ÅRSRAPPORT 2008 FOR AVDELING FOR MAT- OG MEDISINSK TEKNOLOGI

ÅRSRAPPORT 2008 FOR AVDELING FOR MAT- OG MEDISINSK TEKNOLOGI

Forside... 1 1. rapportering 2008 AVDELING AMMT... 3 1.1. Strategiområde Utdanning sektormål 1... 3 1.1.1. Rapportering på utvalgte områder - Utdanning... 3 1.1.2. Virksomhetsmål 1.1... 4 1.1.3. Virksomhetsmål 1.2... 5 1.1.5 Utdanning - Virksomhetsmål fastsatt av institusjonen selv... 7 1.1.6 Inntakskvalitet... 7 1.1.7 Undervisningskvalitet... 9 1.1.8 kvalitet... 10 1.1.9 Programkvalitet... 11 1.1.10 Risikovurdering strategiområde Utdanning... 15 1.2 Strategiområde FoU sektormål 2... 16 1.2.5 Rapportering på utvalgte områder FoU... 16 1.2.6 Virksomhetsmål 2.1... 17 1.2.7 Virksomhetsmål 2.2... 18 1.2.8 Risikovurdering strategiområde FoU... 18 1.3 Strategiområde Samfunnet sektormål 3... 18 1.3.1 Rapportering på utvalgte områder - Samfunnet... 18 1.3.2 Virksomhetsmål 3.1... 20 1.3.3 Virksomhetsmål 3.2... 20 1.3.4 Samfunnet - Delmål fastsatt av høgskolen selv... 20 1.3.5 Relevanskvalitet... 21 1.3.6 Risikovurdering strategiområde Samfunnet... 22 1.4 Strategiområde Effektiv organisasjon Sektormål 4... 23 1.4.1 Virksomhetsmål 4.1... 23 1.4.2 Virksomhetsmål 4.2... 23 1.4.3 Virksomhetsmål 4.3... 24 1.4.4 Styringskvalitet... 24 1.4.5 Rammekvalitet... 25 1.4.6 Risikovurdering strategiområde Effektiv organisasjon... 26 1.5 Økonomirapportering... 26

1. RESULTATRAPPORTERING 2008 AVDELING AMMT 1.1. Strategiområde Utdanning sektormål 1 Høgskolene skal tilby utdanning av høy internasjonal kvalitet 1.1.1. Rapportering på utvalgte områder - Utdanning Avdelingen bes om å redegjøre kort for: Strategi for utvikling av fagporteføljen og faglig profil, herunder vise avveiingene som gjøres når det gjelder bredde versus dybde, hensynet til små og utsatte fag, relevans etc. Avdelingens studietilbud i 2008 bestod av bachelor i bioingeniørfag, radiografi, matteknologi og yrkesfaglærerutdanning i mat- og restaurantfag, samt videreutdanning i ernæring, cytologi og magnetisk resonans. Det ble foretatt en revisjon av fagplanene for alle tre studieår av bioingeniørutdanningen og radiografutdanningen, og av studieplanen for første studieår av matteknolog utdanning. Avdelingen utdanner kandidater til yrker hvor den teknologiske utviklingen går raskt. For at våre kandidater skal være best mulig rustet til å møte de utfordringene som yrkeslivet byr på, tar vi sikte på at våre grunnutdanninger skal gi studentene solide basiskunnskaper og bredde. Kunnskap i dybden blir ivaretatt gjennom våre videreutdanningstilbud. Avdelingen har et tett samarbeid med praksisfeltet og relevante forskningsmiljøer. Kandidatene er etterspurt selv om markedet svinger. For å kunne utvikle fag og forskning er vi avhengige av at fagmiljøene ikke blir for små. Avdelingen har et eget markedsføringsutvalg som har arbeidet målrettet med rekruttering, og planlegging av flere videreutdanninger ble igangsatt i 2008. Strategi for arbeidet med internasjonalisering, og hvordan dette bidrar til utviklingen av den faglige virksomheten Avdelingen har lagt til rette for studentutveksling og studentene oppfordres til å dra ut. De studentene som har vært ute inviteres inn i klassen til studentene på trinnet under for å fortelle om utenlandsoppholdet sitt. Forhåpentligvis kan dette inspirere flere til å velge et utenlandsopphold i løpet av studiet. Fra og med høsten 2008 tilbød bioingeniørutdanningen faget laboratoriemedisin på engelsk til studenter som ikke behersket norsk. I 2008 hadde bioingeniørutdanningen til sammen 11 bilateraleavtaler og nettverksavtaler om internasjonal student- og lærerutveksling. Bioingeniørutdanningen tok i mot 10 studenter og 9 studenter reise ut. I tredje studieår på radiografutdanningen undervises det på engelsk i to emner, som til sammen har et omfang på 20 studiepoeng. Emnene tilbys også til de utvekslingsstudentene som kommer til programmet. I 2008 hadde radiografutdanningen til sammen 2 bilateraleavtaler og nettverksavtaler om internasjonal student- og lærerutveksling. Radiografutdanningen tok i mot 4 studenter og sendte 3 studenter ut. Matteknologisk utdanning har planer om å tilby emnet sensorisk analyse på engelsk. Arbeidet med utviklingen av emnet har måttet bero grunnet revisjon av studieplanen. I 2008 hadde matteknologisk utdanning til sammen 2 bilateraleavtaler og nettverksavtaler om internasjonal student- og lærerutveksling. Matteknologisk utdanning tok i mot 1 student og sendte ingen ut. 3

Undervisningen på master i molekylærmedisin ved NTNU blir gitt på engelsk. Fagansatte fra vår avdeling har vært med på å utvikle emner og gir undervisning på engelsk på flere av emnene i studiet. Avdelingen tilbyr forskningsbasert undervisning ved at alle forskere har undervisning på alle program. Ny internasjonal litteratur, og da særlig forskningsartikler, benyttes aktivt i de fleste emnene. Studentene har forskningsmetode som emne i sine studier, både teoretisk og praktisk. Videre bidrar studentene på alle våre studieprogram i programmenes forskning gjennom sine bacheloroppgaver. De internasjonale samarbeidsnettverkene og det akademiske personalets internasjonale, faglige nettverk sikrer det internasjonale kunnskapstilfanget til våre studier. Utviklingen av bindende samarbeid med institusjoner i spesialist- og primærhelsetjenesten der studentene har praksis, også innbefattet kvalitetssikringen av studentenes praksis Det arbeides både lokalt på avdelingens studieprogram og i høgskoleadministrasjonen på HiST med å etablere bindene avtaler med vårt praksisfelt i helsetjenesten. HiST har også en egen praksiskoordinator og et eget praksisutvalg som arbeider med dette. I 2008 ble det utlyst praksismidler til fellesprosjekt mellom høgskolen og praksisfeltet. Hovedformålet med prosjektet er å styrke og utvikle studentenes praksis. Avdelingen sendte inn to søknader og fikk innvilget en. Våre fagfelt er i rask utvikling. For å være faglig i front og sikre våre utdanningers relevans prioriterer avdelingen å ha nær kontakt med praksisfeltet og får jevnlige tilbakemeldinger på studiene. Bioingeniørutdanningen har ansatte med kombinerte stillinger som også bidrar til en bedre og dypere forståelse for endringene og behovene i praksisfeltet. Det har vært arbeidet med å utvikle praksisdokumentene, kvalitetssikre og effektivisere praksisundervisningen. Praksisdokumentene er bindene avtaler mellom studentene og høgskolen. Gjennomføring av plan for oppfølging av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningens (NOKUTs) evaluering av allmennlærerutdanning, jf brev av 11. desember 2006 ----- 1.1.2. Virksomhetsmål 1.1 Høgskolene skal utdanne kandidater med høy kompetanse og med relevans for samfunnets behov [indikator U 1.1.1. -1.1.3 i måltavla kommenteres. Avdelingen skal gi en vurdering av måloppnåelsen på bakgrunn av avdelingens arbeid med utvikling av studietilbudene. Utviklingen i resultatindikatorene skal inngå i vurderingen. Avdelingen skal redegjøre for de områdene hvor utfordringene knyttet til oppfyllelse av virksomhetsmålet er størst.] 4

Søkertallene for AMMT har gått ned de siste årene, men økte noe i 2008. Reduksjon av antall studieplasser ved matteknologisk utdanning har vært det viktigste virkemiddelet for å øke antall primærsøkere og antall kandidater uteksaminert på normert tid. I tillegg har avdelingen hatt fokus på omdømmebygging, markedsføring og trivsel. For å bedre rekrutteringen ble det utarbeidet en egen markedsføringsplan for avdelingen. Gjennom reviderte fag- og studieplaner har vi forsøkt å gjøre studiene mer attraktive og prøvd å legge enda bedre til rette for at studentene skal kunne gjennomføre studiene på normert tid. Tidligere hadde radiografutdanningen, som er en ganske ny utdanning, svært høy tilsøkning. Denne har falt betydelig blant annet på grunn av at arbeidsmarkedet nå har kommet i balanse. Tilsøkningen er imidlertid fortsatt meget tilfredsstillende. Søkertallet for 2008 viser en liten oppgang i forhold til året før. Det kan derfor se ut som at søkertallet er i ferd med å stabilisere seg på et godt og meget tilfredsstillende nivå i tråd med måltavlen. Ved bioingeniørutdanningen har søkertallene vært noenlunde stabile de senere år, og ligget rundt 2 søkere per studieplass. Søkertallene for 2008 viser en liten økning, slik at BIO nå ligger over målsetningen. Antallet elever ved videregående utdanning som velger realfag vil være en avgjørende faktor for om BIO når målsetningen om noe høyere søkerandel i årene som kommer. Søkertallene ved flere av landets bioingeniørutdanninger har sunket de siste årene. For matteknologisk utdanning har antall søkere gått kraftig ned fra toppårene hvor det ble tatt opp 100 studenter på studiet. Ved at antall studieplasser fra høsten 2008 ble redusert til 50 ser en at det ble en forbedring av antall primærsøkere til matteknologi. Høsten 2008 ble studiet ikke lagt ut på restetorget, dette er trolig årsaken til at færre har sluttet i løpet av første studieår. Tilpasningskurset, TK, ble nedlagt i 2008. Av de 46 studenter som startet i første studieår høsten 2008 var i alt 8 fra TK, de utgjorde 17 prosent av klassen. 1.1.3. Virksomhetsmål 1.2 Høgskolene skal tilby et godt læringsmiljø med undervisnings- og vurderingsformer som sikrer faglig innhold, læringsutbytte og god gjennomstrømning. [indikator U 1.2.1 1.2.2 i måltavla kommenteres. Avdelingen skal gi en vurdering av måloppnåelsen på bakgrunn av Avdelingens arbeid med utvikling av studiekvaliteten og kvalitetssikringssystemene. Utviklingen i resultatindikatorene skal inngå i vurderingen. Avdelingen skal redegjøre for de områdene hvor utfordringene knyttet til oppfyllelse av virksomhetsmålet er størst.] Studiekvalitetsutvalget ved AMMT har vært en viktig drivkraft for å få på plass prosedyrer for undervisningsevaluering på alle studieprogram. Radiografutdanningens prosedyrer for undervisningsevaluering ble tatt i bruk høsten 2008 og endelig vedtatt i studiekvalitetsutvalget på nyåret i 2009. Bioingeniørutdanningens prosedyrer for undervisningsevaluering ble vedtatt i studiekvalitetsutvalget høsten 2008 og matteknologisk utdanningsprosedyre blir lagt frem for studiekvalitetsutvalget på møte i april 2009. ene fra evalueringene blir gjort kjent for studenter og ansatte og eventuelle tiltak blir i verksatt. Høgskolestyret vedtok på møtet 28.02.08 å gjennomføre en selvevaluering av bachelor i matteknologi i 2008, jf. sak HS-V-001/2008. Det ble nedsatt et evalueringsutvalg med representanter fra ansatte og studenter fra AMMT, eksterne representanter, samt de faste 5

medlemmene i utvalget. Utvalgets rapport ble oversendt til høgskoleadministrasjonen 1. april 2009. Dette har vært et nyttig arbeid for utdanningen. Det er gledelig å konstatere at det blir gjort mye godt arbeid på utdanningen og det er bra å få avdekket områder hvor vi har forbedringspotensiale. Rapporten og dekanens anbefalinger til tiltak, skal legges frem for høgskolestyret på møte i juni 2009. Revisjon av fag- og studieplaner har vært et sentralt arbeid for å utvikle avdelingens studiekvalitet. I dette arbeidet har vi tatt med oss opplysningene vi har fått gjennom studieevalueringene, fagansattes erfaringer og innspill fra yrkesfeltet, se 1.1.1, kulepunkt 1, avsnitt 2. Etter planen skulle de institusjonelle evalueringene revideres i 2008. Det gjenstår ennå noe arbeidet med dette. I 2008 ble det gjennomført bare en institusjonell evaluering, inntakskvalitetsundersøkelsen. Dette innebærer at HiST mangler opplysninger om studentenes tilfredshet på enkelte områder for 2008, felt i måltavlen kan ikke fylles ut og det vil bli vanskelig å følge utviklingen på disse områdene over tid. 1.1.4. Virksomhetsmål 1.3 Høgskolene skal ha internasjonalt utdanningssamarbeid av høy kvalitet, som både bidrar til økt utdanningskvalitet og sikrer kvalifiserte kandidater til samfunns- og næringsliv [indikator U 1.3.1 1.3.4 i måltavla kommenteres. Avdelingen skal gi en vurdering av måloppnåelsen på bakgrunn av Avdelingens internasjonale utdanningssamarbeid. Redegjørelsen skal omfatte hvordan Avdelingen legger til rette for at utvekslingen av studenter bidrar til økt utdanningskvalitet ved Avdelingen. Utviklingen i resultatindikatorene skal inngå i vurderingen. Avdelingen skal redegjøre for de områdene hvor utfordringene knyttet til oppfyllelse av virksomhetsmålet er størst.] Antall utvekslingsstudenter ved avdelingen øker. AMMT har utvekslingsavtaler med flere læresteder og tilbyr emner på engelsk. Gjennom avdelingens internasjonale utvalg, de internasjonale koordinatorene på det enkelte studieprogram og administrasjonen, informeres det om tilbudene og legges til rette for utveksling. Etter planen vil det bli tilbudt flere emner på engelsk. Se også 1.1.1., kulepunkt 2. De reelle kostnadene ved internasjonalisering er store, men den positive effekten av utveksling tror vi vil komme tydeligere frem på sikt. Noen av våre kandidater vil få arbeid i utlandet og hjemme vil stadig flere samarbeide med kollegaer av utenlandsk opprinnelse og kanskje også med utenlandsk utdanning. Engelske emner i studiet, ny internasjonal litteratur på pensum og studieopphold i utlandet i løpet av studietiden, vil være en hjelp for våre kandidater i møte med disse utfordringene. Vi vil også trekke frem radiografutdanningens videreutdannings tilbud, magnetisk resonans. Studiet ble i 2008 tilbudt i samarbeid med Karolinska Institutet i Sverige. Fra høsten 2009 vil Øresund University College i Danmark også være med på samarbeidet. Til sammen vil vi utgjøre et større og mer robust fagmiljø, med bedre muligheter for fagutvikling enn vi hadde hatt alene. Ved å henvende oss til et større marked ser vi for oss god tilstrømning til studiet i mange år fremover. Dette er en modell vi har tro på og som vi ønsker å benytte oss av når vi skal tilby andre studier. 6

1.1.5 Utdanning - Virksomhetsmål fastsatt av institusjonen selv er fra FoU brukes direkte i undervisning, mot samarbeidspartnere og praksisfelt og i studentprosjekt [indikator U 1.4.1 1.4.2 i måltavla kommenteres. Avdelingen skal gi en vurdering av måloppnåelsen. Utviklingen i resultatindikatorene skal inngå i vurderingen. Avdelingen skal redegjøre for de områdene hvor utfordringene knyttet til oppfyllelse av virksomhetsmålet er størst.] Ved alle programmene brukes FoU i undervisningen. Våre bachelorprosjekter er knyttet til FoU-virksomheten. FoU-prosjektene foregår i all hovedsak sammen med viktige samarbeidspartnere. Bioingeniørutdanningen og matteknologisk utdanning oppfylte, med god margin, NOKUTs krav om at 20 % av undervisningen ved bachelorstudiet skal gis av fagpersoner med førstekompetanse. På matteknologisk utdanning ble 40 % av undervisning gitt av fagpersoner med førstekompetanse, mens prosentandelen på bioingeniørutdanningen var på 30. På radiografutdanningen ble 3 % av undervisningen gitt av fast ansatte fagpersoner med førstekompetanse. Radiografutdanningen har mange fagansatte i utdanningsløp og har over lenger tid arbeidet målrettet med å øke antall ansatte med førstekompetanse. AMMTs fagansatte fordelt på stillingskategorier, status per 01.04.08 Stillingskategori Års-verk % Professor 0 0 Professor II 0,2 0,28 Dosent 0 0 Førsteamanuensis 8,55 11,88 Førstelektor 5 6,94 Førstekompetanse 13,55 18,82 totalt Stipendiat 8 11,11 Høgskolelektor 21,5 29,86 Høgskolelærer 6,3 8,75 1.1.6 Inntakskvalitet Med begrepet inntakskvalitet menes studentenes evner og forutsetninger for å studere når de tas opp til studier i høyere utdanning. Begrepet konkretiseres til områdene rekruttering, opptak og første møte med studiestedet (etter opptak). CELLER MARKERT I GULT SKAL FYLLES UT AV AVDELINGEN Nr Kvalitetsindikatorer 2005 2006 2007 2008 2009 K1 Studentenes vurdering av oppstarten på HiST alt i alt 4,0 --- K2 Andel (%) kvinnelige studenter pr 1. oktober --- ----- 7

65,9 70,4 73,4 Kilder: K1 Tilfredshetsscore fra Inntakskvalitetsundersøkelsen 2008. Vurderingsscore for HiST totalt i 2008 var 3,9. for 2009 settes av avdelingen. HiST-mål for 2009 er 4,1. K2 Andel (%) kvinnelige studenter pr 1. oktober på avdelingsnivå. Omfatter alle utdanninger/studenter. Beregnet av SFS. 72 Indikator K2 på programnivå Nr Kvalitetsindikatorer 2005 2006 2007 2008 2009 Bioingeniørutdanningen K2 Andel (%) kvinnelige studenter pr 1. oktober 76,9 83,1 82,5 80 ----- Matteknologisk utdanning K2 Andel (%) kvinnelige studenter pr 1. oktober 55,7 56,3 61,6 63 ------ Radiografutdanningen K2 Andel (%) kvinnelige studenter pr 1. oktober 63,4 70,5 76,9 70 ------- Indikatoren Poengsum for opptak er fjernet i kvalitetsrapporteringen for 2008. SFS har likevel regnet den ut, og legges ved malen som underlag for avdelingens analyse av inntakskvaliteten (se egen Excelfil). [Ta utgangspunkt i KD-U1.1.1 (Antall primærsøkere per studieplass), K1 (Studentenes vurdering av oppstarten på HiST alt i alt), andre relevante resultat fra Inntakskvalitetsundersøkelsen 2008 og K2 (Andel (%) kvinnelige studenter pr 1. oktober) og vurder resultatene opp mot avdelingens mål for inntakskvalitet, med særlig vekt på opptaket våren 2008 og rekruttering og mottak av nye studenter.] For å sikre god rekruttering til våre studier i fremtiden, må vi tilby god studiekvalitet og sørge for at studentene trives og er stolte av utdanningen de tar. Fornøyde studenter vil anbefale studiet til andre. AMMT tar dette på alvor og fokuserer på studiekvalitet. Avdelingen arbeider aktivt med markedsføring og omdømmebygging. Avdelingen har et eget markedsføringsutvalg og har utarbeidet en egen markedsføringsplan. Det er lagt ned mye arbeid i å lage gode nettsider. Informasjonsmateriell om våre utdanninger er sendt til et utvalg av rådgivere på videregående skoler. Avdelingen har deltatt på Teknodagen og utdanningsmesser i HiST-regi. Avdelingen har i flere år fått gode tilbakemeldinger på mottaket av nye studenter. Mye av æren for det skal HiST-studentenes fadderordning Quak ha. Rett etter studiestart har vi de siste årene arrangert sosialdag som har fungerte godt for å gjøre studentene kjent og finne seg til rette på studiestedet. I 2008 arrangerte studentene gaukrenn, et fellesarrangement for studenter og ansatte. 8

ene fra inntakskvalitetsundersøkelsen for 2008 og en undersøkelse som ble gjort i regi av vårt markedsføringsutvalg, bekrefter at studentene er fornøyd med studiestart. AMMT og AFT fikk høyest skår av avdelingene på HiST i inntakskvalitetsundersøkelsen, men variasjonene var så små at de ikke kan regnes som statistisk signifikant. På bakgrunn av evalueringene har vi hvert år fortatt justeringer. Vi har for eksempel spredd informasjon fra studieadministrasjonen ut over i første semester, da evalueringene viste at studentene syntes det ble overveldende mye informasjon ved oppstarten. Grunnet avdelingens dårlige økonomi ble tilpasningskurs til matteknologiskutdanning nedlagt i 2008. På programmets nettsider opplyses det om alternative kvalifiseringskurs. Det hadde vært ønskelig med høyere realfagskompetanse hos alle studentene ved avdelingen. Opprettelsen av et matematikkurs har vært diskutert. Matteteknologisk utdanning har god kjønnsbalanse, mens andelen kvinner på bioingeniørutdanningen og radiografutdanningen er høy. I avdelingens markedsføringsplan er var et av målene for 2008 å sette inn markedsføringstiltak som kunne bidra til å øke antall mannlige studenter på bioingeniørutdanningen. Det har bevist blitt brukt bilder av mannlige studenter på brosjyrer og plakater som skal markedsføre studiet. På messer og i forbindelse med andre rekrutteringstiltak har vi hatt med mannlige studenter og en mannlig lærer fra studieprogrammet. Avdelingen har oppfattet at det i dette dokumentet skal rapporteres om resultatene for 2008 og ikke om planer for 2009. Det er ikke satt mål for hvor fornøyde studentene skal være med studiestarten i 2009 eller mål for hvor høy kvinneandelen på AMMT skal være i 2009. 1.1.7 Undervisningskvalitet Undervisningskvalitet referer til selve læringsarbeidet innenfor studieprogrammet (studieprogrammet som handling). [Ta utgangspunkt i avdelingens mål for undervisningskvalitet, og kommenter avdelingens kvalitetssikring av undervisningskvaliteten, dekanens oppfølging av evaluering av undervisningskvaliteten og studentenes studieinnsats.] Avdelingens studieprogram har i alle år gjennomført regelmessige studieevalueringer. ene med planlagte tiltak har blitt bekjentgjort for studentene. Studieevalueringene har i stor grad bidratt til en kontinuerlig forbedring av undervisnings- og vurderingsopplegget. Studentenes tilbakemeldinger har også bidratt vesentlig til at det ble igangsatt et større revideringsarbeid av avdelingens fag- og studieplaner. Reviderte fagplaner for alle tre studieår av bioingeniørutdanningen og radiografutdanningen, og revidert studieplanen for første studieår av matteknolog utdanning ble tatt i bruk fra og med høsten 2008. I 2008 ble avdelingens studiekvalitetsutvalg et vedtaksorgan. Studiekvalitetsutvalg har vært en viktig drivkraft for å få på plass prosedyrer for undervisningsevaluering på alle studieprogram. Utgangspunktet for dette arbeidet har i hovedsak vært et ønske om å etablere evalueringsprosedyrer som oppfyller de kravene som er vedtatt å gjelde for all studieevaluering ved HiST. Prosedyrene skulle gi føringer for aggregering av data på programnivå. Undervisningsevalueringene skulle forelegges studiekvalitetsutvalget til orientering og eventuelt diskusjon, og de skulle brukes systematisk som grunnlag for styring på avdelingsnivå. 9

Radiografutdanningens prosedyrer for undervisningsevaluering ble tatt i bruk høsten 2008 og ble endelig vedtatt i studiekvalitetsutvalget på nyåret i 2009. Bioingeniørutdanningens prosedyrer for undervisningsevaluering ble vedtatt i studiekvalitetsutvalget høsten 2008 og matteknologisk utdannings prosedyre blir lagt frem for studiekvalitetsutvalget på møte i april 2009. Grunnet et avbrekk i de institusjonelle evalueringene, er de nyeste tallene som forteller om våre studenters studieinnsats fra 2007. Rammekvalitetsundersøkelsen fra 2007 viste at studieinnsatsen til studentene på AMMT var høy sammenlignet med resultatene fra HiSTs øvrige avdelinger. Antall timer AMMTs studenter brukte på studiene per uke i 2007 var lavere enn i 2006. Avdelingen anså innsatsen som tilfredsstillende. Likevel vil programmene nøye overvåke at studieinnsatsen opprettholdes minst på samme nivå. Programmene vil derfor til enhver tid opprettholde og etablere undervisningsformer som krever høy egenaktivitet av studentene. Se også 1.1.3 Virksomhetsmål 1.2 1.1.8 kvalitet kvalitet referer til selve sluttresultatet i form av læring. AMMT, Karakterfordeling fordelt på avdeling, hele året Karakter 2005 2006 2007 2008 A B C D E F Antall totalt Prosent totalt Antall totalt 142,0 129,9 172,9 197,0 5,8 5,5 7,3 8,1 487,0 520,2 590,6 626,0 Prosent totalt 19,9 22,1 24,8 Antall totalt 799,2 761,7 690,6 Prosent totalt 32,6 32,3 29,0 Antall totalt 522,0 460,7 456,1 Prosent totalt 21,3 19,6 19,2 Antall totalt 246,0 206,0 183,2 Prosent totalt 10,0 8,7 7,7 Antall totalt 253,0 276,2 284,6 Prosent totalt 10,3 11,7 12,0 Kilde: DBH Studentrapporter Karakterer fordelt på studieprogram der studenten er aktiv på eksamenstidspunktet. Tallene viser fordeling for hele året. I DBH er tallene også brutt ned på programnivå og fordeling vår/høst. [Kommenter karakterutviklingen] 25,9 692,6 28,6 459,0 19,0 177,0 7,3 267,0 11,0 10

Vi er fornøyd med økning av antall studenter som får karakteren A og B. Det viser at avdelingen har mange gode studenter. Karakterutviklingen vil bli fulgt nøye også i fortsettelsen. AMMT har representert HiST i nasjonale karakterpanel. En faglig ansatt fra BIO har sittet i nasjonalt karakterpanel for bioingeniørutdanning og en faglig ansatt fra RAD har sittet i nasjonalt karakterpanel for radiografutdanning. Karakterpanelenes sammenligninger bekreftet at bruken av karakterskalaen varierer en del mellom høgskolene. For å sørge for at karaktergivningen på landsbasis blir mer lik, gjenstår det ennå et stykke arbeid. Det må arbeides videre med kriterier for karaktersetting, nivået på eksamensoppgaver, typer av vurderingsformer og bruken av intern og ekstern sensor. 1.1.9 Programkvalitet Programkvaliteten refererer til kvaliteten i studieplanen og i organiseringen av læringsarbeidet (programmet som plan). På avdelingsnivå Nr Kvalitetsindikatorer 2005 2006 2007 2008 2009 K3 Totalproduksjon av SPE (60 studiepoengsenheter) innen programmet (alle årskull 2008) Rapporteres kun på programnivå K4 K5 K6 K7 K8 Antall studenter uteksaminert på normert tid %-andel studenter uteksaminert på normert tid 97 57,7 Antall bilaterale og nettverksavtaler om internasjonal student- og lærerutveksling 6 7 7 15 Inntil tre måneders varighet, antall studenter inn Inntil tre måneders varighet, antall studenter ut 0 0 0 0 0 0 Kilder: K3 rapporteres ikke på virksomhetsnivå. Tallene er hentet fra DBH. All produksjon er tilordnet det studieprogrammet som studenten har studierett på. Dette gir den riktigste fordelingen av produksjon på studieprogram, men tallene på programnivå blir ikke helt sammenlignbare med tallene i finansieringsmodellen. Eks. En lærerstudent har tatt ett ekstra fag ved AFT. Denne eksamensforekomsten blir i finansieringsmodellen tilordnet AFT, men i denne fordelingen blir den tilordnet lærerutdanningen. Eksemplet er valgt for tydeliggjøring, men i realiteten har vi lite av denne typen avdelingsovergripende produksjon. Det samme prinsippet gjelder imidlertid mellom program internt i en avdeling, og her er volumet større. K4 og K5: tallene hentes fra FS-LIST. Pga problemer med FS-LIST, var ikke tallene tilgjengelige ifht kvalitetsrapporteringen i 2007. Vi prøver på nytt i år. K6 Antall bilaterale og nettverksavtaler om internasjonal student- og lærerutveksling telles på avdeling. K7 Inntil tre måneders varighet, antall studenter inn telles på avdeling. Minst tre måneders varighet dekkes av KD-U1.3.1. K8 Inntil tre måneders varighet, antall studenter ut telles på avdeling. Minst tre måneders varighet dekkes av KD-U1.3.1. 2 1 --- --- --- --- ---- 11

På programnivå Bioingeniørutdanningen Nr Kvalitetsindikatorer 2005 2006 2007 2008 2009 K3 K4 K5 K6 K7 K8 Totalproduksjon av SPE (60 studiepoengsenheter) innen programmet (alle årskull 2008) Antall studenter uteksaminert på normert tid %-andel studenter uteksaminert på normert tid Antall bilaterale og nettverksavtaler om internasjonal student- og lærerutveksling Inntil tre måneders varighet, antall studenter inn Inntil tre måneders varighet, antall studenter ut 170 168,5 157,6 168,6 40 60,6 3 4 4 0 0 0 0 0 0 Kilder: K3 rapporteres ikke på virksomhetsnivå. Tallene er hentet fra DBH. All produksjon er tilordnet det studieprogrammet som studenten har studierett på. Dette gir den riktigste fordelingen av produksjon på studieprogram, men tallene på programnivå blir ikke helt sammenlignbare med tallene i finansieringsmodellen. Eks. En lærerstudent har tatt ett ekstra fag ved AFT. Denne eksamensforekomsten blir i finansieringsmodellen tilordnet AFT, men i denne fordelingen blir den tilordnet lærerutdanningen. Eksemplet er valgt for tydeliggjøring, men i realiteten har vi lite av denne typen avdelingsovergripende produksjon. Det samme prinsippet gjelder imidlertid mellom program internt i en avdeling, og her er volumet større. K4 og K5: tallene hentes fra FS-LIST. Pga problemer med FS-LIST, var ikke tallene tilgjengelige ifht kvalitetsrapporteringen i 2007. Vi prøver på nytt i år. K6 Antall bilaterale og nettverksavtaler om internasjonal student- og lærerutveksling telles på avdeling. K7 Inntil tre måneders varighet, antall studenter inn telles på avdeling. Minst tre måneders varighet dekkes av KD-U1.3.1. K8 Inntil tre måneders varighet, antall studenter ut telles på avdeling. Minst tre måneders varighet dekkes av KD-U1.3.1. Matteknologisk utdanning Nr Kvalitetsindikatorer 2005 2006 2007 2008 2009 11 2 1 ---- ----- ------ ----- ----- ------ K3 K4 K5 K6 Totalproduksjon av SPE (60 studiepoengsenheter) innen programmet (alle årskull 2008) Antall studenter uteksaminert på normert tid %-andel studenter uteksaminert på normert tid Antall bilaterale og nettverksavtaler om internasjonal student- og lærerutveksling 141,9 135,1 131,1 97,1 31 57,4 K7 Inntil tre måneders varighet, antall 0 0 0 2 ----- ------- ------ ----- ------ 12

K8 studenter inn Inntil tre måneders varighet, antall studenter ut 0 0 0 0 0 0 Kilder: K3 rapporteres ikke på virksomhetsnivå. Tallene er hentet fra DBH. All produksjon er tilordnet det studieprogrammet som studenten har studierett på. Dette gir den riktigste fordelingen av produksjon på studieprogram, men tallene på programnivå blir ikke helt sammenlignbare med tallene i finansieringsmodellen. Eks. En lærerstudent har tatt ett ekstra fag ved AFT. Denne eksamensforekomsten blir i finansieringsmodellen tilordnet AFT, men i denne fordelingen blir den tilordnet lærerutdanningen. Eksemplet er valgt for tydeliggjøring, men i realiteten har vi lite av denne typen avdelingsovergripende produksjon. Det samme prinsippet gjelder imidlertid mellom program internt i en avdeling, og her er volumet større. K4 og K5: tallene hentes fra FS-LIST. Pga problemer med FS-LIST, var ikke tallene tilgjengelige ifht kvalitetsrapporteringen i 2007. Vi prøver på nytt i år. K6 Antall bilaterale og nettverksavtaler om internasjonal student- og lærerutveksling telles på avdeling. K7 Inntil tre måneders varighet, antall studenter inn telles på avdeling. Minst tre måneders varighet dekkes av KD-U1.3.1. K8 Inntil tre måneders varighet, antall studenter ut telles på avdeling. Minst tre måneders varighet dekkes av KD-U1.3.1. 0 0 ------ Radiografutdanningen Nr Kvalitetsindikatorer 2005 2006 2007 2008 2009 K3 K4 K5 K6 K7 K8 Totalproduksjon av SPE (60 studiepoengsenheter) innen programmet (alle årskull 2008) Antall studenter uteksaminert på normert tid %-andel studenter uteksaminert på normert tid Antall bilaterale og nettverksavtaler om internasjonal student- og lærerutveksling Inntil tre måneders varighet, antall studenter inn Inntil tre måneders varighet, antall studenter ut 137,2 113,7 95 111,2 26 54,2 2 2 2 0 0 0 0 0 0 2 0 ------- Kilder: K3 rapporteres ikke på virksomhetsnivå. Tallene er hentet fra DBH. All produksjon er tilordnet det studieprogrammet som studenten har studierett på. Dette gir den riktigste fordelingen av produksjon på studieprogram, men tallene på programnivå blir ikke helt sammenlignbare med tallene i finansieringsmodellen. Eks. En lærerstudent har tatt ett ekstra fag ved AFT. Denne eksamensforekomsten blir i finansieringsmodellen tilordnet AFT, men i denne fordelingen blir den tilordnet lærerutdanningen. Eksemplet er valgt for tydeliggjøring, men i realiteten har vi lite av denne typen avdelingsovergripende produksjon. Det samme prinsippet gjelder imidlertid mellom program internt i en avdeling, og her er volumet større. K4 og K5: tallene hentes fra FS-LIST. Pga problemer med FS-LIST, var ikke tallene tilgjengelige ifht kvalitetsrapporteringen i 2007. Vi prøver på nytt i år. K6 Antall bilaterale og nettverksavtaler om internasjonal student- og lærerutveksling telles på avdeling. K7 Inntil tre måneders varighet, antall studenter inn telles på avdeling. Minst tre måneders varighet dekkes av KD-U1.3.1. K8 Inntil tre måneders varighet, antall studenter ut telles på avdeling. Minst tre måneders varighet dekkes av KD-U1.3.1. 0 ------ ------ ------ ------ ----- [Ta utgangspunkt i avdelingens mål for programkvalitet, og kommenter studiepoengproduksjonen, gjennomføring på normert tid, internasjonalisering, utveksling og mobilitet. Det er ikke gjennomført Program/relevansundersøkelse eller kandidatundersøkelse på virksomhetsnivå i 2008. Dette innebærer at det ikke foreligger 2008-tall for indikator HiST-U 1.1.3 13

Kandidatenes og studentenes vurdering av studieprogrammets relevans for framtidig yrke. Dersom avdelingen har egne resultater ifht studentenes oppfatning av programkvaliteten fra 2008, kan dette tas med her. Indikatorer som kan være aktuelle å trekke inn ifht programkvalitet (i tillegg til K3 K6): KD-U 1.2.1 Nye studiepoeng pr egenfinansiert student pr. år og KD-U.1.3.2 Antall fremmedspråklige utdanningstilbud]. Avdelingens studiepoengsproduksjon har vært stabil. 60,6 % studenter uteksaminert på normert tid og et gjennomsnitt på 48,9 avlagte studiepoeng per student i 2008 er ikke et dårlig resultat. Raskere gjennomstrømning og høyere studiepoengproduksjonen er allikevel et mål og vi ønsker å legge enda bedre til rette for at enda flere av våre studenter skal kunne gjennomføre studiet på normert tid. Bioingeniørutdanningen hadde en nedgang i totalproduksjon av SPE og i antall uteksaminerte kandidater i perioden fra 2005 til 2007. Dette skyldes at BIO i 2005 hadde et opptakstall på 60, mens opptakstallet i 2006 ble redusert til 55. Tallene for 2008 viser en økt produksjon og utdanningen har en høy og relativt stabil studiepoengsproduksjon, og et høyt antall uteksaminerte kandidater i forhold til opptakstallene. På matteknologisk utdanning gikk totalproduksjon av SPE ned i 2008. En viktig årsak kan være det lave antallet primærsøkere til studiet. Når det gjelder tallene for radiografutdanningen er de ikke sammenlignbare da studentene i 2005 og 2006 hadde tilbud om å ta HIT (Helseeksperter i team 7,5 studiepoeng) som ekstrafag ut over det normerte. I tillegg fant det sted en forskyving av emnetilbudet mellom semestrene, slik at en fikk noe opphoping av studiepoeng i disse årene. Kandidatproduksjonen ved radiografutdanningen har sunket betraktelig i løpet av 3- årsperioden. Også her er kandidatproduksjonen i 2005 og 2006 kunstig høyt uten at en kan forklare hvorfor. Opptakstallet ved RAD har alltid vært 40, og ved en gjennomsnittlig god kandidatproduksjon, burde en forvente et kandidattall på rundt 32-34. Av dette fremkommer det at kandidatproduksjonen for 2007 som er på 28, er under det vi mener å ha som mål å levere, men den faktiske kandidatproduksjonen i 2007 var 32. Grunnen til at de fire kandidatene ikke ble regnet med skyldes at registreringstidspunktet i FS er 1. oktober. Kandidatproduksjonen for 2008 var på 26. Som nevnt tidligere, vil RAD nøye gå igjennom hva som kan settes i verk for både å øke studiepoengsproduksjonen og antall ueksaminerte kandidater. En kjent faktor for det synkende antall studenter som ferdigstiller sin utdanning, er praksisfeltets negative påvirkning av studenten når disse er i praksisstudie, gjennom å stille spørsmålstegne ved om det er bruk for dem når de er ferdig utdannet. Den siste institusjonelle evalueringen av programkvalitet og relevans på HiST ble gjennomført våren 2007. Opplysningene under baserer seg på denne undersøkelsen. HiSTs måltavle er endret etter at denne undersøkelsen ble gjennomført. I tabellen under er indikatorene for resultat beregnet uti fra svar på utvalgte spørsmål i den sentrale kvalitetsundersøkelsen programkvalitet og relevans, som ble gjennomført våren 2007. Verdien er beregnet etter en skala hvor 1 er best og 5 er dårligst. 14

AMMT hadde en svarprosent på 35,4 % på denne undersøkelsen. Dette var høyere enn gjennomsnittet på HiST, men ikke så høy som ønsket. Svarprosenten er høy nok til å kunne anse resultatene som valide. Kandidatenes og studentenes vurdering av studieprogrammets faglige helhet og sammenheng 2004 2005 2006 2007 2008 AMMT 2,3 2,5 2,4 Kilde: tavla, HS-sak 07/66, saksfremlegget s. 44. Hovedtyngden av studentene var enten godt eller rimelig godt fornøyd både med den faglige bredden, den faglige dybden i studieprogrammet, oppdeling i emner og opplevelsen av at det er en tydelig faglig rød tråd i studieprogrammet. Balansen mellom teori og praksis ble opplevd som god. Det var en blandet oppfatning blant studentene om studiet har stimulert dem til å bli aktive studenter. Det var likevel gledelig å registrere at hovedtyngden av studentene oppgir at studiet hadde gjort dem mer motivert til å jobbe innen fagområdet. Kandidatenes og studentenes vurdering av studieprogrammets relevans for framtidig yrke. 2004 2005 2006 2007 2008 AMMT 2,3 2,3 2,4 Kilde: tavla, HS-sak 07/66, saksfremlegget s. 45. Et flertall mente de hadde tilegnet seg tilstrekkelig praktiske ferdigheter for å starte sin yrkeskarriere. De mente de hadde fått god innsikt i yrkesetiske problemstillinger. En gruppe av studentene syntes ikke tilbudet de hadde fått om studieopphold i utlandet hadde vært tilstrekkelig. Hovedtyngden av studentene ønsket seg ikke mer internasjonal og fremmedspråklig litteratur. Kandidatenes og studentenes vurdering av om studieprogrammet har utviklet deres faglige dyktighet og personlige egenskaper 2004 2005 2006 2007 2008 AMMT 2,0 1,9 2,0 Kilde: tavla, HS-sak 07/66, saksfremlegget s. 45. Undersøkelsen viste at de fleste av våre studenter er helt enige i, eller noe enige i, at studieprogrammet har utviklet deres faglige dyktighet og personlige egenskaper. For kommentarer til internasjonalisering, utveksling og mobilitet, se 1.1.1., kulepunkt 2. 1.1.10 Risikovurdering strategiområde Utdanning [Ta utgangspunkt i avdelingens årsplan 2008 og kommenter de momentene som er trukket frem som vesentlige risikomoment.] Søkertallene for AMMT har gått ned de siste årene, men økte noe i 2008. Alle våre studieprogram hadde en økning i antall primærsøkere per studieplass i 2008. 15

Reduksjon av antall studieplasser ved Matteknologisk utdanning var det viktigste tiltaket avdelingen gjennomførte i 2008 for å nå målene for strategiområdet utdanning i måltavlen. Søkertallene til videreutdanning i magnetisk resonans ved radiografutdanningen er høye og antall studieplasser ble økt. Avdelingen har hatt fokus på omdømmebygging, markedsføring og trivsel. For å bedre rekrutteringen ble det utarbeidet en egen markedsføringsplan for avdelingen. Gjennom reviderte fag- og studieplaner har vi forsøkt å gjøre studiene mer attraktive og prøvd å legge bedre til rette for at studentene skal kunne gjennomføre studiene på normert tid. Tidligere hadde radiografutdanningen, som er en ganske ny utdanning, svært høy tilsøkning. Denne har falt betydelig, blant annet på grunn av at arbeidsmarkedet nå har kommet i balanse. Tilsøkningen er fortsatt meget tilfredsstillende. Ved bioingeniørutdanningen har søkertallene vært jevne. Antallet elever ved videregående utdanning som velger realfag vil være en avgjørende faktor for om BIO når målsetningen om noe høyere søkerandel. Søkertallene ved flere av landets bioingeniørutdanninger har sunket de siste årene. Det er en risiko for at denne tendensen også kan ramme programområdet, selv om dette ikke slo til i 2008. For matteknologiskutdanning har kurven gått kraftig ned fra toppårene hvor antall studieplasser ble økt til 100. Dette programmet har de største utfordringene, da søkning til denne typen utdanning har svak oppslutning i hele Europa. Fra høsten 2008 ble antall studieplasser redusert til 50. Avdelingsledelsens forventning om at dette skulle føre til en svak økning i antall søkere til hver studieplass ble innfridd. Det som kan peke i feil retning er avdelingsstyrets vedtatte nedlegging av tilpasningskurset (TK) fra høsten 2008. Fra TK har det hvert år kommet dyktige studenter til BA i matteknologi. Se også 1.1.2. Virksomhetsmål 1.1. 1.2 Strategiområde FoU sektormål 2 Høgskolene skal oppnå resultater av høy internasjonal kvalitet og har ansvar for utvikling av praktisk rettet forskning og utviklingsarbeid på sine fagområder 1.2.5 Rapportering på utvalgte områder FoU Avdelingen bes om å redegjøre kort for: Arbeidet med å konsentrere innsatsen og utvikle fagmiljøene gjennom samarbeid i egen institusjon eller mellom institusjoner AMMTs FoU-virksomhet har i hovedsak vært konsentrert om avdelingens satsningsområder: Molekylærmedisin (som også er et av Høgskolen i Sør-Trøndelag 7 strategiske satsingsområde for perioden 2005-2010) Kvalitetssikring av kjemiske analyser på humanbiologisk materiale MR, bildediagnostikk og intervensjon Matkvalitet og mattrygghet 16

Samarbeidet med relevante forskningsmiljøer og yrkesfeltet er tett. Tiltak for å øke gjennomstrømningen i forskerutdanningen Avdelingen har mange stipendiater og det er av betydning at de gjennomfører på normert tid. Dette håper vi å oppnå gjennom god tilrettelegging og tett oppfølging. Stipendiatene har medarbeidersamtaler med studieleder, de deltar på HiST-samlinger og de har framlegg på programmøter. Ansatte som skal holde foredrag eksternt har ofte prøveforelesning på programmøtet før de drar ut. Tiltak for å øke forskningsmidlene fra NFR Avdelingen har ansatte som gjentatte ganger har fått tilslag på NFR-midler. Gjennom nytilsetting har vi nylig fått flere ansatte som har en betydelig forskningsproduksjon bak seg og som også har fått tildelinger fra NFR flere ganger. Andelen av ansatte på avdelingen med førstekompetanse er økende og det vil etter hvert være aktuelt for flere å søke på NFR-midler. Søknadsprosessen er krevende og vi håper å få de erfarne til å hjelpe nybegynnerne med søknadene. Matteknologisk utdanning fikk i 2008 tilslag på VRI-midler (Virkemiddelprogram for regional innovasjon), tidligere NFR-midler. Hvordan Avdelingen bedrer samarbeidet med internasjonal utdannings- og forskningsvirksomhet. Alle vår FoU-virksomhet er i samarbeid med andre. For eksempel foregår avdelingens forskning innen molekylærmedisin i tett kontakt med forskningsmiljøet på NTNU og andre internasjonale aktører. Avdelingens ansatte har hatt framlegg på internasjonale konferanser innen alle våre satsningsområder. Radiografutdanningens videreutdannings tilbud, magnetisk resonans, tilbys fra 2009 i samarbeid med Øresund University College i Danmark og Karolinska Institutet i Sverige. Til sammen vil vi utgjøre et større og mer robust fagmiljø, med bedre muligheter for fagutvikling enn vi hadde hatt alene. Ved å henvende oss til et større marked ser vi for oss god tilstrømning til studiet i mange år fremover. Dette er en modell som vi har tro på og som vi ønsker å benytte oss av når vi skal tilby andre studier. 1.2.6 Virksomhetsmål 2.1 Høgskolene skal medvirke til profesjonsrettet forskning, utviklingsarbeid, kompetanseutvikling og nyskapende virksomhet i regionene [indikator FoU-2.1.1 2.1.7 i måltavla kommenteres. Avdelingen skal gi en vurdering av måloppnåelse på bakgrunn av Avdelingens arbeid for å sikre høy kvalitet i forskningen. Utviklingen i resultatindikatorene skal inngå i vurderingen. Avdelingen skal redegjøre for de områdene hvor utfordringene knyttet til oppfyllelse av virksomhetsmålet er størst.] 17

Antall publikasjonspoeng ved AMMT økte noe i 2007 og var stabilt i 2008. Dette var forventet etter som avdelingens stipendiater nå etter hvert har kommet over i en analysefase fra datainnsamlingsfasen. Avdelingen gjør oppmerksom på at det er en faglig tradisjon for å være flere medforfattere innenfor den medisinske faglitteraturen som våre forskere publiserer innenfor. En forsker ved AMMT har som førsteforfatter blant annet fått antatt artikler på nivå 2 med opptil 10-12 medforfattere. Dette anses som faglig svært positivt, men gir dessverre liten uttelling gjennom budsjettildeling. 1.2.7 Virksomhetsmål 2.2 Høgskoler med forskerutdanning skal gjennom nasjonalt og internasjonalt samarbeid tilby forskerutdanning av høy kvalitet, som er innrettet og dimensjonert for å ivareta behovene i sektoren og i samfunnet for øvrig. [indikator FoU 2.2.3 i måltavla skal kommenteres. Avdelingen skal gi en vurdering av måloppnåelse og utviklingen i resultatindikatoren skal inngå i vurderingen. Avdelingen skal redegjøre for de områdene hvor utfordringene knyttet til oppfyllelse av virksomhetsmålet er størst.] Våre stipendiater er i god rute. I 2008 var gjennomføringstiden på 3 og et halvt år. 1.2.8 Risikovurdering strategiområde FoU [Ta utgangspunkt i avdelingens årsplan for 2008 og kommenter de momentene som er trukket frem som vesentlige risikomoment.] For avdelingen som helhet har det vært vesentlig å følge opp stipendiatenes progresjon. For satsningsområdet molekylærmedisin vil det være nødvendig å ha 3 4 stipendiater knyttet til forskningen. Dette for å opprettholde en forskningsaktivitet som har ønsket omfang, kvalitet og publisering. HiST har i 2008 hatt 2 stipendiater på prosjektet, men ga avslag på søknaden om midler til ytterligere en stipendiat. Det vil dessuten være en del usikkerhetsfaktorer knyttet til hvor lang tid det tar å få antatt en artikkel. Dette kan forskyve publikasjonsantallet mellom årene i planperioden. Forøvrig er det avgjørende at arbeidsplanene til den enkelte som skal ha FoU-oppgaver kan ryddes, slik at det kan avsettes tilstrekkelig og sammenhengende tid til formålet. 1.3 Strategiområde Samfunnet sektormål 3 Høgskolene skal medvirke til å spre og formidle resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid samt medvirke til innovasjon og verdiskaping basert på disse resultatene 1.3.1 Rapportering på utvalgte områder - Samfunnet Avdelingen bes om å redegjøre kort for: Arbeidet for å styrke bidraget til regional utvikling og innovasjon 18

I tråd med samarbeidsavtalen mellom HiST og St. Olavs hospital har radiografutdanningen etablert eget samarbeidsutvalg med radiografmiljøet ved St. Olavs hospital. Dette samarbeidet vil kunne avdekke behov for kurs og ev. andre tjenester som praksisfeltet etterspør. Det kan også bli aktuelt å søke eksterne kilder for å finansiere FoU-samarbeidsprosjekt. Bioingeniørutdanningen har også et tett samarbeid med praksisfeltet. Utdanningen tilbyr flere videreutdanninger som ikke er rettet spesielt mot regionen, men som også er et tilbud for regionen. MAT har lang og god tradisjon med eksternfinansiert virksomhet. Både i form av etterutdanningskurs, noen i samarbeid med andre partnere eller bedrifter, og oppdragsvirksomhet av ulik type. Kompetanseoverføring begge veier med næringsmiddelindustrien og samarbeid i regionen om oppfyllelse av felles fylkesplan for de to trønderfylkene, som bl.a. har mat som et av sine satsningsområder. Selskapet Oi! Trøndersk Mat og Drikke A/S er et konkret eksempel på innovasjon utgått fra MAT. Selskapet er en viktig samarbeidspartner for utdanningen. Selskapet har omtrent hundre eierbedrifter; flere av bedriftene gir bacheloroppgaver til studentene. MAT og Oi! søker sammen om felles VRIprosjekt. Ved MAT arbeides det i tillegg for tiden med patentering av en metode for å måle ferskhet i fisk i samarbeid med LEN og Innovasjon Norge. Det er stort fokus på mat i plandokumenter både i VRI-sammenheng, fylkeskommunal sammenheng, folkehelsesammenheng, Interreg og EU s 7. rammeprogram. Virksomheten forventes videreført og øket. Arbeidet med å øke de eksternfinansierte inntektene Det har ikke vært tradisjon i helsetjenesten for å kjøpe tjenester innen fagområdene som programområdene bioingeniørutdanningen og radiografutdanningen tilbyr. Eksternfinansiert virksomhet har vært synkende på avdelingen siden 2004 og tiltak må gjennomføres for å høyne aktiviteten. Det finnes et vell av potensielle muligheter som det ikke er så lett å ta fatt i. Mulighetene hadde vært større vis avdelingen hadde hatt rom til å tilsette en person i prosjektstilling som kunne fokusere på å igangsette prosjekt. Bioingeniørutdanningen har i 2008 bidratt med eksternfinansiert virksomhet gjennom videreutdanning i klinisk cytologi. I 2009 tilbyr de videreutdanning i biobanking og videreutdanning i molekylærmedisinsk diagnostikk. Det har ikke vært aktuelt for radiografutdanningen å satse på eksternfinansierte videreutdanningstilbud på grunn av samarbeidet med Karolinska Institutet om videreutdanning i magnetisk resonans. Eksternfinansiert virksomhet for radiografutdanningen vil dreie seg om etablering av etterutdanningskurs og mulige eksterne prosjektmidler. Matteknologisk utdanning tilbød i 2008 emnet ernæring som fjernundervisning. Ladejarlen videregående skole leide laboratoriet og undervisningslokaler til noe av undervisningen ved Teknisk fagskole og flere ansatte var involvert i undervisningsopplegget. Utdanningen tilbød også konsulenttjenester, slik som analyser, av større eller mindre omfang. I 2009 tilbys emnet idrettsernæring i samarbeid med Olympiatoppen Midt-Norge. Arbeidet med å gjøre utdanningene tilgjengelige og fleksible for hele befolkningen, uavhengig av bosted og livssituasjon. 19

Våre videreutdanningstilbud er tilrettelagt for folk i arbeid. Undervisningen blir gitt ved hjelp av læringsplatformen It s learning. Flere av studiene har samlinger i Trondheim (eller Stockholm), men studentene er ikke avhengige av å bo i Trondheim for å følge studiene. Tiltak for å styrke publisering og formidling Avdelingen ønsker å øke antall publiseringer i fagtidsskrift, bidra med posters og papers, samt sikre at all publisering blir registrert. Det er avgjørende at det avsettes tilstrekkelig tid til formålet. 1.3.2 Virksomhetsmål 3.1 Høgskolene skal gjennom formidling og deltagelse i offentlig debatt tilføre samfunnet resultatene fra FoU- virksomheten [indikator S 3.1.1 3.1.2 i måltavla kommenteres. Avdelingen skal gi en vurdering av måloppnåelse på bakgrunn av Avdelingens arbeid med formidling. Avdelingen skal redegjøre for de områdene hvor utfordringene knyttet til oppfyllelse av virksomhetsmålet er størst.] Avdelingens ansatte har hatt framlegg på internasjonale konferanser innen alle våre satsningsområder. Vi publiserer i fagtidsskrift, bidrar med posters og papers, men bør sikre at all publisering blir registrert. Enkelte ansatte brukes mye av media og har vært mye fremme i dagspressen, radio og TV. Det er allikevel ønskelig at aktiviteten økes. 1.3.3 Virksomhetsmål 3.2 Høgskolene skal medvirke til samfunns- og næringsutvikling gjennom innovasjon og verdiskaping. [indikator S 3.2.1 3.2.5 i måltavla kommenteres. Avdelingen skal gi en vurdering av måloppnåelsen på bakgrunn av Avdelingens samarbeid med samfunns- og næringsliv. Utviklingen i resultatindikatorene skal inngå i vurderingen. Avdelingen skal redegjøre for de områdene hvor utfordringene knyttet til oppfyllelse av virksomhetsmålet er størst.] Se 1.3.1. 1.3.4 Samfunnet - Delmål fastsatt av høgskolen selv HiST skal øke fokuset både på forskerrettet og brukerrettet forskningsformidling så HiST blir mer synlig for samfunns- og næringsliv [indikator S 3.3.1 3.3.4 i måltavla kommenteres. Avdelingen skal gi en vurdering av måloppnåelsen. Utviklingen i resultatindikatorene skal inngå i vurderingen. Avdelingen skal redegjøre for de områdene hvor utfordringene knyttet til oppfyllelse av virksomhetsmålet er størst.] Se 1.3.2 20