Ny nasjonal faglig retningslinje for helsestasjons- og skolehelsetjenesten

Like dokumenter
Nasjonal faglig retningslinje for det helsefremmende og forbyggende arbeidet i helsestasjon, skolehelsetjeneste og helsestasjon for ungdom

Tilbakemeldingsskjema. Vennligst gi tilbakemeldinger i skjemaet nedenfor Frist fredag den 15. april 2016 Send på e-post til

Nasjonal faglig retningslinje for det helsefremmende og forebyggende arbeid

Nasjonal faglig retningslinje for helsestasjon, skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom. Seniorrådgiver Astrid H. Kvalnes, Helsedirektoratet

Tilbakemeldingsskjema. Vennligst gi tilbakemeldinger i skjemaet nedenfor Frist fredag den 15. april 2016 Send på e-post til postmottak@helsedir.

Forankring på toppen er avgjørende for samarbeid

Nasjonale faglige retningslinjer for helsestasjons- og skolehelsetjenesten, herunder helsestasjon for ungdom

Virksomhetsstyring i helsestasjon og skolehelsetjenesten. Jorunn Lervik, seniorrådgiver Fylkesmannen i Sør- Trøndelag 13.

12. november det? seniorrådgiver Jorunn Hunderi og rådgiver Maria Bjerke. Helsekonferansen 12. november

Helsefremmande og førebyggande tenester i dei første levåra. Oppvekstkonferansen, Ålesund 2016 Avdelingsdirektør Ellen Margrethe Carlsen

Nedenfor er en kopi av ditt svar på: Høring - Nasjonal faglig retningslinje for skolehelsetjenesten (16/30097)

Nasjonale faglige retningslinjer

Adresse: Familiens hus Prestegårdsveien 3, 1912 Enebakk.

Saksframlegg. Saksb: Brita Ødegaard Arkiv: 14/ Dato:

Hvorfor nasjonale veiledere og retningslinjer for tjenesteområdet? v/jorunn Lervik

Tilsyn i helsestasjon og skolehelsetjenesten - helsepersonellets meldeplikt til barnevernet Hva har vi sett? v/jorunn Lervik

Marit Gjølme Fastlege/helsestasjonslege Porsgrunn Larvik

Fylkesmannens time. Fylkesmannen i Sør Trøndelag. Kommunal styring Plan og bygg Samfunnssikkerhet og beredskap

Registrering og bruk av data fra helsestasjons- og skolehelsetjenesten i kommunens kvalitets- og folkehelsearbeid

Nasjonale faglige retningslinjer utvikling av retningslinjen «TannBarn» Ragnhild Elin Nordengen Seniorrådgiver/tannlege

Den gode skolehelsetjenesten i Telemark(DGS) - Kvalitetsindikatorer: Konsultasjonsprogram og tjenestebeskrivelse

Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus

Kva skjer i skulen og i skulehelsetenesta?

Likeverdige helse- og omsorgstjenester for innvandrerbefolkningen. Kirsten Mostad Pedersen, seniorrådgiver avd. for minoritetshelse og rehabilitering

Aktuelt fra Fylkesmannen 15.november 2012

Hvordan kan helsesøstre bidra i forbedringsarbeidet?

Nasjonale faglige retningslinjer utvikling av retningslinjen «TannBarn» Ragnhild Elin Nordengen Seniorrådgiver/tannlege

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen

Tiltakskatalog helsestasjon

Pakkeforløp for psykisk helse og rus

Hva har helsesøster i hodet når hun møter en familie fra et annet land?

HELSESTASJON FOR UNGDOM HELSETJENESTEN FOR ELEVER I VIDEREGÅENDE SKOLER 19 DESEMBER 2017 HELSEFREMMENDE ARBEID MED UNGDOM

Helsefremmende og forebyggende arbeid - helsestasjons- og skolehelsetjenestens bidrag

Nasjonale føringer for folkehelsearbeidet 2011

Nye retningslinjer for helsestasjonen

Møte for ledende helsesøstre og kommunejordmødre i Akershus

Nasjonal nettverkssamling for psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene

Kommunens helhetlige innsats mot vold i nære relasjoner

1,11 Helsedirektoratet

Fylkesmannens i Aust-Agders rapport om de forebyggende helsetjenester for barn og unge i kommunene i Aust-Agder 2015

Helsestasjonen. Hva gjør vi egentlig????

- Gjennomføre en ambisiøs opptrappingsplan for å bekjempe vold mot barn.

Samarbeid med helsestasjonen

KOSTRA/KHOR: Statistikk og kvalitetsindikatorer. Kristine Hartvedt, Helsedirektoratet

Dato: Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2010/251 Toril Larsen 056.0

Mat og medisiner i barnehager. Mandag 21.oktober Statens hus v/ Jorunn Lervik, seniorrådgiver Fylkesmannen i Sør- Trøndelag fmstjle@fylkesmannen.

Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark,

HELSESTASJONER I BERGEN

Nytt fra. Helsedirektoratet. Helsesykepleierkongress, Bodø 19. september Kristine Hartvedt og Astrid H. Kvalnes

Bedre tverrfaglig innsatset samarbeid for god oppvekst

Barneombudets innspill til arbeid med stortingsmelding om primærhelsetjenesten, Helse- og omsorgsdepartementet 10. juni 2014

Veiledende materiell for kommunene om forebygging av selvskading og selvmord

AP 2 OPPVEKSTPOLITIKK. Presentasjon på politisk verksted

TILSYNSERFARINGER. Åshild Vistnes van der Veen

Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne

Rusforebyggende tiltak for barn og unge i Eidsvoll

Helsetjenester til flyktninger og asylsøkere

Informasjon til seksjonsleder Anne, september UNN 5 mars Fagkoordinator for skolehelsetjenesten/helsesøster Lisbeth Karlsen

Seminar om planlegging av kommunale tjenester på rusområdet

Arbeidet med strategi barn og unges psykiske helse. Anette Mjelde, avdelingsdirektør psykisk helse og rus

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Helseavdelingen. Endelig rapport fra tilsyn med helsestasjonstjenesten for barn 0 til 6 år i Ås kommune

Den gode skolehelsetjenesten og veien videre

-en forebyggende helsetjeneste for endringer av levevaner

Den vestlige verden opplever. en overvekts- / inaktivitets epidemi som medfører økt risiko for blant annet:

Innføring av pakkeforløp for psykisk helse og rus hvilke utfordringer er pakkeforløp ment å løse?

Handlingsplan - Folkehelse i Aust-Agder (1) Planarbeid og regional utvikling. Hensikt/bakgrunn

Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Arkivkode: Dato: 2014/ Marit Forseth Berg G

Kommunens helhetlige innsats mot vold i nære relasjoner

Samhandling for et friskere Norge

1 PARTENE, FORMÅL, MÅLGRUPPE. 1.1 Parter. 1.2 Formål

Årsplan Barn og unge. Årsplanen beskriver hvilke utfordringer og overordnede målsettinger som er særlig viktige for enheten i 2017.

Bufdir. Kommunens helhetlige innsats mot vold i nære relasjoner

Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp?

Hvordan sikrer vi god nok oppfølging og inkludering av barn som pårørende?

Med FNs barnekonvensjon som ledestjerne

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder

Kommuneplanlegging Kunnskapsgrunnlag om helsetilstand og påvirkningsfaktorer på helse

Psykososial oppfølging av asylsøkere og flyktninger

Felles innsats mot mobbing i skolen - tverrfaglig kompetanseutvikling. Pilotprosjekt for skolenes ressursteam i Askøy kommune

Trøndelagsmodellen for folkehelsearbeid - Systematisk og kunnskapsbasert folkehelsearbeid

PROGRAM FOR SVANGERSKAPSOMSORGEN VED HELSESTASJONER I BERGEN

Fylkesmannen i Finnmark

Opptrappingsplan mot vold og overgrep

FOLKEHELSEARBEID I VEGA KOMMUNE Flere leveår med god helse for befolkningen Reduserte helseforskjeller mellom ulike grupper i befolkningen

Avtale mellom xx kommune og Vestre Viken HF om forebyggende arbeid

Demensplan 2015 veien videre. Ålesund 11. mars 2015 Berit Kvalvaag Grønnestad, prosjektleder

Hvordan sikrer vi god nok oppfølging og inkludering av barn som pårørende i helsetjenestene?

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Helse- og omsorgsdepartementet

Nasjonal faglig retningslinje og veileder om utredning av demenssykdom, medisinsk behandling og oppfølging av personer med demens og deres pårørende

Helsefremmende skoler

Avtalen er inngått mellom Midtre Gauldal kommune og St. Olavs Hospital HF. Vedtatt samarbeidsavtale mellom partene, er styrende for denne avtalen.

Nettverkssamling folkehelse i kommunene i Trøndelag Scandic Hell

inkludering, medvirkning og utjevne sosiale helseforskjeller inkludering, medvirkning og utjevne sosiale helseforskjeller

Prosjektbeskrivelse søknad tilskudd helsedirektoratet

Brukerundersøkelse helsestasjonstjenesten

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Helseavdelingen

HANDLINGSPLAN FOLKEHELSE OG LEVEKÅR 2016

Kommunebilder 2016 Nord Gudbransdal Helse og sosialavdelingen. Underdirektør Jens Fløtre

Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Helse- og omsorgsdepartementet

Helsesøster. - mer enn et sprøytestikk. En informasjonsbrosjyre om helsesøstertjenesten

Transkript:

Ny nasjonal faglig retningslinje for helsestasjons- og skolehelsetjenesten Hovedinnhold Jorunn Lervik, seniorrådgiver Fylkesmannen i Sør- Trøndelag 23.November 2017 1

Helsestasjon og skolehelsetjeneste Et viktig tilbud/bidrag i det kommunale folkehelsearbeidet En helsefremmende og forebyggende helsetjeneste som har nært opptil 100% oppslutning når den er tilgjengelig Gratis Har ikke ventelister Tilbud til alle- uansett økonomi, sosial status og etnisitet Viktig tjeneste i bidraget med å redusere sosiale helseforskjeller 2

Difi - Direktoratet for forvaltning og IKTbefolkningsundersøkelsen 2015 Helsestasjonene sammen med barnehagene har fått høy skår på brukerundersøkelsen foretatt av Difi i 2015 På høyde med folkebiblioteket, den Norske kirke og fastleger Service, kontakt, informasjon Ansattes kompetanse og oppfølging 3

Fra veileder- til Nasjonal faglig retningslinje 4

Hovedinnhold Nasjonal faglig retningslinje som omhandler et helt tjenesteområde for barn og unge 0-20 år Felles del for hele virksomhetsområdet 0-20 år- høring til 15.april Helsestasjon (0-5år)- høring til 15.april Skolehelsetjeneste 5-20 år- høring til 20.november 2016 Helsestasjon for ungdom- høring til 20.november 2016 Felles del og helsestasjon forventet ferdig 1.februar 2017 Retningslinjen er digital og forhåpentligvis brukervennlig 5

Mye videreføres! Nasjonale faglige retningslinjer for; Oppfølging av for tidlig fødte barn Barselomsorgen. Nytt liv og trygg barseltid for familien Undersøkelse av syn, hørsel og språk hos barn (syn og hørsel oppdateres) Veiing og måling i helsestasjons- og skolehelset jenesten Overvekt og fedme hos barn og unge Nasjonal retningslinje for diagnostisering og behandling av voksne med depresjon i primær- og spesialisthelsetjenesten IS-1561 Amming og spedbarnsernæring- ny høsten 2016 Tannhelseområdet- i løpet av høsten 2016n 6

Lov og forskrift gir føringer og retning Folkehelseloven Helse- og omsorgstjenesteloven Forskrift for kommunenes helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjon- og skolehelsetjeneste 2-2 bidrag til kommunens oversikt over barn og unges helsetilstand 7

Lovgrunnlaget Forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten 1-1.Formål Formålet med forskriften er gjennom helsestasjons- og skolehelsetjenesten å: a) fremme psykisk og fysisk helse, b) fremme gode sosiale og miljømessige forhold, c) forebygge sykdommer og skader. 8

Myndighetskravene gir føringer Lov og forskrift regulerer innholdet i tjenesten Den kommende retningslinje inneholder mye juss- noe som medfører at anbefalingene blir «sterke» Ved sterke anbefalinger brukes «skal» og «bør» eller «kan»i retningslinjen (se innledningskap) 9

Hva er spesifikt løftet frem og gitt prioritet i felles delen Ledelse og styring, internkontroll (tekstkap) Brukermedvirkning, rettigheter og tjenestetilbud 5 anbefalinger Samhandling og samarbeid- 8 anbefalinger Meldeplikten til barnevernet (tekstkap) 10

Prioriteringer og valg av innhold er basert på kunnskap fra landsomfattende tilsyn og kartlegginger fra fylkesmenn og Statens helsetilsyn ( 2008,2013 og kartlegginger gjennomført av Helsetilsynet og flere fylkesmenn) politiske føringer øvrige faglige retningslinjer gjeldende for tjenesten øvrige retningslinjer fra WHO og andre nordiske land ROS analyser brukerkunnskap dokumentert kunnskapsgrunnlag fra kunnskapsoppsummeringer erfaringsbasert kunnskap fra fagmiljøet 11

Kunnskapssøk er gjennomført Nasjonalt kunnskapssenter, Biblioteket, RBUP/ RKBU, og KORUS Midt, «Rambøllrapporten» har bidratt med gode leveranser og kunnskapsoppsummeringer Interne leveranser fra Helsedirektoratet Arbeidsgruppen har bidratt godt med praksisnær kunnskap Nasjonalt folkehelseinstitutt besitter viktige grunnlagsdokumenter 12

Forskningsbasert kunnskap Det er gjort flere kunnskapssøk (PICO) på områder hvor fagmiljøet selv opplever usikkerheter om effekt Effekter ift hjemmebesøk når det gjelder psykisk og fysisk helse, amming m.m Familier med barn som har et utvidet behov for støtte og hjelp. ( Lav sosioøkonomisk status, minoritetstilhørighet, rus eller psykiske problemer) Effekt av systematisk foredreveiledning - psykisk og fysisk helse Bruken av ulike foreldrestøttende program Effekt av helseopplysning i grupper 13

Funn i arbeidet Lite systematisert forskning i Norge og Norden som viser effekter- stort behov for mere forskning Mange enkeltstudier som er relevant for tjenesten Mange studier fra land hvor organisering av tilbud er annerledes Svakheter i gjennomføring av studier, samt små studier gir middels til lav tillit Studier gjennomført i grupper som det kan være vanskelig å sammenligne seg med. Eks fattige strøk i USA 14

Det er viktig å merke seg at om det foreligger lav / middels dokumentasjon- så betyr ikke det at tiltaket ikke har effekt Sterk konsensus i arbeidsgruppen for de anbefalingene som foreslås God støtte fra referansegruppe hvor også brukergrupper har vært representert God dialog med Bufdir og Utdir 15

Områder som særlig er løftet frem i helsestasjon 0-5 år Foreldreveiledning- ingen anbefaling på eksakte program. Effekt -evaluert under norske forhold, med dokumentert effekt på minimum 3, helst 4. Basert på evidensklassifiseringen til www.ungsinn.no Helseopplysning og helseundersøkelser Et helsefremmende fokus overfor foresatte og barnet Basisprogrammet består av 14 konsultasjoner inklusiv hjemmebesøket. Herav 4 somatiske helseundersøkelser Barnet bør kles av på alle konsultasjoner Universell tilnærming- basert på individuell tilrettelegging Økt brukermedvirkning fra foresatte Regelmessighet og kontinuitet Både individuell og grupperettet tilnærming 16

Særskilt løftet frem.. Samspill og tilknytning mellom barn og foresatte Normalisering og anerkjennelse av barnets følelser Råd om samspill med barnet og trivsel i forbindelse med amming og flaskemat Omsorgssvikt og vold i nære relasjoner Tematiser samspill for å avdekke vold/omsorgssvikt Før 6 mndr bør alle gis veiledning og informasjon om skader ved vold og omsorgssvikt 17

Det er særskilt løftet frem Munnundersøkelser ved 6 uker,1/2 år,1 år og 2 år Tannhelse Avdekke vold/omsorgssvvikt Kosthold/ernæring Kostanamnese Kostholdets innhold og måltidsvaner Bevegelsesutvikling/motorisk utvikling Hvordan legge til rette for fysisk utvikling Seksuell utvikling v/2 og 4 år. Kunnskap og veiledning om naturlig seksuell utvikling Tobakksfritt miljø Ekstra hjemmebesøk ved behov 18

Skolehelsetjeneste og HSU Skolestartundersøkelse av lege og helsesøster i skolen Styrke tilgjengelighet av lege Innføring av ny helsesamtale 8.trinn Økt fokus på psykisk helse Egen anbefaling om å vurdere bakenforliggende årsaker Økt fokus på å avdekke vold og omsorgssvikt Tydeliggjøring av samarbeid med skole Oppfølging ved behov 19

Forsvarlighet krever.. Tydelig ledelse God styring- internkontroll Samhandling på tvers Oppdatert kunnskap 20