Naturfag for yrkesfag

John Engeseth Odd Heir Håvard Moe forenklet BOKMÅL Naturfag for yrkesfag Harald Brandt Odd T. Hushovd Cathrine W. Tellefsen BOKMÅL

Naturfag for yrkesfag forenklet Harald Brandt Odd T. Hushovd Cathrine W. Tellefsen BOKMÅL

Innhold 1 : Forskning undring satt i system 5 1:1 Naturvitenskapelige undersøkelser 5 1:2 Usikkerhet og feilkilder 7 1:3 Naturfag hva skal vi med det? 8 2 : Næringsstoffene energi og byggematerialer for kroppen 11 2:1 Næringsstoffer energi og byggematerialer for kroppen 11 2:2 Karbohydrater vår viktigste energikilde 12 2:3 Fett energi og beskyttelse 14 2:4 Proteiner verktøy og byggematerialer 17 2:5 Vitaminer nødvendige i små mengder 2 2:6 Mineraler grunnstoffer som vi trenger lite av 21 2:7 Vann et stoff med mange oppgaver 23 3 : Fordøyelsen næringsstoffene brytes ned og tas opp i kroppen 25 3:1 Fordøyelsen fra munn til endetarm 25 3:2 Forbrenning cellene får energi 29 4 : Helse og livsstil går hånd i hånd 32 4:1 Et sunt kosthold dekker behovet for næringsstoffer 32 4:2 Energibalanse verken mer eller mindre enn det du trenger 35 4:3 Slanking og overernæring for lite og for mye 37 4:4 Ernæring og trening et variert kosthold er nok 39 4:5 Dietter og kosttilskudd god helse eller god butikk? 4 4:6 Kosmetikk bare til pynt? 41 5 : Biomasse fornybar energi fra planter og dyr 43 5:1 Energi helt enkelt 43 5:2 Effekt hvor raskt energien blir overført 46 5:3 Energiloven energi forsvinner ikke, men kvaliteten blir dårligere 47 5:4 Energibruk i dagliglivet jakten på fornybare kilder 48 5:5 Biomasse plante- og dyremateriale 51 6 : Alternativ energi varmepumper, solfangere og solceller for framtiden 54 6:1 Varme, temperatur og indre energi hører sammen, men er ikke det samme 54 6:2 Varmepumper stjeler indre energi fra omgivelsene 56 6:3 Solfangere fra solenergi til indre energi 59 6:4 Solceller fra solenergi til elektrisk energi 61 7 : Bærekraftig utvikling fordi vi bare har én jord 65 7:1 Bærekraftig med tanke på alle 65 7:2 Biologisk mangfold og befolkningsvekst en vanskelig kombinasjon 68 7:3 Naturforvalting hvordan skal vi bruke naturen? 72 8 : Miljøutfordringer avfall, forurensning og forbruksvalg 75 8:1 Avfallshåndtering deponering eller gjenvinning 75 8:2 Forbruksvalg du bestemmer 78 8:3 Forurensning lokalt, regionalt, globalt 8 8:4 Klima og miljø to forskjellige ting 82 Stikkord 86

32 4 : Helse og livsstil 4 : Helse og livsstil går hånd i hånd Med bakgrunn i forskning fra hele verden har helsemyndighetene laget anbefalinger om hvordan vi bør ta vare på helsen. Dette kapitlet handler om hva vi bør spise, hvor mye energi vi trenger, og hva som skjer om vi tilfører kroppen for mye eller for lite energi. Det handler også om helse i forbindelse med slanking, spiseforstyrrelser og trening. 4:1 Et sunt kosthold dekker behovet for næringsstoffer NB! Kostholdsråd fra helsemyndighetene Spis mer: grovt brød og kornprodukter, fisk av alle slag, grønnsaker, frukt og bær (fem om dagen). Spis mindre: kjøtt, fete meieriprodukter, smør og margarin, sukkerholdig mat og drikke, salt. 55 % av energien bør komme fra karbohydrater, ca. 15 % fra protein og maksimalt 3 % fra fett (og bare 1 % fra mettet fett). Kostsirkelen og nøkkelhullsmerking skal hjelpe oss med å velge sunnere matvarer. 4 a Hva er kostsirkelen, og hva forteller den? b Hvor stor del av sirkelen utgjør brødmat (korn og kornprodukter).

4 : Helse og livsstil 33 41 Ett av kostholdsrådene er «fem om dagen»? Hva er det vi skal ha fem av? 42 Hva betyr dette symbolet? Sett ring rundt det riktige alternativet. 1 At matvaren er blant de sunneste du kan velge av alle matvarer 2 Merke for nøkkelost 3 At matvaren er blant de sunneste innen sin gruppe matvarer 4 At matvaren er miljøvennlig og kan gjenvinnes 5 At matvaren er økologisk dyrket 43 a De tre energigivende næringsstoffene er: «Nøkkelhullmerket». Merket for merking av sunne matvarer b Kakediagrammet viser hvordan fordelingen av energi fra de tre næringsstoffene bør være. Fyll ut med riktig næringsstoff. Proteiner 15 % Karbohydrater 55 % Fett 3 % 44 Hvilke av påstandene nedenfor er riktige, og hvilke er gale? Skriv det riktige der du mener noe er galt. Riktig Galt a Ulike typer kosthold kan gi de nærings- stoffene vi trenger i riktig mengde. b Et godt kosthold består bare av noen få typer matvarer. c Matvaretabellen viser hva vi bør spise. d Vi bør være forsiktig med å spise fet fisk. e Vanlige pølser inneholder en del mettet fett. f Et godt kostråd er å spise grovt brød og kornprodukter. g Vi bør spise mindre mat med mye mettet fett. h Brus inneholder mye fett. i 55 % av energien i maten bør komme fra protein.

34 4 : Helse og livsstil 45 Hvilke anbefalinger om hva vi skal spise mer av og mindre av, får befolkningen fra helsemyndighetene? Spis mer av Spis mindre av 46 a Skriv i tabellen hva du spiser mye av, og hva du spiser lite av i løpet av en uke. Avgjør om det du spiser, er sunt eller usunt. Spiser jeg mye av Sunt Usunt Spiser jeg lite av Sunt Usunt b Lag din personlige «kostsirkel» på bakgrunn av opplysningene i tabellen. Del inn sirkelen omtrent etter hvor store de to gruppene (sunt og usunt) er. c Hvilken gruppe ble størst? d Hvordan vil du vurdere ditt kosthold sammenliknet med det som blir anbefalt av helsemyndighetene?

4 : Helse og livsstil 35 4:2 Energibalanse verken mer eller mindre enn det du trenger Når vi skal beregne energiinnholdet i matvarer, trenger vi å vite dette: Forbrenning av næringsstoffer Målinger har vist at forbrenning av næringsstoffene gir disse energimengdene: Karbohydrat: 17 kj/g Protein: 17 kj/g Fett: 38 kj/g NB! Enhet for energi Enheten for energi er joule (J). 1 kj = 1 J Omregning fra kilokalorier til kilojoule: 1 kcal = 4,2 kj Daglig energibehov Daglig energibehov = energibruk i hvile + energibruk på grunn av aktivitet. En ung mann trenger i gjennomsnitt 12 6 kj og en ung kvinne omtrent 92 kj per døgn. 47 a Hvor mye energi får vi ved forbrenning av 1 g fett: 1 g karbohydrat: 1 g protein: b 1 L brus inneholder 11 g sukker. Hvor mye energi få vi fra forbrenning av 11 g sukker? c Hvor mye energi er det i 5 g fett? 48 a Hvor mange J (joule) er det i 1 cal (kalori)? b Du leser i et ukeblad at en mann trenger 3 kcal i døgnet. Hva er dagsbehovet målt i kj (kilojoule)? c Hva tror du vi mener vi når noen sier at et næringsmiddel inneholder «tomme kalorier»?

36 4 : Helse og livsstil 49 Bruk utdraget fra matvaretabellen når du svarer. (1 dl = 1 ml =,1 L. 1 ml tilsvarer 1 g.) a Hvor mye protein er det i 1 g (1 dl) lettmelk? b Hvor mye fett er det i et glass (2 ½ dl) helmelk? c Hvor mye fett er det i et glass skummetmelk? d Hvor mye energi er det i et glass helmelk? Matvaretabellen Navn Helmelk Lettmelk Lettmelk, ekstra lett Skummetmelk Spiselig del Vann Energi Protein % 1 1 1 1 g 88 9 91 91 kj 277 192 16 141 g 3,2 3,3 3,3 3,3 g 3,9 1,5,7,1 Fett Mettet fett Trans-fett Enumettet fett g g g g 2,4,92,44,6,16,6,3 1,5,4,18,3,7,3,1,2 Flerumettet fett Kolesterol mg 16 7 3 1 Karbohydrat-kostfiber Kostfiber g 4,6 4,7 4,6 4,8 g g Tilsatt sukker Vitamin A µg µg 4 15 7,4 1 Vitamin D Vitamin E mg,1 Vitamin B - Tiamin mg mg,5,15,5,15,5,15,5,15 Vitamin B - Riboflavin Vitamin C mg Kalsium mg mg 1 1 1 1,1 Jern 41 Hvilke av påstandene nedenfor er riktige, og hvilke er gale? Skriv det riktige der du mener noe er galt. Riktig Galt a Daglig energibehov for en ung jente er ca. 12 6 kj. b Daglig energibehov er bare avhengig av kjønn og alder. c Når inntaket av de energigivende næringsstoffene er større enn energibruken, vil vekten gå opp. d Daglig energibehov er energibruk i hvile pluss energibruk på grunn av aktivitet. e I en matvare er det 24 g fett per 1 g vare. Energiinnholdet i fettet er 48 kj. f 1 g av en matvare inneholder 4 g karbo- hydrat, 21 g protein og 9 g fett. Energiinnholdet i matvaren er 767 kj. g Vi drikker sportsdrikker med sukker når vi trener, fordi ett gram sukker gir mer energi ved forbrenning enn ett gram fett. h Bare dagsbehovet for energi blir dekket, spiller det ikke noen rolle hvilke næringsstoffer energien kommer fra.

4 : Helse og livsstil 37 4:3 Slanking og overernæring for lite og for mye NB! KMI-indeksen (kroppsmasseindeksen) blir mye brukt for å vurdere risikoen for sykdom i forbindelse med kroppsvekt. (I ukeblader og aviser støter vi ofte på den engelske betegnelsen BMI (body mass index).) Kroppsmasseindeksen regner vi ut slik: vekt KMI= (høyde) 2 I formelen må du bruke vekten målt i kilogram og høyden målt i meter. 411 Plasser de følgende betegnelsene på riktig sted i KMI-tabellen: alvorlig fedme, undervektig, fedme, normalvektig, overvektig KMI < 18,5 18,5 24,9 25 29,9 3 4 > 4 412 Bente er 1,67 m høy og veier 58 kg. Hva er Bentes KMI? Har Bente normalvekt? Begrunn svaret ditt. 413 Hva er riktig, og hva er galt om vekt og slanking her? Skriv det riktige der du mener noe er galt. Riktig Galt a Spiser vi fett, går vekten vår opp. b Vi kan bli feite av å spise mye sukker. c Spiser vi mat med mindre energi enn vi bruker, vil vekten vår avta. d Energibruken vår øker ikke selv om vi beveger oss mer. e Per er 1,8 m høy og veier 93 kg. Pers KMI er 25,7.

38 4 : Helse og livsstil f Vi bør spise veldig lite og trene mye dersom vi skal slanke oss. g KMI er et sikkert mål på om vi har normalvekt eller ikke. h Vi bør spise sunt og bevege oss mer om vi vil bli slankere. i Å spise ofte og lite er bedre enn å spise sjelden og mye. j Å spise lite og gå raskt ned i vekt er den beste måten å slanke seg på. NB! Spiseforstyrrelser Når tanker, følelser og handlinger omkring mat, kropp og vekt går ut over hvordan vi fungerer i hverdagen, har vi en spiseforstyrrelse. Personer med spiseforstyrrelser trenger hjelp til å bli friske, og jo raskere de får hjelp, desto raskere kan de bli friske. 414 Lag strek mellom spiseforstyrrelse og vanlige kjennetegn. Spiseforstyrrelse Anoreksi Bulimi Overspising Ortoreksi Kjennetegn Stort matinntak. Overvektig Overdrevet fokus på sunt kosthold, og ofte på enkelte matvarer. Ofte undervektig Spiser lite. Trener mye. Undervektig Spiser mye og kaster opp maten. Ofte normal kroppsvekt 415 Hvilke livsstilssykdommer kan vi pådra oss hvis vi er veldig overvektige? Kryss av i tabellen. Sykdom Knyttet til overvekt Ikke knyttet til overvekt Influensa Muskel- og skjelettplager Diabetes 2 Meslinger Hjerte- og karsykdommer Hjerneslag Halsbetennelse Hudkreft AIDS Gonoré Tarmkreft

4 : Helse og livsstil 39 4:4 Ernæring og trening et variert kosthold er nok NB! Ernæring og trening En som trener mye, har større energibehov og må spise mer mat enn en som ikke trener. Det er ikke nødvendig med tilskudd av spesielle næringsstoffer utover det et normalt og variert kosthold gir. 416 Hva er riktig og galt om ernæring og trening? Skriv det riktige der du mener noe er galt. Riktig a Ingen idrettsutøver kan bli god uten å spise proteinpulver og drikke energidrikker. b Vanlig mat inneholder de nødvendige næringsstoffene vi trenger, også når vi trener mye. c En venn av deg har spist proteintilskudd og fått større muskler. Det er et bevis på at proteinpulveret virker. d Spiser du mer protein enn kroppen trenger, blir det lagret som fett. e Driver du utholdenhetstrening, er det viktig å spise mye karbohydrater. f Etter trening bør vi spise og drikke, for glykogenlagrene i kroppen fylles mest effektivt da. g Helsemyndighetene anbefaler minst 3 6 minutters fysisk aktivitet i uka. h Det er bedre å spise pasta og grovbrød med «langsomme karbohydrater» enn å drikke sportsdrikker med sukker en stund før du skal trene. Galt

4 4 : Helse og livsstil 4:5 Dietter og kosttilskudd god helse eller god butikk? NB! Kosttilskudd er et samlebegrep for ulike produkter med spesielt høyt innhold av forskjellige næringsstoffer. Verken idrettsutøvere eller andre friske personer trenger spesielle kosttilskudd. Det holder med et godt og variert kosthold. 417 Sett inn riktige ord. Hva blir løsningsordet loddrett? 1 2 3 4 1 Omdiskutert diett som markedsføres som både sunn og slankende. 2 For mange produkter som helsekostbransjen reklamerer for og selger, er virkningene. 3 Et samlebegrep for produkter med spesielt høyt innhold av forskjellige næringsstoffer. 4 Et sannsynligvis uvirksomt kosttilskudd som mange unge gutter bruker for å få større muskler. 418 Hva er riktig og galt om kosttilskudd? Skriv det riktige der du mener noe er galt. Riktig a Ingen idrettsutøver kan bli god uten å ta kosttilskudd. b Kosttilskudd er helt nødvendig for god helse. c Alle kosttilskudd som selges i helsekost- butikker, er garantert sunne. d Det kan være farlig å spise mye mer vitaminer og mineraler enn det kroppen trenger. e Mange effektive slankemidler gjør at vi kan spise så mye vi vil, og likevel gå ned i vekt. f En trenddiett er det samme som en motediett, og er ikke nødvendigvis sunn. g En lavkarbodiett er en diett som inneholder mye monosakkarider istedenfor polysakkarider som stivelse og cellulose. Galt

4 : Helse og livsstil 41 419 Finn ord som har med ernæring og helse å gjøre, slik som det markerte ordet som er vist. Forklar ordet for en medelev. S L A N K E K U R A J K K E A M I C O M D O T O E J N V I T A M I N B P J F Ø E U N H L A N K A L O R I R K O S T T I L S K U D D G K S P J O U L E U L U R I C Y E S N D B U L E M I K A R B O H Y D R A T M J E L E A N O R E K S I K W 4:6 Kosmetikk bare til pynt? Mange kremer og annen kosmetikk lages ved å blande fettstoffer med vann. For at dette skal kunne danne en jevn blanding (en emulsjon), brukes et stoff som kan danne en bro mellom vann og olje, en emulgator. NB! En emulsjon består av en væske som er fint fordelt i en annen væske. For å lage en slik emulsjon brukes en emulgator. 42 Sett inn riktige ord. vann, allergi, emulgator, luktstoffer, fargestoffer, emulsjon, konserveringsmidler, fettstoffer, holdbarhet En væske fint fordelt i en annen væske kalles en. For å lage en slik blanding må vi bruke en. Basisstoffer i kremer er og ulike mengder. All kosmetikk er ferskvare, og emballasjen må ha symbol for. For at kosmetikk ikke skal bli ødelagt av bakterier, blir kosmetikk tilsatt. Kosmetiske produkter er også tilsatt ulike typer og. Mange av stoffene i kosmetikk kan framkalle.

42 4 : Helse og livsstil 421 Hvilke kosmetiske produkter kan det være aktuelt å bruke i ditt framtidige yrke (for eksempel i helse og omsorgssektoren, på et verksted eller som murer eller snekker)? Hvorfor er de produktene spesielt nyttige? Test deg selv Riktig Galt 1 Et godt råd er å ikke spise mye fisk. 2 En stor del av kosten vår bør bestå av grovt brød og kornprodukter. 3 15 % av energien vi får, bør komme fra karbohydrater. 4 Daglig energibehov er likt for alle av samme kjønn. 5 Hvis energiinntaket er like stort som energiforbruket, er vi i energibalanse, og vekten holder seg konstant. 6 1 g fett gir ved forbrenning 38 kj. 7 En halv liter brus inneholder 55 g sukker. Energiinnholdet er 935 kj. 8 Dagsbehovet for energi for en ung kvinne er omtrent 92 kj. 9 KMI betyr kalorimengde indeks. 1 En person med KMI omkring 3 er sannsynligvis litt undervektig. 11 Etter at vi har spist, blir energirike karbohydrater i maten lagret som glykogen i lever og muskler. 12 En person med en spiseforstyrrelse trenger hjelp til å bli frisk. 13 En som trener mye, må ha et helt spesielt tilpasset kosthold. 14 Ingen friske mennesker med et normalt kosthold trenger å kjøpe ulike typer kosttilskudd. 15 Basisstoffene i kosmetikk er vann, vitaminer og proteinblandinger. Se fasit på nettstedet og sjekk hvordan du klarte deg. Antall riktige 7 8 1 11 13 14 15 Karakter Ikke bra Bra Veldig bra Glimrende