Barn, familier og rusproblematikk et overordnet perspektiv

Transkript

1 Barn, familier og rusproblematikk et overordnet perspektiv Edle Ravndal Senter for rus- og avhengighetsforskning (SERAF) Universitetet i Oslo

2 Disposisjon Kort beskrivelse av feltet Skyld - og skamproblematikk Etikk Eksempler på positiv utvikling? Et prioritert felt? Hvilken type forebygging hjelper hvem? Hva kan skje når hjelpen ikke når barna? Konklusjon 2

3 Rusen rammer hardt og mange Skyld og skam Svært sammensatt felt Ingen enkle løsninger Mange tiltak, hjelp og støtte over tid 3

4 Problemets omfang Omfanget av problemet vanskelig å beregne norske barn som bor sammen med foreldre med et risikofylt alkoholforbruk (Stortingsmeld. 30, 2012) norske barn har en eller to foreldre med psykiske lidelser eller som misbruker alkohol (Folkehelseinstituttet, 2011) 4

5 Viktige etiske spørsmål Hva er GOD NOK foreldreomsorg? Hvem BESTEMMER hva som er god nok foreldreomsorg? I hvor stor grad skal det biologiske prinsipp vektlegges? I hvilken grad bør tvang benyttes ovenfor gravide med rusproblemer? 5

6 6

7 ETIKK I BARNEVERN (Nordby et al., 2013) Del 1 Moralfilosofi i praksis Konsekvensetikk Kommunikasjon, pliktetikk og paternalisme Holdningsetikk og skjønnsutøvelse Nærhetsetikk Del 2 Verdiladet relasjonsarbeid Metodeverktøy Kollegaveiledning om etiske dilemmaer Tverrfaglig samarbeid Kulturelle verdier 7

8 8

9 9

10 10

11 EWA-klinikken, Lena Dahlgren EWA (Early Treatment of Women With Alcohol Abuse) Behandlings- og forskningsprogram opprettet ved Karolinska Sjukhuset, Stockholm i 1981 Alle kvinner tilbydd max 2 års oppfølging med samme terapeut gjennom hele programmet Barne- og familieperspektivet inne hele tiden 11

12 Noen eksempler på positiv utvikling Endringer i helsepersonelloven Skal gi barn en styrket rettsstilling i helsetjenesten Helsepersonell en plikt til å vurdere barn av rusavhengige foreldre Helseforetakene viser til at alle helseinst. innen psykisk helsevern og TSB, har etablert barneansvarlig personell 137 millioner bevilget til tiltak til barn «som pårørende» til psykisk syke/rusavhengige foreldre 12

13 Noen eksempler på positive tiltak Opplæringsprogrammet for kartlegging av rus, psykisk helse og vold blant gravide og småbarnsforeldre, opplæringstilbud til kommunene, skal gi kompetanse innen tidlig intervensjon ModellkommuneFORSØKET skal følge opp barn av psykisk syke og rusavhengige foreldre fra graviditet til skolealder om nødvendig (26 kommuner) (Barne- og likestill.dept, 2007) FORSØK med Tverrfaglig, forebyggende familieteam på spesialisthelsenivå, følger opp gravide og småbarnsfamilier med psykisk helseproblematikk/rusproblemer (2 forsøk i 2012) Helsedepartementet vil vurdere å opprette lignende tiltak i andre deler av landet 13

14 Viktige samfunnsmessige endringer 1. Turbo-samfunnet - samfunnsforholdene endret seg for barnefamilien 2. Rusmidler lettere tilgjengelig enn noen gang, vi rikere enn noen gang, illegale rusmidler i nesten alle norske kommuner 3. Kvinner og MENN bruker mer alkohol enn tidligere, alltid de mest sårbare som rammes 4. Barn vokser opp i en kultur med full aksept for alkoholbruk, har i langt mindre gard enn tidligere foreldre/voksne som totalavholdende rollemodeller 14

15 Stortingsmeld 30 15

16 Tre nivåer av forebyggende tiltak 1. Primærforbygging (generell) breddeperspektivet, normalpopulasjonen, barn/ungdom/voksne 2. Sekundærforebygging (selektiv) grupper/personer som av ulike grunner er i risikosonen, men uten klare tegn på psykososiale problemer 3. Tertiærforbygging (indikativ) personer med klare tegn på store psykososiale problemer med dårlig tilpasning 16

17 Primærforebygging (St.meld.30) Forebyggingstiltak som favner bredt kan ha større betydning for det totale omfanget av rusmiddelproblemer enn initiativ som retter seg mot avgrensede risikogrupper. - Helsestasjonen - Barnehagen - Skolen/skolehelsetjenesten 17

18 Selektiv og indikativ forebygging Helsestasjonen Barnehagen Skolen/skolehelsetjenesten 18

19 19

20 Tekst fra utvalgets utredning (1983) 20

21 Skolehelsetjenesten Fanger opp problemer på et tidlig stadium Lav terskel blant elever for å henvende seg dit for råd og hjelp Elever vil ha hjelp der og da, møter de en stengt dør kommer de ikke igjen På skoler hvor tjenesten benyttes færre barnevernssaker, bedre psykisk helse blant barn og unge Systematisk nedbygd over lengre tid 21

22 Storsatsning på helsestasjons - og skolehelsetjenesten 180 millioner bevilges i 2014 Nok til å opprette 300 nye helsesøsterstillinger Tall fra Helsedirektoratet viser at det mangler nærmere 900 slike stillinger 22

23 Forskningsstudie - henlagte meldinger i barnevernet (Mossige og B. Kjær, 2013) Undersøkte 431 meldinger om vold og seksuelle overgrep ved 9 barnevernskontor i 7 kommuner Tok utgangpkt. i potensielt alvorlige meldinger 87% av meldingene gjaldt vold, 13% seksuelle overgrep En av 5 meldinger om overgrep henlagt (92 meldinger) Storkommuner over henla flest meldinger 23

24 Forskningsstudie - henlagte meldinger i barnevernet (Mossige og B. Kjær, 2013) Meldinger som ikke ble fulgt opp kom oftest fra naboer, far og anonyme Meldinger som ble åpnet kom fra helsestasjon, barnevernet selv, mor eller skole Henleggelse av meldinger fra politiet spesielt høy 24

25 Barnevernets 3 viktigste grunnene for å henlegge meldinger 1. Andre instanser bør kobles inn 2. Foreldre ivaretar situasjonen selv 3. Meldingen er ikke alvorlig eller reell nok 25

26 Forskernes konklusjon «Det er nærliggende å stille spørsmålet om dette er en ansvarsfraskrivelse i strid med lovens vilkår, med fare for at barn som behøver beskyttelse og hjelp ikke får det» «Bekymringsfullt fordi ingen andre instanser har det ansvar og mandat til å ivareta barnets beste som barnevernet har» 26

27 Gjennom 10 år - en prospektiv studie av stoffmisbrukere i behandling 10 års observasjonstid ( ) 481 klienter intervjuet i 20 behandlingstiltak i Oslo og nærliggende fylker 13 døgntiltak 7 polikliniske tiltak (3 PUT og 4 LAR) 27

28 4 grupper av behandlingstiltak 11 døgnbeh.tiltak for voksne (n=276) 2 kollektiver for ungdom (n= 31) 3 psykiatriske ungdomsteam (n=100) 4 LAR- tiltak (n= 74) 28

29 Materiale - oppfølgingsundersøkelsene Tidsrom Antall Svarprosent

30 Bakgrunnsbelastninger Alle Unge i kollektiver PUT Voksne i døgntiltak LAR Alkoholproblem mor og/eller far % Narkotika-/medikamentproblem mor og/ eller far % Psykiske vansker mor og/eller far % CTQ -Emosjonell forsømmelse/misbruk, moderat/alvorlig alvorlig/ekstrem 61 CTQ -Fysisk forsømmelse/fysisk misbruk, moderat/alvorlig alvorlig/ekstrem CTQ Seksuelt misbruk moderat/alvorlig alvorlig/ekstrem Gjennomsnittsalder ved inntak

31 Utdanning, beskjeftigelse og inntektskilder Alle Unge i kollektiver PUT Voksne i døgntiltak LAR Lære- og/eller adferdsvansker i grunnskolen Fullført videregående skole % Antall dager i arbeid siste 30 dager, gj.snitt Student/elev % Inntekt fra eget arbeid/sykepenger siste 30 dager % Uføretrygd siste 30 dager % Sosial stønad siste 30 dager % Inntekt fra stoff salg siste 30 dager % Inntekt fra annen kriminalitet siste 30 dager % Inntekt fra prostitusjon siste 30 dager %

32 Inntaksopplysninger Alle Unge i kollektiver PUT Voksne i døgntiltak LAR Kvinner % Alder, gj.snitt Fødeland Norge % Har ett eller flere barn % Har daglig omsorg for ett eller flere barn % Bodd alene i stabil bolig % (siste 6 mndr) Bodd med sambo/ektefelle med eller uten barn % (siste 6 mndr) Fritiden mest sammen med venner/bekjente med rusm.problemer

33 Kjennetegn - unge rusmiddelmisbrukere Blandingsmisbruk (cannabis, amfetamin, medikamenter) 16 år gj.snitts alder 87 % lære- og/eller atferdsvansker 71 % alkohol- og/eller psykiske problemer hos en/begge foreldre 50 % narkotikamisbruk hos en/begge foreldre 61 % opplevd følelsesmessig mishandling/krenkelser 36 % opplevd fysisk mishandling/krenkelser 38 % en eller flere selvmordsforsøk 33

34 De unge og umulige 10 år etter 3 personer døde/overdoser 3 personer i LAR 52% rusfrie gjennom alle 4 intervjutidspkt. Nærmere 70% i arbeid/skole 71% deltok i ulike fritidsaktiviteter Oppga å være mest fornøyd av alle med bolig, familie og venner Den største reduksjonen i opplevde psykiske vansker - under en femtedel rapporterte psykiske plager 34

35 Kunnskaper om langtidsbehandling og Helse Sør-øst s politikk Fellesskap med meningsfulle aktiviteter og skole/arbeid viktig faktor i endringsarbeid Levefellesskap for å skape relasjoner HSØ presiserer i anbudsinnbydelse ikke ønskelig med skole/arbeid over lang tid i TSB Når arbeid eller skole skilles ut og overlates til kommunen oppstår relasjonsbrudd og dermed frafall 35

36 Konklusjon Samfunnsmessige endringer ny grobunn for voksende problemer Positive endringer har skjedd i løpet av de siste årene, men en alt for LANGSOM utvikling Kvinnene/mødrene fortsatt bærere av skyld og skam Et krevende felt som krever sammensatte tiltak for hele familien, med samhandling mellom ulike etater og mellom ulike tjenestenivåer over tid Tidlige intervensjoner av størst betydning Kunnskapen på feltet ikke iverksatt i tilstrekkelig grad i landets regioner og kommuner POLITIKKEN SOM RÅR 36

37 TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN! 37