Dødelighet blant stoffmisbrukere i en 8-års periode etter inntak i døgnbehandling en prospektiv studie. Edle Ravndal, SERAF og Ellen Amundsen, SIRUS

Like dokumenter
Gjennom ti år. En prospektiv studie av narkotikabrukere i behandling. Grethe Lauritzen SIRUS Edle Ravndal SERAF, UiO

Kjennetegn og behandlingsforløp for klienter i psykiatriske ungdoms-team en prospektiv studie

Kjennetegn og behandlingsforløp for klienter i psykiatriske ungdomsteam en prospektiv studie

Fra overdosedød til somatiske dødsårsaker dødelighet i LAR i 2014 og 2015

Ungdomshelse, skolefrafall og trygdeytelser

NAD. Rusmisbruk, angst og depresjon etter 10 år: En prospektiv undersøkelse av stoffmisbrukere med og uten LAR-behandling

LAR I FINNMARK RUS-OG PSYKISK HELSEFORUM I FINNMARK NOV.

Aldring, sykelighet og dødelighet i LAR Hva kan gjøres?

NARKOTIKAPROGRAM MED DOMSTOLSKONTROLL. en oppfølgingsstudie av 115 av de første klientene. Sturla Falck

Alder, risikofaktorer og dødelighet. Et 42 års prospektiv oppfølgingsstudium i en generell befolkning.

Unge med blandingsmisbruk. Hvem bør få tilbud gjennom LAR og hvorledes bør vi behandle dem?

Acute poisoning by substances of abuse in Oslo Epidemiology, outpatient treatment, and follow-up

Rusmiddelforgiftninger Akutte rusmiddelforgiftninger i Oslo Behandling ved Legevakten og oppfølging etterpå

Ja visst kan du bli rusfri men først må du overleve

Arne Jan Hjemsæter. PhD- stipendiat/psykologspesialist NKROP. Meeting The Dragon, København 6. juni 2019

Epidemiologi utvikling av hepatitt C i Norge og Europa

Heroinassistert behandling- Kunnskapsgrunnlag og forskningsspørsmål

Definisjon narkotikadødsfall

Kontakt med primærhelsetjenesten forut for selvmord

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ «Poliklinikk- Arbeidsrettet behandling, angst og depresjon»

kols et sykdomsbyrdeperspektiv

Hva skal til for at helsevesenet bidrar til å forhindre drop-out fra rusbehandling?

Et blikk på LAR: Frafall og faktorer som styrker stabil behandling

DILEMMAER OG STRATEGIER I LAR

Selvmord; risikofaktorer og vurderinger i akuttsituasjoner

Hepatitt C blant norske injiserende misbrukere: Dødelighet Leverfibrose Omfang av antiviral behandling

Dødelighet og prognose. Mari Asphjell Bjørnaas Lege, PhD Aku:medisinsk avdeling

Ja visst kan du bli rusfri men først må du overleve

Konsekvenser av alkoholbruk for arbeidslivet

Helsesituasjonen for rusmiddelavhengige sett fra Oslo legevakt

AKUTTPSYKIATRI OG SUICIDALITETSVURDERING

For å vite om det virker, må vi beskrive hva det er

En prospektiv studie av stoffmisbrukere i behandling i Norge

Nasjonal registrering av hjerte- og karsykdom Nyttig ekstraarbeid?

Martin Blindheim, Helsedirektoratet, FFPR - avdeling psykisk helse og rus Lavterskelkonferansen 2018

Hvordan virker LAR inn på overdosedødeligheten i LAR og utenfor LAR?

Legemiddelassistert rehabilitering. Christian Ohldieck Seksjonsoverlege LAR Avdeling for rusmedisin Solstrand

Hvordan kan vi forstå og tilrettelegge for vanskene til kvinner med blandingsproblematikk?

utfordringen moralisme vs kunnskap illegalt vs aksept privat vs profesjonell posisjon

Selvmordsfare ved schizofreni

Høringsnotat Legeforeningen Dok. 8:102 S ( )

Forekomst av selvmordsatferd blant samisk ungdom

Rus som risikofaktor for skader og ulykker. Hans Olav Fekjær, 2013

Forekomst, kjennetegn, forløp og behov hos personer med ROP-lidelser

Akutte rusmiddelforgiftninger Faretegn og tiltak

rus og psykiatri; årsaker og effekter

Alkohol og psykisk uhelse. Svein Skjøtskift Overlege, Avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus

Sykdomsbyrde i Norge Helsekonferansen 7. mai 2013

Tyrilikohorten 2016.

Rusmiddelforgiftninger 2003

Nalokson- Veier videre. Erfaringsseminar. Øystein Bruun Ericson, Prosjektkoordinator

Forskrevne opioider i befolkningen og blant LAR pasienter. Svetlana Skurtveit Folkehelseinstitutt SERAF, UiO

Martin Blindheim Helsedirektoratet, Avdeling psykisk helsevern og rus

Måleinstrumenter og diagnostisering i rusfeltet

Dødsfall i Norge blant ikke-bosatte 15. juni 31. desember Dødsårsaksregisteret

Selvmordsrisikovurdering

RUSUTLØSTE PSYKOSER. og litt om tvang... P r o f e s s o r o f P s y c h i a t r y UiB & SUS

Alkohol og folkehelse. PhD-kandidat Jens Christoffer Skogen

Espen Ajo Arnevik Leder Nasjonal Kompetansetjeneste TSB Avdeling rus og avhengighetsbehandling Oslo Universitetssykehus

Denne rapporten er unntatt offentlighet fram til offentliggjøring av fellespresentasjonen for alle kommuner i Helseforetak-området på «rusdagen»

Fysisk aktivitet ved Huntingtons sykdom. Hanne Ludt Fossmo, spesialfysioterapeut Msc

Ja visst kan du bli rusfri men først må du overleve

Kronisk suicidalitet. retningslinjer og realiteter. Psykologspesialist Anette Berglund

En kunnskapsoppsummering omkring mulige forklaringer på det høye antallet overdoser og overdosedødsfall i Norge

Vedleggstabeller til Folkehelseinstituttets rapport Narkotika i Norge

Selvmordsrisikovurdering- mer enn telling av risikofaktorer. Bente Espeland Fagkoordinator RVTS-Midt

Rusproblemer blant yngre pasienter i psykiatriske sykehus. Valborg Helseth Overlege Blakstad sykehus

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe O-Lymfødem

Torsdag 6. juni 14:00-14:30 6: workshop. Pets and Drugs

Rusmisbruk, behandling og brukerperspektiv

Nyreerstattende behandling i Helse-Nord resultater, mulige forklaringer og aktuelle tiltak

Javisst kan du bli rusfri men først må du overleve Martin Blindheim

Barn, familier og rusproblematikk et overordnet perspektiv

«Vi ser bare det vi ser etter» Sykepleie til eldre i LAR

Tobakk- og rusmiddelbruk blant unge voksne i Norge.

Kan overdoser forebygges ved å styrke samhandling og sikre overganger? LAR nettverk

Bruk av behandlingstiltak blant stoffmisbrukere over en 5-årsperiode

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe: O1.1 Komplekst sykdomsbilde

The efficacy of injectable long acting naltrexone versus daily buprenorphine-naloxone for opioid dependence: A randomized controlled trial.

Dødeligheten i Norge av forskjellige årsaker

BrukerPlan. St.Olav HF Kartlegging 2013

Personer som begår selvmord behandlingskontakt med spesialisthelsetjenesten. 8. nasjonale konferanse om selvmordsforskning og - forebygging

«Når sjela plager kroppen»

Så levde de lykkelig alle sine dager.

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe: O Sammensatte lidelser

Pårørende til pasienter med alvorlig traumatisk hjerneskade

Rusmiddelavhengigh et i et nevrobiologiske perspektiv

BrukerPlan. Nordlandsykehus HF Kartlegging Brukere av helse- og velferdstjenester vurdert til å ha et rusproblem

Denne rapporten er unntatt offentlighet fram til offentliggjøring av fellespresentasjonen for alle kommuner i regionen

Sorggrupper i Norge - hva sier forskningen?

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe R og Raskere tilbake prosjekt (RTN og RTJ)

Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi

3. Psykisk helse. På like vilkår? Psykisk helse

Denne rapporten er unntatt offentlighet fram til offentliggjøring av fellespresentasjonen for alle kommuner i regionen

Program for folkehelsearbeid i kommunene - felles søknad om å bli programfylke fra Aust-Agder og Vest-Agder

Nasjonal Rusmestringskonferanse Gardermoen oktober Seniorrådgiver Christian Sohlberg Spesialisthelsetjenesteavdelingen

Intensiv DYNAMISK Korttidsterapeutisk døgnbehandling for behandlingsresistente Tilstander

Trond Nordfjærn PhD & Dr.philos

Rehabilitering av eldre kan det gjøres bedre og billigere?

Psykososiale faktorer og livsstil som risikofaktorer for kronisk generalisert smerte: En HUNT studie

Transkript:

Dødelighet blant stoffmisbrukere i en 8-års periode etter inntak i døgnbehandling en prospektiv studie Edle Ravndal, SERAF og Ellen Amundsen, SIRUS 1 Bakgrunn Overdosehyppigheten i Norge er fortsatt betydelig Medikamentfri døgnbehandling (MDB) er fortsatt et viktig behandlingsalternativ for mange stoffmisbrukere nasjonalt og internasjonalt Frafallsraten i MDB er stor (60-70 %) Studier fra fengsler viser at stoffmisbrukere som løslates og begynner å bruke rusmidler igjen har en betydelig risiko for overdoser i løpet av de første 2-4 ukene etter løslatelsen Nesten total mangel på studier som ser på tilsvarende dødelighet i MDB 2 1

Problemstillinger Hva er risiko for død blant stoffmisbrukere i løpet av en 8- års periode etter inntak i MDB? Er det en forhøyet risk for overdose/plutselig død i løpet av de første ukene etter at de forlater MDB? Hva er de viktigste dødsårsakene? Er det en sammenheng mellom tid i behandling eller dropout frekvens og overdose/plutselig død Hva er de viktigste prediktorene for overdose/plutselig død? 3 Materiale og metoder 276 stoffmisbrukere som fortløpende (1998-99) begynte i MDB i Oslo og omkringliggende fylker i 11 ulike tiltak Alle intervjuet/kartlagt i løpet av de 2 første ukene med: - EuropASI - MCMI, SCL-25 (personlighetsforstyrrelser, angst, depresjon) Data fra dødsårsaksregisteret (1998-2006) 4 2

Klientkjennetegn siste 30 dgr før inntak til MDB (n=276) 70 % menn Gj.snittsalder 31 år (17-49 år) 73 % brukt heroin 36 % brukt amfetamin 54 % benzodiasepiner 81 % brukt sprøyter 5 Klientkjennetegn før inntak til MDB (n=276) Gj.snittlig 4.8 overdoser totalt 59 % ett eller flere suicidforsøk 59 % i døgnbehandling en eller flere ganger 30 % i fengsel mer enn ett år (sammenlagt) 48 % case på samlet nervøsitet (angst/depresjon) 75 % hadde en eller flere PF 6 3

Resultater 54 uker gj.snittlig liggetid i indeks behandling (0-172 uker) 41 % fullførte behandlingen 36 personer døde (bare 3 kvinner) Den årlige dødelighetsraten pr 100 person år: 1.9 gjennom hele observasjonsperioden 2.1 etter frafall/fullføring 3.1 for menn 0.6 for kvinner 7 Dødelighet i forhold til tid etter dropout/fullføring av MDB, risk per 100 person år (n=36) Tid Antall døde År under risiko Risiko for død CI (95 %) 4 uker 6 20.1 29.9 13.4-66.5 5 uker - 6 mnd 2 113.8 1.7 0.4-7.0 6 mnd - 1 år 2 133.5 1.5 0.4-6.0 Andre år 7 263.4 2.7 1.3-5.6 Tredje år 5 256.3 2.0 0.8-4.7 Fjerde år 7 250.6 2.8 1.3-5.9 Femte år 5 226.8 2.2 0.9-5.3 6 år og over 2 329.0 0.6 0.2-2.4 Total 36 1594.1 2.1 1.5-3.0 8 4

Viktigste dødsårsaker (n=36) 24 overdose (67 %) 7 voldsom død (inkludert trafikkulykker) 5 ukjent/uspesifisert 9 Bakgrunns- og behandlingskjennetegn på de døde (n=36) 69 % hadde hatt en eller flere overdoser 53 % hadde sammenlagt vært lenger i fengsel mer enn ett år 69 % var dropouts fra indeks behandling 36 % i behandling HTC og 64 % DTC ------------------------------------------------------------------------------- En signifikant forskjell i dødelighet mellom de som hadde vært >1 år i fengsel sammenlignet med de med kortere soningstid (4.2 per 100 person år, CI 2.7-6.6 vs. 1.5 per 100 person år, CI 0.9 2.4) Ingen forskjeller i dødelighet med hensyn til psykiske problemer (MCMI, SCL-25) eller dropout 10 5

Ujusterte effekter av bakgrunns- og behandlingsvariabler på dødelighet etter MDB (Hasard ratioer fra Cox regresjon) Hasard ratioer CI (95 %) Alder 0.99 0.94-1.05 Alkoholmisbruk > 5 år (ja nei) 1.77 0.92 3.41 Bruk av heroin eller ikke (ja nei) 2.31 0.71 7.55 Bruk av sprøyter eller ikke (ja nei) 1.64 0.39 6.81 Overdoser eller ikke (ja nei) 2.25 0.98 5.13 Selvmordsforsøk eller ikke (ja nei) 1.30 0.68 2.50 I fengsel > 12 mnd (ja nei) 2.75 1.43-5.30 Type behandling (DTC vs. HTC) 1.07 0.54 2.11 Antall uker i MDB 0.81 0.63 1.05 Dropout (ja nei) 1.54 0.75-3.13 11 Dødelighet etter avslutning av MDB i forhold til tid i behandling. Risk per 100 person år (N=276, n=36) Tid i behandling Antall personer Døde År under risiko Risiko for død CI (95%) Opp til ½ år 169 25 1161.2 2.4 1.6-3.5 Fra ½ til 1 år 31 5 176.6 2.8 1.2-6.8 Fra 1 til 1½ år 20 3 97.2 3.1 1.0-9.6 Fra 1½ til 2 år 34 3 157.4 1.9 0.6-5.9 Mer enn 2 år 22 0 101.7 0-12 6

De 6 første dødsfallene etter MDB Alle døde i løpet av de 3 første ukene etter at de falt ut av behandlingen 4 menn og 2 kvinner Alle var dropouts Alle de 6 dødsfallene kategorisert som overdoser 13 Justerte effekter av bakgrunns- og behandlingsvariabler på overdødelighet de 4 første uker sammenlignet med tiden etter MDB (Mantel Haenszel method) Ingen effekter av bakgrunns- og behandlingsvariabler kjønn alder alkoholmisbruk > 5 år fengsel > 12 mnd heroin sprøyter overdoser selvmordsforsøk tid i behandling dropout 14 7

Konklusjoner Den årlige dødelighetsraten blant stoffmisbrukere etter frafall/fullføring i MDB i løpet av en 8-års periode var 2.1 Av 36 døde var kun 3 kvinner Av 31 oppgitte dødsårsaker var 24 overdoser (77 %) Overdødeligheten (15.7) var signifikant høyere i løpet av de 4 første uker etter MDB sammenlignet med resten av perioden Det var ingen justerte signifikante effekter av bakgrunns og behandlingsvariabler på overdødeligheten i løpet av de 4 første ukene etter MDB 15 Implikasjoner Ingen endelige konklusjoner kan trekkes i forhold til tid i behandling og fatal overdose, eller i forhold til klient karakteristika og overdose, da materialet er for lite Resultatene peker på noen viktige tendenser som det er viktig å teste ut i større materialer Risikoen for å dø av overdose i løpet av de 4 første ukene etter at en forlater medikamentfri døgnbehandling er så stor at forebyggende innsatser burde iverksettes og evalueres både i og utenfor behandling 16 8

Ravndal E, Amundsen E. Mortality among drug users after discharge from inpatient treatment: An 8-year prospective study. Publisert i: Drug and Alcohol Dependence, 2010, 108, 65-69. Takk for oppmerksomheten! 17 9