Nye erosjonsrisikokart. Sigrun H. Kværnø

Like dokumenter
Avrenningsprosesser i jordbrukslandskapet. Sigrun H. Kværnø

Jordarbeiding, erosjon og avrenning av næringsstoffer - effekt på vannkvalitet

Sak: Beregning av landbruksavrenning i et utvalg av vannområder i vannregion Glomma resultater for delfelter i Hedmark (vannområder Glomma og Mjøsa)

Agricat2 effekter av tiltak mot fosforavrenning. Sigrun H. Kværnø

Korleis kan ein berekne effektar av miljøtiltak?

Ulike jordsmonn trenger ulike løsninger

Sak: Beregning av landbruksavrenning i et utvalg av vannområder i vannregion Glomma resultater for vannområde Morsa

Effekter av redusert jordarbeiding

Vannområde Leira - Nitelva Sekretariat Skedsmo kommune

Verktøy for beregning av fosfortilførsler fra jordbruksdominerte områder

Jordsmonndata for RMP / SMIL Kommunesamling i Hedmark, Hilde Olsen, Skog og landskap

Jordarbeidingseffekter ved lav erosjonsrisiko

Tiltak i landbruket Effekter og kostnader

Modeller for landbruk i Norge

Jordsmonnkartlegging: Nytteverdi for vannforvaltningen. Eivind Solbakken, Særheim

REFERANSEGRUPPEMØTE 15. APRIL 2016

Tiltak i landbruket Effekter og kostnader

Jordsmonndata for bedre drenering

Jordsmonnskart nyttig verktøy for kommunal landbruksforvaltning? Siri Svendgård-Stokke, Kompetansesamling Vestfold, Tønsberg,

Hvilke er de kritiske prosessene for modellering av avrenning fra landbruket? Har vi tilstrekkelig kunnskap for tiltaksanalyser i landbruket?

Bruk av jordsmonnkart

Jordsmonnskart nyttig verktøy for landbruksrådgivningen?

Modellverktøy for beregning av jordog fosfortap fra jordbruksdominerte områder

Avlastningsbehov og kilderegnskap Eidsvatnet

Jordarbeiding, fosfortap og biotilgjengelighet. Marianne Bechmann Bioforsk Jord og miljø

Fosfor-indeks. Opplæring i bruk 22. juni 2011

Effekter av redusert jordarbeiding

God agronomi er godt klimatiltak

Agricat2-beregninger av jord- og fosfortap i Vannområdet PURA, basert på arealbruk i 2014

Jordpakking - konsekvenser for avling og miljø i et endret klima

Kan vi drenere oss bort fra effekter av klimaendringer? Johannes Deelstra

Partikler i drensvann- tiltak Lillian Øygarden Bioforsk bidrag fra Atle Hauge, Anne Falk Øgaard

Innparametre, beregninger og forutsetninger:

O. Røyseth m.fl. D. Barton G. Orderud m.fl. H. Gunnarsdottir. T. Andersen, R. Vogt m.fl.

Vegetasjonssoner som pesticidfilter for overflatevann Validering av modellen GLEAMS på forsøksfelt

Jordas rolle i klimasmart potetproduksjon

Agricat2-beregninger av jord- og fosfortap i vannområde Øyeren, basert på arealbruk i 2013

Effekter av jordarbeiding på avrenning av glyfosat og soppmidler på arealer med lav erosjonsrisiko

Vegetasjonsdekke som tiltak mot tap av jord og fosfor

RegionaltMiljøProgram for landbruket i Oslo og Akershus

REGULERINGSPLAN ØVRE TORP OVERVANN

Viktige moment ved drenering:

Hva er modeller? EUs vanndirektiv og bruk av modeller på ferskvann Muligheter og begrensinger

Våtere og villere agronomi og energi

Effektive dyrkingssystemer for miljø og klima

JORDÅRET 2015 JORDSMONNET I ØSTFOLD. Siri Svendgård-Stokke, senioringeniør og seksjonsleder i seksjon jordsmonn, Kart- og statistikkdivisjonen

NASJONAL INSTRUKS FOR REGIONALE MILJØTILSKUDD

Kornskolen. det agronomiske utgangspunktet. Hvordan opprettholde god agronomi i jorda Landbrukshelga, Hafjell 2015.

Tilstanden til grøftesystemer i Vestfold, behov og økonomi Innledning ved nygrøfting

GIS avrenning for Vestfold 2006

Karbon i jordbruksjord og potensialet for økt karbonlagring

AVLASTNINGSBEHOV OG KILDEREGNSKAP EIDSVATNET

KLIMAVIRKNING PÅ JORDBRUK OG BETYDNING FOR VANNKVALITET

Miljøgåten er løst! Tiltakseffekter reduseres av miljøendringer

Lystgassutslipp fra norsk landbruksjord - effekter av drenering og kalking

Trender i avrenning Jord- og vannovervåking i landbruket. Marianne Bechmann Bioforsk Jord og miljø, Ås

Næringsbalanser og avrenningstap i jordbruksområder (JOVA) Verktøy for å estimere avrenningstap for jordbruket

landbruksdominerte nedbørsfelter Johannes Deelstra

God og dårlig byggegrunn

Lyseparken Hydrologisk notat

Jordarbeidingsstrategier

God agronomi er godt klimatiltak

Nye jordressurskart fra Skog og Landskap. Åge A. Nyborg, seksjon jordsmonn

Tiltak i landbruket hva vet vi om effekter og kostnader? Marianne Bechmann Bioforsk Jord og miljø

KLIMASCENARIER FOR NORGE OG KONSEKVENSER FOR EROSJON OG JORDTAP. Vannforeningen 8 oktober 2015 Lillian Øygarden, NIBIO

Landbrukshelga i Akershus 26.januar Vedlikehold og dimensjonering av hydrotekniske tiltak 2. Drenering

RESTAURERING AV KANTVEGETASJON LANGS ELVER I JORDBRUKSLANDSKAPET

betydningen for tiltaksgjennomføring Johannes Deelstra

Jordarbetning og skyddszoner Hur påverkar det fosforförlusterna?

KVA BETYDNING HAR VANLEG JORDBRUKSDRIFT FOR VASSKVALITETEN?

Beregning av landbruksavrenning i et utvalg av vannområder i vannregion Glomma

Miljøeffekter av jordbruksdrift

Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 8 Nr

Samspill vekstmasser og vegetasjon i naturbaserte løsninger. Hans Martin Hanslin og Arne Sæbø NIBIO, avdeling for grøntanlegg og miljøteknologi

Fosfornivåer i jord og sedimenter samt estimert P-transport til Årungen

Grøfting, avling og miljøvirkning. Johannes Deelstra, Sigrun H. Kværnø Bioforsk Jord og miljø

KARBONLAGRING I JORD

Lokal tiltaksplan for Rakkestadelva

Terranimo a model for estimation of the risk for soil compaction.

Tilskudd til drenering. Audun Grav Fylkesmannen i Nord-Trøndelag. Tydal 27.februar 2013

KALKULATOR FOR FOSFORINDEKS (P-INDEKS) innføring i P-indeks og veiledning i bruk av kalkulatoren

Agricat2 beregninger av jord og fosfortap i vannområdet PURA, basert på arealbruk i 2017

Drenering og hydrotekniske tiltak hvordan få ut vannet, men ikke jord og fosfor? - trenger vi nye anbefalinger til bonden? Atle Hauge Bioforsk

Effekten av grønne tak for reduksjon av overvannsavrenning i kaldt klima Et doktorgradsarbeid

WebGIS avrenning - planleggingsverktøy for registrering og rapportering av tiltak mot erosjon i nedbørfelt

Velkommen til Workshop om tap av jord pga. ekstremvær, flom og ras

Ekstremer i avrenning under klima endringer Hvordan kan vi anvende JOVA - resultater

METODER FOR Å MÅLE INFILTRASJON PÅ OVERFLATEN

Har vi tilstrekkelig hydrologisk forståelse av hvordan vannets strømningsmønster påvirker vannkvalitet

Jordarbeiding til høstkorn effekter på erosjon og avrenning av næringsstoffer

Hydrologisk vurdering Hansebråthagan

FAGSAMLING DRENERING

Hvilke verktøy har vi i jordbruket?

Forvaltning av SMIL. Hydrotekniske tiltak og tiltak som reduserer forurensning. Hydroteknikk vs drenering. Bø Hotell 12. mai 2015

Jordpakking Virkning på jord, vekst og miljø. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Universitetet for miljø og biovitenskap

GIS avrenning for Vestfold 2007

Stadstilpassa tiltak i nedbørfelt med jordbruk er dette vegen å gå?

Kommentarer til forskrift om regionale miljøkrav i vannområdene Glomma sør for Øyeren, Haldenvassdraget og Morsa, Oslo, Akershus og Østfold

Operasjonalisering av fordelt modell ENKI

Mulige tiltak mot avrenning fra jordbruket i Rogaland

Transkript:

Nye erosjonsrisikokart Sigrun H. Kværnø

Bakgrunn Erosjon en trussel mot jord- og vannkvalitet Erosjonsrisikokart utviklet av Lundekvam/NIJOS i 1989 Basert på jordsmonnkartet Viktig verktøy for landbruksforetak og forvaltning Input til modeller 25 års erfaring tid for oppdatering!

Prosjekt «Bedre erosjonskart for norske forhold» Forprosjekt 2010-2011: vurdering av dagens metode og alternative metoder, valg av ny metode Hovedprosjekt 2011-2016: tilpasse, kalibrere og validere modellen så den kan brukes som grunnlag for erosjonsrisikokart i Norge Finansiert av Landbruksdirektoratet Utføres av NIBIO 12.12.2016 3

Dagens metode: USLE Den «Universelle jordtapslikningen» (USLE), empirisk, tilpasset norske forhold: AAHHHH = XXXX KK LLLL + GGGG AHP = langsiktig gjennomsnittlig jordtap (kg/daa/år) Xe = klimafaktor (avh. av nedbør, avrenning) K = eroderbarhet (avh. av tekstur, struktur, permeabilitet, mold) LS = hellingsfaktor (hellingslengde og grad) GR = jordtap via grøftesystem (0, 5, 10, 20 kg/daa/år) Gjelder for vårkorn med høstpløying, og ingen jordverntiltak

Behov for forbedring Lokalklima Terreng Dekning Foto: S.H. Kværnø Jordegenskaper Arrondering Foto: Jørgensen et al., 2013 12.12.2016 5

Ny metode: PESERA+ Forenklet fysisk basert modell PESERA (Kirkby et al., 2008) kombinert med empiriske funksjoner AAHHHH = SSSSSS LL + SSSSSS AHP = langsiktig gjennomsnittlig jordtap (kg/daa/år) SSO = jordtap (flate, rille) via overflateavrenning ved standard hellingslengde 22 m (kalibreringsskala), beregnet med PESERA L = RUSLE-basert empirisk faktor for hellingslengde SSD = jordtap via drensrør, beregnet med ny empirisk funksjon Gjelder for vårkorn med høstpløying, og ingen jordverntiltak 12.12.2016 6

PESERA (Pan-European Soil Erosion Risk Assessment model) Regionale beregninger av langsiktig erosjonsrisiko Romlig: >100 m, Tid: gjennomsnitt over mange år Beskriver prosesser som driver erosjonen: Skiller hydrologi og sediment-transport Regionale klimaforskjeller, inkl. snø, og beregner sesongvariasjoner Kan brukes til scenarier! Klima, arealbruk, jordarbeiding Utvikles i et aktivt forskningsmiljø Harmonisert metode i Europa Input-intensiv (128 kart) 12.12.2016 7

Drivvariable: PESERA: konsept 96 kart: statistikk for nedbør og temperatur Arealbruk/plante Overflate Jordhydrologi Helling 23 kart: arealbruk, vekst, jordarbeiding 4 kart: ruhet, eroderbarhet, skorpe 4 kart: vannlagring, transportevne 1 kart: DEM Avrenning Jordtap 12 kart: månedlig avrenning 12 kart: månedlig jordtap

Faktor for effekt av hellingslengde GIS-basert beregning fra DEM10 Gj.sn. hellingslengde pr. jordsmonnspolygon Beregner RUSLE L-faktor: L = (λ / 22,13)^m λ = hellingslengde m = f(hellingsgrad) 12.12.2016 9

Funksjon for jordtap via drensrør Empirisk, basert på måledata fra småfelter. Tar høyde for: Jordtypens «potensiale» for transport (oppsprekking, dype markganger): planert leire > leire > silt, sand Eroderbarhet/stabilitet som i PESERA Grøfteavrenningsmengde = nedbør fordamping overflateavrenning fra PESERA Hellingsgrad fra DEM10 Drenering: pr. nå antatt at alt er drenert Foto: L. Øygarden 12.12.2016 10

Prosess Generalisering Kjøre modell for 5 fylker Løse tekniske problemer Kalibrering for rutefelter Førsteutkast til kart Sette opp og kjøre original modell med standard data, Akershus Kjøre modell på nedbørfeltskala Samle alt av data på rutefeltskala Endringer i modellkode og «interface» Tilbakemeldinger referansegruppemøte Korreksjoner Testkart Sensitivitetsanalyse Tilpasning av inputdata Produksjonslinje 12.12.2016 11

Kalibrering for rutefelt - resultat PESERA overflateavrenning og jordtap 12.12.2016 12

Kalibrering for rutefelt - resultat PESERA overflateavrenning og jordtap 12.12.2016 13

Jordtap gjennom drensrør - resultat Beregnet vs. målt, småfelter Referansegruppemøte, erosjonsrisikokart 12.12.2016 14

Jordtap gjennom drensrør - resultat Teksturklasser Jordtap drensrør Andel av total (100 m standard h.l.) 12.12.2016 15

Testkart pr. okt. 2016 Modell kjørt for 5 fylker Standard 100 m hellingslengde Kart publisert på Kilden for vurdering fra referansegruppe+ 12.12.2016 16

Resultat 5 fylker, klassefordeling SSO+SSD; NB! Standard 100 m hellingslengde 12.12.2016 17

Effekt av hellingslengde - resultat Hellingslengde (m) Hellingsgrad (%) L-faktor (-) 12.12.2016 18

Effekt av hellingslengde - resultat Standard 100 m Variabel hellingslengde Differanse 12.12.2016 19

Produksjonslinje 2016-2017 I samarbeid med Avdeling for Geomatikk Finpuss på metoder og konsepter (2016-2017) Overføring av modellkoder, data og formler (2016-2017) Kjøre modellen for hele landet (2016-2017) Produsere kart (2017) Dokumentasjon (2017) 12.12.2016 20

Videre behov Drågerosjon: videreutvikle LIDAR-baserte kart fra NIBIO. LDIR-søknad sendt. Flomutsatte arealer: mangler kvantitative data for effekter Jordsmonnskart: full dekning ønskes! Empiriske data: sand, silt, organisk jord, alle klimaregioner utenom Østlandet, drenert vs. ikke drenert, m.m.m. 12.12.2016 21