Høgskolestyret fattet følgende vedtak: 1. Saken drøftet 2. Høgskolestyret behandler og fatter vedtak i saken i sitt møte 26. april 2013.

Transkript

1 Saksframlegg Strategi for samarbeid med arbeidslivet; prosess fram til HS-møtet Høgskolestyret behandlet utkast til strategi for samarbeid med arbeidslivet som drøftingssak i møte Oppsummeringen i saksframlegget var: «Saken legges med dette fram som en drøftingssak der målet er å få aksept for følgende hovedretninger i det videre arbeid: 1. Strategi for samarbeid med arbeidslivet. Diskusjonene i RSA HiST gikk i retning av en hovedstrategi som pekte på behovet for å etablere et systematisk og formalisert kontakt med arbeidslivet både for å sikre at endringer i arbeidslivets krav til kompetanse fanges opp tidlig, samtidig som en sikrer et tett samarbeid i gjennomføring av utdanningstilbudet for å sikre relevansen. Det er avdelinger og studieretninger som allerede har godt etablerte rutiner, mens det er andre som ikke har innarbeidet samme systematikk. Fokuset har vært på grunnutdanningene. Høgskolestyret har allerede vedtatt mål og strategier for Satsing på fleksible videreutdanningstilbud ved HiST, som har som en av sine strategier å utvikle videreutdanningstilbud i dialog med samarbeidspartnerne. Utkast til strategi: HiST skal en strukturert og formalisert samhandling med privat og offentlig sektor i arbeidet med mål om å sikre en framtidsrettet profesjonsutdanning. Samhandlingen skal sikre at studietilbudene som tilbys er i tråd med det arbeidslivet etterspør. [mht både jevnlig revidering av innholdet i eksisterende studietilbud og utvikling av nye studietilbud, jfr. de danske avtagerpaneler]. Samhandlingen skal sikre relevans i gjennomføringen av studietilbudet. [inkl. vurdering av økt grad av frivillig praksis (Kunnskapsdepartementet utfordrer sektoren her), bruk av gjesteforelesere, studieturer/bedriftsbesøk, bachelor og masteroppgaver i samarbeid med eksternt arbeidsliv, etc] 2. Operasjonalisering av strategien Arbeidet med operasjonalisering av strategien må sees i sammenheng med det øvrige målstyringsarbeidet ved HiST. En må bestrebe seg på å unngå å pålegge fagmiljøene nye rapporteringskrav, og heller sørge for at faglige ressursene kan allokeres til den konkrete samhandlingen med arbeidslivet.» Bente Wold Wigum, NAV og Berit Rian, NiT holdt hver sitt innlegg «Hva er din forventning til samarbeidet med HiST sett i lys av RSAs utvikling av strategi for økt samarbeid mellom høgskolen og arbeidslivet. Høgskolestyret fattet følgende vedtak: 1. Saken drøftet 2. Høgskolestyret behandler og fatter vedtak i saken i sitt møte 26. april Samtidig som RSA arbeider med å utvikle en strategi for samarbeid med arbeidslivet, er det satt i gang en enkel revisjon av Strategisk plan for HiST. Hovedstrukturen på strategisk plan beholdes. Endringene er justering av strategiske mål og strategier, samt at resultatmålene strykes. Deretter vil Saksframlegg RSA-møte Side 1

2 måltavlen for HiST blir revidert i Høgskolestyrets møte i juni. Disse to arbeidsprossene sees i sammenheng, slik at strategi for arbeidslivet vil inngå i den reviderte strategiske planen for HiST. Den vil bli behandlet i Høgskolestyret også. Høringsutkastet for strategisk plan er resultatet av 2 strategiøkter og På disse strategiøkter deltok Studentparlamentsledelsen, representanter fra tjenestemannsorganisasjoner, dekanat, direktører og rektorat. Høringsutkastet bygger på denne prosessen. Planrevisjonen er avgrenset til strategiformuleringer og enkelte strategiske mål. I dette ligger også at hovedstrukturen for plandokumentet ikke endres, bortsett fra at resultatmålene strykes. Denne strykningen gjøres fordi målsatte ambisjoner nå ivaretas av styringsparametrene i høgskolens måltavle. Strategiutkastet er sendt ut på intern høring med frist til å gi tilbakemelding er satt til fredag 5. april. RSA-strategien kommer inn under strategiområde Samfunn og arbeidsliv. Som følge av strategiarbeidet er RSA-strategien justert litt fra drøftingssak til høringsrunden: Fra: HiST skal en strukturert og formalisert samhandling med privat og offentlig sektor i arbeidet med mål om å sikre en framtidsrettet profesjonsutdanning. Til: Strategisk mål: HiST skal ha systematisk samhandling med privat og offentlig arbeidsliv i arbeidet med å sikre en framtidsrettet profesjonsutdanning. Tilhørende strategier: utvikle innovative og tverrfaglige forståelses og arbeidsformer for å utdanne kandidater for framtidas arbeidsliv sikre relevans i utdanning og FoU-virksomhet gjennom avklaring av framtidige kompetansebehov med arbeidslivet styrke samfunnsutviklingen gjennom studentprosjekter og studentenes deltaking i regionalt arbeidsliv I tillegg kommer strategisk mål og strategi knyttet til etter- og videreutdanning. I høringsbrevet sendt ut samen med høringsutkastet, er det tatt en forklaring og oppspill til diskusjon knyttet til de ulike strategiområdene. Fra høringsbrevet ang. «SAMFUNN OG ARBEIDSLIV Strategiske mål: Siktepunktet med revisjonen har vært å vektlegge nytte og synlighet av samspillet med arbeidslivet og å profilere HiST. Målrevisjonen HiST skal ha systematisk samhandling...[ ] er knyttet til RSAs 1 parallelle arbeid med å utvikle forslag til samarbeid med arbeidslivet. Temaet ble behandlet som drøftingssak i HS-D-1/13, og skal legges fram som egen vedtakssak i HS-møte Den reviderte strategien i planutkastet er det RSA så langt har kommet fram til. RSA skal ha ett møte til (april) for å sluttbehandle rådets forslag til Høgskolestyret. Gode forslag blir sjølsagt tatt med i den videre saksbehandlingen. Målrevisjonen HiST skal gi fleksible etter og videreutdanningstilbud som bidrar til målrettet kompetanseutvikling i samfunns- og arbeidslivet [ ] er Høgskolestyrets vedtatte hovedmål for EVU-virksomheten, jfr. HS-V-16/12 Satsing på fleksible videreutdanningstilbud 1 RSA = Høgskolens Råd for samarbeid med arbeidslivet. Alle UH er skal ha slike råd, etter vedtak i Stortinget. Saksframlegg RSA-møte Side 2

3 ved HiST (ubetydelig justert av språklige grunner). Forslaget erstatter HiST skal være en etterspurt tilbyder av etter og videreutdanning [124]. HiST skal være en synlig premissleverandør i samfunnsdebatten [125]. Forslaget erstatter eventuelt Medarbeidere og studenter skal delta aktivt i samfunnsdebatten [ ]. Høringsinstansene bør drøfte ambisjonsnivået som ligger i revisjonsforslaget («premissleverandør») Strategier: Innretningen på strategiene er i hovedsak beholdt i revisjonsutkastet. Utover mindre friseringer/presiseringer av ord/uttrykk gjelder revisjonene: utvikle innovative og tverrfaglige forståelses og arbeidsformer for å utdanne kandidater for framtidas arbeidsliv [ ]: Strategien er ny, men knytter an til høgskolens visjon og til målet under Utdanning om å integrere ulike forståelsesrammer og til å se seg selv og egen utdanning i et større samfunnsmessig perspektiv [39-40]. Dermed belyses enda en gang læringsarbeidets danningsperspektiv og i dette kapitlets kontekst - framtidsinnretningen. utvikle etter- og videreutdanningstilbud i dialog med samarbeidspartnere i arbeidslivet [146]. Strategien knytter an til to strategiske målformuleringer, [ ] og [ ]. Med forslaget være en synlig utdannings- og forskningsaktør [149] økes ambisjonsnivå i forhold til någjeldende strategi, som foreslås strøket [ ]. Jfr. for øvrig målet om at HiST skal være en synlig premissleverandør i samfunnsdebatten [125].» Orientering om aktuelle indikatorer og resultater fra eksisterende undersøkelser Det gjennomføres regelmessige undersøkelser knyttet til studiekvalitetsarbeidet ved HiST. Kandidatundersøkelsen. Denne gjennomføres for første gang i år, og skal gjennomføres annet hvert år framover. Kandidater uteksaminiert i 2010 og 2011 spørre hvv 3 og 2 år etter endt utdanning om hvordan de vurderer utdanningen ved HiST etter at de har vært i arbeidslivet. Spørsmålene som stilles følger vedlagt. Kjerstin Tobiassen/Anna Carlson vil orientere om foreløpig resultater. Vi har gruppert spørsmålene som vi vurdere relevant for RSA-arbeidet: Rektruttering av kandidater med høyere utdanning til regionen; Kombinasjon av spm. 1 og 5. (relevant geografisk inndeling) Relevans; spm Omdømme, spm Det kan være andre spørsmål som kan være relevant i forhold til RSA-arbeidet. Ved neste gangs gjennomføring vil det være aktuelt å forespørre RSA om relevante spørsmål. Studenttilfredshetsundersøkelsen. Gjennomføres årlig. Studenttilfredshetsundersøkelsen ved HiST kartlegger hvordan, og i hvilken grad, høgskolens mål for studiekvalitet oppfylles slik de oppleves av studentene selv. Hensikten er å bidra til å sikre at høgskolens innhold, arbeids- og vurderingsformer støtter opp under læringsmål og læringsutbytte. Undersøkelsen i sin nåværende form gjennomføres i år for første gang, og er tenkt å legge grunnlag for tilsvarende vurderinger i årene som kommer. Studenttilfredshetsundersøkelsenble gjennomført første gang i vårsemestret endret undersøkelsen navn fra Studiekvalitetsundersøkelsen. Fra høsten 2013 vil NOKUT gjennomføre Saksframlegg RSA-møte Side 3

4 nasjonale undersøkelser. En vil da få sammenlignbare resultater fra U&H-sektoren. Aktuelle indikatorer fra denne som kan være relevant for RSA-arbeidet presenteres på møtet. Inntakskvalitetsundersøkelsen. Inntakskvalitetsundersøkelsen gjennomføres om høsten og bevares av førsteårsstudenter. Evalueringen spør studentene om hvordan det var å skaffe seg informasjon om HiST, hvordan oppmøte og igangsetting av studiet var, hvordan fungerte fadderordningen etc. Her evalueres også fadderordningen QUAK! Dimensjonen inntakskvalitet omfatter aktiviteter og prosesser fra man søker om studieplass og til man er blitt student ved høgskolen: søkerens forkunnskaper og forutsetninger markedsføring/rekruttering og opptak mottak av nye studenter og oppstart av første studieår Gjennom Inntakskvalitetsundersøkelsen ønsker høgskolen å kartlegge studentenes informasjons- og kontaktbehov i søkeprosessen, kvaliteten på informasjonen fra høgskolen til studenten før studiestart, åpningsarrangementene og de faglige og sosiale oppleggene ved studiestart, samt erfaringene fra det første møtet med studieprogrammet. Med utgangspunkt i den generelle problemstillingen, avgrenses fokus i denne undersøkelsen til hvordan studentrekrutteringen og studentenes opplevelse under første møte med studiestedet bygger opp under høgskolens overordnede målsetting om en god studiestart. Aktuelle indikatorer/informasjon fra denne som kan være relevant for RSA-arbeidet presenteres på møtet. Måltavla til HiST Måltavla for HiST bli justert om følge av revisjon av strategisk plan. Måltavla for HiST består av både kvalitative og kvantitative styringsparametre. En del er gitt av Kunnskapsdepartementet(KD) og en del er fastsatt av Høgskolestyret. For HiST er gjeldende måltavle for innsatsområdet Samfunn og arbeidsliv: NB! Denne skal revideres. Parametertype Kode/kilde Navn Virksomhetsmål: HiST skal ha utstrakt samhandling med privat og offentlig sektor i arbeidet med fag- og profesjonsutvikling Kvalitativ KD Samarbeid med samfunns- og arbeidsliv KD Andel inntekter fra bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA) utenom EU og NFR HiST Antall mottatte forretningsideer HiST Antall nyopprettede selskaper HiST Antall studentprosjekt i samarbeid med næringsliv og offentlig sektor Virksomhetsmål: Medarbeidere og studenter skal delta aktivt i samfunnsdebatten HiST Antall registrerte formidlingsarbeider Virksomhetsmål : HiST skal gi fleksible videreutdanningstilbud som bidrar til målrettet kompetanseutvikling hos eksterne parter i samfunns- og arbeidslivet. Kvalitativ KD Fleksibel utdanning Kvalitativ HiST Profesjonelle støttefunksjoner for fleksible videreutdanningstilbud HiST Andel eksternt finansiert produksjon av studiepoeng i forhold til total produksjon Saksframlegg RSA-møte Side 4

5 Implementering av strategien og relevante indikatorer Forslag til strategisk mål: HiST skal ha systematisk samhandling med privat og offentlig arbeidsliv i arbeidet med å sikre en framtidsrettet profesjonsutdanning. Tilhørende strategier: utvikle innovative og tverrfaglige forståelses og arbeidsformer for å utdanne kandidater for framtidas arbeidsliv sikre relevans i utdanning og FoU-virksomhet gjennom avklaring av framtidige kompetansebehov med arbeidslivet styrke samfunnsutviklingen gjennom studentprosjekter og studentenes deltaking i regionalt arbeidsliv Arbeidet med operasjonalisering av strategien må sees i sammenheng med det øvrige målstyringsarbeidet ved HiST. I drøftingssaken til HS ble det presisert at en må bestrebe seg på å unngå å pålegge fagmiljøene nye rapporteringskrav, og heller sørge for at faglige ressursene kan allokeres til den konkrete samhandlingen med arbeidslivet. Gjennomgangen av eksisterende styringsparameter og undersøkelser viser at det er mange relevante indikatorer som kan brukes i arbeidet med «å måle» samarbeidet med arbeidslivet. KD har en kvalitativ styringsparameter: «Samarbeid med samfunns- og arbeidsliv», som kan utvikles og defineres nærmere. Det foreslås at operasjonaliseringen av denne bør rette seg inn på programnivå som et prosessmål. Forslag 1: Prosessmål på programnivå: Det enkelte program må jevnlig vurdere hvilken samhandling de bør ha med arbeidslivet for å sikre fremtidsrettet utdanning. Dette foreslås som et kvalitativ mål som programmene tar inn i sine årlige planer og som rapporteres årlig. Forslag 2: Følgende eksisterende styringsparametre benyttes som indikatorer om RSA-arbeid: Fra måltavla KD Andel inntekter fra bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA) utenom EU og NFR HiST Antall mottatte forretningsideer (blir rapportert til databasen for høyere utdanning - DBH, selv om det evt. går ut av måltavla) HiST Antall nyopprettede selskaper (blir rapportert til DBH) HiST Antall studentprosjekt i samarbeid med næringsliv og offentlig sektor Fra Kandidatundersøkelsen HiST Rektruttering av kandidater med høyere utdanning til regionen; HiST Relevans; spm HiST Omdømme, spm Fra student-tilfredshetsundersøkelsen. Vurderes på møtet Forslag 3: Det bør legges vekt på å få fram gode historier på samarbeid mellom HiST og arbeidslivet fra alle programmer, slik at det bidrar til omdømmebygging og rekruttering av både studenter og faglig personale. Forslag 4: Det utarbeides en årlig rapport fra RSA til Høgskolestyret. Saksframlegg RSA-møte Side 5