Universitetsstyret vil gi følgende foreløpige signaler:.

US-SAK NR: 115/2011 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSDIREKTØREN 1302 1901 SAKSANSVARLIG:JAN OLAV AASBØ SAKSBEHANDLERE: TERJE HOLSEN OG KAREN EG TARALDRUD ARKIVSAK NR: 04/1762 Arealstrategier - studentboliger Dokumenter: a) Saksframlegg b) Vedlegg Forslag til vedtak: Saken tas til etterretning. Universitetsstyret vil gi følgende foreløpige signaler:. Ås, 17. august 2011 Jan Olav Aasbø fung. universitetsdirektør

2 a) Saksfremlegg Saken fremmes som et foreløpig saksframlegg hvor universitetsdirektøren gir en oppsummering av sine foreløpige synspunkter. Til universitetsstyrets møte er styret for SiÅs invitert med sikte på at begge styrene skal ha en dialog om arealstrategier og studentboliger. Med bakgrunn i dialogen og de etterfølgende prosessen vil universitetsdirektøren gi endelig innstilling i de forskjellige problemstillingene som reise i sakens anledning. Bakgrunn Utgangspunktet for denne saken er en erkjennelse av at det organiserte tilbudet av studentboliger til studenter ved UMB er for lite, at forventet økning i studenttallet i årene som kommer medfører et ytterligere behov for slike boliger og et spørsmål om hvordan UMB kan og skal bidra til at behovet dekkes (jf. bl.a. US-sak 20e/2011). Ihht. UMBs gjeldende strategiske plan for perioden 2010-2013 skal UMB "[h]a 3 500 Bachelor- og Masterstudenter i 2013 og arbeide for at Campus Ås har 5 000 studenter i 2018". Videre skal UMB "sikre kvalitet, og utvikle infrastruktur og velferdstilbud i takt med studenttallet". I samme plan sies det også at UMB skal "[i] samarbeid med Studentsamskipnaden i Ås, sørge for boliger og velferdstilbud som gjør Ås til et inspirerende og fremtidsrettet studiested for alle studenter". Det er behov for at universitetsstyret operasjonaliserer denne strategien og gir styringssignaler til videre arbeid med økt tilbud av studentboliger. I US-sak 52/2009 ga Universitetsstyret følgende signal om samarbeidet mellom UMB og Studentsamskipnaden i Ås (SiÅs) om studentboliger: "UMB skal bruke sine eiendommer for å sikre SiÅs arealer til gode botilbud til studentene". De overordnede problemstillingene som Universitetsstyret må vurdere er: Hvordan kan UMB bidra til at det bygges nye studentboliger raskest mulig og i et nødvendig omfang? Er styret tilfreds med tilbudet av boliger til internasjonale studenter og ansatte, eller bør tilbudet endres eller økes? Skal UMB (kun) samarbeide med SiÅs om utbygging av nye studentboliger, eller skal man også legge til rette for (andre) private utbyggere (herunder eventuelt også om man i tilfelle sidestille SiÅs og (andre) private utbyggere)? Hvilke virkemidler, herunder økonomiske disposisjoner, skal UMB ta i bruk for å tilrettelegge for utbygging av studentboliger? Hvor aktive skal UMB være i å tilrettelegge for nødvendig tomtegrunn? Løsninger for utleie av Skoggården til SiÅs må vurderes særskilt Som et grunnlag for denne saken er det nødvendig for Universitetsstyret å vurdere forutsetninger for god formuesforvaltning, herunder spesielt hvordan man forvalter universitetets faste eiendom. I dette saksframlegget gis en oversikt over dagens tilbud og behov av studentboliger, deretter en orientering om UMBs bidrag til å løse behovene og til slutt en vurdering av utviklingen i behovet og muligheter for å løse dette. Som et bakteppe for saksframlegget er det i vedlegg til saken gitt tilsvarende vurderinger av gjesteboliger og ansattboliger, samt en orientering om reguleringsstatus for UMBs eiendommer på Ås, og UMBs muligheter for avhending av eiendom til boligfomål.

3 Studentboliger - dagens situasjon Det er Studentsamskipnaden i Ås som har det primære ansvaret for at det finnes tilstrekkelig med studentboliger for å dekke behovet 1 (jf. at bolig er eksplisitt nevnt under forskriftens 8 som en del av studentvelferdstjenester). Samskipnaden har rett til å fastsette nærmere vilkår for tildeling av studentboliger (jf. forskriftens 8), f.eks. prioriteringsrekkefølge for tildeling. UMB har siden samskipnaden ble opprettet på 1950-tallet hatt et nært samarbeid om studentvelferd, herunder også tilbudet av studentboliger. Dette har bidratt til at Ås gjennom årene har hatt et rimelig godt tilbud av studentboliger. Tabell 2 (vedlegg) viser en oversikt over SiÅs sitt tilbud av studentboliger. Samlet sett disponerer SiÅs i følge denne oversikten 830 sengeplasser i hybler (hvorav 4 er i dobbeltrom), 46 dubletter og 74 leieligheter til utleie som studentboliger 2. Inkludert i denne oversikten inngår også 67 hybler som ihht. avtaler mellom UMB og SiÅs skal brukes til boliger for internasjonale studenter og stipendiater (se mer om dette nedenfor). Det reelle antallet hybler som SiÅs disponerer til studenter er derfor tilsvarende lavere. I og med at utleie av dubletter og leiligheter kan skje til par der kun den ene er student, vil antallet studenter som bor i SiÅs sine studentboliger kunne variere noe. Anslagsvis kan man regne med at noe over 1.000 studenter leier bolig av SiÅs (beregnet med utgangspunkt i samtlige boenheter i tabell 2). Dette utgjør 28 % av studentmassen. Med andre ord er det 72 % av studentene som må få sitt boligbehov dekket på andre måter. UMBs bidrag til å løse boligsituasjonen for studenter Selv om studentboliger primært er SiÅs sitt ansvar, har UMB har ytt betydelige bidrag til studentboligtilbudet. Dette har i hovedsak skjedd på tre forskjellige måter: Festetomter Overdragelse av eiendomsrett til bygninger Utleie av bygninger Den økonomiske verdien av disse bidragene er ikke helt enkel å vurdere, bl.a. fordi de er inngått over en lang periode - fra begynnelsen av 1950-tallet og utover. Man kan likevel konstatere at det har skjedd en betydelig overføring av verdier fra UMB til SiÅs i form at avståtte potensielle salgsinntekter. Alle bygninger som SiÅs eier og som brukes som studentboliger står på festetomter festet av UMB. Det er gjennom årene inngått i alt 12 festeravtaler, hvorav to avtaler er punktfeste. Avtalene er inngått fra begynnelsen av 1950-tallet og utover. Én festeavtale er gått ut på dato og må fornyes for å være gyldig. 1 Med student forstås i utgangspunktet personer med studierett ved UMB og som betaler semesteravgift, jf. studentsamskipnadslovens 3. Har man studierett og i tillegg har betalt semesteravgift, har man derfor også rett til å benytte seg av SiÅs sitt studentboligtilbud. 2 I sin søknad om statstilskudd til bygging av nye studentboliger opplyser SiÅs at de på søknadstidspunktet (november 2010) disponerte 739 hybler, 45 dubletter og 76 familieleiligheter.

4 Festeavtalene (utenom de to punktfestene) har et samlet areal på ca. 73 dekar. Det innkreves ikke festeavgift for disse avtalene. Dersom man regner med at festetomtene i dag har en markedsverd som boligtomter på anslagsvis 1.000 kroner per kvadratmeter, utgjør dette et tapt salgspotensial (nåverdi) på ca. 75 millioner kroner i nåverdi. Den potensielle årlige inntekten av festeavtalene er på anslagsvis ca. 1,8 millioner kroner per år, beregnet som festetomter til næringsformål. De seks boligene nevnt ovenfor, ble overdratt vedrelagsfritt til SiÅs. Dersom boligene skulle vært solgt til markedspris i år, kan man forsiktig regne med en samlet nåverdi på i underkant av 20 millioner kroner. Markedsnivået i 1994 var betydelig lavere, men UMB hadde neppe avhendet eiendommene da uten det behov SiÅs hadde. På grunn av økningen i studenttallet på 2000-tallet har det blitt et betydelig økt press på studentboligmarkedet. Veksten har i hovedsak blitt dekket gjennom privat utleie. Erfaringsmessig var dette markedet tidligere primært dekket gjennom utleie i og rundt Ås tettsted. Med den relativt markante økning i studentmassen de siste drøyt 10 årene, har imidlertid dette private markedet blitt utvidet til å gjelde størstedelen av Follo og også til dels Oslo. UMB har, ved siden av festetomter, bidratt til at SiÅs har kunnet øke sitt tilbud gjennom utleie av boliger som i hovedsak har vært tiltenkt ansatte (se vedlegg) og ved å stille Skoggården til disposisjon (19 rom (hvorav 2 dobbeltrom)). UMB har gjennom overdragelse og utleie med dette bidratt til å øke tilbudet av studentboliger med 40 hybler (hvorav 4 er dobbeltrom). I tillegg kommer 67 enheter som UMB har bidratt til gjennom avtaler for internasjonale studenter og stipendiater (se nedenfor). Samlet sett utgjør UMBs bidrag (utleie av boliger, avtaler knyttet til internasjonale studenter og stipendiater, Skoggården) om lag 10 % av det antallet studenter som leier bolig av SiÅs. Skoggården ble besluttet fristilt til studentboliger våren 2010, som en følge av sterkt press på SiÅs sitt boligtilbud. Bygningen måtte rehabiliteres for å kunne tas i bruk til boligformål, og SiÅs har tatt kostnaden for dette (opplyst av SiÅs til å være om lag 2,7 mill kroner). Utleieperioden er ment å være på 10 år. Det ble forhandlet om betingelser (leiepris) for selve bygningen, men forhandlingene førte ikke fram. SiÅs har meddelt at det leienivået som UMB mente var riktig ut fra vurderinger av kvadratmeterpris ved alternativ utleie, ikke kunne forsvares ut fra samlede kostnader til å sette bygningen i stand/driftskostnader og antatt mulig leiepris til studenter. SiÅs sitt tilbud til UMB om husleie ble vurdert ikke å være i tråd med Statens avhendingsinstruks, i og med at man mente at utleie til andre ville kunne gitt betydelig høyere inntekt. Senere har SiÅs forlangt at Skoggården skal stilles vederlagsfritt til deres disposisjon som "fri stasjon" (se egen sak om forhandlinger med SiÅs om fri stasjon). På grunn av tidspress og et ønske om å kunne stille hyblene i Skoggården til rådighet til studiestart 2010/2011, ble det besluttet at SiÅs kunne starte ombygging/rehabilitering uten at det var skrevet leieavtale. SiÅs har leid ut hybler i Skoggården fra og med studieåret 2010/2011.

5 Framtidig behov 2018 studentboliger En utvikling i det samlede behovet for studentboliger fram til 2018, herunder SiÅs sitt boligtilbud som en del av dette, og den andel av boligbehovet som samskipnaden dekker, er vist i tabell 4 (se vedlegg). Oversikten i tabell 4, med de forutsetninger som er lagt til grunn for denne, viser at om lag 2.000 nye studenter vil ha behov for boliger fram til 2018. Dersom dette behovet skal dekkes gjennom nybygg, tilsier det et samlet arealbehov på 40.000 kvadratmeter (beregnet ut fra et brutto arealbehov på 20 kvadratmeter 3 per boenhet). Dette vil kreve vesentlig med nytt tomteareal, minimum 40 daa beregnet ut fra en prosent tomteutnyttelse på 25 % med hybler i bygninger på 4 etasjer. UMB er største grunneier i området rundt campus. Allerede i dag vet man med rimelig sikkerhet at en stor andel av de studentene som ikke leier av SiÅs bor utenfor Ås, dvs. at dagens private marked i Ås i hovedsak basert på utleie av enkelthybler eller alminnelige bolighus ikke gir rom for vesentlig høyere antall utleieenheter. Oversikten viser også at selv om SiÅs klarer å etablere 100 ekstra boenheter per år i perioden 2012 til 2018, vil deres markedsandel ikke bli høyere enn ca. 30 %. En dekningsgrad på 30 % for samskipnaden er blant de desidert høyeste i Norge. Samtidig er det private leiemarkedet i Ås / UMBs nærmiljø relativt lite, sammenlignet med andre universiteter og høgskoler. SiÅs har i flere år arbeidet aktivt for å øke antallet studentboliger. Pomona sto således ferdig med 160 nye hybler i 2008, og har startet planleggingen av en fortetting av Pentagon med 500 nye hybler, innenfor eksisterende festetomt (UMB). Det er gjennomført en mulighetsstudie som danner grunnlaget for et pågående arbeid med ny reguleringsplan. Til nå har SiÅs imidlertid basert seg på å bygge nye studentboliger når man har fått offentlig støtte over statsbudsjettet. Det er de siste årene kun gitt støtte til bygging av 1.000 nye boenheter på nasjonal basis 4. På grunn av at den statlige støtten til nye studentboliger vanligvis er fordelt relativt tynt utover hele landet, tildeles få enheter per år. SiÅs er tildelt 50 enheter i 2010 og 2011. Samskipnaden har opplyst til UMB at de ut fra ut fra sine vurderinger om rasjonell utbygging er avhengig av å spare opp tildelingene inntil man gitt et samlet tilsagn om minimum 150 200 enheter. Selv om man ev. legger opp til en utbygging av disse enhetene i to eller tre etapper, vil ikke SiÅs (dersom rutiner for tildeling av statstøtte til nye studentboliger fortsetter som i dag) ha full tildeling for disse enhetene før i 2020, med enda senere ferdigstilling. Med bakgrunn i dette vil ikke SiÅs ha mulighet til å dekke sin andel av boligmarkedet de nærmeste 10 årene dersom man skal fortsette kun å bygge boliger med statsstøtte. SiÅs har med bakgrunn i en slik erkjennelse vurdert mulighetene for å bygge boliger uten statsstøtte. Dette vil på mange måter sidestille SiÅs med andre private tilbydere. En slik utbygging må enten finansieres gjennom høyere husleie enn det SiÅs tar per i dag (i snitt om lag 3.000 kroner per boenhet per måned), alternativt gjennom rimeligere utbygging. 3 SiÅs har brukt en arealnorm som er 50 % høyere, dvs. 30 kvadratmeter per boenhet for utbyggingen av Pomona. 4 Det gis støtte med inntil 33 % av byggekostnaden, beregnet ut fra en øvre kostnadsramme på 600.000 kroner per boenhet. Øvrig byggekostnad må normalt lånefinansieres.

6 SiÅs har våren 2011 fått utarbeidet en mulighetsstudie for utbygging uten statsstøtte. Denne konkluderer med et samlet potensial på netto 1.422 hybelenheter 5, delvis på grunn som UMB eier (uten festeavtaler, ca. 18,4 daa) og delvis på grunn som SiÅs allerede fester av UMB. Sammen med planlagt fortetting av dagens Pentagon, er det slik sett illustrert et utbyggingspotensial på ca. 1.900 hybelenheter i regi av SiÅs. Deler av tomteområdet som er vurdert i mulighetsstudien er ikke disponert til boligformål i gjeldende kommuneplan. Det er, i tilfelle utbygging av de foreslåtte områdene, behov for omregulering, med den usikkerhet dette medfører. Med unntak av et område vest for Pentagon, som ikke eies av UMB, og den pågående reguleringen for fortetting av Pentagon, finnes ikke ferdig regulert tomtegrunn til ytterligere utbygging av studentboliger i Ås. Dette gjelder både for grunn eid av UMB og grunn eid av andre. Tilgangen på ferdig regulert tomtegrunn er derfor et vesentlig hinder for utbygging av studentboliger. SiÅs har styrebehandlet mulighetsstudien (SiÅs styresak sak 20/11), og har vedtatt å legge den til grunn for det videre arbeidet med å bygge studentboliger i Ås, sammen med adm. dir. i SiÅs sin saksframstilling til styresaken. Dette er en endring av SiÅs sin boligpolitikk, som har potensialer for økt utbyggingstakt. Av det samlede potensialet i mulighetsstudien på 1.422 enheter, har SiÅs vedtatt å prioritere utbygging av 312 hybelenheter på to tomter eid av UMB for utbygging uten statsstøtte. SiÅs har ikke tatt stilling til utbygging ut over dette. Det er videre fra SiÅs sitt styre lagt konkrete forutsetninger til grunn for i det hele tatt å gå i gang med utbygging uten statsstøtte. For det første ber man UMB om å stille gratis tomtegrunn til rådighet for utbyggingen ihht. mulighetsstudien. Salgsverdien av disse tomtene er samlet antatt minimum 18 mill kroner for full utbygging, verdsatt som boligformål eller 450.000 kroner per år som festetomt 6. For den utbyggingen som SiÅs sitt styre har prioritert gjennom sitt vedtak, er samlet antatt salgssum minimum 8,5 mill kroner eller 200.000 kroner per år i festeavgift. UMB er ikke kjent med at andre samskipnader har fri stasjon for tomtegrunn. Hovedgrunnen til dette er at de fleste læresteder ikke er selveiere, men leier bygninger av Statsbygg eller andre. De selveiende lærestedene (i hovedsak de "gamle" universitetene) er lokalisert i byer og har lite grunn ut over egne campusområder. Situasjonen ved UMB er annerledes, hovedsaklig fordi UMB er selveier av et stort campusområde og også en stor grunneier i nærområdene rundt campus og Ås sentrum. UMB er kjent med at det er noen eksempler på at kommuner har gått inn og gitt gratis tomtegrunn til studentboliger, bla de nye utbyggingene av studenthybler ved Grønneviksøren (Universitetet i Bergen) og ved Høgskolen i Lillehammer. Videre skal det være initiativer på gang med tilsvarende kommunal deltakelse i Stavanger. Med bakgrunn i opplysninger ovenfor om utbyggingsmuligheter, -takt og -omfang i regi av SiÅs, der man har prioritert inntil 500 nye enheter med statstilskudd og drøyt 300 enheter uten tilskudd, vil man ikke kunne nå et antatt behov for 2.000 nye enheter innen 2018. For å kunne gi framtidige studenter et 5 Flere av prosjektene i mulighetsstudien gjelder fortetting gjennom riving av eksisterende studentboliger. 6 Ved fritt salg ville disse tomtene antakelig kunne selges til boligformål. Ved bortfeste ville de antakelig blitt vurdert som næring (utleieboliger) ved fastsetting av årlig festeavgift.

7 tilstrekkelig tilbud i nærheten av studiestedet, vil det derfor trolig være nødvendig å supplere SiÅs sitt tilbud gjennom prosjekter i privat regi. Alternativt må SiÅs utfordres til å utarbeide planer for en slik utbygging ihht. de rammebetingelser som stilles til rådighet. Flere private utbyggere har henvendt seg til UMB og ønsket samarbeid om bygging av studentboliger. Disse vurderer markedet som så godt at de mener dette kan gjennomføres på markedsmessige vilkår, uten subsidier fra UMB. Dersom SiÅs skal gis støtte i form av gratis tomt må det vurderes om dette skaper noen form for presedensvirkning i forhold til private utbyggere. I tillegg må man vurdere om slik finansiell støtte til SiÅs er en fornuftig formuesforvaltning og i tråd med universitetslovens bestemmelser (jf. 10-3, nr. 5: "Direktøren er ansvarlig for at den samlede økonomi- og formuesforvaltning skjer i samsvar med departementets generelle bestemmelser om økonomiforvaltningen og forutsetninger for tildeling av bevilgninger". Herunder må det særskilt vurderes om UMB i større grad trenger midlene til vedlikehold og rehabilitering av egen bygningsmasse (de samme tomter som ev. stilles gratis til disposisjon for SiÅs kan antakelig også selges til boligformål). Det vises her også til referat fra styringsdialog mellom UMB og Kunnskapsdepartementet (se US-sak 104h/2011) der det sies at "det er viktig at UMB jobber aktivt med de største problemene: nødvendigheten av prioriteringer og virkningsfulle tiltak i gjennomgangen av fagporteføljen, samt vedlikeholdsetterslepet", samt UMBs tildelingsbrev for 2011 (se US-sak 20h/2011), der "[d]epartementet understreker at institusjoner som selv forvalter sin bygningsmasse, må gjennomføre nødvendig vedlikehold og påkostninger for å opprettholde bygningsmassens bruksverdi". Jf. US-sak 151/2010 kan det konstateres at UMB per i dag ikke bruker tilstrekkelig med midler til verken å redusere vedlikeholdsetterslepet på bygningsmassen eller å opprettholde bygningsmassens verdi i UMBs balanseregnskap. Juridiske rammer for samarbeid om utbygging av studentboliger I utgangspunktet er UMB bundet av "Instruks om avhending av statlig eiendom m.v (Avhendingsinstruksen)" ved alle former for avhending av fast eiendom, med mindre annet ikke er hjemlet i lov eller forskrift i medhold av lov. Med fast eiendom menes i denne instruks grunnareal og påstående bygning, enten hver for seg eller i kombinasjon. Med avhending menes salg, gave, bortfeste og makeskifte av fast eiendom. Avhendingsinstruksen tilsier at all avhending skal skje til markedspris etter definerte prosedyrer. Det er kun Stortinget som har anledning til å fravike fra dette prinsippet. Ev. vederlagsfri overdragelse av eiendom fra UMB til SiÅs må derfor godkjennes av Stortinget. Dette er en lang prosess med usikkert utfall. Det har fra SiÅs sin side vært vist til at UMB også har mulighet til å stille fri stasjon ihht. Samskipnadslovens bestemmelser til rådighet for samskipnadens aktivitet, og at fri stasjon kan gis til boligformål.

8 UMB har vært i kontakt med Kunnskapsdepartementet for å få nærmere avklaring om forholdet mellom Avhendingsinstruksen og samskipnadenes rett til fri stasjon (se egen sak om dette). Departementet viser i sitt svar til at siden fri stasjon er hjemlet i lov, går dette foran avhendingsinstruksens bestemmelser. Slik sett har UMB en juridisk mulighet til å stille tomtegrunn til disposisjon for utbygging av studentboliger. Departementet viser imidlertid også til at fri stasjon betyr at UMB ikke gir fra seg eiendomsretten men stiller arealer vederlagsfritt til rådighet. Når UMB tidligere har laget festekontrakter med SiÅs så er dette derfor ikke fri stasjon. En festekontrakt er en (tinglyst) rådighetsoverdragelse som innebærer at fester bl.a. kan pantsette/stille festetomten som sikkerhet for et banklån. Dette er juridisk sett å betrakte som en overdragelse av eiendomsrett, og dermed noe helt annet enn å stille en eiendom vedrelagsfritt til disposisjon. Grunnen til at SiÅs trenger festekontrakten er at de er avhengig av å stille eiendommen som pant for å få banklån. Det bør likevel prinsipielt sett kunne stilles fri stasjon av tomtegrunn til utbygging av nye studentboliger. Men SiÅs kan i tilfelle ikke få noen festekontrakt for disse arealene, og har dermed heller ikke mulighet til å pantsette eiendommen som sikkerhet for banklån. Departementets avklaring tilsier også at UMB mht. festekontrakter med SiÅs må forholde seg til Avhendingsinstruksen og kreve inn årlig festeavgift ihht. markedstakst for alle de eiendommer som SiÅs fester. Med Stortingets samtykke kan det gis fritak fra avhendingsinstruksen. Dette gjøres normalt gjennom romertallsvedtak om eiendomsoverdragelse i Statsbudsjettet, jf. den tidligere omtale overføringen av 6 boliger fra UMB til SiÅs på 1990-tallet. En slik prosess tar normalt noe tid. Det er ventelig at departementet i en vurdering av en slik løsning overfor Stortinget vil vurdere om dette er tilrådelig ut fra UMBs samlede utfordringer knyttet til vedlikehold av eiendomsmassen. Særskilt om internasjonale studenter og stipendiater dagens situasjon Gjennom avtaler mellom UMB og SiÅs (se nedenfor) er til sammen 67 av SiÅs sine hybler stilt til rådighet for internasjonale studenter / stipendiater. Selv om avtalene i utgangspunktet dreier seg om konkrete boliger / enheter, er det i praksis ikke mulig å skille ut dette boligtilbudet fra SiÅs sitt tilbud av studentboliger for øvrig. UMB og SiÅs har for øvrig ikke sammenfattende oppfatning av innholdet i disse avtalene (se nedenfor). UMBs bidrag til å løse boligsituasjonen for internasjonale studenter og stipendiater UMB har bidratt til boligtilbudet for internasjonale studenter og stipendiater på i hovedsak tre forskjellige måter: Festetomter Overdragelse av eiendomsrett til bygninger (omtalt under studentboliger) Økonomisk støtte På 1990-tallet ble det inngått 2 forskjellige avtaler mellom UMB og SiÅs som skulle sikre internasjonale studenter og stipendiater tilgang til leiemarkedet hhv. avtalen om Kaja studentboliger og om Utveien

9 6. Avtalene innebærer at det er gjort tilgjengelig til sammen 67 hybler 7 som gjennom avtalene er forbeholdt internasjonale studenter og stipendiater. Bakgrunnen for at avtalene i sin tid ble inngått var et behov for å øke tilbudet til disse gruppene, som man mente falt utenfor det ordinære tilbudet om studentboliger. Etter ny samskipnadslov er det imidlertid slik at deler av disse gruppene er ordinære studenter som SiÅs har en plikt til å yte tilbud til (se mer nedenfor). Avtalen om Kaja studentboliger er fra februar 1996 og omfatter overdragelse av 6 boliger / 20 hybler fra UMB til SiÅs. Overdragelsen skjedde vederlagsfritt mot at SiÅs satte i stand boligene slik at de kan benyttes til de formål som høgskolen forutsetter. SiÅs har gjennom avtalen forpliktet seg til å leie ut til NORAGRIC-, ERASMUS-, NUFU-, NORPLUS- og dr.scient-studenter, gjesteforskere, gjesteforelesere og andre som NLH godkjenner, enten i de ovenfor nevnte boliger eller ved et tilsvarende antall rom/senger i SiÅs studentboliger som det de overdratte husene har plass til på overdragelsestidspunktet. Gjennom en annen avtale mellom UMB og SiÅs ble det på slutten av 1990-tallet bygget til sammen 47 boenheter i Utveien 6 (området rundt Kommandanten). Avtalen ble behandlet og godkjent av det daværende Høgskolestyret (sak 33/1999). SiÅs var utbygger, og tok i 2000 opp lån på 17 millioner kroner til bygging av boligene. Nedbetalingstid var 30 år. Restgjeld pr. 2010 er ikke kjent. Avtalen er betegnet leieavtale, men er i praksis en avtale om subsidiering av drift av boligene. Gjennom avtalen har UMB overlatt til SiÅs å administrere utleie. Avtalen innebærer at SiÅs forplikter seg til å leie ut til studenter, stipendiater og kvotestudenter fra utviklingsland og Øst-Europa. Dersom det er ledig rom etter at denne tildelingen er foretatt kan SiÅs leie ut til andre personer eller grupper som NLH godkjenner. NLH (nå UMB) forplikter seg gjennom avtalen å betale for ledig kapasitet i Utveien 6. Samlet utbetaling fra UMB til SiÅs knyttet til denne avtalen er tom 2011 på om lag 5 mill kroner. I begge avtalene har UMB stilt festetomt til rådighet. Det betales ikke festeavgifter for disse. Den potensielle inntekten av festeavtalene er på anslagsvis 375.000 kroner per år, beregnet som festetomter til næringsformål. I tillegg inngår det i festeavtalen for Utveien 6 at SiÅs bare kan benytte parsellen til boligbygg for internasjonale stipendiater m.v. ved NLH og andre som NLH godkjenner. Avtalen om Utveien 6 var uoppsigelig i 10 år, gjeldende fra 2000. Deretter kan den sies opp av hver av partene med 1 års varsel. UMB varslet ihht. dette oppsigelse av avtalen. Dette medførte at SiÅs sendte varsel om utkastelse av internasjonale studenter, noe som medførte stor uro rundt boligsituasjonen for internasjonale studenter. Som en følge av dette har UMB valgt å forlenge avtalen om Utveien 6 med ett år. Dersom avtalen ikke forlenges etter dette, reduseres tilbudet til internasjonale studenter og stipendiater som ikke er definert som studenter (se nedenfor om dette) med 47 hybler. Framtidig behov 2018 internasjonale studenter og stipendiater Begrepet "internasjonale studenter og stipendiater" som er brukt i avtalene mellom UMB og SiÅs, er ikke helt dekkende for dagens situasjon (se nærmere om dette nedenfor). Det kan konstateres at 7 SiÅs disponerer i dag flere hybler i disse boligene gjennom at de etter overdragelsen har bygd om innvendig.

10 studenter og stipendiater spesielt fra utviklingsland generelt sett har betydelig større vanskeligheter med å få leie boliger på det private leiemarkedet. Gjennom økningen i studenttallet de siste årene har disse utfordringene økt. De overordnede problemstillingene som Universitetsstyret må vurdere er: Skal UMB fortsatt ha et tilbud til internasjonale studenter og stipendiater, ut over det tilbudet som SiÅs eventuelt gir? Skal avtalene med SiÅs om slikt tilbud opprettholdes, herunder spesielt avtalen om Utveien 6? I tidligere avtaler mellom UMB og SiÅs for å tilrettelegge for denne gruppen har man så langt ikke i tilstrekkelig grad skilt mellom internasjonale studenter og stipendiater med normale rettigheter som studenter og andre internasjonale studenter og stipendiater (dette vil i praksis først og fremst gjelde stipendiater som er ansatt ved UMB eller ved samarbeidende organisasjon og som får ordinær lønn fra sin arbeidsgiver). En overordnet sortering tilsier at SiÅs ihht. lovgivningen om studentsamskipnader har et grunnleggende ansvar for alle som faller inn under student definisjonen, mens UMB har et ansvar for de som faller utenfor denne definisjonen. Alle studenter på bachelor- og masternivå ved norske læresteder har like rettigheter og plikter, uavhengig av statsborgerskap og hjemmeadresse. Internasjonale studenter på disse nivåene skiller seg dermed slik sett ikke fra studenter hjemmehørende i Norge. Begrepet "internasjonale studenter" er derfor ikke relevant i forhold til samskipnadslovgivningens generelle regler. Det kan likevel stilles spørsmål ved om enkelte grupper studenter kan ha særskilte behov på grunn av at de i mindre grad er kjent med hvordan det lokale boligmarkedet fungerer. Dette må i tilfelle gjenspeiles i den konkrete prioriteringen som SiÅs har mulighet til å gjøre ut fra "særlige grunner", jf. forskriftens 8. Situasjonen for studenter på Ph.D.-nivået er noe mer komplisert. Ihht. Lov om studentsamskipnader og Forskrift om studentsamskipnader skal alle som er tatt opp til studier ved en eller flere utdanningsinstitusjoner i Norge som til sammen er normert til 15 studiepoeng eller mer per semester og enhver som melder seg opp til eksamen i utgangspunktet betale semesteravgift. Reglene er imidlertid noe spesielle for Ph.D.-studenter. Doktorgradskandidater som får støtte fra Statens lånekasse for utdanning etter reglene i sjette del i forskriftene til lov om utdanningsstøtte til elever og studenter, gjennom NUFU-programmet eller andre NORAD-finasierte programmer kan velge å betale semesteravgift. I praksis må disse studentene betale semesteravgift, siden Lånekassen krever dette for å utbetale stipend. De Ph.D.-studentene som er omfattet av NUFU-programmet eller andre NORAD-finasierte programg som gjennom dette mottar støtte fra Lånekassen for å gjennomføre sine studier, må dermed betraktes som studenter på linje med andre (B.Sc. og M.Sc.), og har slik sett samme rettigheter i forhold til SiÅs. Andre doktorgradskandidater som ikke betaler semesteravgift, er ikke en del av studentvelferdstjenestene ved SiÅs. Stipendiater uten rettigheter fra Lånekassen får normalt sine behov dekket gjennom et ansettelsesforhold og mottar lønn fra sin arbeidsgiver. Disse må dermed betraktes på linje med andre ansatte og må med bakgrunn i dette henvises til sin arbeidsgiver dersom de har spesiell behov for

11 bistand til å finne bolig. UMB har ansvaret for personer som er ansatt ved UMB, Bioforsk har ansvaret for sine ansatt og tilsvarende gjelder for andre institusjoner UMB samarbeidet. Ved UMB er det for tiden ca. 100 Ph.D.-studenter som får støtte fra lånekassen. Erfaringsmessig trenger ikke alle 100 bolig samtidig siden de ofte har lengre perioder med feltarbeid som en del av sin doktorgrad. 60 boliger er av Studieavdelingen vurdert som tilstrekkelig til å dekke behovet til denne gruppa. Som et utgangspunkt bør man altså anta at disse studentene har rettigheter til SiÅs-bolig på samme vilkår som andre studenter, på forhåndssatte vilkår. Slik sett burde kapasiteten på 67 boenheter / hybler (se avsnitt om dagens situasjon) være tilstrekkelig til å dekke behovet for personer ut over de internasjonale studentene og stipendiatene som SiÅs likevel har ansvar for. SiÅs har i et notat til UMB fra 6. april 2011 redegjort for sitt syn på prioritering av internasjonale stipendiater i sine boliger. Det kan konstateres at de to nevnte avtalene inneholder noe uklare formuleringer der det ikke tydelig skilles mellom det ansvaret som SiÅs uansett har for studenter som har betalt semesteravgift, andre stipendiater og gjesteforskere. SiÅs viser i notatet til at internasjonale stipendiater aldri har vært prioritert i våre studentboliger. Som støtte for dette vises det i notatet bl.a. til en formulering i en intensjonsavtale mellom UMB og SiÅs fra 1998 (forut for byggingen av Utveien 6) der det heter at SiÅs påtar seg å bygge og drive et gjestehus for utenlandske stipendiater og andre besøkende som ikke har rett på plass i ordinære studentboliger. SiÅs mener dette viser at UMB på dette tidspunkt var fullstendig inneforstått med at stipendiatene ikke var prioritert i studentboligene. I dette argumentet gjør altså ikke SiÅs et skille mellom stipendiater med lånekassefinansiering og stipendiater med lønn (jf. ovenfor). Det kan konstateres at selv om dette skillet eventuelt ikke var like tydelig da de nevnte avtalene ble inngått, har ny lovgivning dratt dette skillet på en tydelig måte. Som tidligere nevnt har SiÅs kun plass til en begrenset andel av studentmassen. Det er derfor nødvendig å prioritere mellom ulike grupper studenter. Selv om man skulle komme til enighet om at (internasjonale) stipendiater med stipend fra lånekassen per definisjon er studenter, er det derfor ikke umiddelbart slik at disse skal gis prioritet. SiÅs har per i dag i praksis et reglement der internasjonale stipendiater er prioritert etter alle andre grupper studenter. UMB har i brev til SiÅs, datert 31. mars 2011, bedt om at hele boligtildelingsreglementet, inkludert prioriteringsrekkefølger, bør revideres. SiÅs har med bakgrunn i dette vedtatt å nedsette et utvalg for å gjennomgå SiÅs sin boligpolitikk. Det er nødvendig at UMB og SiÅs blir enige om hvordan man skal forstå rettigheter som opparbeides gjennom betaling av semesteravgift, herunder fortolking av de avtaler som er inngått om Kaja studentboliger og Utveien 6. UMB skal også delta i SiÅs sitt boligpolitikkutvalg. Den overordnede problemstillingen er imidlertid uansett knyttet opp til at SiÅs ikke har stort nok tilbud av studentboliger til å dekke etterspørselen. Dermed er spørsmålet om prioritering av internasjonale stipendiater nært knyttet til spørsmålet om hvordan studentboligtilbudet som helhet skal dekkes. Det er vanskelig å se at de behovene som internasjonale studenter og stipendiater har kan løses uten at det bygges et betydelig antall nye generelle studentboliger i Ås.

12 Universitetsdirektørens vurdering Oversikten over dagens situasjon mht. utleieboliger og vurderingene av behovene framover viser etter universitetsdirektørens mening: Et bekymringsfullt lavt nivå på tilbudet til studenter, inkludert internasjonale studenter og stipendiater som i utgangspunktet har rettigheter som studenter gjennom SiÅs Et akseptabelt nivå på tilbudet av boliger til internasjonale stipendiater som ikke er knyttet til SiÅs som studenter - gitt at man kan opprettholde dagens nivå på tilbudet (67 enheter) UMB har gjennom mange år hatt et nært og godt samarbeid med SiÅs om å tilrettelegge for et tilstrekkelig boligtilbud, både for studenter, internasjonale stipendiater/studenter og for gjesteforskere. Det er ønskelig og nødvendig å fortsette dette samarbeidet. Det er viktig for universitetets renommé at det ikke er vesentlig vanskeligere for studenter ved UMB å få bolig enn ved andre læresteder. På grunn av den relativt sett høye andelen av internasjonale studenter og stipendiater, er det etter universitetsdirektørens vurdering spesielt viktig å sikre tilfredsstillende boligdekning for disse. SiÅs har gjennom de siste drøyt 50 årene på en god måte bidratt til å løse studentenes boligbehov. UMB har i betydelig grad bidratt til dette, dels gjennom direkte økonomiske tilskudd over UMBs driftsbudsjett men i hovedsak gjennom at UMB har disponert fast eiendom til boligformål SiÅs. Det samlede beløpet som UMB slik sett har bidratt med overfor SiÅs har en vesentlig nåverdi. Universitetsdirektøren ønsker å fortsette det lange og gode samarbeidet med SiÅs om utbygging av studentboliger. Utbyggingsbehovet bør derfor primært søkes løst gjennom et fortsatt samarbeid med SiÅs. Dersom et slikt samarbeid imidlertid ikke kan gi tilstrekkelig utbygging innen gitte rammer, er det etter Universitetsdirektørens oppfatning nødvendig å samarbeide med private tilbydere. Som det er redegjort for i saksframlegget er antakelig mangel på ferdig regulert tomtegrunn et vesentlig hinder for en rask utbygging av studentboliger i det omfang som er nødvendig på grunn av økningen i studentmassen. Et samarbeid med Ås kommune om utvikling av utbyggingsområder vil derfor etter universitetsdirektørens mening være det viktigste bidraget som UMB kan gi for å få tilstrekkelig fart og omfang i utbyggingen. Det er i utgangspunktet SiÅs som har ansvaret for at det finnes et tilstrekkelig antall utleieboliger til å dekke studentenes behov. På grunn av UMBs særstilling som stor eiendomsbesitter i nærområdet til campus og universitetets størrelse i et relativt lite lokalsamfunn, vurderer universitetsdirektøren likevel at UMB har et særskilt ansvar for å bidra til at boligbehovet dekkes, ut over det ansvaret andre høyere læresteder normalt tar på seg. Universitetsdirektøren ser derfor at det er behov for at UMB fortsetter å bidra til å løse de betydelige problemene som finnes mht. tilbudet av studentboliger. Tilbudet til internasjonale studenter og stipendiater henger sammen med det generelle tilbudet av studentboliger, og kan følgelig ikke uten at det ordinære tilbudet av studentboliger økes vesentlig. Universitetets mulighet til å prioritere internasjonale studenter som en gruppe med særskilte behov, jf. saksframstillingen, kan trolig best dekkes ved at denne gruppen etter nærmere vurderinger gis prioritet innen rammene av SiÅs sitt boligtilbud. Dette kan ev. stilles som forutsetning for et videre samarbeid med SiÅs om utviklingen av studentboliger.

13 Det er fra SiÅs sin side framhevet som viktig at UMB bidrar til den videre utbyggingen av studentboliger gjennom fortsatt tildeling av gratis tomtegrunn (festeravtaler uten festeavgift). For å kunne gjøre dette er UMB avhengig av Stortingets godkjenning, og Universitetsstyret bør i tilfelle gjøre et eksplisitt vedtak om å be om slik tillatelse. Gratis tomtegrunn som virkemiddel for utbygging av studentboliger må etter universitetsdirektørens mening vurderes i forhold til de utfordringer som universitetet har i å drive verdibevarende vedlikehold av egen bygningsmasse. To presserende oppgaver er på denne måten satt opp mot hverandre. UMBs omdømmerisiko må også vurderes i denne saken. Denne er tosidig. Det å ikke gi gratis eller rimelig tomt til studentboliger kan bli oppfattet som lite vennlig og imøtekommende fra UMB som institusjon gitt den store utfordringen man står overfor på studentboligsiden. UMB kan derfor bli oppfatte som lite proaktiv. På den andre side kan UMB posisjon, overfor bevilgende myndigheter, svekkes hvis man ikke er konsekvent og ivaretar den formuen man er satt til å forvalte og utnytter maksimalt de potensialer man rår over i forhold til å utbedre og utvikle UMBs bygningsmasse. Etter en samlet vurdering av behovene er universitetsdirektørens vurdering at ansvaret for god formuesforvaltning tilsier at universitetets begrensede midler må prioriteres til verdibevarende vedlikehold og rehabilitering av UMBs egne eiendommer. Eventuell avhending av tomter eid av UMB ihht. Avhendingsinstruksens normale regler kan over tid gi verdifulle tilskudd til verdibevarende vedlikehold og rehabilitering av UMBs eiendommer for øvrig. Slik sett er det ønskelig at det tilrettelegges for utbygging av studentboliger (og annen boligutbygging) på arealer som UMB eier og kan avhende uten at dette går ut over primærvirksomheten. Det store og akutte behovet for studentboliger er imidlertid så presserende at universitetsdirektøren vurderer det som viktigere å bidra til at det frigjøres arealer til studentboliger i akseptabel avstand til campus enn at dette skjer på UMBs grunn. UMB bør etter universitetsdirektørens mening også arbeide for å utvikle og selge eiendom som i kommuneplanens arealdel er avsatt til utbyggingsformål. Oppsummert vurderer universitetsdirektøren med dette at følgende rammer kan legges til grunn for universitetets videre arbeid med å legge til rette for utvikling av nye studentboliger:

14 1. UMB skal arbeide aktivt for at det etableres et betydelig antall nye studentboliger i perioden fram til 2018 2. UMB ønsker primært å samarbeide med SiÅs om dette. Dersom slikt samarbeid ikke gir tilstrekkelig antall nye studentboliger i tide, bør man også legge til rette for private initiativ 3. UMBs bidrag til å bygge nye studentboliger gjennom SiÅs må sikre internasjonale studenter og stipendiater med ordinære studentrettigheter et tilstrekkelig antall boliger gjennom SiÅs sitt ordinære tilbud 4. UMB skal spille en aktiv rolle i det nødvendige planarbeidet for å legge til rette for tomter til utbygging av studentboliger gjennom et samarbeid med SiÅs, private utbyggere, kommunen og lokalsamfunnet for øvrig - tilrettelegging av arealer for utbygging skal prioriteres 5. UMB kan ikke gi fri stasjon til utvikling av nye studentboliger, men må som sentral grunneier bidra gjennom å stille tomter til rådighet. 6. UMB må forholde seg til Avhendingsinstruksen ved avhending (salg, bortfeste, mv.) av eiendom. Det er mulig å avvike fra instruksens ordinære regler og stille gratis eller rimelige tomter til rådighet dersom Universitetsstyret ber om og får Stortingets tillatelse til dette. Da det på styrets møte er lagt opp til dialog mellom UMBs styre og SiÅs styre om disse problemstillingene, vil universitetsdirektøren avvente med å gi endelig innstilling i saken. Oppsummeringen over universitetsdirektørens oppsummering pr nå. Det er viktig at SiÅs, med bakgrunn i styrenes felles dialog 25. august, får anledning til å respondere tilbake på de utfordringer som gis i forhold til å løse studentboligutfordringen.

14 Vedlegg: Gjesteboliger Dagens situasjon - gjesteboliger UMB har én møblert bolig som leies ut til gjesteforskere som oppholder seg ved UMB over noe tid. For øvrig har ikke UMB noe eget tilbud av gjesteboliger. SiÅs tilbyr møblerte gjesteboliger som primært leies ut til gjesteforskere eller andre tilknyttet Universitetet for miljø- og biovitenskap. Boligene har også vaskemaskin, tørketrommel og oppvaskmaskin installert. Se for øvrig tabell 3 (vedlegg). UMBs bidrag til å løse boligsituasjonen gjesteboliger UMB har selv et begrenset tilbud av gjesteboliger (én møblert bolig, se ovenfor). Dette behovet er derfor i hovedsak dekket av SiÅs. Begge bygningene som SiÅs benytter til gjesteboliger står på festetomter eid av UMB. SiÅs betaler ikke festeavgift for disse. Den potensielle inntekten av festeavtalene er på anslagsvis 75.000 kroner per år, beregnet som festetomter til næringsformål. Jf. tidligere omtalte avklaring av forholdet mellom Avhendingsinstruksen og fri stasjon ihht. samskipnadslovgivningen tilsier denne at UMB er forpliktet il å kreve inn årlig festeavgift ihht. markedstakst for disse festetomtene. Framtidig behov 2018 gjesteboliger Det er i dag 15 gjesteboliger som leies ut til gjesteforskere mv. 14 av disse er hybler som SiÅs leier ut. Framtidig behov er derfor dels et spørsmål om antall enheter og dels om kvaliteten på tilbudet. I tillegg må det vurderes om et ev. økt eller forbedret tilbud skal gis av UMB elle rom universitetet skal stimulere til et økt eller forbedret tilbud selv eller gjennom andre. Endringer i tilbudet vil antakelig ha økonomiske konsekvenser. UMB kan f.eks. velge å gjøre om utleieboliger til gjesteboliger. Dersom dette medfører reduserte husleieinntekter (f.eks. ved vakans), vil dette gå på bekostning av andre oppgaver innen eiendomsforvaltningen. Også dersom tilbudet gis av andre vil det kunne medføre krav om garantier mot vakans, el. UMB kan også vurdere å sette i stand enkelte bygninger som i dag enten står ledige eller er disponert til andre formål til gjesteboliger (Damgården er et eksempel på en slik bygning). Dette vil kreve investeringer, som man siden kan få tilbake gjennom husleieinntekter. På grunn av kontantprinsippet i staten, vil imidlertid også slik utbygging måtte vurderes opp mot annen nødvendig bruk av midler til eiendomsforvaltning. På en annen side vil UMB uansett måtte bruke midler til vedlikehold og istandsetting av fredede bygninger. Samorganiseringen med NVH vil ventelig øke behovet for utleieenheter til gjesteforskere mv. bl.a. også fordi NVH med flyttingen til Ås vil miste de 5 enhetene som per i dag disponeres til gjesteforskere i Oslo. Boliger for ansatte Dagens situasjon boliger eid av UMB I tabell 1 (vedlegg) gis en oversikt over de boligene som UMB eier. Det samlede arealet på boligene er på om lag 3.000 kvadratmeter, fordelt på 36 leiligheter / boliger og 11 hybler (alle i Kommandanten). Bakgrunnen for at UMB eier disse boligene er primært den boligreisning som skjedde i regi av Den høiere landbruksskolen på Ås / Norges landbrukshøgskole i siste halvdel av 1800-tallet og fram til mellomkrigstiden. I tillegg er det boliger på Norderås og Vollebekk, gårder som i sin tid ble ervervet for driften av Norges landbrukshøgskole.

3 De fleste boligene er leid ut til ansatte ved UMB. Noen hus / leiligheter og alle hyblene er imidlertid leid ut til Studentsamskipnaden i Ås (SiÅs) for å gi et tilskudd til å dekke behovet for studentboliger (merket med kursiv i tabell 1). Dette utgjør til sammen snaut 600 kvadratmeter (5 leiligheter / 11 hybler). Samlet sett er det 30 umøblerte boliger / leieligheter som leies ut til ansatte. Utleie skjer til markedsmessige vilkår og for en periode på inntil 2 år. En av boligene leies ut som møblert gjestebolig. Denne leies normalt ut til gjesteforskere på noe lengre opphold. Dagens situasjon boliger eid av NVH Norges veterinærhøgskole (NVH) har utleieboliger både i Oslo (i tilknytning til skoleanlegget på Adamstuen), Asker (Dal gård, der skolen også har hunder og tidligere hadde pelsdyr) og i Sandnes (i tilknytning til skolens anlegg). I Oslo har NVH 5 hybler som brukes til gjesteforskere etc. I Asker har NVH en enebolig, 3 leiligheter samt 6 hybler. Disse leies ut både internt og eksternt. I Sandnes leier NVH ut hus til gårdsbestyreren, har en liten leilighet samt 9 overnattingsrom for studentene. Det dreier seg om 19 senger for studentene i dobbeltrom. Videre er det to forskerhybler (enkeltrom). Enheter i Sandnes vil ventelig bestå og fortsatt brukes som i dag. Enheter på Adamstuen vil bli nedlagt når man flytter til Ås. Det er ikke tatt noen beslutninger om framtiden til NVHs anlegg i Asker. UMBs bidrag til å løse boligsituasjonen for ansatte Historisk sett har UMB alltid hatt et antall utleieboliger for ansatte. Hvem som har fått leie, til hvilke priser og for hvor lenge har variert en del gjennom årene. I og med at utleie skal skje til tilnærmet markedspris, er utleieboligene blitt rimelig godt vedlikeholdt (med noen unntak). De senere årene er antallet boliger tilgjengelig for ansatte blitt redusert en del. Det er bl.a. solgt noen boliger de siste 10 20 årene (ca. 5). Den største reduksjonen i boliger for ansatte har kommet som en følge av at boliger er blitt overlatt til eller leid ut til SiÅs for bruk som studentboliger. I 1994 ble 6 boliger på Kaja (avtalen om Kaja studentboliger, se nedenfor) overført vederlagsfritt fra UMB til SiÅs 8. På 2000-tallet har SiÅs i tillegg fått leie 2 eneboliger (Utveien 4 og Thorsrudgården) samt en leilighet og hybler i Kommandanten. Samlet sett har tilbudet om ansattboliger dermed blitt redusert med ca. 15 boenheter og 11 hybler de siste ca. 20 årene. I tillegg vil samlokaliseringsprosjektet - dvs. flyttingen av veterinærmedisinsk forskning og utdanning redusere boligtilbudet ytterligere gjennom at boligene i Åkebakkveien 12, 14 og 16 vil bli revet (til sammen 4 leieligheter). Framtidig behov 2018 ansattboliger En oversikt over utleieboliger til ansatte er vist i tabell 2. Den overordnede problemstillingen som Universitetsstyret må ta stilling til er: Er dagens tilbud tilstrekkelig (også etter reduksjon som følge av samlokaliseringsprosjektet)? Kan tilbudet reduseres ytterligere eller bør det økes eller endres (betingelser, kvalitet, mv.)? Dagens dekning er antakelig god nok til å dekke behovet, målt i antall enheter. Det har ikke vært problemer med å leie ut boligene, samtidig har ikke antallet søkere per utlyst bolig vært veldig høyt. 8 Gjennom et romertallsvedtak i St.prp. nr. 1 (1994-95)

4 Tilbudet er antakelig likevel noe skjevt fordelt. Det er tilstrekkelig mange større familieboliger, mens tilbudet av mindre enheter (toroms / ettroms enheter) kunne vært større. Antall tilgjengelige boenheter har blitt redusert noe de siste på grunn av at boliger er blitt leid ut til SiÅs. Fire boenheter vil bli revet som følge av samlokaliseringsprosjektet, slik at dekningen blir noe lavere. Dersom UMB skal ha et visst tilbud av boliger til ansatte, er det derfor antakelig ikke tilrådelig å redusere tilbudet ytterligere. UMB bør imidlertid på et overordnet nivå vurdere om og eventuelt hvordan man skal ha et tilbud om ansattboliger. En eventuell satsing på å øke tilbudet må vurderes opp mot annen nødvendig bruk av midler til eiendomsforvaltning. Reguleringsstatus for UMBs eiendommer i Ås kommune UMB eier om lag 6000 daa i Ås kommune, og er med dette en stor grunneier i områdene nær Ås sentrum. Muligheten for disponering av UMBs arealer til boligformål reguleres gjennom kommuneplanens arealdel og reguleringsplaner som vedtas av Ås kommune. Hoveddelen av UMBs areal er avsatt i kommuneplanens arealdel (se vedlegg) til "LNF-område" (landbruks-, natur-, og friluftsområde). Dette gjelder dyrka jord, skog og utmark for øvrig. Campusområdet er i kommuneplanen avsatt til "bebyggelse for offentlig eller privat tjenesteyting". Et område syd for fv. 152 Drøbakveien, mellom Studentsamfunnet og Åsgård skole, er avsatt dels til "næringsbebyggelse" og dels til "bebyggelse for offentlig eller privat tjenesteyting". Et område rett nord for sentrum og vest for jernbanen er avsatt til "kombinert bebyggelse" (næringsformål og bolig). I tilknytning til dette området og vestover langs nordre avgrensing av boligbebyggelsen på Kaja er UMB grunneier for en del områder som er avsatt til boligbygging (dels tomter som er festet bort). Samlet sett utgjør de delene av UMBs eiendommer som er avsatt til utbyggingsformål i gjeldende kommuneplan et betydelig potensial for utvikling (næring/bolig/tjenesteyting).

5 Tabell 1. Oversikt over UMBs boliger. Boliger leid av Studentsamskipnaden i Ås i kursiv. Navn Soverom Areal Fougnerbakken 18, 1 sø (Palmyra) 2 90 Fougnerbakken 18, 2 sø (Palmyra) 2 90 Fougnerbakken 20, 1 nv (Palmyra) 2 90 Fougnerbakken 20, 2 nv (Palmyra) 2 90 Frydenhaug 3 83 Fougnerbk. 16, 1 (Lindemannhuset) 2 92 Fougnerbk. 16, 2 (Lindemannhuset) 2 90 Hønsestigen 3, v (Likkista) 4 82 Hønsestigen 3 ø (Likkista) 2 73 Høgskolev 3C (Trillingene) 4 97 Høgskolevn. 3B (Trillingene) 3 94 Høgskolev 3A (Trillingene) 4 96 Kongev. 26, 1 nø (Norderås) 2 83 Kongev. 26, 1 sv (Norderås) 3 84 Kongev. 26, 2 nø (Norderås) 3 88 Kongev. 26, 2 sv (Norderås) 3 70 Lyngv. 14 B, 224 1 30 Høgskolev 1 vest (Stallmesterboligen) 3 115 Høgskolev 1, 1 etg.ø (Stallmesterboligen) 1 44 Høgskolev 1, 2 etg ø (Stallmesterboligen) 1 41 Syverudveien 26 (Einarstua) 3 72 Utveien 6, 1 fra øst (Kommandanten) 1 41 Utveien 6, 2. etg fra øst (Kommandanten) 2 46 Utveien 6, 2 fra vest (Kommandanten) 1 30 Utveien 6, 1 fra vest (Kommandanten) 2 66 Utveien 6,- hybler. (Kommandanten) 11 300 Vollveien 7, 2s 2 94 Vollveien 7, 2n 2 64 Vollveien 7, 1.etg. Åkebakkveien 12 ø 2 96 Åkebakkveien 12 v 2 96 Åkebakkveien 14 3 96 Åkebakkveien 16 3 110 Åsbakken 3 (Thorsrudgården / Gartnerboligen) 8 250 Utveien 4 3 98 SUM 86 2781

6 Tabell 2. Oversikt over SiÅs sitt boligtilbud til studenter 9. Pentagon Type Antall Antall senger Pris/mnd Strøm hybel møblert hybel 528 528 2825,- inkl. dublett møblert dublett 29 58 4925,- inkl. Skogvn./ Utvn. Type Antall Pris/mnd Strøm familieleilighet 22,24,26,28 umøblert leil. 48 96 5845,- eks. familieleilighet 25,27,29 og U26 umøblert leil. 24 48 4410,- eks. dublett 24,26 umøblert dublett 4 8 4480,- eks. dublett 28 umøblert dublett 1 2 4315,- eks. Heimen -hybler møblert hybel 10 10 2375,- inkl. Kaja Studentboliger Type Antall Pris/mnd Strøm K16,S2-4,H11-13-16 møblert hybel, liten 8 8 2795,- inkl. K16,S2-4,H11-13-16 møblert hybel, stor 16 16 3070,- inkl. Kajavn. 15 Type Antall Pris/mnd Strøm K15 møblert hybel 24 24 3120,- inkl. K15 møblert dublett 12 24 6065,- inkl. Utvn. 6 Type Antall Pris/mnd Strøm U6 møblert hybel 28 28 3165,- inkl. U6 møblert hybel kj/bad 16 16 3760,- inkl. U6 møblert leil. 2 4 6265,- inkl. Pomona Type Antall Pris/mnd Strøm hybel møblert hybel 160 160 3365,- inkl. Torsrudgården Type Antall Pris/mnd Strøm hybel -nord møblert hybel 6 6 2815,- inkl. dobbeltrom -sør møblert dobbeltrom 2 4 3990,- inkl. Skoggården Type Antall Pris/mnd Strøm hybel møblert hybel 17 17 2835,- inkl. dobbeltrom møblert dobbeltrom 2 4 4725,- inkl. Utveien 4 Type Antall Pris/mnd Strøm hybel møblert hybel 4 4 2625,- inkl. Kommandanten Type Antall Pris/mnd Strøm hybel møblert hybel 7 7 2625,- inkl. hybel i leilighet møblert hybel 2 2 3365,- inkl. 9 Oversikten er utarbeidet med utgangspunkt i SiÅs sine nettsider opplysninger om leiepriser: http://www.sias.no/pdf_dokumenter/priser_boliger_2011.pdf. Til sammen 67 av boenhetene (hybler) i denne oversikten er gjennom to avtaler 9 mellom UMB og SiÅs forbeholdt boligtilbud for internasjonale studenter og stipendiater (se mer om dette senere i notatet).

7 Tabell 3. SiÅs sitt tilbud av gjesteboliger. Sted Kajaveien 18 Fougnerbakken 19 Antall Merknad rom 8 7 enkeltrom og 1 dobbeltrom med felles bad, stue og kjøkken 6 5 enkeltrom og 1 dobbeltrom med felles bad, stue og kjøkken