Å snakke med barn om vanskelige temaer Fredrikstad, 8. 9. 12.2016
Barnekonvensjonen - Artikkel 19 1. Partene skal treffe alle egnede lovgivningsmessige, administrative, sosiale og opplæringsmessige tiltak for å beskytte barnet mot alle former for fysisk eller psykisk vold, skade eller misbruk, vanskjøtsel eller forsømmelig behandling, mishandling eller utnytting, herunder seksuelt misbruk, mens en eller begge foreldre, verge(r) eller eventuell annen person har omsorgen for barnet. 2. Slike beskyttelsestiltak bør omfatte effektive prosedyrer for utforming av sosiale programmer som yter nødvendig støtte til barnet og til dem som har omsorgen for barnet, samt andre former for forebygging, påpeking, rapportering, viderehenvisning, undersøkelse, behandling og oppfølging av tilfeller av barnemishandling som tidligere beskrevet og, om nødvendig, for rettslig oppfølging.
Norge godkjente konvensjonen i 1991 I 2003 ble den innlemmet som norsk lov gjennom menneskerettsloven Dersom intern norsk rett er i strid med barnekonvensjonen, er det bestemt at barnekonvensjonen går foran Fra mai 2014 er flere av barnekonvensjonens grunnleggende prinsipper en del av Grunnloven. Den nye 104 i Grunnloven bygger på artikkel 3 i FNs barnekonvensjon Barnekonvensjonen har betydning for alle dem som har omsorgen for barnet
Noen grunnleggende forutsetninger og observasjoner: Ingen form for vold mot barn kan rettferdiggjøres. All vold mot barn kan forhindres. Barnets beste skal være et grunnleggende hensyn ved alle handlinger som involverer eller berører barn, og denne retten må respekteres, særlig når barn blir utsatt for vold, og i alle forebyggende tiltak Primærforebygging av alle typer vold, gjennom det offentlige helsevesen, utdanning, sosiale tjenester og andre tilnærmingsmåter, er av største betydning (Utdrag fra Konvensjonen om barnets rettigheter, Komiteen for barnets rettigheter, Generell kommentar nr. 13 (2011) Barnets rett til frihet fra alle former for vold)
Mrk. også ikke-fysiske og/eller ikke forsettlige former for skadeforvoldende atferd som f.eks. vanskjøtsel og psykisk mishandling, jf. også skremming, terrorisering, truing, utnytting, korrumpering, avvisning, visning av forakt og isolering, ignorering og diskriminering videre vedvarende uttrykk for at barnet er verdiløst, uelsket, uønsket eller bare har verdi når det tilfredsstiller andre menneskers behov Mrk. det finnes ingen unntak
Komiteen anerkjenner den grunnleggende rollen som familien, herunder storfamilien, spiller med hensyn til å gi barn omsorg og beskyttelse og forebygge vold. Men komiteen erkjenner også at de fleste voldsepisoder finner sted i familiesammenhenger, og at intervensjon og støtte er nødvendig (vår utheving) når barn får lide for at familien har det trangt og vanskelig, eller fordi det er problemer i familien. (Utdrag fra Konvensjonen om barnets rettigheter, Komiteen for barnets rettigheter, Generell kommentar nr. 13 (2011) Barnets rett til frihet fra alle former for vold)
Sjumilsstegsanalysen 2014 i Østfold pekte på Vold og overgrep mot barn manglende handlingsplan mot vold og overgrep manglende helhetlig tilnærming for å sikre kompetanse for best mulig å kunne møte alle former for vold og overgrep mangler i overordnede rutiner for avdekking av, melding om og faglig bistand til barn som utsettes for vold og/ eller overgrep. Kun enkelte virksomheter har rutiner behov for bedre/konkrete rutiner for avdekking av vold og overgrep mot barn
at handlingsplan mot vold i nære relasjoner finnes i kommunen, men det er usikkerhet om handlingsplanen er implementert behov for mer bevissthet rundt alle ansattes ansvar i dette arbeidet, og skriftlige rutiner for teamet som jobber med seksuelle overgrep et kompetansebehov i private barnehager med tanke på å møte vold og overgrep mot barn
Eksempler på oppfølging Sjumilsstegssamling 12.09.2016-11 av 18 kommuner var representert: De fleste kommunene har gjort grep med å organisere tverrfaglige nettverk som en følge av kommuneanalysen Politikerne har «våknet» og etterspør Sjumilssteget og barnekonvensjonen
Ett tiltak: Å styrke kommuneansattes kompetanse i å samtale med barn om vold og seksuelle overgrep