Foto: Jo Michael Mellomoppgjøret 2013 Regionale møter
Lønnstillegg 1. april Generelt tillegg på kr. 0,75 per time til alle I tillegg kr. 1,40 per til alle som er omfattet av overenskomster under 90 % av industrisnittet, til sammen kr. 2,15
Kristin Skogen Lunds kommentarer til resultatet: - Konkurransesituasjonen er meget krevende for store deler av norsk næringsliv; både for eksportbedrifter og i hjemmemarkedet. Det moderate lønnstillegget vi nå gir sentralt er et godt grunnlag for at også de lokale oppgjørene blir moderate, sier Skogen Lund. - Vi er tilfredse med resultatet og er fornøyd med å ha fått forståelse for behovet for moderasjon. NHO-fellesskapet har i hele prosessen stått samlet bak vår posisjon, det har vært en viktig styrke i forhandlingene, sier NHO-sjefen
Reguleringsbestemmelser for 2. avtaleår Før utløpet av 1. avtaleår skal det opptas forhandlinger mellom NHO og LO eller det organ LO bemyndiger om eventuelle lønnsforhandlinger for 2. avtaleår. Partene er enige om at forhandlingene skal føres på grunnlag av den økonomiske situasjonen på forhandlingstidspunktet og utsiktene for 2. avtaleår samt pris- og lønnsutviklingen i 1. avtaleår. Endringene i tariffavtalene for 2. avtaleår tas stilling til i LOs representantskap eller det organ LO bemyndiger og NHOs hovedstyre. Hvis partene ikke blir enige, kan den organisasjon som har fremsatt krav innen 14 - fjorten - dager etter forhandlingenes avslutning, si opp de enkelte tariffavtaler med 14 - fjorten dagers varsel (dog ikke til utløp før 1. april 2013).
NHO området 520.000 ansatte 245.00 fagorganiserte 220 overenskomster 130 overenskomster med 170.000 organiserte : 50 overenskomster med 20.000 organiserte
LOs posisjon Kjøpekraft "Mellomoppgjøret må innebære en fortsatt sikring av kjøpekraften" Om lønnsfordeling: "Lav- og likelønnsprofil på sentralt og lokalt avtalte tillegg må fortsatt prioriteres"
LOs Tariffpolitisk dokument 2011 "Målet er å komme fram til en samlet ytelse på minst 66 prosent av tidligere lønn som dekker langt flere enn i dag, da mange er henvist til dagens minsteytelse etter OTP-loven. Ordningen(e) må være bred(e), ha lave driftskostnader, tilfredsstille krav til kjønnsnøytralitet og kunne samordnes slik at arbeidstakere ikke taper på skifte av arbeidsgiver. LOs representantskap 2013 Foto: LO 26.2.2013 "LOs mål er at alle arbeidstakere etter hvert skal oppnå minst 2/3 av tidligere lønn i pensjon fra 67 års alder når en legger sammen det som finansieres av folketrygd og arbeidsgiver. LO kan i forbindelse med mellomoppgjøret gjøre en mer konkretisert oppfølging av dette."
NHOs Representantskap NHOs Representantskap vedtok 28. februar følgende målsetting; Samlet lønnskostnadsvekst som ikke overstiger veksten for gjennomsnittet av våre handelspartnere. Lønnsveksten i 2013 må bli moderat og lavere enn i 2012. Ikke sentralt tillegg til overenskomstområder med lokale lønnsforhandlinger. Ikke forhandle om annet enn lønnstillegg
Forhandlingsdelegasjonens posisjoner Legge til rette for fortsatt nedadgående "bane" for lønnsveksten sikre at 2012 ble et vendepunkt Ikke tillegg til de overenskomstområder som har lokale lønnsforhandlinger Lavere tarifftillegg enn i 2012 Forståelse for alvoret i situasjonen, samme eller lavere lokal lønnsvekst i 2013 enn 2012 (Møtebokas pkt I) Bryte med forventningen om at sentralt tillegg er minst en krone Ved eventuelt lavlønnstillegg må grensen for hva som regnes som lavlønn ned på samme grense som for garantitillegg
Mekling 6-7. april
Streikevarsel for 170.000 Plassoppsigelse, mekling Plassfratredelse, opptrapping Uro i arbeidsmarkedet Bedriftsprosesser med betinget permittering Varsel til kundene
Har bedriften god nok streikeberedskap? Oversikt over egen sårbarhet, organiserte/uorganiserte Oversikt over spillereglene under konflikt Bedriftsavtaler (nedkjøringsavtaler) HA 3-3 Dispensasjonsordningene
Hva vi meklet om Generelt tillegg bryte med krona Økonomisk ramme for oppgjøret Profil og fordeling
Lønnstillegg 1. april Generelt tillegg på kr. 0,75 per time til alle I tillegg kr. 1,40 per til alle som er omfattet av overenskomster under 90 % av industrisnittet, til sammen kr. 2,15
Lavlønnsoverenskomster LO (kr. 2,15) 415 Fritids- og aktivitetsavtale 296 Teko-overenskomsten 329 Glass- og keramisk industri 301 Parkeringsselskaper 196 Jordan 105 Vaskerier og renserier 10 Renholdsbedrifter 308 Bensinstasjoner HK 79 Hotell og restaurant Riksavtalen 293 Landforpleiningsavtalen 11 Renhold på land i egen regi 521 Dyrepleiere og klinikkassistenter 525 Gartneri og hagebruk 70 Butikkoverenskomsten 190 Rammeavtale losse/last fastlønn 179 Sør- og Nord-Norgeavtalen 501 Bussbransjeavtalen 441 Seriegrafioverenskomsten 487 AMB-overenskomsten 131 Egg- og fjærfekjøttindustrien 173 Havnetariffen 14 Vekteroverenskomsten 512 Mat- og drikkevareindustrien 481 Pleie- og omsorgsoverenskomsten 390 Service- og vedlikeholdsoverensk. 55 Bokbinderier 370 Naturbruk
Lavlønnsoverenskomster YS ( kr 2,15) 502 Bussbransjeavtalen 228 Vekteroverenskomsten 520 Service- og vedlikeholdsoverenskomsten 496 Teko-overenskomsten 462 Parkeringsselskaper 380 Jordan 506 Renholdsbedrifter 226 Hotell og restaurant - Riksavtalen
Enige om utfordringer for norsk økonomi og lønnsdannelse Behov for at bedrifter kan hevde seg i den internasjonale konkurransen Behov for å vurdere makroøkonomiske utfordringer Holden III
Prognose for årslønnsvekst 2013 Overheng 1,2 % + Glidning 1,8 % ( prognose) + Tarifftillegget 0,4 % = Samlet årslønnsvekst 3,4 % Glidning er ikke det samme som lønnstillegg per dato! Prognosen innebærer lokale tillegg per dato i størrelsesorden 2 2,4 %. (for "gjennomsnittsbedriften) Ikke "gå i fella" med høyere tillegg ved senere reguleringsdato.
Etterbetaling Ikke til de som har sluttet før 16. april Ikke omregninger av lønninger Minstelønnssatser i overenskomstene reguleres med tillegget, bedriftens landsforening orienterer om dette
Foto: Jo Michael Økonomisk bakteppe 9. april 2013
Svak vekst i internasjonal økonomi BNP-utvikling Fortsatt preget av finans-krisen høy ledighet Mer stabile finansmarkeder Svak realøkonomi strukturelle problemer BNP-anslag for 2013: Handelspartnerne 0,6 % Euro-området -0,8 % Tyskland 0,6 % Sverige 1,4 % Storbritannia 0,4 % USA 1,4 % Kilde: TBU, sesongjusterte volumindekser, 1. kvartal 2008 = 100
Vekst i norsk økonomi svakt for tradisjonell vareeksport 10 8 6 4 2 0-2 -4-6 BNP F-N -8 Eksport tradisjonelle varer -10 2002 2004 2006 2008 2010 2012 Kilde: SSB, anslag 2013 Svake internasjonale markeder: Svak utvikling i eksport av tradisjonelle varer Nedgang i investeringene i industrien Etterspørselsvekst her hjemme, SSBs anslag for 2013: BNP-Fastlandet 2,6 % Privat forbruk 3,3 % Offentlig forbruk 2,2 % Petroleumsinvesteringer 10,4 %
2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Produksjonsindeksen viser oljedrevet oppgang i industrien Indeks 2005 = 100 210 190 170 150 130 110 Bygging av skip og oljeplattformer Maskinreparasjon og installasjon Ikke-jernholdige metaller Papir- og papirvareindustri Industrien samlet Norsk industriproduksjon gikk opp med 2,7 prosent i 2012 Forskjellene mellom industri knyttet til olje- og gassvirksomhet og tradisjonell norsk eksportindustri har økt 90 70 50 Kilde: SSB Sesongjustert og tre måneders glidende gjennomsnitt
2000 2003 2006 2009 2012 Investeringsutvikling ifølge kvartalsvis nasjonalregnskap, mill. kroner 45 000 40 000 35 000 30 000 25 000 20 000 15 000 10 000 5 000 0 Utvinning av råolje og naturgass, inklusive tjenester Industri totalt Kilde: SSB, nasjonalregnskap, faste 2010-priser, sesongjustert Høy investeringsaktivitet i petroleumssektoren Næringsinvesteringer i utakt med konjunkturfasen Svak investeringsaktivitet kan uttrykke forvitring i deler av næringslivet Fra tredje kvartal 2008 falt investeringene i industrien med mer enn 50 prosent Ifølge SSBs investeringstelling går investeringene ned med 9 prosent i 2013
Dempet sysselsettingsvekst, uendret ledighet 6 Sysselsettingsvekst Ledighet, i % 4 2 0-2 2003 2005 2007 2009 2011 2013 Kilde: SSB, anslag 2013 SSBs anslag for 2013: Sysselsettingsvekst 1,5 % Arbeidstilbud 1,6 % Arbeidsledighet 3,4 % Uendret yrkesandel Arbeidsinnvandring gjør at ledighet får redusert infoverdi som indikator for presset i økonomien Avgjørende for velferden at sysselsettingsandelen holdes høy
2000 2003 2006 2009 2012 Sysselsatte personer i industrien Prosentvis endring fra samme periode året før 8 6 4 2 0 Sysselsettingen i industrien falt frem til 1. kvartal 2011 Har deretter økt noe Svake utsikter til sysselsettingsvekst ifølge NHOs økonomibarometer -2-4 -6-8 Kilde: SSB, kvartalsvis nasjonalregnskap
Lønnskostnader og driftsresultat i industrien, andel av verdiskaping 100 90 80 70 60 Relativt stabil lønnskostnads- og driftsresultatandel i industrien Driftsresultatet ble svekket etter finanskrisen, men er nå tilbake på snittet for de siste ti årene 50 40 30 20 Stabil lønnskostnadsandel er ingen garanti for at den kostnadsmessige konkurranseevnen er uendret 10 0 Lønnskostnader Driftsresultat Avgjørende for evne og vilje til å skape nye arbeidsplasser er at ikke avkastningen på investert kapital blir for lav Kilde: SSB
Utvikling i relative timelønnskostnader i industrien Indeks 2002 = 100 130 120 110 100 I nasjonal valuta I felles valuta Høyere lønnskostnadsvekst i Norge enn i handelspartnerne 3 % høyere i 2012, 1,4 %- poeng kommer fra høyere lønnskostnadsvekst Sterkere valutakurs øker forskjellen 90 80 2002 2004 2006 2008 2010 2012 Er også et uttrykk for at priser på norske industrivarer har steget relativt til konkurrentlandenes Kilde: TBU
Sammenligning av nivået på lønnskostnadene per timeverk Gjennomsnittlige lønnskostnader per time i industrien 69 prosent høyere enn hos handelspartnerne Reflekterer høyere produktivitet og inntektsnivå, samt høyere lønnskostnadsvekst Industrien i Norge relativt til handelspartnerne* Norge Sverige Belgia Danmark Frankrike Tyskland Finland Østerrike Nederland Irland Italia Spania UK Tsjekkia Polen 0 25 50 75 100 125 150 175 * EU17, handelspartnere = 100
Relativ produktivitet målt ved bruttoprodukt per timeverk i industrien Svekket relativ produktivitet frem til 2007, så bedring Faste og løpende priser i felles valuta. Indeks 2000=100. Stabil arbeidsproduktivitet i norsk industri i forhold til handelspartnerne siste ti år Høyere prisvekst på norske produkter har gitt bytteforholdsgevinst for industrien Kilde: TBU, NHO
Økonomisk vekst, velferd og sysselsetting 8 6 4 2 0-2 -4 BNP-FN BNP per innbygger* Sysselsetting 2002 2004 2006 2008 2010 2012 Vi kan også belyse fallende produktivitsvekst ved å se på utviklingen i BNP per innbygger. I årene 2008-2011 har veksten i dette velferdsmålet vært negativ. Det henger sammen med sterk befolkningsvekst uten tilsvarende produktivitetsvekst. Kilde: SSB * Tall frem til og med 2011, NHOs anslag for 2012 og 2013
Årslønn og årslønnsvekst i noen forhandlingsområder NHO-bedrifter: Industriarbeidere Industrifunksjonærer Bygg og anlegg Hotell og restaurant Transport Varehandel Finanstjenester Statsansatte Kommuneansatte Spekter, helseforetak Spekter, øvrig Nivå* 2012 406 300 624 500 432 300 316 900 392 200 425 000 600 300 489 900 432 900 488 100 459 900 2011 4,4 4,7 4,2 3,4 3,4 3,6 4,9 4,2 4,3 4,0 4,1 2012 4,1 4,1 2,9 3,0 4,2 3,3 3,0 4,1 4,1 3,7 4,2 Overheng 2013 1,2 2,1 2,2 2,4 Kilde: TBU * Årslønn per årsverk, unntatt i varehandel og finanstjenester der tallene er per heltidsansatte
Årslønnsvekst arbeidere og funksjonærer i industrien Prosent 7 Funksjonærer 6 5 4 Lønnsveksten for funksjonærer = arbeidere i 2012 Blant annet har funksjonærene fått mindre bonus enn året før 3 Arbeidere 2 1 0 2004 2006 2008 2010 2012 Kilde: TBU
2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Årslønnsvekst industriarbeidere Dekomponert i overheng, tarifftillegg og lønnsglidning Overheng Tarifftillegg Glidning 6 5 4 3 2 1 0? Årslønnsvekst på 4,1 % i 2012: Overheng 1,3 % Tarifftillegg 1,0 % Lønnsglidning 1,8 % Overheng til 2013 på 1,2 % Tarifftillegg i 2013 på 0,4 % TBU har anslått prisveksten til om lag 1,5 % i 2013 Kilde: TBU, NHO
Sterk reallønnsvekst Vekst i årslønn, prisstigning og reallønn, endring fra foregående år 7 6 5 4 3 2 1 0 Reallønn Pris, KPI Økningen i reallønna for en lønnstaker med gjennomsnittlig årslønn har vært: 2,5 % årlig 27,7 % i perioden Kilde: TBU, NHO
NHOs Representantskaps posisjon fra 2011 og 2012 Tjenestepensjon Sentrale kriterier Styringsrett - endringsevne Forutsigbarhet og kostnadskontroll Tariffesting utover AFP må unngås AFP AFP bør gjøres gjeldene for alle arbeidstakere, og ikke lenger være en tariffestet rettighet som er delfinansiert av staten. Et eventuelt krav om balanseføring av AFP oppfattes som et brudd med forutsetningene for AFP-avtalen fra 2008 Pensjon inn i lønnsoppgjørene LO har varslet pensjon som sentralt tema i 2014 (2016) LOs kongress 3. 7. mai 2013 ventes bekrefte dette LO ønsker arbeidsgruppe med NHO i 2013 En arbeidsgruppe i 2013 er ikke forenlig med NHOs representantskaps behandling i 2011 og 2012
Lokale forhandlinger Etter 16. april
Forventninger Følge opp moderasjonslinja fra det sentrale oppgjøret 2/3 av lønnstilleggene gis ved glidning/lokale forhandlinger
Skjer under fredsplikt Ikke streikeadgang -bedriftens styringsrett. Unntak: 1. Kan reises tvistesak om rettslige forhold. 2. Organisatorisk behandling: NITO, Tekna, Negotia 3. VO, BIL, FLY: "Dagsing" nedsatt arbeidstempo
Overenskomstenes bestemmelser om lokale forhandlinger de fire kriterier Tar utgangspunkt i bedriftens: 1. Økonomi 2. Produktivitet 3. Konkurranseevne 4. Framtidsutsikter
"Reelle forhandlinger" Hvordan opptre slik at begge parter føler at det er reelle og realistiske forhandlinger og ikke et diktat?
Bedrifter med flere fagforeninger God prosess Felles åpningsmøte? Separate forhandlinger med hver forening Forskjellige rammer for de forskjellige grupper?
Økonomi første kriterium Hvilke størrelser beskriver denne bedriftens økonomiske situasjon? Regnskapsposter Konsernproblematikk avtalen tar utgangspunkt i den enkelte virksomhet MAO: Hvilke poster bør med og hvorfor?
Virkningsdato og årslønn 3 % fra 1. juli Har virkning i 6 mnd.( juli desember) Årslønnen (12 mnd) har steget med 1,5 % 3 % fra 1. oktober Har virkning i 3 mnd (oktober- desember) Årslønn har steget med 0,75 % (3 % x 3 dividert på 12)
Produktivitet andre kriterium Mengde og kvalitet på det som produseres, sett i forhold til forbruk av innsatsfaktorer (arbeidskraft, råvarer/energi og kapital). Omsetning/resultat per årsverk Lønnskostnad per produsert enhet/levert tjeneste Punktlighet for leveranser Utnyttelsesgrad (utnyttelse av maskiner, utstyr og arbeidskraft) Sykefravær, eventuelt bruk av vikarer Produktivitet for grupper vs bedriften
Konkurranseevne tredje kriterium Bedriftens evne til å konkurrere med produkter / tjenester i sitt marked. Kostnadseffektivitet Tilgang til arbeidskraft/kompetanse (nå/fremover) Medarbeidertilfredshet/lojalitet Driftssikkerhet/punktlighet
Konkurranseevne tredje kriterium (forts.) Hva betyr lønnskostnadene for bedriftens konkurranseevne? Evne til omstilling / fornyelse Goodwill hos oppdragsgiver og kunder
Fremtidsutsikter fjerde kriterium Bedriftens økonomi, produktivitet og konkurranseevne i fremtidsperspektiv. Hvor lang tid? Bedriften er oftest mer forsiktig enn tillitsvalgte
Bruk av statistikk Generell bakgrunnsinformasjonen Bedriftenes innleveringsplikt til SSB Offentlig lønnsstatistikk - klassifisering (SSB) Teknisk Beregningsutvalg for inntektsoppgjørene (TBU), regjeringen.no
Statistikk Tekna og Nito har egne medlemsstatistikker. NHOs funksjonærstatistikk pr. 1.10 (se nho.no) Statistikk er et av flere relevante momenter i helhetsvurderingen. NB. Fraråder lokale avtaler med bindende statistikkgaranti. Forutsetningene kan endre seg
Den økonomiske rammen Beregnes utfra medlemmenes lønnsmasse Uorganiserte behandles likt etter samme prinsipper Operatørene kronetillegg (nominelle tillegg) Funksjonærene - prosenttillegg
Fordeling av rammen Skal rammen fordeles likt eller bør lønnstilleggene differensieres? Hvis differensiering på bakgrunn av hva? Kriterier Kriterier, vurdering og dialog Objektivitet Ansiennitet, utdannelse (fagbrev/grad) Skjønn Leveranser, adferd
Korte penger Ulike bonusordninger Overskuddsdeling Produktivitetsavtaler
Hva blir gitt lokalt i 2013?