Vår dato Deres dato Vår referanse Vår saksbehandler 19.12.2016 14.12.2016 16/02059-3 Gunn Gallavara Avdeling Deres referanse Arkivkode Direkte telefon Seksjon for utdanning og 16/2099 62 22188436 forskning Dagny Kristine Johnson Hov Høring forslag til nasjonale retningslinjer for praktiskpedagogisk utdanning - allmennfag Utdanningsforbundet takker for muligheten til å kommentere og gi våre innspill til forslaget om nasjonale retningslinjer for praktisk-pedagogisk utdanning allmennfag. Vi har invitert våre fylkeslag til å gi innspill til høringssvaret, men det sier seg selv at de uhyre korte fristene gjør at den organisasjonsmessige behandlingen ikke har vært like bred og omfattende som vi hadde ønsket. Til grunn for vårt høringssvar ligger noen av de uttalelsene vi kom med i forbindelse med høringen på forskrift om rammeplan: Vi støtter kravet om mastergrad som opptakskrav for praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) for trinn 8 13, men vil presisere betydningen av gode overgangsordninger og særlige rekrutteringstiltak. Vi støtter kravet om minimum to relevante skolefag som opptakskrav for opptak til PPU for trinn 8 13, men departementet må finne gode unntaksbestemmelser for kandidater med ett-faglige kunstutdanninger. Vi vil presisere at lærerprofesjonen er en enhetlig profesjon med et felles profesjonsgrunnlag. Det innebærer at alle lærerutdanningene skal ha en felles gjenkjennelig kjerne som tydeliggjør de kunnskapene, ferdighetene og holdningene alle lærere må ha uansett hvor i utdanningssystemet de arbeider. Derfor må alle de foreslåtte læringsutbyttebeskrivelsene i lærerutdanningene 8 13 gjennomgås, slik at disse felleselementene får tilnærmet likelydende formuleringer. Profesjonsetisk kompetanse og refleksjon må være minst like framtredende i disse forskriftene som det er i forskriftene til grunnskolelærerutdanningene. Vi synes intensjonen om en styrking av praksisopplæringen er bra, men mener det bør presiseres utvetydig at all praksisopplæring skal være veiledet. Vi understreker viktigheten av å bygge opp kompetente fag- og forskningsmiljøer innenfor disse utdanningene. Overordnede merknader til Nasjonale retningslinjer Utdanningsforbundet mener at dette forslaget er et godt grunnlag for PPU allmennfag. Retningslinjene legger til rette for at den enkelte student kan bli godt skikket for læreryrket og inneha den kompetansen som kreves. Utdanningsforbundet er fornøyd med vektleggingen av utøvelse av Postadresse Besøksadresse E-post/Internett Postboks 9191 Grønland Hausmanns gate 17 post@utdanningsforbundet.no Tlf. + 47 24 14 20 00 Org.nr. 884 026 172 0134 OSLO 0182 OSLO www.utdanningsforbundet.no Faks + 47 24 14 21 00 Bankkonto 1600.40.30714
2 faglig skjønn og behovet for å trene på etiske problemstillinger. Videre er vi fornøyd med at profesjonsetikken tydelig er forankret i utdanningen og at det er nedfelt i retningslinjen at pedagogikkfaget støtter seg på lærerprofesjonens etiske plattform. Utdanningsforbundet mener at rammeplaner og retningslinjer bør være overordnede. Det er positivt at retningslinjen for PPU-A generelt er mer overordnet enn retningslinjer for de andre lærerutdanningene. Både tematikk og detaljeringsgrad balanserer godt. Retningslinjene gir institusjonene rom for lokale tilpasninger slik at utdanningsinstitusjonenes integritet og autonomi blir ivaretatt, samtidig som de ivaretar felles rammer for utdanningen. Utdanningsforbundet ser det som en styrke at de nye retningslinjene beskriver en god praksisopplæring som et vesentlig kjennetegn for en PPU av høy kvalitet. Praksisopplæringen skal legge til rette for en mer helhetlig integrering av praksis og teori, altså en intensjon om en bedre sammenheng i utdanningen, gjennom tettere samarbeid mellom lærerutdannere ved lærerutdanningsinstitusjonene og i praksisopplæringen. Likestilling og likeverd Utdanningsforbundet er opptatt av at PPU må gi studentene nødvendig kunnskap og kompetanse til å møte ulike likestillingsutfordringer og fremme et godt likestillingsarbeid i skolen. Det er stadig nye utfordringer knyttet til utviklingen av et mer likestilt samfunn, som for eksempel kjønnsrelatert mobbing, frafallsproblematikk, jenters tendens til å velge bort realfag, det at flere gutter har store utfordringer med lese- og skriveferdigheter og stadig kjønnstradisjonelle valg av utdanning og yrke. NOU 2012:15 Politikk for likestilling fremhever betydningen av det som skjer i hele utdanningsløpet, både når det gjelder kunnskapsformidling og holdningsskapende arbeid. Klima og miljø. Utdanning for bærekraftig utvikling Utdanningsforbundet mener det er avgjørende at studentene tilegner seg kunnskap og forståelse for bærekraftig utvikling. Derfor mener vi at det i alle retningslinjer må inn tekst som vektlegger betydningen av at kandidatene har kompetanse til å ivareta klima- og miljøperspektivet skolen. Vi står overfor store utfordringer når det gjelder klima og miljø. Klimaendringene er i ferd med å skape endrede livsbetingelser på jorda. For å bevare nødvendige livsbetingelser for mennesker og andre arter, er det nødvendig å gjennomføre endringer i samfunnet. Dette er endringer som vil berøre og kreve innsats fra alle deler av samfunnslivet, ikke minst fra utdanningssektoren. Generelle kommentarer til det enkelte punkt 3.1. Internasjonalisering og muligheter for mobilitet Utdanningsforbundet støtter at institusjonene bør legge til rette for internasjonalisering i PPU. Studentutveksling kan være vanskelig å gjennomføre i et studium med 60 studiepoengs omfang. Det er positivt om den enkelte institusjon legger til rette for internasjonalisering på andre måter for eksempel i form av interkulturelle og flerkulturelle dimensjoner i studiet, kjennskap til internasjonal utdanningspolitikk, engelskspråklig pensum og forskningsartikler, gjennom faglig diskurs i internasjonale digitale arenaer og gjennom bruk av utenlandske gjesteforelesere/forskere. 4.2 Innhold I dette avsnittet benyttes formuleringen yrkesetisk kompetanse. Alle andre steder i utkastet til retningslinjer benyttes formuleringen profesjonsetisk kompetanse som samsvarer med formuleringen som brukes i nyere dokumenter. Utdanningsforbundet foreslår at formuleringen endres slik:
3 - Gjennom lærerstudiet legges også grunnlaget for utvikling av yrkesetisk profesjonsetisk kompetanse. 4.5.1 Pedagogikk FNs 17 bærekraftsmål legger prinsippet om bærekraftig utvikling til grunn for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. I dagens norsk skole hører temaet bærekraftig utvikling hjemme i undervisningen om klima og miljø i naturfagene. Undervisning om bærekraftig utvikling må knyttes til flere fag i skolen. Utdanningsforbundet tror at det er i samspillet mellom for eksempel realfag, samfunnsfag og praktisk-estetiske fag kan føre til at elevene får mulighet til å forstå og engasjere seg. Utdanningsforbundet foreslår følgende tillegg til foreslått formulering i 4.5.1 andre avsnitt: - Fagets kjerne omfatter perspektiver på hvordan oppdragelse og undervisning kan bidra til elevenes faglige, sosiale og personlige læring og utvikling. Gjennom faget skal studenten forberede seg til å håndtere de utfordringer og muligheter som ligger i flerkulturelle opplæringsarenaer og et samfunn med store klima og miljøutfordringer. 4.5.3 Læringsutbytte i pedagogikk og fagdidaktikk En praktisk-pedagogisk utdanning skal bidra til at studentene starter prosessen med å omsette kunnskap fra tidligere fagstudier inn i en profesjonsfaglig pedagogisk og didaktisk sammenheng. Læringsutbyttebeskrivelsene må derfor tydelig beskrive hvordan fag møter pedagogikk og fagdidaktikk. Utdanningsforbundet mener at dette kommer godt frem i de foreslåtte læringsutbyttebeskrivelsene. Til læringsutbyttebeskrivelsene Stortingsmelding 28, «Fag Fordypning Forståelse En fornyelse av Kunnskapsløftet» omtale at læreplanene for fag i grunnskolen og fellesfagene i videregående opplæring har et for omfattende innhold som gjør det utfordrende for lærere å få nok tid til å legge godt nok til rette for elevenes dybdelæring. For at elevene skal tilegne seg varig kunnskap og forståelse må læreplanene være mer konsentrert om det viktigste elevene skal lære. Målet er å videreutvikle læreplanene slik at det legges enda bedre til rette for elevenes dybdelæring og grunnleggende kompetanse i fagene. Noen prioriterte tema skal vektlegges i flere fag slik at de gir elevene en mer helhetlig forståelse av temaene. Disse temaene skal være et felles anliggende for skolen og må derfor innarbeides i læringsutbyttebeskrivelsene for PPU-A på lik linje med slik de ble tatt inn i grunnskolelærerutdanningen. 4.6.3 Vurderings- og eksamensformer Utdanningsforbundet støtter at institusjonene skal ha stor frihet til å finne gode vurderings- og eksamensformer. Det er av det gode at institusjonene benytter varierte eksamensordninger og vurderingsformer som passer med de utbyttebeskrivelsene man studentene skal vurderes i forhold til. Studentene vil da også tilegne seg erfaring fra ulike ordninger og former som de kan benytte seg av i læreryrket. De eksamensordningene som velges må ta hensyn til organiseringen av studietilbudet og studentgruppens bakgrunn. 5.1 Praksisopplæring Utdanningsforbundet støtter at studenter som er tilsatt i skolen må ha minimum 50 % av praksis på annen skole enn egen arbeidsplass. Den som allerede er i jobb, vil ofte ha et ønske om å ha så mye av praksisen som mulig på egen skole. Praksis på egen arbeidsplass kan skape dilemmaer om uhildet
4 veiledning og vurdering, og om man får den veiledningen man bør få som del av en utdanning. Det må legges til rette for at studenter med praksis på egen arbeidsplass får en reell praksisperiode og dermed et godt utbytte. 5.2 Innhold, aktiviteter og arbeidsformer i praksisopplæringen I utkastet til retningslinjer står at Praksisopplæringen skal være veiledet, vurdert og variert. Utdanningsforbundet vil sikre at alle lærerstudenter får kjennskap til praksis i ulike skoleslag og til elevmangfoldet i skolen. I tillegg må praksisopphold implisere praksis både i ungdomsskole og videregående skole. I videregående skole bør praksisopphold være i både studiespesialiserende og yrkesfaglige utdanningsprogram, i byskoler og på mindre steder. I avsnittet om Variert står det: «Videre at det skal være progresjon i praksisopplæringen at fellesfagene i videregående skole skal yrkes-rettet». Det er vanskelig å forstå hva som menes med denne setningen. Ett eller flere ord kan ha falt ut slik at meningen har forsvunnet. Utdanningsforbundet er opptatt av at elevene i yrkesfaglige utdanningsprogrammene få en opplæring i fellesfagene som er yrkesrettet (FYR), som oppleves relevant for deres skolehverdag og er yrkesrettet mot fremtidig arbeidsliv. 5.3 Læringsutbytte for praksis Utdanningsforbundet mener at læringsutbyttebeskrivelsene for praksis i PPU-A er utformet slik at de dekker den kompetansen en nyutdannet lærer må ha. Vi er videre fornøyd med at læringsutbyttebeskrivelene balanserer godt slik at institusjonene har et klart handlingsrom og kan utarbeide lokale praksisordninger, samtidig som de nasjonale rammene er tydelig. 5.4 Avtaleverk om samarbeid om praksisopplæringen Utdanningsforbundet mener at det tydelig må nedfelles i retningslinjene for PPU at universitetene og høyskolene i samarbeid med praksisfeltet må forholde seg til de til enhver tid gjeldende nasjonale avtaler om praksisopplæringen. Formuleringen skal bidra til å sikre at kvaliteten på praksisopplæringen holder en nasjonal standard. Både veiledning i praksis og vurdering av praksis er et felles ansvarsområde for faglærerne i lærerutdanningene, praksislærer og rektor. Utdanningsforbundet forstår formuleringene slik at institusjonen og praksisskolen er likeverdige parter i samarbeidet om praksisopplæringen. Samarbeidet innebærer også vurdering og videreutvikling av selve praksisopplæringen. Forventninger om begge parters deltakelse i planlegging og utvikling av praksisopplæringen må presiseres i retningslinjene. Praksis i de ulike lærerutdanningene har felles formål, og skal forberede studentene for læreryrket. Avtaleverket må derfor koordineres med de allerede fastsatte retningslinjene for grunnskolelærerutdanningen og gjeldende avtaleverk om godtgjøring. Utdanningsforbundet mener at teksten i 5.4 er for svak som et minimum av en nasjonal avtale om praksisopplæringen. 1) Personalets kompetanse Utdanningsforbundet mener at det er viktig at praksislærerne ser seg som lærerutdannere. Praksislærerne har en viktig rolle og deres kompetanse er av stor betydning for kvaliteten på de fremtidige lærerne. Utdanningsforbundet mener at praksislærere må ha gjennomført videreutdanning i veiledning og ha minst fem års erfaring fra arbeid som lærer i skolen.
5 2) Krav til veiledning Utdanningsforbundet er fornøyd med at ansvaret for praksisopplæringen ved praksisskolen er forankret hos rektor. Ut fra dette mener vi at det naturlig følger at skolens ledelse skal være aktivt involvert i opplegget rundt studenters praksisperioder. Utdanningsforbundet foreslår at formuleringen endres slik: - Skolens ledelse bør skal være aktivt involvert i opplegget rundt studenters praksisperioder. 5.4.3 Samarbeidsavtale om praksisopplæringen For å gjennomføre en god vurdering av om en student er skikket for læreryrket må de parter som bidrar i opplæringen av studenten delta i vurderingen. Praksisopplæringen har stor påvirkning på hvordan studenten utøver sitt fremtidige læreryrke. En god skikkethetsvurdering må gjennomføres av institusjonen og praksisskolen i samarbeid. Utdanningsforbundet mener at det må settes et krav om at skikkethetsvurdering skal gjennomføres av institusjonen og praksisskolen i samarbeid. Med vennlig hilsen Milena Adam seksjonsleder Gunn Gallavara Seniorrådgiver