Prosjektnavn Avfallstatistikk for husholdningsavfall, BIR Privat AS Rapport tittel Årsrapport 2013 Skrevet av Camilla Tangenes Prosjektgruppe Innrapportert av Aristotle Mejia, Miriam Holmefjord, Anita Sæten, Vidar Hollevik, Øyvind Underdahl Holm Distribusjon BIR Privat; ledergruppen, styret. BIR AS; komunik. avd, adm.dir., FOU Dato: 25.02.14 Camilla Tangenes Figur I: Kjerneprosessene i BIR Privat med de leddene avfallet passerer fra kunde identifiserer et behov for å kaste avfall, til avfallet er gjenvunnet eller deponert. Total mengde husholdningsavfall håndtert av BIR Privat i 2013 var 148 890 tonn. Dette tilsvarer 425 kilo per BIR-innbygger og er en oppgang fra året før på 7,9. Samlet gjenvinningsgrad var 85,8. Av dette ble totalt 45,4 materialgjenvunnet, mens 40,5 ble energigjenvunnet. Total avfallsmengde 100 Restavfallsmengde 55,8 Materialgjenvunnet avfallsmengde, sortert av kunde 44,2 Sluttbehandlet avfallsmengde 14,2 Energigjenvunnet avfallsmengde 40,5 Materialgjenvunnet avfallsmengde, sortert av kunde + jernskrap i forbrenningsrest 45,4 Totalt gjenvunnet avfallsmengde 85,8 Andel avfall utsortert av kunde til materialgjenvinning i 2013 var 44,2 mot 44,1 året før. Stabilt med svak oppgang. Figur II: De ulike gjenvinningsandelene av totalavfallsmengden Så til tross for avfallsveksten 2012-2013, ivaretas målet i både før og etter restavfallet er behandlet i energianlegget. Avfallsplanen om reduksjon i restavfallsandelen,- utviklingen viser en stabil og svak nedgang i restavfallsandelen, (55,9 til 55,8.) Strategisk mål i BIR konsern om samlet gjenvinningsgrad over 84 er også ivaretatt. Figur III: De ulike avfall strømmene i BIR Privat i 2013, og hvilke tonnmengder disse besto av.
2
Innholdsfortegnelse 1 OPPSUMMERING... 5 1.1 Forutsetninger lagt til grunn for rapporten...5 1.1.1 Endrede forutsetninger i 2013 og deres innvirkning på gjenvinningsandelene...6 1.2 Avfallsstrømmene...6 1.3 Avfallsbehandling og målsettinger...7 1.4 Sammendrag...8 2 TOTALE AVFALLSMENGDER... 10 3 RESTAVFALLSMENGDER... 11 4 MATERIALGJENVUNNET MENGDE (SORTERT AV KUNDE)... 15 4.1 Papir, papp, drikkekartong... 19 4.2 Plast... 20 4.3 Glass og metall... 21 4.4 Farlig avfall... 22 4.5 Avfall ved gjenvinningsstasjonene... 23 5 ENERGIGJENVUNNET MENGDE OG MATERIALGJENVUNNET MENGDE (MATERIALGJENVUNNET: SORTERT AV KUNDE + SKRAPJERN I FORBRENNINGSREST)... 26 6 VEDLEGG... 29 Vedlegg 1: Definisjoner og begrepsforklaringer... 29 Vedlegg 2: Håndtering av utsorterte avfallstyper... 29 Vedlegg 3: Rådata 2013. Avfallstyper fordelt på kommuner... 29 Vedlegg 4: Rådata 2013. Avfallstyper fordelt på måneder og kommuner... 29 Vedlegg 5: Data fra produksjonen ved energianlegget... 29 Vedlegg 6: Utvikling i avfallsmengder i perioden 1996-2013... 29 Vedlegg 7: Diverse figurer og tabeller... 29 7.1 Hentesystem - Bringesystem... 65 7.2 Avfallstyper innsamlet i rute og fra returpunkt... 66 7.3 Utsorterte avfallstyper til materialgjenvinning (sortert av kunde) (kilo.per innbygger)... 66 7.4 Farlig avfall inkl. batterier, - per kommune... 67 7.5 Utviklingen i materialgjenvunnet mengde (sortert av kunde / inkl. jernskrap i forbrenningsrest)... 67 7.6 Mengder innlevert ved gjenvinningsstasjoner... 68 7.7 Endringer i totale avfallsmengder... 68 7.8 Utvikling i kommunene; restavfall og utsortert... 69 7.9. Utvikling i kommunene; endring restavfall innsamlet i rute... 69 7.10. Trevirke... 69 7.11. Avfall strømmer... 70 3
4
1 Oppsummering 1.1 Forutsetninger lagt til grunn for rapporten Rapporten inneholder informasjon og statistikk for husholdningsavfallet i BIR Privat med fokus på 2013. Husholdningsavfall fra kommunene; Askøy, Bergen, Fusa, Os, Osterøy, Kvam, Samnanger, Sund og Vaksdal. BIR benytter definisjoner for avfallet slik de er beskrevet i Forurensingsloven. Som husholdningsavfall regnes avfall fra private husholdninger, herunder større gjenstander som inventar o.l. Som næringsavfall regnes avfall fra offentlige og private virksomheter og institusjoner. Endring i Forurensingsloven 1. juli 2004; Kommunenes lovpålagte ansvar begrenses til kun å omfatte avfall fra husholdninger, dvs. boliger med seng og kjøkken. Konsekvens for BIR Privat; nedgang i total avfallsmengde, ca. 7.000 tonn siste halvdel av 2004. Endring markeres i figurer med linje mellom 2003 og 2004. Gjennomgang i 2009 av rapporteringsrutinene, avdekket at papir-mengden tidligere inneholdt bidrag fra næring, - i 2008 tilsvarende ca 4 500 tonn. Fra 2009 er mengdene kun papir fra husholdning. Tilsvarende korrigeringer ble utført i 2010 for glass/metall og 600 tonn nærings-glass ble trukket fra. Avfallsmengder fra gjenvinningsstasjonene, inneholder imidlertid noe næringsavfall, anslått andel 8-11. Dagens betalingsstruktur gjør det ikke mulig å separere privat- og næringsavfall. Hendelser: Kvam herad inkludert i BIR og BIR Privats avfallsstatistikk fra januar 2005. BIR Privat åpnet ny gjenvinningsstasjon i Bergen, Espehaugen, juni 2006 og avviklet sin aktivitet i Rådalen. Ragn Sells opprettholdt tjenesten i Rådalen i egen regi frem til høsten 2007, da tilbudet ble avviklet. Innsamling av emballasjeplast hjemme hos kunde, startet på Osterøy 01.01.08. Innsamlingsordning for plast ble offisielt startet opp i hele BIR 01.10.08, men i flere kommuner ble det likevel samlet inn noe plast fra og med september. Innsamlingsordning for plast: kunde setter ut utsortert plast i egen plastsekk ved siden av papirbeholder. Borettslag får tilbud om container eller samleplasser for plastsekker. I tiden før september 2008, ble innsamlet plast fra returpunkt rapportert samlet under Bergen. Nytt gebyrsystem, tømmeregistrering, ble innført i Osterøy 01.01.08 som et pilotprosjekt. Systemet ble innført i øvrige kommuner, eksklusive Bergen, 01.01.09. Linje 2 ved energigjenvinningsanlegget åpnet høsten 2009. Avfallstyper: Fra 2007 ble det, i tillegg til tidligere rapporteringsform (farlig avfall inkl. batteri), også rapportert på en ny samle-fraksjon; farlig avfall inkl. batteri, eternitt og pcb-vinduer. Fra 2013 rapporteres også på samle-fraksjonen; farlig avfall inkl. batteri, eternitt, pcb- og klorparafinvinduer. Fra og med mai 2008 ble gips innrapportert som egen avfallstype. Cellulose-avfallet, papir, papp og drikkekartong rapporteres samlet fra 2011. Fra 2011 er det kun bildekk uten felg som rapporteres. Bildekk med felg leveres og rapporteres som skrapjern. Fra 2012 rapporteres det både på bildekk med og uten felg. Fra juli 2011 deklarerer og innrapporterer gjenvinningsstasjonene PCB selv, (tidl. stasjon for farlig avfall). Grøntavfall kvernes 3-4 ganger i året, -veies og innrapporteres da. Fra 2012 innføres en ny EE-type: EE-avfall-kabel og ledninger Fra 2012 innrapporteres papp innlevert ved gjenvinningsstasjoner under «gjenvinningsstasjoner», (tidligere inkl. i posten papir, papp, drikkekartong). Ved presentasjon av totale mengder innsamlet/innlevert papir, papp og drikkekartong, er denne pappen inkludert. Fra 2013 innrapporteres plast innlevert ved gjenvinningsstasjoner under «gjenvinningsstasjoner», (tidligere inkl. i posten plast). Ved presentasjon av totale mengder innsamlet/innlevert plast, er plast fra stasjonene inkl. Når avfallsmengder oppgis fordelt på de ni eierkommuner, er det viktig å være klar over at kundene fritt kan levere avfall til gjenvinningsstasjoner på tvers av kommunegrenser. Dette er hensiktsmessig for mange da nærmeste stasjon kan ligge i nabokommunen og gjelder spesielt for Samnanger hvor stasjonen også er søndagsåpen og brukes av hyttefolk til/fra Kvamskogen. Total- og materialgjenvunnet mengde per innbygger er mye høyere her enn i de øvrige kommuner. Det er tatt utgangspunkt i at rapporten i størst grad benyttes som et oppslagsverk, og i liten grad lest fra perm til perm. Derfor blir flere moment og vurderingen repetert under flere ulike kapitler for at de lettere skal fanges opp. 5
1.1.1 Endrede forutsetninger i 2013 og deres innvirkning på gjenvinningsandelene Andelen skrapjern i forbrenningsresten, som legges til materialgjenvinningsandelen (sortert av kunde), veies ikke inn. Den etableres som en faktor på bakgrunn av stikkprøveanalyser. Etter siste analyse ble faktoren nedjustert ved inngangen til 2013 fra 17 til 9. Denne reduksjonen gjør signifikant utslag ved beregning av materialgjenvinning (sortert av kunde og inklusive skrapjern i forbrenningsrest) og er årsaken til at denne gjenvinningsandelen viser en nedgang fra 2012 til 2013. Et annet moment som er spesielt for 2013, er at fra midten av januar overtok BIR Bedrift all innsamling av næringsrestavfall i Bergen. Tidligere ble dette hentet av BIR Transport, men trukket fra ved beregning av vekt ut fra antall beholdere og antagelsen om at alle var satt frem og fulle på tømmedagen. BIR Privat var forberedt på at dette teoretiske fratrekket av næringsrestavfall kunne være for stort fordi beholdere i praksis ikke alltid står fremme eller i så fall ikke alltid er fulle. Dette medfører at husholdningsrestavfallsmengden i rute tilsynelatende øker i 2013 når fratrekket opphører. (Mens de faktiske tonnmengdene for restavfall i rute er mer korrekt rapportert nå enn tidligere, hvor det kunne være underrapportering.) En slik tilsynelatende vekst i restavfallsmengden gir utslag på redusert materialgjenvinningsandel (sortert av kunde), og følgelig også redusert materialgjenvinningsandel (sortert av kunde og inklusive skrapjern i forbrenningsrest). 1.2 Avfallsstrømmene Figur 1.2.1: Avfallstrømmer og -mengder i BIR Privat i 2013. Mengden energigjenvunnet-, og sluttbehandlet avfall er beregnede verdier. ( kap. 5) 6
1.3 Avfallsbehandling og målsettinger Den totale avfallsmengden i BIR Privat i 2013 fordelte på; material- og, energigjenvinning og sluttbehandling. Avfallsbehandling Sluttbehandlet avfall; 14,2 21.089 tonn Energigjenv. avfall; 40,5 60.236 tonn Total avfallsmengde: 148.890 tonn 67.565 tonn Materialgjenv. avfall (sortert av kunde + skrapjern i forbr.rest); 45,4 Materialgjenvunnet avfall, totalt: Etter forbrenning tas jern ut fra forbrenningsresten. Dette går til materialgjenvinning, 1.780 tonn jern, og summeres med materialgjenvunnet mengde (sortert av kunde), (44,2). Totalt oppnås da en materialgjenvinning (sortert av kunde + skrapjern fra forbrenningsrest) på 45,4. Figur 1.3.1: Den totale avfallsmengden i BIR Privat i 2013 fordelt på de tre behandlingsformene. Nasjonalt mål for avfallshåndtering er beskrevet i stortingsmelding, Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand, Nr.26 (2006-2007): Mengden avfall til gjenvinning skal være om lag 75 i 2010 med videre opptrapping til 80 basert på at avfallsmengden til gjenvinning skal økes i tråd med hva som er et samfunnsøkonomisk og miljømessig fornuftig nivå. Internt strategisk mål i BIR konsern (2012-2016), er at mer enn 84 av avfallet skal gjenvinnes. Internt mål i BIR Privats Avfallsplan, er å redusere restavfallsmengden. Sammenlignet med året før er gjenvinningsandelene i 2013 relativt stabile; (beskrivelse av materialgjenvinning, se kap 4). - Materialgjenvinning (sortert av kunde): 44,1 44,2. - Materialgjenvinning (sortert av kunde og inklusive skrapjern i forbrenningsrest): 46,5 45,4. - Energigjenvinning: 39,8 40,5. Den totale materialgjenvinning (sortert av kunde og inklusive skrapjern i forbrenningsrest) samt energigjenvinning i BIR Privat var i 2013 hhv. 45,4 og 40,5. Total gjenvinningsgrad ble dermed 85,8. Dette er positivt både i forhold til den nasjonale målsettingen og internt strategisk mål. Materialgjenvinning (sortert av kunde) er stabil med svak oppgang fra 2012 til 2013, 44,1 44,2. Følgelig er restavfallsandelen også stabil med svak nedgang, 55,9 > 55,8. En større nedgang hadde selvsagt vært ønskelig, men tatt i betraktning en vekst i totalavfallsmengden på nesten 8, synes status for 2013 å være positiv også i forhold til målet i Avfallsplanen. I tillegg må de endrede forutsetningene nevnt i kap. 1.1.1 tas i betraktning; Nedjustering av faktoren for andel skrapjern i forbrenningsresten, er forklaringen til nedgangen i materialgjenvinningen (sortert av kunde og inklusive skrapjern i forbrenningsrest) i 2013. Dersom det tidligere fratrekket for næringsrestavfall var basert på vekt og ikke antall beholdere plassert hos respektive næringskunde, teoretisk fratrekk, ville fratrekket vært mer korrekt og ikke for høyt slik situasjonen faktisk var. Dersom fratrekket hadde tilsvart eksakt den næringsrestavfallsmengden som ble samlet inn, ville nå, ved opphør av innsamling av næringsrestavfall og tilhørende fratrekk av mengde, - oppgangen i restavfallsmengden i 2013 vært mindre og materialgjenvinningsandelen(sortert av kunde) vært større. 7
19 387 17 989 19 315 18 483 17 434 15 964 17 604 16 862 16 524 Mengde (tonn) 26 000 25 400 25 949 28 614 29 828 30 781 35 315 38 193 41 635 Andel av totaleafalllsmengde () 1.4 Sammendrag Den totale avfallsmengden som BIR Privat håndterte i 2013 var 148 890 tonn, en oppgang fra året før på 7,9. Gjennomsnittlig produsert avfallsmengde per innbygger økte fra 2012 til 2013, hhv 398,5 kg til 425,1 kg. Fig. 2.2. I 2013 ble 85,8 av total avfallsmengde gjenvunnet, hvorav 45,4 materialgjenvunnet og 40,5 energigjenvunnet. Total materialgjenvinningsandel var stabil på i overkant av 39 i årene 2005-2007 for de påfølgende årene 2008-2009 å legge seg på et nivå over dette, i overkant av 42. Så stiger andelen til neste nivå rundt 45 i 2010-2011, og i 2012-2013 er andelen hhv 46,5 og 45,4. Nedgangen skyldes nedjustering av faktor for å beregne andel skrapjern i forbrenningsrest samt opphør av et for stort teoretisk fratrekk for næringsrestavfall, se kap. 1.1.1. 120 100 80 60 Materialgjenvunnet- energigjenvunnet og sluttbehandlet andel () Sluttbehandlet Energigjenvunnet Materialgjenvunnet (sortert av kunde + skrapjern i forbrenningsrest) 13,7 16,7 14,2 19,2 86,3 85,8 28,7 27,9 31,1 29,5 29,8 83,3 80,8 71,3 72,1 70,5 68,9 70,2 39,8 40,5 38,5 35,1 32,1 32,6 28,2 27,3 29,6 Energigjenvinningsandelen var siden 2004 synkende, men overgangen til 2010 viser en oppgang på over 11 prosentpoeng til 38,5. Dette skyldtes dobbel kapasitet ved energianlegget, forbedrede målinger og større andel av utnyttet varme inkludert i beregninger. Den påfølgende nedgangen i 2011 til 35,1 skyldes likevel bl.a større mengder næringsavfall levert til energianlegget og et ikke ferdig utbygget f jernvarmenett som ikke kan gjøre nytte av all energien anlegget produserer. Figur 1.4.1: 2012 og 2013 viser så en betydelig forbedring til hhv 39,8 40,5. Det produseres mer energi samt økt utnyttelsesandel av denne energien. 40 20 0 39,3 39,5 39,4 42,3 42,9 44,8 45,7 46,5 45,4 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Avfallsbehandling i prosentvise andeler; materialgjenvinning, energigjenvinning og sluttbehandling, (2005-2013). (se også figur 5.1). 70 000 Materialgjenv. (tonn) Gjenvinningsstasjoner - materialgjenvunnet mengde og restavfallsmengde (tonn) Restavfall (tonn) 60 000 50 000 66,7 69,4 71,6 40 000 57,3 58,5 57,3 60,8 63,1 65,8 30 000 20 000 10 000 42,7 41,5 42,7 39,2 36,9 34,2 33,3 30,6 28,4 0 Figur1.4.2: 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Avfallsmengder ved gjenvinningsstasjonene,- utsortert avfall og restavfall, (2005-2013).(se også figur 4.5.5 og 4.5.6). Den positive utviklingen ved gjenvinningsstasjonene fortsetter også i 2013. Andelen utsortert avfall øker fra 69,4 i 2012 til 71,6 i 2013. Den totale avfallsmengden levert til gjenvinningsstasjonene øker parallelt i 2013 med 5,6 Stadig oppgang i andel utsortert avfall til tross for parallell avfallsvekst, tyder på god organisering og kundeveiledning ved stasjonene. 8
16 602 15 928 16 871 16 717 18 213 3 064 3 313 3 013 3 266 3 219 1 270 1 528 1 571 1 680 1 763 1 459 2 911 2 573 2 733 2 699 2 410 3 570 3 763 2 829 3 680 4 062 13 620 14 126 16 856 17 343 18 830 3 725 4 103 4 568 4 487 4 577 344 247 56 426 326 3 615 3 960 5 904 5 577 6 919 1 051 977 1 066 1 300 1 274 1 230 1 150 1 336 1 604 1 648 643 751 894 1 064 1 241 Mengde (tonn) Endringer i utsorterte avfallstyper 18 000 16 000 2009 2010 2011 2012 2013 14 000 12 000 10 000 8 000 6 000 4 000 2 000 0 + 9-1 - 2 + 5-11 + 10 + 9 + 3 + 2-23 + 24 + 17 Figur1.4.3: Endringer i mengder for ulike utsorterte avfallstyper,(2009-2013). Papir, papp, drikkekartong (inkl. papp ved gjenvinningsstasjonene) viser i 2013 en solid oppgang på 9. Farlig av fall (inkl. batteri, eternitt, pcb) har en nedgang på 2. Her må det tas i betraktning at mengdene i 2012 var noe forhøyet på grunn av opprydningsarbeidet ved den nedlagte stasjonen for farlig avfall ved Flesland og avhending av bl.a oljerester som hadde stått lagret der. I forhold til 2010 og 2011 viser 2013 en positiv utvikling. EE-avfall har siden 2008 vist en nedadgående trend. Hovedårsaken ligger trolig i EE-forhandlernes mottaksplikt og kundenes økte viten og benyttelse av denne tjenesten. Forhandlere i Norge som selger EE-produkter har mottaksplikt på utrangert utstyr av samme type som de selv forhandler. Glass og metall har siden 2007 ligget på rundt 3000 tonn og variert opp/ned år for år. Det kan se ut som at et foreløpig tak er nådd i forhold til dagens forutsetninger for innsamlingsordningen (returpunkt) og at de årlige variasjonene blant annet skyldes omplassering av returpunkt, misbruk fra virksomheter etc. Skrapjern er en inntektsbringende avfallstype og viste en oppgang i 2013 på 2. Noe av veksten svarer fra at jernskrap fra stasjon for farlig avfall (emballasje) nå registreres, men også uten dette bidraget er veksten 1,6. 9
Mengde, totalt (tonn) Mengder, per innbygger (kg) Mengde, totalt (tonn) Mengde, per innbygger (kg) 2 Totale avfallsmengder Total avfallsmengde - per kommune 110 000 109 628 Total avfallsmengde (totalt) 1182,4 100 000 Total avfallsmengde (per innbygger) 90 000 1300,0 1100,0 80 000 70 000 900,0 60 000 50 000 40 000 30 000 20 000 10 000 0 Figur 2.1: 489,0 404,4 13 336 400,2 1 528 473,2 4 058 516,9 9 588 418,1 405,1 472,2 3 244 2 869 2 689 1 951 Askøy Bergen Fusa Kvam Os Osterøy Samnanger Sund Vaksdal Kommune Total avfallsmengde 2013. Årstotalen (stolper), samt mengde per innbygger (kurve) i hver av kommunene. Pilen markerer at Samnanger mottar avfall fra kunder i nabokommuner. 700,0 500,0 300,0 100,0 Forhøyede mengder i Samnanger skyldes at også kunder fra nabokommuner og hyttefolk til/fra Kvamskogen benytter gjenvinningsstasjonen der på grunn av stasjonens geografiske plassering og søndagsåpning. Os viser nest høyeste verdi for totale avfallsmengder per innbygger, mens Fusa viser laveste verdi. 150 000 140 000 130 000 120 000 110 000 100 000 90 000 112 092 98 661 Total avfallsmengde (tonn) Total avfallsmengde 117 959 121 080 420,5 (kilo pr. innb.) 126 476 428,0 129 750 133 351 447,4 440,7 Totalavfallsmengde - per år 455,2 138 526 468,3 131 610 135 159 440,6 435,6 135 555 432,3 139 544 440,6 428,6 139 217 386,2 127 101 135 676 125 499 137 939 399,6 148 890 398,5 425,1 500 490 480 470 460 450 440 430 420 410 400 390 380 80 000 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Figur 2.2: Utviklingen i totalavfallsmengden i perioden 1996-2013, målt i tonn (heltrukken linje) og kg pr innbygger (stiplet linje). År 371,1 370 360 Stiplet loddrett linje markerer endring i F-lov med reduksjon i kommunenes lovpålagte ansvar til kun avfall fra privat husholdning. Avfallsmengdene synker naturlig nok rett etter dette. Den plutselige nedgangen i avfallsmengden (tonn) i 2008 sees i lys av finanskrisen. Nedgangen fortsetter i 2009 og 2010, hhv 8,7 og 1,3, men så snur trenden i 2011 med økonomisk trygget og økte avfallsmengder, 8,1. Veksten fortsetter i 2012, men ikke like kraftig, 1,7. I 2013 derimot sees på nytt en betydelig avfallsvekst, 7,9, til 148 890 tonn totalt og gjennomsnittlig 425 kilo per innbygger. 10
Mengde, totalt (tonn) Mengde, per innbygger (kg) Mengde, totalt (tonn) Mengde, per innbygger (kg) 3 Restavfallsmengder Restavfall, gjenvinningsstasjoner 20 16.524 tonn Restavfall 66.581 tonn Restavfall, rute 80 Total restavfallsmengde: 83.105 tonn Restavfallet samles inn i rute hjemme hos kunde (hentesystem) og leveres av kunde selv til gjenvinningsstasjoner (bringesystem). Restavfall innlevert ved gjenvinningsstasjonene er grovavfall det ikke er plass til i beholder hjemme og skal ikke inneholde matavfall. Figur 3.1 viser total restavfallsmengde i 2013 fordelt på hentesystem og bringesystem. Figur 3.2 viser total restavfallsmengde i BIR-kommunene og figur 3.3 viser total restavfallsmengde i perioden 1996-2013. Figur: 3.1: Restavfallet i 2013 fordelt på hentesystem (rute) og bringesystem (gjenvinningsstasjon). Bortsett fra Samnanger som mottar restavfall ved gjenvinningsstajonen fra kunder i andre kommuner, så ligger kommunenes restavfallsmengde i området 230-270 kilo per innbygger, figur 3.2. Figur 3.3 viser at total restavfallsmengde følger samme forløp som totalavfallsmengden i perioden 2007-2013 og har en oppgang i 2013 på 7,8 til 83 105 tonn fordelt gjennomsnitlig med 237 kilo per innbygger. Som nevnt i kap. 1.1.1, er nok noe av denne oppgangen et resultat av opphør av det teoretiske fratrekket for næringsrestavfall i rute, Bergen, som sansynligvis tidligere var noe for høyt. Ulik oppgang i restavfallsemengden innsamlet i rute (kg/innb.) 2012-2013 i Bergen versus øvrige kommuner bekrefter dette, hhv 12 og 1-3, fig 3.8. 70 000 60 000 62 518 Restavfallsmengde (rute og gjenvinningsstasjoner) - per kommune Restavfall i rute og gjenvinningsstasjon (totalt) Restavfall i rute og gjenvinningsstasjon (per innbygger) 498,5 550,0 500,0 450,0 50 000 400,0 40 000 350,0 30 000 275,5 269,2 264,2 300,0 20 000 245,5 230,6 243,1 227,9 231,7 250,0 200,0 10 000 0 6 696 928 2 362 4 994 1 769 1 209 1 538 1 091 Askøy Bergen Fusa Kvam Os Osterøy Samnanger Sund Vaksdal Kommune Figur 3.2: Restavfall fra rute og gjenvinningsstasjoner i 2013. Årlig totalmengde (stolper), samt mengde per innbygger (kurve) i hver av kommunene. Samnanger mottar avfall fra kunder i nabokommuner 95 000 Restavfall, totalt (tonn) Restavfallsmengde, rute og gjenvinningsstasjoner - per år Restavfall, totalt (kilo pr. innb.) 93 596 400,0 380,0 150,0 100,0 90 000 88 501 360,0 85 000 80 000 75 000 70 000 80 563 74 772 82 848 82 290 81 297 295,3 290,9 283,3 84 792 292,4 302,1 316,4 289,6 86 510 83 546 83 159 85 783 82 209 74 505 72 101 77 065 76 977 Figur 3.3: Utviklingen i total restavfallsmengde i perioden 1996-2013, målt i tonn (heltrukken linje) og kg pr innbygger (stiplet linje). 269,2 265,2 270,8 253,1 226,4 213,2 226,7 222,6 83 105 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 År 237,3 340,0 320,0 300,0 280,0 260,0 240,0 220,0 200,0 11
Mengde, totalt (tonn) Mengde, per innbygger (kg) Mengde, totalt (tonn) Mengde, per innbygger (kg) Figur 3.4 og 3.5 viser restavfall innsamlet i rute hhv i 2013 i BIR-kommunene og samlet i BIR i 1998-2013. Figur 3.6 og 3.7 viser restavfall innlevert ved gjenvinningsstasjonene hhv. i 2013 i BIR-kommunene og samlet i BIR 1998-2013. 60 000 52 170 Restavfallsmengde (rute) - per kommune Restavfall i rute (totalt) Restavfall i rute (per innbygger) 400,0 50 000 350,0 40 000 300,0 30 000 250,0 224,2 215,3 20 000 192,5 197,8 193,6 190,1 200,0 10 000 174,8 166,7 165,1 150,0 0 4 768 755 1 923 3 092 1 281 522 1 285 785 Askøy Bergen Fusa Kvam Os Osterøy Samnanger Sund Vaksdal Kommune Figur 3.4: Restavfall fra rute i 2013. Årlig totalmengde (stolper), mengde per innbygger (kurve) i hver av kommunene. 100,0 80 000 Restavfallmengde, rute - per år 400,0 75 000 76 392 73 983 71 722 73 261 75 649 Restavfall, rute (tonn) Restavfall, rute (kilo pr innb.) 350,0 70 000 65 000 70 207 68 396 64 136 65 139 66 468 63 726 66 581 300,0 60 000 55 000 272,3 261,5 244,6 247,3 250,1 255,7 57 071 59 373 56 136 60 203 250,0 50 000 229,0 209,9 45 000 206,7 207,7 196,2 173,4 174,9 173,9 190,1 200,0 40 000 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Figur 3.5: Utviklingen i restavfallsmengden hentet i rute i perioden 1998-2013, målt i tonn (heltrukken linje) og kg pr innbygger (stiplet linje). År 166,0 150,0 Av de ni BIR-kommunene, er det i Samnanger og Kvam det samles inn mest restavfall i rute, mer enn 200 kilo per innbygger. De to kommunene som er mest sammenlignbare med Bergen er Askøy og Os, og i begge disse samles det inn mindre restavfall i rute per innbygger enn i Bergen, hhv 174,8 kg og 166,7 kg, mot 192,5 kg. Historisk sett er hovedtrenden i utviklingen i restavfallsmengden i rute, at mengden stiger under ellers like omstendigheter. Årsaken til nedgangen 2003-2004 er endringen i Forurensingsloven og begrensning i kommunenes lovpålagte ansvar til ikke lenger å omfatte restavfall fra mindre virksomhet og institusjoner. Årsaken til nedgangen i 2008-2010 er finanskrisen. Etter disse epokene stiger på nytt restavfallsmengden. Oppgangen i 2013 er på hele 10,6 (tonn), men en del av dette svarer nok fra opphør av det teoretiske fratrekket for næringsrestavfall i rute, Bergen, som sansynligvis tidligere var noe for høyt, kap. 1.1.1, se også tabell i vedlegg 7.9.1. Totalmengden restavfall i innsamlet i rute er i 2013 på samme nivå som før finanskrisen i 2007, ~66 500 tonn. 12
Mengde, totalt (tonn) Mengde, per innbygger (kg) Mengde, totalt (tonn) Mengde, per innbygger (kg) 12 000 Restavfallsmengde (gjenvinningsstasjoner) - per kommune 350,0 Restavfall ved gjenvinningsstasjoner (totalt) 10 000 10 348 Restavfall ved gjenvinningstasjoner (per innbygger) 283,3 300,0 250,0 8 000 200,0 6 000 150,0 4 000 2 000 70,7 1 928 45,3 51,3 102,5 1 902 62,8 38,0 74,1 100,0 50,0 0 38,2 687 440 487 173 252 306 Askøy Bergen Fusa Kvam Os Osterøy Samnanger Sund Vaksdal 0,0 Kommune Figur 3.6: Restavfall fra gjenvinningsstasjoner i 2013. Årlig totalmengde (stolper), mengde per innbygger (kurve) i hver av kommunene. 21 000 19 000 17 000 15 000 13 000 11 000 Restavfallsmengde, gjenvinningsstasjoner - per år Restavfall, gjenvinningsstasjoner (tonn) Restavfall, gjenvinningsstasjoner (kilo pr innb.) 19 387 19 315 18 104 17 910 18 483 17 989 17 434 15 224 15 964 60,5 60,6 62,5 61,0 57,4 56,9 13 054 53,0 52,0 47,2 11 075 45,0 17 604 16 524 16 862 51,8 47,2 48,7 80,0 70,0 60,0 50,0 40,0 9 000 8 307 38,6 7 000 6 456 29,4 30,0 5 000 23,0 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Figur 3.7: Utviklingen i restavfallsmengden ved gjenvinningsstasjonene i perioden 1998-2013, målt i tonn (heltrukken linje) og kg pr innbygger (stiplet linje). År Av de ni BIR-kommunene er det i Samnanger det leveres mest restavfall ved gjenvinningsstasjon per innbygger, 283,3 kilo, -som kjent grunnet stasjonens gunstige lokasjon i forhold til nabokommuner og hytteområder på Kvamskogen samt søndagsåpent. I Bergen innleveres gjennomsnittlig 38,2 kilo per innbygger, som er lavt i forhold til de fleste øvrige kommuner og tatt i betraktning at det i Bergen er tre stasjoner som skal tilsi god tilgjengelighet. Dette kan muligens skyldes at det i Bergen er flere avfallsaktører enn i omegnskommunene, noe som gir småbedrifter alternative leveringssteder. Figur 3.7 viser at restavfallsmengden ved gjenvinningsstasjonene har vært i kontinuerlig vekst fra 1998 og frem til 2005. Spranget i 2005 skyldes trolig at Kvam ble innlemmet i BIR fra januar 2005 og at betaling ved stasjonene ble innført i 2004. Nedgangen i 2006 skyldes nyåpning av gjenvinningsstasjon i Bergen på Espehaugen den sommeren samt at Ragn Sells fortsatte driften i Rådalen i egen regi ytterligere et år. En del BIRkunderfortsatte nok en stund å levere grovavfallet i Rådalen. Når stasjonen er godt etablert og velkjent for kundene, stiger restavfallsmengdene igjen i 2007. Nedgangen 2008-2010 er velkjent og et resultat av finanskrisen. Bortsett fra de nevnte nedgangene, tyder restavfallsmengden ved gjenvinningsstasjonene at tjenesten er svært populær og mye benyttet av kundene. Da er det veldig positivt at det likevel observeres at restavfallsmengden de to siste årene reduseres. Nedgangen i 2013 er på 2,0 (tonn). Med en økende totalavfallsmengde, tyder dette på en forbedret utsortering, kap.4.5. 13 20,0
188 161 158 171 171 175 194 175 168 175 172 192 244 150 176 191 196 198 224 203 174 204 220 224 215 172 162 159 162 167 149 157 153 162 163 165 277 190 180 233 228 215 204 165 122 186 197 194 213 168 175 176 194 190 Mengde (kg/innbygger) Restavfall i rute - kommunevis (2008-2013) 300 2008 2009 2010 2011 2012 2013 250 200 150 100 50 0 Askøy Bergen Fusa Kvam Os Osterøy Samnanger Sund Vaksdal Figur 3.8:: Endring i restavfallsmengde innsamlet i rute i hver av kommunene 2008-2013, (kg pr. innbygger). Som i 2012, er det totalt i BIR i 2013 en oppgang i tonnmengden restavfall innsamlet i rute parallelt med at det er en nedgang i restavfallsmengde innlevert ved gjenvinningsstasjonene. Fordelt på hver kommune, figur 3,8, viser gjennomsnittlig mengde innsamlet restavfall i rute per innbygger, en oppgang for de fleste kommuner fra 2012 til 2013, 1-3. For Bergen er oppgangen større og bort mot 12, se også tabell 7.9.1. Dette skyldes trolig at det i 2013 ikke lenger er korrigert for innsamlet restavfall fra næring. Det tidligere teoretiske fratrekket var trolig for høy, kap. 1.1.1. Tre kommuner viser imidlertid en nedgang i restavfallsmengden innlevert i rute fra 2012 til 2013; Samnanger, Sund og Vaksdal. 14
16 602 15 928 16 871 16 717 18 213 3 064 3 313 3 013 3 266 3 219 1 270 1 528 1 571 1 680 1 763 1 459 2 911 2 573 2 733 2 699 2 410 3 570 3 763 2 829 3 680 4 062 13 620 14 126 16 856 17 343 18 830 3 725 4 103 4 568 4 487 4 577 344 247 56 426 326 3 615 3 960 5 904 5 577 6 919 1 051 977 1 066 1 300 1 274 1 230 1 150 1 336 1 604 1 648 643 751 894 1 064 1 241 Mengde (tonn) 4 Materialgjenvunnet mengde (sortert av kunde) Avfall til materialgjenvinning utsorteres av kunde og samles inn i rute hjemme hos kunde (plast, papir, papp, drikkekartong) og leveres av kunde til returpunkt, gjenvinningsstasjoner og mottak for farlig avfall. Enda et bidrag til materialgjenvinningen kommer fra jernskrap som utsorteres fra forbrenningsresten ved energianlegget. På grunn av energianlegget benyttes derfor to begreper for materialgjenvunnet mengde; Figur 4.1 viser de totale mengder utsortert avfall, sortert av kunde i 2013, fordelt etter type og figur 4.2 viser hvordan utvalgte avfallstyper har endret seg i perioden 2009-2013. Jord/Stein 11 Bildekk (m felg) 0 Bildekk (u felg) 0 Skrapjern 7 Trevirke -impregnert 3 - Materialgjenvunnet mengde sortert av kunde: 65 784 tonn 44,2 av total avfallsmengde. - Materialgjenvunnet mengde sortert av kunde + jernskrap i forbrenningsrest: 67 565 tonn 45,4 av total avfallsmengde Utsorterte avfallstyper til materialgjenvinning - Eternitt (Asbest) 0,3 Figur 4.1: 18 000 4.577 tonn Trevirke -rent 29 Gips 2 6.919 tonn 18.830 tonn PCB-vinduer 0,1 Klorparafin-vinduer 0,3 Grøntavfall 6 Hjemmekompostering 2 18.213 tonn 4.062 tonn 3.219 tonn Papir, papp, drikkekartong (inkl.gvs) 28 Glass + Metall 5 Plast (inkl.gvs) 3 Farlig avfall (inkl. batteri) 1 Sum EE-avfall 4 sortert av kunde (tonn) Total avfallsmengde til materialgjenvinning (sortert av kunde): 65.784 tonn Utsortert avfallsmengde i 2013, sortert av kunde, var 65 784 tonn, mot 60 874 tonn i 2012. Materialgjenvinningen var da hhv. 44,2 og 44,1. Veksten i restavfallsmengden 2012-2013 er svakt mindre enn veksten i totalavfallsmengden, og dermed ser vi at andelen materialgjenvunnet mengde (sortert av kunde) øker svakt. Den svake oppgangen i materialgjenvinningen skyldes trolig en tilsynelatende forhøyet restavfallsvekst fordi et estimert fratrekk for næringsrestavfall opphørte i 2013, kap 1.1.1 Totale mengder utsortert avfall - sortert av kunde i 2013, fordelt etter type. Avfallstypene er oppgitt med andel () av totalt utsortert mengde, og noen også med aktuell mengde (tonn). Endringer i utsorterte avfallstyper 16 000 2009 2010 2011 2012 2013 14 000 12 000 10 000 8 000 6 000 4 000 2 000 0 + 9-1 - 2 + 5-11 + 10 + 9 + 3 + 2-23 + 24 + 17 Figur 4.2: Endringer i mengder av ulike utsorterte avfallstyper i perioden (2009-2013).Prosentsats viser endring de to siste årene. Papp og plast innlevert ved gjenvinningsstasjoner er inkludert i respektive stolper. 15
Mengde, totalt (tonn) Mengde, per innbygger (kg) Papir, papp, drikkekartong (inkl. papp ved gjenvinningsstasjonene) viser i 2013 en solid oppgang på 9. Etter den kraftige nedgangen i 2009, er hovedtrenden i årene etter at mengden er økende. En forklaring kan være mer reklameinnstikk og reklame generelt, samt vekst i netthandel med dobbelemballering av produktene. Farlig av fall (inkl. batteri, eternitt, pcb) har en nedgang på 2. Her er det imidlertid viktig å ta i betraktning at mengdene i 2012 var noe forhøyet grunnet opprydningsarbeidet ved nedlagt stasjon for farlig avfall ved Flesland og avhending av bl.a oljerester som hadde stått lagret der. I forhold til 2010 og 2011 er utviklingen i 2013 positiv. EE-avfall har siden 2008 vist en nedadgående trend, bortsett fra en vekst i 2011. Hovedårsaken ligger trolig i EE-forhandlernes mottaksplikt og kundenes økte viten og benyttelse av denne tjenesten. Forhandlere i Norge som selger EE-produkter har mottaksplikt på utrangert utstyr av samme type som de selv forhandler. BIR-kundene kan levere sitt husholdnings EE-avfall gratis ved gjenvinningsstasjonene og mange kunder benytter seg av dette. Likevel er det grunn til å tro at det også er like hensiktsmessig for kunden å levere sitt EE-avfall hos forhandler samtidig som nytt EE-utstyr handles. Det er også et godt alternativ for kunden å levere EE-avfallet (den gamle vaskemaskinen) til transportør når forhandler leverer nytt EE-utstyr på døren til kunde. Glass og metall viser ingen jevn stigende eller synkende trend, men har siden 2007 ligget på rundt 3000 tonn og variert opp/ned år for år. Det kan se ut som at et foreløpig tak er nådd i forhold til dagens forutsetninger for innsamlingsordningen (returpunkt) og at de årlige variasjonene blant annet skyldes omplassering av returpunkt, misbruk fra virksomheter, ny-tilflyttede kunder som ikke er kjent med tilbudet. Skrapjern er en inntektsbringende avfallstype og viste en oppgang i 2013 på 2. Noe av veksten svarer fra at jernskrap fra stasjon for farlig avfall (emballasje) nå registreres, men også uten dette bidraget er veksten 1,6. Figur 4.3 viser materialgjenvunnet mengde, sortert av kunde, i tonn og kilo per innnbygger i BIR-kommunene. Figur 4.4 viser materialgjenvunnet mengde, sortert av kunde, sammenstilt med total restavfallsmengde i BIRkommunene og målt i kilo per innbygger. Figur 4.5 tilsvarer figur 4.4, men viser hvordan materialgjenvunnet mengde og retsavfallsmengde i hver kommune fordeler seg på det som innsamles i rute og det som innleveres ved gjenvinningsstasjonenene (*). Materialgjenvunnet mengde (sortert av kunde) - per kommune 50 000 45 000 47 109 Materialgjenvinning før forbrenning (totalt) Materialgjenvinning før forbrenning (per innbygger) 683,9 750,0 40 000 650,0 35 000 550,0 30 000 25 000 20 000 450,0 350,0 15 000 10 000 5 000 0 243,5 247,7 208,0 6 641 173,8 197,7 190,1 157,1 4 595 173,4 600 1 696 1 475 1 659 1 151 859 Askøy Bergen Fusa Kvam Os Osterøy Samnanger Sund Vaksdal 250,0 150,0 50,0 49,8 43,0 39,3 41,8 47,9 45,5 57,8 42,8 44,0 Kommuner Figur 4.3: Materialgjenvunnet mengde fra rute, returpunkt, gjenvinningsstasjoner og mottak for farlig avfall i 2013. Årstotalen (stolper), samt mengde per innbygger (kurve) i hver av kommunene. Pilen markerer at Samnanger mottar avfall fra kunder i nabokommuner. Igjen fremkommer de forhøyede mengdene i Samnanger som skyldes at også kunder fra nabokommuner og hyttefolk til/fra Kvamskogen benytter gjenvinningsstasjonen der på grunn av stasjonens geografiske plassering og søndagsåpning. I tillegg ble tilbudet ved gjenvinningsstasjonen utvidet i 2013 fra to til tre åpningsdager i uken med lørdag som ekstradag. Samtidig ble også åpningstiden disse dagene utvidet. Dermed er tilgjengeligheten på en allerede mye besøkt stasjon ytterligere forbedret. Med søndagsåpning benyttes stasjonen trolig også av næringsvirksomhet i «privat forkledning». Store mengdene trevirke kan tyde på dette. Mens antall kilo trevirke pr innbygger i de øvrige kommuner ligger i mellom 30-100 kg, er mengden hele 358 kg pr innbygger i Samnanger, se vedlegg tabell 7.10.1. Trevirke er som regel rivningsmateriale som det er en god del av i næringsavfallet. Etter Samnanger er det Os, Askøy og Vaksdal kommune som viser de høyeste verdier for utsorterte mengder til materialgjenvinning per innbygger, alle over 200 kilo per innbygger. Alle kommuner viser økt materialgjenvinningsprosent fra 2012 til 2013, bortsett fra Bergen, Fusa og Vaksdal med en svak nedgang. Nedgangen i Bergen skyldes nok den tilsynelatende veksten restavfall i rute, - se i kap. 1.1.1. 16
Mengde (kg / innbygger Mengde (kg / innbygger) Materialgjenvunnet mengde (sortert av kunde) og restavfallsmengde - per kommune (kilo per innbygger) 1200 1000 Sluttbehandlet avfall Energigjenvunnet avfall Materialgjenvunnet avfall -(sortert av kunde+ skrapjern i forbrenningsrest) Restavfallsemengde, totalt Materialgjenvunnet avfall -(sortert av kunde) 1182 499 800 600 400 489 246 404 400 231 243 473 275 517 269 418 228 684 472 405 425 425 60 264 232 237 172 200 243 174 157 198 248 190 173 208 188 193 0 BIR ** Figur 4.4: Kommune Materialgjenvunnet mengde, restavfallsmengde og totalmengde i kg per innb. for hver av BIR-kommunene samt for BIR totalt (*) i 2013. BIR (**) angir materialgjenvunnet mengde med tillegget fra skrapjern i forbrenningsresten samt energigjenvunnet mengde og sluttbehandlet mengde. Pilen markerer at Samnanger mottar avfall fra kunder i nabokommuner. 900 Materialgjenvunnet mengde (sortert av kunde) og restavfallsmengde - per kommune Fordelt på innsamlet i rute og innlevert ved gjenvinningsstasjoner (kilo per innbygger) 800 700 Restavfall innlevert ved gjenvinningsstasjon *) Materialgjenvunnet avfall - innlevert ved gjenvinningsstasjon *) Restavfall innsamlet i rute Materialgjenv. avfall -innsamlet i rute +hjemmekompost. 283 600 500 400 300 592 200 100 0 103 71 198 224 192 175 51 167 165 38 178 45 175 105 121 65 68 84 73 76 73 67 63 123 215 92 194 190 74 190 38 47 108 134 119 65 74 69 Kommune Figur 4.5: Materialgjenvunnet mengde og restavfallsmengde i kg per innb. for hver av BIR-kommunene samt forbir totalt i 2013. For hver kommune er det oppdelt i avfall innsamlet i rute og avfall innlevert på gjenvinningsstasjon(*) For alle kommuner, bortsett fra Samnanger, Askøy og Os, er totalt innsamlede mengder i rute per innbygger større enn totale mengder innlevert ved gjenvinningsstasjonene pr. innbygger. Det er restavfallsmengde innsamlet i rute som dominerer, men for de nevnte tre kommuner er det utsorterte mengder ved gjenvinningsstasjonene som dominerer. Disse stasjonene er mye besøkt og innslaget av næringskunder bidrar nok også i Askøy og Os. For utsorterte mengder avfall til materialgjenvinning, gjelder for alle kommuner bortsett fra for Fusa, at mengdene per innbygger er størst på stasjonene. Grunnen er at avfall levert til stasjonene er tyngre grovavfall. De lavere verdiene i utsorterte avfallsmengder til materialgjenvinning per innbygger i Bergen, Fusa, Osterøy og Sund (fig. 4.3 og 4.4), skyldes lavere utsorterte mengder avfall ved disse stasjonene enn øvrige kommuner (fig. 4.5). 17
Menghde, totalt (tonn) Mengde, per innbygger (kilo) 23889 31529 35111 38993 45180 44958 44850 44931 45100 51613 52396 53761 57008 52596 53398 58699 60874 65784 Mengder (tonn) 74772 80563 82848 82290 81297 84792 88501 93596 86510 83546 83159 74505 72101 85783 82209 76977 77065 83 105 Energigjenvinningsanlegget ble åpnet i 2000, men for å kunne sammenligne materialgjenvinningen direkte alle årene, vises her materialgjenvunnet mengde også for årene (2000-2013) som mengde sortert av kunde, figur 4.6. Materialgjenvunnet mengde (sortert av kunde) og restavfallsmengde - per år 140000 120000 Restavfall (tonn) Materialgjenvinning (sortert av kunde) (tonn) 129 750 126 476 121 080 117 959 133 351 138 526 131 610 135 159 135 555 139 544 139 217 127 101 125 499 135 676 137 939 148 890 112 092 100000 98 661 80000 60000 40000 20000 24 28 30 32,2 35,7 34,7 33,6 32,4 34,3 38,2 38,7 38,5 40,9 41,4 42,5 43,3 44,1 44,2 0 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Figur 4.6: Total avfallsmengde, oppdelt i materialgjenvunnet mengde sortert av kunde samt restavfall for årene 1996-2013. Andelen avfall til materialgjenvinning var økende fra 1996 til 2000, deretter redusert i 2001-2003. Årsaken kan være reduksjon i mengden EE-avfall og i papir, papp og drikkekart. i samme periode. Fra og med 2004 er det en sterk vekst i andelen avfall til materialgjenvinning og andelen holder seg stabil i årene 2005-2007 på et nivå i overkant av 38, for så i 2008 og 2009 å øke betydelig til neste nivå på omlag 41. 2010 og 2011viser neste nivå på omlag 43. I 2012 og 2013 øker mengden avfall utsortert av kunde videre til hhv. 60 874 tonn og 65 784, tilsvarende hhv 44,1 og 44,2. Utviklingen i 2013 viser at materialgjenvinning (sortert av kunde) er stabil med svak oppgang fra 2012. Følgelig er restavfallsandelen også stabil med svak nedgang. En større oppgang i materialgjenvinningsandelen hadde selvsagt vært ønskelig, men tatt i betraktning en vekst i den totale avfallsmengden på nesten 8 samt den tilsynelatende veksten i restavfallsmengden i rute i Bergen på grunn av opphør av teoretisk fratrekk for næringsavfall (kap. 1.1.1), så synes en stabilitet i materialgjenvinningen likevel å være positiv. Figur 4.7 viser materialgjenvunnet mengde i perioden 1996-2013 både i tonn og kilo per innbygger. Hver BIR-kunde utsorterer gjennomsnittlig nesten 12 kg mer avfall til materialgjenvinning i 2013 enn i 2012. År 80 000 Materialgjenvunnet mengde - per år (sortert av kunde) 400,0 Materialgjenvinning (sortert av kunde) (tonn) 70 000 Materialgjenvinning (sortert av kunde) (kilo pr innb.) 65 784 350,0 60 000 50 000 40 000 30 000 20 000 23 889 31 529 125,2 35 111 137,8 38 993 45 180 44 958 44 850 44 931 45 100 52 396 51 613 157,4 155,0 153,1 151,9 151,0 166,3 167,1 169,7 60 874 58 699 57 008 53 761 52 596 53 398 175,5 159,8 157,9 172,9 175,9 187,8 300,0 250,0 200,0 150,0 Figur 4.7: Utviklingen i materialgjenvunnet mengde sortert av kunde i perioden 1998-2013, målt i tonn (heltrukken linje) og kg pr innbygger (stiplet linje). 10 000 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 År 100,0 18
Mengde, totalt (tonn) Mengde, per innbygger (kg) Mengde, totalt (tonn) Mengde, per innbygger (kg) 4.1 Papir, papp, drikkekartong Papir, papp og drikkekartong er vist i figur 4.1.1 med fordeling av mengden på de ni BIR kommunene i 2013. Stolper er totale mengder og linje er mengder per innbygger. Figur 4.1.2 viser utviklingen i BIR i 1996-2013. 14 000 14 088 Papir, papp, drikkekartong - per kommune Papir, papp, drikkekartong (totalt) (inkl papp fra GVS) 80,0 Papir, papp, drikkekartong (per innbygger) (inkl papp GVS) 12 000 70,0 64,4 10 000 55,2 57,0 60,0 8 000 52,0 6 000 51,0 50,5 49,8 47,4 49,7 50,0 40,0 4 000 2 000 0 Figur 4.1.1: 1 392 193 427 1 024 368 156 330 235 Askøy Bergen Fusa Kvam Os Osterøy Samnanger Sund Vaksdal Kommuner Papir, papp og drikkekartong innsamlet i rute i 2013 inkl. papp innlevert ved gjenvinningsstasjoner. Årstotalen (stolper), samt mengde per innbygger (kurve) i hver av kommunene. 30,0 20,0 24 000 22 000 20 000 Papir, papp, drikkekartong - per år Papir, Papp, Drikkkekartong (tonn) 22 503 22 467 Papir, Papp, Drikkkekartong (kilo pr innb.) 21 026 71,0 19 630 69,2 80 75 70 18 000 17 193 17 521 16 876 17 392 63,3 67,0 16 871 18 213 65 16 000 14 506 61,3 61,9 58,8 15 757 15 587 15 462 58,2 16 602 15 928 16 717 60 14 000 12 000 10 000 11 736 54,3 53,2 52,3 50,5 47,1 49,7 48,3 52,0 55 50 45 8 000 Figur 4.1.2: 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 År Utviklingen i total-mengden papir, papp og drikkekartong innsamlet i rute og levert ved returpunkt samt gjenv.st. i perioden 1996-2013, målt i tonn (heltrukken linje) og kg pr innbygger (stiplet linje). Som i 2012 viser også 2013 et nytt bilde for Samnanger med betydelig større mengder papir, papp, drikkekartong per innbygger enn i de øvrige kommuner. Ved gjenvinningsstasjonen her var innlevert papp-mengde på vel 11 kilo per innbygger, mens de øvrige kommuner ligger i intervallet (2,3-5,6 kg). Også i mengden innsamlet i rute og innlevert ved returpunkt ligger Samnanger, og Vaksdal, betydelig over øvrige kommuner, 4-10 kg over. Historisk viser avfallsgruppen en stabil og god vekst i årene 2004-2007. I 2008-2010 er det en nedgang grunnet finanskrisen. Mengden øker igjen i 2011 parallelt med den kraftige avfallsveksten da de økonomiske forhold stabiliseres seg. 2013 viser en oppgang på 8,9 største oppgang siden 2005. Dette henger antageligvis sammen med oppsving i økonomien og økende mengder reklame samt kundenes tiltagende kjøp av elektriske og andre artikler som er pappemballert. Netthandel er i tillegg blitt en populær og lettvint måte å handle på og varer som sendes til kunde er ofte dobbelemballert. I tillegg til opprinnelige produktemballasjen, er produktet ekstra emballert for å tåle transporten. Observasjoner tyder på at pappandelen har økt både ved returpunkt og hjemme hos kunde, noe som også forklarer den økte etterspørsel av større papirbeholder, 240 l. 19 40
Mengde, totalt (tonn) Mengde, per innbygger (kg) Mengder, totalt (tonn) Mengder, per innbygger (kg) 4.2 Plast Plast er vist i figur 4.2.1 med fordeling av mengden på de ni BIR kommunene i 2013. Stolper er totale mengder og linje er mengder per innbygger. Figur 4.2.2 viser utviklingen i BIR i 2000-2013. 1 200 Plast - per kommune 10,0 8,7 1 117 Plast (totalt) (inkl papp fra GVS) Plast (per innbygger) (inkl papp fra GVS) 9,0 1 000 7,7 7,8 8,7 8,1 8,0 800 7,4 7,1 7,0 6,3 6,0 600 5,0 4,1 4,0 400 3,0 200 238 161 2,0 0 Figur 4.2.1: 30 67 Askøy Bergen Fusa Kvam Os Osterøy Samnanger Sund Vaksdal Kommuner Plast innsamlet i 2013, inkl. plast innlevert ved gjenvinningsstasjoner Årstotalen (stolper), og mengde per innbygger (kurve) i hver av kommunene. 57 20 47 26 1,0 0,0 1 800 1 600 1 400 Plast (tonn) Plast (kilo pr. innbygger) Plast - per år 1 571 1 528 1 680 1 763 7 6 1 200 1 000 1 270 3,9 4,5 4,6 4,9 5,0 5 4 800 3 600 400 200 0 98 88 89 111 122 138 156 195 0,3 0,3 0,3 0,4 0,4 0,4 0,5 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 År Figur 4.2.2: Utviklingen i innsamlet mengde plast-inkl.plast innlevert gjenvinningsstasjoner i perioden 2000-2013, målt i tonn (heltrukken linje) og kg pr innbygger (stiplet linje). Bergen viser lavest mengde per innbygger. Andelen borettslag er størst i Bergen, her har (stort sett) ikke beboerne egne papirbeholdere som plastsekken kan settes ut ved siden av. Her er det enten utplassert en felles container, eller sekkene fra beboerne plasseres etter behov i bossrom eller garasjeanlegg. (BIR tilbyr en løsning, men borettslaget må selv iverksette).tilgjengeligheten for plastinnlevering er i sum lavere i Bergen. Et annet viktig moment er også at Bergen er den eneste BIR-kommunen uten tømmeregistrering med tilpasset prismodell. Dette gir bergenskundene svakere incentiv til å kildesortere plasten. For dem som har tømmeregistrering, kan antall tømminger reduseres alene ved å sortere ut plasten som er en meget voluminøs avfallstype. Historisk viser plast en svak vekst siden innsamlingsordningen ble innført i BIR i 2000 som bringeordning; returpunkt / gjenvinningsstasjon. Fra 1/1-08 ble plastinnsamling innført som henteordning i Osterøy ved bruk av egen sekk hentet samme dag som papirbeholder. I oktober samme år ble henteordningen utvidet til hele BIR. Veksten i innsamlet plast var dramatisk årene rett etter innføring av henteordning, 2009 og 2010. Videre stiger tonnmengden jevnt og i 2013 er veksten på vel 5 og gjennomsnittlig utsorterer hver BIR innbygger 5 kilo plast. 0,6 473 1,5 2 1 0 20
Mengde, totalt (tonn) Mengde, per innbygger (kg) Mengde, totalt (tonn) Mengde, per innbygger (kg) 4.3 Glass og metall Glass og metall er vist i figur 4.3.1 med fordeling av mengden på de ni BIR kommunene i 2013. Stolper er totale mengder og linje er mengder per innbygger. Figur 4.3.2 viser utviklingen i BIR i 1996-2013. Glass og metall - per kommune 2 800 18,0 2 595 16,5 Glass og metall (totalt) Glass og metall (per innbygger) 16,0 2 300 14,0 1 800 11,1 12,0 1 300 800 6,1 9,6 7,4 8,0 8,1 6,9 8,2 10,0 8,0 6,0 4,0 300 167 63 96 138 62 20 46 34 2,0-200 Askøy Bergen Fusa Kvam Os Osterøy Samnanger Sund Vaksdal 0,0 Figur 4.3.1: Kommuner Glass og metall innsamlet i 2013. Årstotalen (stolper), og mengde per innbygger (kurve) i hver av kommunene. 3 500 3 000 Glass og metall (tonn) Glass og metall (kilo pr. innbygger) Glass og metall - per år 3 258 3 064 2 965 3 313 3 013 3 266 3 219 16 14 2 500 2 000 1 500 1 000 946 1 255 1 002 2 010 1 830 1 570 6,9 6,4 5,5 2 266 7,7 2 393 2 355 8,1 7,9 2 561 8,3 2 364 7,5 9,4 10,0 9,3 9,8 8,9 9,4 9,2 12 10 8 6 4 3,6 500 2 0 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 0 Figur 4.3.2: Utviklingen i innsamlet mengde glass og metall i perioden 1996-2013, målt i tonn (heltrukken linje) og kg pr innbygger (stiplet linje). År Fusa, Kvam og Bergen har helt tilbake til 2007 vært kommunene med mest innlevert glass/metall per innbygger. I 2013 er mengdene hhv 16,5, 11,1 og 9,6 kilo per innbygger, og dette er et betydelig nivå over de øvrige kommuner som ligger mellom 6 og 8 kilo per innbygger. Det er mindre sannsynlig at BIR-kundene i Fusa leverer dobbelt så my glass/metall som de fleste andre BIR-kommuner. Her er det trolig sniklevering fra andre enn BIRkundene selv, som mindre næringsvirksomhet, spisesteder, kaféer etc. Mens 2013 viser en svak nedgang i tonnmengden på 1,4 er tendensen siden 2007 at tonnmengden er plassert på et nivå rundt 3000 tonn, og tilsvarende i overkant av 9 kilo per innbygger. Dette kan tyde på at med dagens forutsetninger for innsamling (bringeordning til returpunkt), er et foreløpig tak nådd og at variasjoner blant annet kan skyldes at mengden er følsom for flytting av returpunkt, tilflytting av nye kunder som skal orientere seg i ordningen og muligens også bidrag fra andre enn BIR-kunder. Utført sorteringsanalyse 2013 viser imidlertid at det er potensiale for ytterligere utsortering av glass/metall, - hver BIR-innbygger kaster gjennomsnittlig 5,8 kg glass i restavfallet hvert år. 21