K O M M U N E D E L P L A N GRUS, STEINBRUDD OG DEPONI PLANPROGRAM

K O M M U N E D E L P L A N GRUS, STEINBRUDD OG DEPONI PLANPROGRAM 1.gangsbehandling i formannskapet: 5.2.2013 Forelagt Direktoratet for Mineralforvaltning: 2.5.2013 Fastsettelse i formannskapet: 28.5.2013

2

Planprogram for kommunedelplan Grus, steinbrudd og deponi Forord Dette dokumentet er et planprogram. Et planprogram beskriver innhold, framdrift og aktiviteter i forbindelse med et planarbeid. Dette planprogrammet beskriver hva som skal skje, og når, i forbindelse med Kommunedelplan for Grus, Steinbrudd og deponi. Utarbeiding av planprogram er hjemlet i plan- og bygningslovens 4-1 og 12-9 og skal bl.a. bidra til en forutsigbar prosess for innbyggere og aktører med interesser i planarbeidet. Velkommen til plandialog. Ordfører 3

4

Planprogram for kommunedelplan Grus, steinbrudd og deponi Innholdsfortegnelse 1.0 Bakgrunn for planarbeidet... 7 2.0 Formål med planarbeidet... 8 3.0 Fokusområder... 8 3.1 Naturressursen grus - pukk... 8 3.2 Status eksisterende... 8 3.3 Fremtidig arealbehov og lokalisering... 9 3.4 Utfordringer knyttet til råstoffutvinning og deponi...10 4.0 Rammer for planarbeidet...11 4.1 Kommuneplanen...11 4.2 Regionale og nasjonale føringer...12 4.3 Arbeidsgruppe massedeponi...13 5.0 Utredningstema...13 5.1 Behov for utredninger... Feil! Bokmerke er ikke definert. 5.2 Konsekvensutredning...14 5.2 ROS-analyse...14 5.3 Verdivurdering skjema...14 6.0 Planprosess og medvirkningsopplegg...15 7.0 Organisering av planarbeidet...16 Vedlegg: Mal for verdivurdering 5

6

Planprogram for kommunedelplan Grus, steinbrudd og deponi 1.0 Bakgrunn for planarbeidet Melhus kommunestyre vedtok 11.09.12 «Vegvalg prioritering av planarbeid i kommunestyreperioden» - Kommunal planstrategi for perioden 2012 2015. Gjennom vedtaket ble det bestemt at plan for grustak, steinbrudd og deponi skulle utarbeides i løpet av 2013. Figur 1. Det kommunale plansystemet etter plan- og bygningsloven og kommuneloven Plan- og bygningsloven er et sentralt redskap for å samordne offentlige og private interesser på nasjonalt, regional og kommunalt nivå og gir grunnlag for bruk og vern av ressurser og om utbygging. Det første steget i dette arbeidet er å utarbeide et planprogram, jfr. plan- og bygningslovens 11-13. Formålet med planprogrammet er å sikre en oversiktlig, forutsigbar og effektiv planprosess som legger til rette for god medvirkning fra myndigheter, innbyggere og andre interesserte. Planprogrammet beskriver: Formålet med planarbeidet Hovedproblemstillinger man ønsker å drøfte i løpet av planarbeidet Behov for utredninger i løpet av planprosessen som grunnlag for vedtak Planprosess og medvirkningsopplegg Organisering av planarbeidet Mal for verdiverdivurdering Planprogrammet legges ut på høring samtidig som det varsles om planoppstart. Planprogrammet fastsettes av Formannskapet etter endt høring. Selve kommunedelplanen for Grus, Steinbrudd og deponi skal utarbeides i tråd med fastsatt planprogram. 7

2.0 Formål med planarbeidet Kommunedelplan for Grustak, steinbrudd og deponi i Melhus kommune skal fungere som en overordnet temaplan for bruk og vern av områder knyttet til naturressursen som finnes innenfor kommunen. Den skal gi forutsigbarhet for aktørene innenfor råstoffutvinning, berørte innbyggere og andre som blir berørt eller kan ha nytte av kunnskap knyttet til råstoffutvinning og massedeponering. Planlegging for uttak av mineralske ressurser er i stor grad overlatt til markedet, dvs. de enkelte operatørene. Myndighetene bistår med ressurskartlegging og nødvendige planavklaringer, men kan i liten grad styre uttak i betydningen av å henvise enkelt operatører til konkrete forekomster. Årsaken til dette er markeds- og konkurransehensyn. Ressursoversiktene vil imidlertid være nyttige verktøy for planmyndigheter i arbeidet med å vurdere om et ressursuttak er fornuftig i et samfunnsperspektiv, f.eks. om ressursens kvalitet er så viktig at til dels store ulemper kan aksepteres, om ressursen er enestående eller om det er mange likeverdige ressurser i regionen osv. Mål Legge til rette for en fornuftig grus- og pukkforvaltning og at det er tilgang på gode deponiområder, jfr. mål 1.6 Kulturlandskap og naturlandskap og mål 1.7 Næring, i samfunnsdelen til kommuneplanen. Kommunedelplanen skal fungere som et verktøy for god arealforvaltning. Den må derfor inneholde klare avgrensinger og vurderinger av hva, hvorfor, hvor og hvordan skal naturressursene knyttet til råstoffutvinning foredles. Planen må sikre tilgang til mineralske råstoff ressurser og gi føringer for lokalisering av arealer til deponibehov for fremtiden. Det er derfor viktig å ha en god dialog med arealbruksaktørene dette gavner planen og kommunen. Prosessen med planen gjenspeiler dette, se kap. 6. 3.0 Fokusområder Kommunestyret har i sitt vedtak av planstrategien bestemt at en plan for Grus, steinbrudd og deponi er viktig å få på plass. Det er en utfordring at det for flere av naturressursene mangles det i kommunen god oversikt og kunnskap. Kommunedelplanen vil ha fokus både på verdien av naturressursen, eksisterende uttak/deponi, fremtidig arealbehov og mulige lokaliseringer, etablering av hensynsone for naturressursen og utfordringer knyttet til råstoffutvinning slik at den kan fungere som et godt faglig beslutningsunderlag. Grus og pukk er en ikke fornybar naturressurs, og det må sikres en bærekraftig utnytting av ressursen, slik at også de kommende generasjoner har tilgang på denne viktige naturressursen. 3.1 Naturressursen grus - pukk Mineralnæringen omfatter virksomheter som lever av å ta ut og bearbeide råstoff fra fast fjell eller løsmasser. Det skilles mellom fem ulike grupper råstoffer: Byggeråstoffer, industrimineraler, naturstein, metallisk malm og energimineraler. 3.2 Status eksisterende I Norge produseres/brukes det ca. 60 mil tonn pukk og grus pr. år. Melhus kommune har store reserver av sand og grus. Totalvolumet på grus er satt til ca. 170 mil m3. Halvparten av disse grusforekomstene ble av NGU i 2006 vurdert til å være utnyttbar, og mesteparten av ressursene blir transportert ut av kommunen. 8

Planprogram for kommunedelplan Grus, steinbrudd og deponi Det er krav om regulering etter plan og bygningsloven (2010) av areal avsatt til råstoffutvinning i kommuneplanens arealdel. Reguleringen skal gjøres i samråd med kommunen, da det er kommunen som godkjenner en slik plan. I tillegg må det, etter krav i mineralloven (2010), sendes melding for masseuttaket som er større i totalt uttak enn 500m3, og det er konsesjonsplikt for samlet uttak på mer enn 10 000m3. Driftsplan godkjennes av Direktoratet for mineralforvaltning. Det finnes i dag flere masseuttak i Melhus kommune som er regulert i tråd med lovverket, men mange uttak drives på uklare tillatelser og har diffuse avgrensninger. Massetak i aktiv drift som ikke har godkjent reguleringsplan, har i gjeldende kommuneplan krav om å utarbeide reguleringsplan. Deponi områder er avhengig av saksbehandling i kommunen, dette kan være i form av en søknad til byggesak ved vesentlig terrenginngrep, en søknad om planering av et areal eller regulering av et større område til massedeponi. Det finnes i dag flere godkjente deponi lokalisert på Udduvoll, Rødde, Haugen, Høgmælen, Kregnes, Fremo og to på Løvset. 3.3 Fremtidig arealbehov og lokalisering Flere av områdene avsatt til råstoffutvinning i gjeldene arealplan er tegnet inn etter ortofoto i 2009, dvs. at mange av uttakene er allerede utenfor formålsgrensene og bør utvides til å dekke eksisterende og fremtidig bruk. Under planarbeidet bør det derfor foregå en gjennomgang av kommunens grusressurser og eksisterende uttak herunder utvidelser og utfasing, for på grunnlag av denne foreslå områder som bør avsettes i kommuneplanens arealdel. Det er viktig at kommunens grusressurser ikke bygges ned, men er tilgjengelige for fremtidig behov. Det bør derfor etableres en hensynssone i kommuneplanens arealdel for å hindre nedbygging av viktige forekomster. Det har den seneste tiden kommet frem gjennom dialog med aktører innenfor mineralindustrien at det et stort behov for ytterligere areal for deponi av masser. Det er i heletrondheimsregionen utfordringer knyttet til deponering av rene overskuddsmasser, både med tanke på lokalisering av godkjente deponier og fremtidige behov. I en spørreundersøkelse (august 2012 MEF) kom det frem at bransjen mente at det er et behov for plassering av 1,4 millioner m3 masse pr. år innenfor Trondheimsregionen, i et ti års perspektiv vil dette tilsvare 14-15 millioner m3 masse. Blant annet ny E6 gjennom Melhus kommune vil generer behov for areal for massdeponering som følge av lang tunell. Bygging av to-løps tunell gir et behov for å anbringe ca. 220 000m 3 steinmasse pr km. En stor del av disse massene vil måtte plasseres i midlertidig eller permanent deponi. Under byggingen vil det også være behov for deponering av en del løsmasser (jordmasser). Disse massene vil kunne benyttes til opparbeidelse av nye landbruksområder ved at matjord blir påfylt etter at oppfyllingen er ferdig, og vil kunne været et avbøtende tiltak i forhold til forbruk av dyrkamark. Utredningsbehov - Gjennomgang av kommunens grusressurser og eksisterende uttak. - Etablere hensynsone for prioriterte grus forekomster. - Finne fram til egnete deponiområder og kartlegge eksisterende deponier 9

3.4 Utfordringer knyttet til råstoffutvinning og deponi Flere av grusforekomstene i Melhus kommune er av stor samfunnsmessig betydning, og er av Norges geologiske undersøkelse fra 2006 verdivurdert som nasjonalt viktige forekomster. Andre er vurdert som regionalt viktig og lokalt viktig. Økonomisk kan massetak gi positiv konsekvenser for grunneier, ansatte, transportfirmaer og bygge bransjen. Uttak av forekomster og deponering av masser må vurderes oppimot andre samfunnsmessige hensyn og mulige konsekvenser for disse. Temaene listet opp nedenfor må i hvert tilfelle konsekvensvurderes i henhold til KU forskrift opp imot aktuelt tiltak. Samfunnssikkerhet Grunnforholdene på lokaliteten har betydning, i forhold til fare for ras og flom. Knusing av stein, sprenging, pigging, opplasting på bil og transport kan generere mye støy, og uttak av sand, grus og stein kan gi støvplager for omkringliggendenærområder, og finpartikler kan bli vasket ut av vann og renne ut i vassdrag og i grunnvannsressurser. Forskriften «Støy og støv i arealplanleggingen T-1442» skal følges. Det er særdeles viktig å bevare og sikre grunnvann/vassdrag som benyttes til drikkevann fra forurensning. Avrenning i slike naturressurser kan få fatale følger. Transport Nasjonale føringer tilsier at det skal være samordnet og klimavennlig areal- og transportplanlegging, og trafikkgenerering må vurderes. I prisen på byggeråstoff er også transportkostnaden ofte en relativ stor del. Ved transportavstander på 30-40 km kan i noen tilfeller transportkostnadene bli større en materialkostnad, altså verdien av råvarene. Halvparten ab grusforekomstene i Melhus kommune er regnet som ikke utnyttbare, en av grunnene til dette er lange transportavstander. Infrastruktur Nærhet til bolig, hytter og annen bebyggelse (tettsted/spredt), og annen samfunnsmessig infrastruktur. Fører masseuttak til behov for ny/utbedret vei konflikt i forhold til skolevei etc. Kan planlagte terrenginngrep føre til negative konsekvenser for eksisterende veg, bane eller annen offentlig infrastruktur. Landbruk Jordvernshensynet veier også tungt ved en verdivurdering. Dyrka mark bør ikke berøres eller oppsplittes hvis man ikke kan opparbeide et likeverdig areal i ettertid etter endt uttak. Deponering av masser/planering kan gi bedre arrondering og flere sammenhengende dyrkamark områder. Biologisk mangfold Både dyreliv og vegetasjon kan forstyrres/ødelegges ved uttak av masser. Flere arter og naturtyper er rødlista av direktoratet for naturforvaltning og klassifisert som truede og prioriterte. Naturmangfoldloven plikter tiltakshaver og planmyndighet å ha et godt nok kunnskapsgrunnlag. Friluftsliv/ Kulturlandskap Massetak plassert i eller nær turutgangspunkt, ofte brukte turområder eller areal benyttet av barn, kan gi negative konsekvenser for utendørsaktiviteter og turisme. Massetak innebærer vesentlige terreng inngrep, og kan ødelegge oppfattelsen av kulturlandskapet. Kulturminner er herunder også av vesentlig verdi. 10

Planprogram for kommunedelplan Grus, steinbrudd og deponi 4.0 Rammer for planarbeidet 4.1 Kommuneplanen Kommuneplanen består av en samfunnsdel og en arealdel. Melhus kommune vedtok samfunnsdelen av kommuneplanen i 2009, mens arealdelen (2011-2020) ble vedtatt i 2011. Arealplanen skal i løpet av 2013 rulleres, og denne planprosessen er godt i gang. Planprogrammet for rullering av arealdelen angir Grus, steinbrudd og deponi som en av fokusområdene. Samfunnsdelen gir overordnede føringer for innholdet i arealdelen. Under gjengis noen av disse målene. Samfunnssikkerhet og beredskap Føre var prinsippet skal følges. Konsekvensvurderinger skal legges til grunn for all planlegging og gjennomføring av tiltak. Det skal foreligge en oversikt over kvikkleire, flom, radonforekomster og andre forhold som kan medføre større uønskede hendelser. Kulturlandskap og naturlandskap Kartlegge viktige naturressurser, kulturlandskap og kulturminner og ivareta disse på en god måte gjennom kommunens arealplanlegging og bevisst forvaltning Næring Transportintensiv næringsvirksomhet legges til områder som gir korte avstander til hovedveier og jernbane Kommuneplanens arealdel avsetter og legger føringene for hvordan arealet innenfor Melhus kommune skal forvaltes. Det er i gjeldene arealplan avsatt områder hvor råstoffutvinning kan foregå og bestemmelser knyttet til bruken. I henhold til plan- og bygningsloven er område for råstoffutvinning er et underformål under området for bebyggelse og anlegg 12-5. Formålet råstoffutvinning, både nåværende og fremtidige, har i gjeldende arealdel følgene bestemmelser (2.4): Innenfor formålet kan det ikke finne sted råstoffutvinning eller fradeling tilsikt formål, før området inngår i en reguleringsplan. Reguleringsplanen skal vise avgrensning av arealet for masseuttak. Det kan settes krav om inndeling i soner for å angi uttaksrekkefølge. Uttaksvolumet skal vises og angis ved kotehøyde. I områder som ligger til soner for kjente kvikkleireforekomst og for områder som ligger innenfor grunnvannsområder, kan det stilles tilleggskrav om konsekvensutredning som en del av reguleringsarbeidet, jf. Forskrift om konsekvensutredning 4. Det (NVE) kreves utarbeidet ROS-analyser for områder som kan tas opp til regulering, jfr. 1.5. Det skal ikke tas ut grus i elvnære områder langs gaula, Gaua, Lundesokna, Vigda og Skolda. For mindre utvidelser kan reguleringen foregå som endring av eksisterende reguleringsplan. I tilknytning til arealdelen er det utarbeidet temakart, blant annet for Grus- og pukk forekomster. Temakartene skal benyttes i vurdering av arealbruken., og hensynet til aktuelle tema skal være ivaretatt gjennom bestemmelser og retningslinjer i arealplanen. 11

4.2 Regionale og nasjonale føringer Både regionale og sentrale myndigheter har mål for arealplanleggingen i landet og fylket. Målene er nedfelt gjennom lover og retningslinjer, og ytterligere konkretisert gjennom egne planer og veiledere. Lovgrunnlag Lov om planlegging og byggesaksbehandling (2010) Lov om erverv og utvinning av mineralressurser (2009) Lov om forvaltning av naturens mangfold (2009) Lov om vassdrag og grunnvann (1981) Lov om vern mot forurensning (1983) Lov om kulturminner (1978) Overordna føring fra NGU er at for å sikre grus og pukk som byggeråstoff i fremtiden, for å unngå nedbygging av viktige forekomster og for å unngå arealbrukskonflikter, bør en på et tidlig tidspunkt under arealplanleggingen utarbeide oversikt over gode forekomster. Der er rådet at de viktigste grus- og pukkforekomstene i kommunen blir reservert som område for råstoffutvinning i arealdelen av kommuneplanen. Grus- og pukkforekomstene i Melhus kommune ble i 2006 kartlagt og verdivurdert av NGU. Denne databasen skal fungere som er verktøy når nye og eksisterende uttak blir vurdert. Regionalt er også kommune i Sør-Trøndelag oppfordret fra Fylkesmannen om å utarbeide overordnede planer for bruk og vern av mineralske naturressurser. Melhus kommune er medlem i samarbeidsorganet Trondheimsregionen her har kommunene gjensidig forpliktet seg til en arealbruk som er i samsvar med prinsippene i Interkommunal arealplan (IKAP). Det er varslet revisjon av IKAP, massedeponi er et aktuelt tema hvor det skal utarbeides en regional plan. Det er hittil gjort en vurdering av 6 større 12

Planprogram for kommunedelplan Grus, steinbrudd og deponi deponier i Melhus kommune som er videreført i prosjektsamarbeidet i Trondeheimsregionen. Disse er plukket blant tidligere innspill til kommunen, innspill i denne fasen og utifra kriterier Melhus kommune har satt i den foreløpige utvelgelsesfasen. De foreløpige utvalgte deponiområdene skal utredes på generelt nivå og individuelt. Blant annet vil det i områder med registrert grusforekomst bli lagt vekt på hvor mye grus som eventuelt er igjen og hvordan man kan deponer slik at man ikke hindrer tilgangen til fremtidig utnyttelse av gjenværende ressurs. Rapporten «Grus og Pukk i Trondheimsregionen» (2006) skal legges til grunn for forvaltning av all grusdrift. Denne er utarbeidet i 2 deler; Del 1 om status og problemstillinger, og Del 2 om strategier og retningslinjer. Rapporten gir føringer og retningslinjer for en bærekraftig og samfunnsmessige bruk/vern av naturressursen. Dette er et interkommunalt dokument og skal gi en mer koordinert forvaltning i regionen. For kommunen: Temaveileder uttak av mineralske forekomster (nasjonale føringer for saksbehandling etter plan- og bygningsloven). Det er også utarbeidet rammer for saksbehandling i kommunene i Trondheimsregionen for etablering av deponi for rene masser. 4.3 Arbeidsgruppe massedeponi Det ble i desember 2012 tatt initiativ til et felles møte/konferanse om massedeponi i Trondheimsregionen, hvor sentrale tema ble trukket frem fra både offentlige og private aktører. Et av resultatene av dette er etablering av en arbeidsgruppe bestående av representanter fra Trondheim, Malvik, Klæbu og Melhus kommune, Fylkesmannen i Sør- Trøndelag og MEF, hvor man sammen skal se på mulige områder for deponi i området rundt Trondheim. På lengere sikt ser en for seg en for seg et samarbeid om retningslinjer for og lokalisering av masse gjennomgått gjennom IKAP. 5.0 Utredningstema Gjennom planprosessen vil det bli åpnet for innspill, på ny og endret arealbruk, fra grunneiere og rettighetshavere, entreprenører, etc. I henhold til loven skal en rekke forhold vurderes før et område evt. kan tas i bruk til masseuttak eller deponi. Kommunedelplanen for Grus, steinbrudd og deponi skal kunne vise hvilke arealer som kan være aktuelle, og vil bli levert som innspill til kommuneplanens arealdel ved kommende rullering. Andre områder vil bli vurdert Tiltakets virkning på miljø og samfunn skal vurderes før området kan innarbeides i arealdelen. Melhus kommune har skjema for konsekvensvurdering som skal brukes ved innspill til arealdelen. Forholdet til ROS-analyse inngår i denne malen. Det er laget en veiledning for utfylling av skjema, hvilke tema som må vurderes og hvilke konsekvenser som må undersøkes. For større tiltak må det imidlertid påregnes at kommunen ber om nødvendig dokumentasjon slik at kommunen kan vurdere å beskrive virkningene av forslaget før det kan åpnes for tiltaket. Det forutsettes at forslagsstiller/grunneier bekoster framskaffelsen av den dokumentasjonen kommunen ber om (jfr. forskrift om konsekvensutredninger). 13

Det er flere tema som ønskes nærmere belyst i kommunedelplanen, bland annet: Hvordan få til en bærekraftig forvaltning av den ikke fornybare naturressursen Tiltak for tilbakeføring/nydyrking av dyrka mark etter uttak Etterbruk av areal brukt til uttak eller/og deponi Avrenningsproblematikk/endrede vannbaner Mulig kategorisering av deponier, for å sikre størst mulig gjenbruk av massene En skjematisk presentasjon av alle eksisterende og fremtidige uttak og inntak, med retningslinjer til ytterligere utredninger ved regulering. Ansvarsforhold knyttet til naturskade 5.2 Konsekvensutredning Konsekvensutredningen skal baseres på kjente registreringer i kommunen og hos regionale myndigheter, faglig skjønn, befaringer i området og andre kjente opplysninger. Forhold til nasjonale mål og retningslinjer, fylkesplaner, kommuneplaner og andre relevante planer skal kort gjøres rede for i konsekvensutredningen. Det skal gjøres rede for i hvor stor grad tiltaket samsvarer med gjeldende planer og sikrer måloppnåelse i forhold til nasjonale og andre overordna målsettinger / føringer. Avbøtende tiltak skal vurderes der konsekvensutredningen finner at foreslått arealbruk kan få negative konsekvenser. 5.2 ROS-analyse Plan- og bygningslovens 3-1 h) samt 4-3 påpeker planmyndighets plikt til å påse at risikoog sårbarhetsanalyse utarbeides og gjennomføres for planområdet. En ROS-analyse skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning til om arealet er egnet til utbyggingsformål (som for eksempel etablering av grustak) og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging. Dette vil i første rekke gjelde risiko for tap av liv, skade på helse, miljø og viktig infrastruktur. Naturskade som risiko for flom og skred vil naturlig inngå her. 5.3 Verdivurdering skjema Melhus kommune har utarbeidet er verdivurderingsskjema som skal benyttes ved innspill til og vurderinger av eksisterende områder avsatt til råstoffutvinning i den kommende kommunedelplanen for Grus, Steinbrudd og deponi. Skjemaet er vedlagt (vedlegg 1). Verdivurderingsskjema lister opp hvilke tema som må vurderes i hvert enkelt innspill. Det er laget en veiledning til utfyllelsen av skjemaet (vedlegg 2). 14

Planprogram for kommunedelplan Grus, steinbrudd og deponi 6.0 Planprosess og medvirkningsopplegg I tabellen under gis en oversikt over aktiviteter og framdriften til disse. Før rådmannen kan utarbeide et planforslag må relevant beslutningsunderlag være tilgjengelig. Man ønsker en kommunedelplan som gir mulighet for god medvirkning. I denne prosessen foreslås det derfor blant annet verksted med utvalgte berørte arealbruksaktører. Formålet her er bl.a. at aktør og kommune skal bli bedre kjent med hverandres behov i arealpolitikken og slik være et viktig bidrag inn mot beslutningsunderlaget. Aktivitet Oppstart Vedtak om at forslag til planprogram legges på høring Høring av planprogram (6 uker) Annonsere oppstart av kommunedelplanen Planprogram forelagt Direktoratet for mineralforvaltning Planprogrammet fastsettes Utredninger Utredninger i henhold til fokusområder (kap3) Arbeidsmøter Innspill og medvirkning Åpning for innspill etc Verksteder med aktører innenfor råstoffutvinning. Møter / møtedeltagelse Arbeidsmøte Annonsering Innspill digitaliseres fortløpende ROS- analyse Innspillsbehandling / konsekvensutredning, ROS De ulike forslagene digitaliseres og sammenstilles - Konsekvensutredning ferdigstilles - Første planutkast utarbeides - Arbeidsmøter - Regionalt planforum - ROS analyse - Innspill til arealdelen innen 1. juni 2013 Tidsrom / dato 5. februar 2013 april. 2013 mai. 2013 jan - august 2013 feb - mai 2013 mars 2013 1. gangsbehandling i FSK August 2013 Innspillsfrist 1. mai 2013 feb - august 2013 fortløpende ved innkomst Høring og offentlig ettersyn - statlige myndigheter og fylkeskommunen - regionale og lokale organisasjoner - annonsering for allmennhet - høringsfrist ca 8. uker - planutkast på internett, pdf - eventuelle møter hvor plan presenteres 2. gangsbehandling Høringsmerknader til planen vurderes av rådmannen og behandles av FSK. September/Oktober 2013 November/Desember 2013 Evt. ny høring Jan. 2014 mars. 2014 (min. 6 uker) Evt. 3. gangsbehandling April. 2014 Endelig vedtak Endelig vedtak gjøres av kommunestyret hvis ikke innsigelse til planen. Kunngjøring NB! Framdriften vil kunne forsinkes ved større utredningsbehov, innsigelser etc. Desember 2013 / evt. April 2014 15

6.1. Mottatte innspill til planprogrammet Planprogrammet ble vedtatt utlagt til offentlig ettersyn av Formannskapet i Melhus kommune i møte 5.2.2013, sak 23/13, i vedtak som følger: I medhold av plan- og bygningslovens 11-13 vedtar Melhus kommune å legge Planprogram for Kommunedelplan for grus, steinbrudd og deponi ut på høring. Høringsfristen er 26. mars 2013. I løpet av ettersynet mottok Melhus kommune innspill fra følgene instanser; Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, Sør-Trøndelag Fylkeskommune, Statens vegvesen. Jernbaneverket, Mattilsynet, Direktoratet for mineralforvaltning og Trondheimsregionens friluftsråd. Innspillene er tatt til etterretning og innarbeidet i planprogrammet som foreligger. Se vedlegg 3 for oppsummeringsnotat av uttalelsene med vurderinger. 7.0 Organisering av planarbeidet Formannskapet Formannskapet er planmyndighet og skal fastsette planprogram, ta stilling til innspill som kommer til planen og vurdere evt. andre endringsbehov. Komite for Teknikk og miljø skal holdes orientert om arbeidet, og vil kunne gi innspill til planen underveis i planprosessen. Administrativt Som ledd i arbeidet sørger Rådmannen for at det er satt av tilstrekkelig med kapasitet til arbeidet samt bidra til at framdriften holdes, og at både Formannskapet og Komite for teknikk og miljø holdes fortløpende orientert. Videre en rolle i å sørge for at informasjon om, fra og til arbeidet flyter mellom rammenettverkene, virksomhetene og ledergruppen ved behov. Det skal administrativt produseres et relevant beslutningsunderlag for kommunedelplanen for Grus, steinbrudd og deponi. Prosjektleder Prosjektleders rolle er å sørge for at arbeidet går i henhold til oppsatt plan. Videre å arrangere verksted med aktørene og nødvendige møter underveis. Har ansvar for all tekstproduksjon og utarbeidelse av oversiktskart. Eksterne ressurser I planstrategien er det gitt mulighet for ressurser for at noe av arbeidet med planen kan gjøres eksternt. Dette da det i Melhus kommune ikke er nok kapasitet eller godt nok kompetansegrunnlag. Behovet for bevilgning vil bli grundig vurdert og presentert nærmere i forbindelse med kommunedelplanprosessen. 16

Planprogram for kommunedelplan Grus, steinbrudd og deponi VEDLEGG 1 Mal for verdi- og konsekvensvurdering Innspill kommunedelplan Grus, Steinbrudd og deponi Omfatter gårds/bruks nummer: Forslagstiller: Kort om tiltaket: Størrelse/antall daa: Antatt masse inn/ut: Tidsperspektiv: Planstatus: Eksisterende arealbruk: Verdivurdering naturressurs NGU: - nasjonal regional lokal NÅ- situasjon Verdi av området Kommentar Primærnæring/ Jordbruk/Skogbruk/Beitemark Naturverdier/naturmangfold Kulturminne/l landskap Rekreasjon/ friluftsliv Under uttak/inntak av masse Konsekvenser Kommentar Primærnæring/ Jordbruk/Skogbruk/Beitemark Naturverdier/naturmangfold Kulturminne/l landskap Rekreasjon/ friluftsliv Nærhet til boliger/ fritidsboliger Transport Støy/støv/avrenning Ras/Flom Sysselsetting Drikkevann Grunnvann Barn og unge Liten verdi/ små negative konsekvenser Middels verdi/ middels negative konsekvenser Stor verdi/ store negative konsekvenser Eventuelle avbøtende tiltak: Tilbakeføring: 17

VEDLEGG 2 Veiledning for verdi- og konsekvensvurdering Innspill kommunedelplan Grus, Steinbrudd og deponi Alle felt skal utfylles! Får man ikke plass på vedlagt ark, benytt vanlige A4 ark. Det skal følge med en beskrivelse av tiltaket, med det menes en beskrivelse av hva arealet brukes som i dag, og hvor lenge eksisterende bruk har foregått. Det må beskrives hva man ønsker å bruket arealet til, og hvordan dette skal gjøres. Skal det for eksempel foregå uttak av stein, må det beskrives hvordan; skal det foretas sprenginger, skal det foregår knusing innenfor området, hvor mye masse skal tas ut og over hvor lang tid, etc. I tillegg må det leveres et situasjonskart, som viser avgrensning av arealet. På kommunens hjemmeside finnes en kartløsning med temakart, denne kan i kombinasjon med databaser fra Direktoratet for naturforvaltning og NGU, brukes for å finne informasjon og dokumentasjon på hva som er registrert, slik at man kan vurdere mulig konflikt/konsekvens nivå på aktuelle areal. Datagrunnlaget som er bruk må angis. Alle tema må vurderes og mulige konsekvenser må utfylles. Se kapittel 5 for nærmere informasjon. Tema Primærnæring/ Jordbruk/Skogbruk/Beitemark Naturverdier/naturmangfold Kulturminne/l landskap Rekreasjon/ friluftsliv/idrett Nærhet til boliger/ fritidsboliger Transport Støy/støv/avrenning Ras/ Flom Sysselsetting Hva skal vurderes/utredes? Berører tiltaket dyrka mark, beiteområde, skog. Evt. jordbruksarealenes kvalitet, landbruksinteresser i området. Arrondering. Eksisterende registrert biologisk mangfold, naturtyper, arter som finnes i og i nærheten av arealet. Naturmangfoldloven plikter tiltakshaver og planmyndighet å ha et godt nok kunnskapsgrunnlag. Er det registrerte kulturminner i området. Er området en del av et spesielt kulturlandskap. Er det kjente stier, friluftsliv aktiviteter i arealet. Kan tiltaket medføre konsekvenser for evt. rekreasjonsaktivitet i området. Avstand til nærmeste boliger, annen bebyggelse. Tettsted/spredt. Trafikkgenerering må vurderes. Eksisterende veinett, nærmeste hovedåre, transportavstand til/fra kunder, hvor ofte og hvor mye trafikk. Bør vegnett utbedres. Knusing av stein, sprenging, pigging, opplasting på bil og transport kan generere mye støy, og uttak av sand, grus og stein kan gi støvplager for nærområder. Finpartikler kan bli vasket ut av vann og renne ut i vassdrag og i grunnvannsressurser. Grunnforholdene på lokaliteten har betydning, i forhold til fare for ras og flom. Hvor mange arbeidsplasser genererer tiltaket. 18

Planprogram for kommunedelplan Grus, steinbrudd og deponi Drikkevann Grunnvann Barn og unge Det er særdeles viktig å bevare og sikre grunnvann/vassdrag som benyttes til drikkevann fra forurensning. Avrenning i slike naturressurser kan få fatale følger. Ligger tiltaket i nærheten av grunnvann, kan uttak/inntak ha konsekvens for kvalitet på grunnvannsressurs. Berøres barn og unges interesser av tiltaket. Ferdsel/sikring. 19

VEDLEGG 3 Oppsummeringsnotat av innspill planprogram med vurderinger. Fylkeskommunen i Sør-Trøndelag Viser til retningslinjene i rapporten Grus i Trondeheimsregionen. Vurdering: Retningslinjene i rapporten vil bli tatt til etterretning ved utarbeidelsen av kommunedelplanen. Statens vegvesen Etterlyser fremtidige deponiområder i forbindelse med utbygging av ny E6. Vurdering: Det vil være et av fokusområdene under mulig lokalisering av fremtidige deponi. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag «Vi minner om at det gjennom revisjon av IKAP er planer om å gjøre et tilsvarende arbeid for massedeponi for Trondeheimsregionen. Vi anbefaler at Melhus samordner seg med denne prosessen og viser til at planprogram for IKAP er på høring parallelt med planprogram for kommunedelplan for grus -steinbrudd og deponi i Melhus. En viktig avveining i planen blir forholdet til verdifull dyrka mark som Melhus forvalter mye av. (..) Fylkesmannen vil være kritisk til forslag om midlertidig omdisponering med påfølgende tilbakeføring av dyrka mark som allerede er av god kvalitet (..) Det er flott at kommunen har satt i gang med en helhetlig plan for grus, steinbrudd og deponi. Kommunedelplanen vil kunne bli et godt verktøy for å håndtere både masseuttak og deponering på en helhetlig og langsiktig måte. Et av formålene med plan- og bygningsloven er å fremme en bærekraftig utvikling. En bærekraftig utvikling er en utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få tilfredsstille sine behov» (Verdenskommisjonen, 1987). Begrepet "Bærekraftig utvikling" handler om balansen mellom økonomisk og sosial utvikling og ivaretakelse av miljøhensyn. I lovkommentaren til plan og bygningsloven står det at en bærekraftig utvikling kan oppnås gjennom en bærekraftig utnyttelse av ressursene. Som dere skriver i planprogrammet så har kommunen store forekomster av lausmasser som sand og grus. Gjennom forvaltningen av de ikke fornybare ressursene er det viktig å tenke på de kommende generasjonene, slik at man ikke tømmer kommunen for ressurser på kort sikt. Planen bør drøfte, og ha en langsiktig plan på hvor store kvantum som bør tas ut årlig for at ressursene også skal kunne utnyttes i fremtiden. Jo flere massedeponi det åpnes opp for om gangen, jo flere landskapsinngrep vil det bli, og desto lenger vil det ta før uttakene «tømmes». Dersom man er restriktiv med å åpne for nye områder for uttak, vil de eksisterende uttakene «tømmes» raskere og de vil da kunne «lukkes» fortere. De negative konsekvensene av et uttak vil da vare i kortere tid. Deponering av store mengder myrmasse kan utgjøre en vesentlig forurensningsfare. I kommunedelplanen bør det utarbeides et avsnitt der det står hvordan de ulike typene deponimasser skal håndteres. Fylkesmannen oppfordrer i første omgang til gjenbruk av alle slags rene masser. Deponi bør være siste utvei. Kanskje går det an i fremtiden å finne områder der overskuddsmasser kan behandles og selges som en ressurs. Vi ber kommunen om å vurdere muligheten for dette i forbindelse med kommunedelplanen. 20

Planprogram for kommunedelplan Grus, steinbrudd og deponi Planen bør ha retningslinjer/bestemmelser om hvilke vurderinger som skal gjøres ved regulering av områder for uttak og deponi. Det bør også lages retningslinjer som sier hvilke bestemmelser som bør tas inn i reguleringsplanen som f.eks. etterbruk, støybestemmelser, driftstider, avbøtende forurensningstiltak osv. Naturmangfoldloven stiller særskilte krav til saksforberedelse, dokumentasjon, vurderinger og vektlegginger i alle planer som berører naturmangfold, jf. Kapittel II Alminnelige bestemmelser om bærekraftig bruk. Vurderingen og vektleggingen av prinsippene i 8-12 skal gå frem av beslutningen, jf. naturmangfoldloven 7. ( ) Konsekvenser for støv, støy og avrenning må omtales i planprogrammet og utredes i konsekvensutredningen. I kommuneplanen er det viktig å få inn retningslinjer og bestemmelser om gjeldende regelverk og hva som kreves før en kan gi tillatelse til uttak av masser og produksjon av pukk m.m. Hensikten med planprogrammet er å klargjøre formål, premisser, innhold, medvirkning og framdrift i plan- og utredningsarbeidet. I planprogrammet er det ikke beskrevet i detalj hvilke utredninger som skal gjøres. Vi savner en opplisting av de forskjellige utredningsteamene som vil bli aktuelle. Når planprogrammet mangler denne detaljeringen vil det være vanskelig å gi tilbakemelding på om kommunen har glemt viktige temaer. Vi minner om at i tillegg til konsekvensutredning for enkeltområder skal det også gis en vurdering av virkningene av de samlede arealbruksendringene for miljø og samfunn. ( )» Vurdering: Fylkesmannen peker her på mange relevante tema, hvor av flere allerede er inkludert i planprogrammet. Kommunedel planen vil selvsagt være mer detaljert på temaer som bærekraftig forvaltning, gjenbruk av masser og inneholde retningslinjer for regulering av uttak/deponi. Melhus kommune er del av IKAP samarbeidet, og deltar aktivt i rullering av IKAP og tema massedeponi. Når det gjelder støy og støv vil forskrift for støy og støv i arealplanlegging være gjeldene og enhver reguleringsplan må være i tråd med denne. Kommunedelplanen for grus, steinbrudd og deponi vil inneholde en overordnet konsekvensutredning ut i fra datagrunnlaget som er tilgjengelig. En mer detaljert konsekvensutredning vil bli stilt krav om ved regulering av arealer. Kommunedelplanen skal gi mulige lokaliseringer av og oversikt om det forskjellige uttak/deponi områder i kommunen. Et område beskrevet i kommunedelplanen for ikke endret formål e.l, dette må gjøres i kommuneplanens arealdel. Kommunedelplan for grus, steinbrudd og deponi er en temaplan. Direktoratet for mineralforvaltning «DMF ser det som svært positivt at Melhus kommune har igangsatt arbeid med en kommunedelplan for grus, steinbrudd og deponi. Melhus har mange gode forekomster av mineralske ressurser, mange uttak i drift, og er en viktig forsyningskommune for grus og pukk til Trondeheimsregionen. Når det gjelder massedeponier ligger disse i utgangspunktet utenfor DMFs forvaltningsoppgaver, men vi synes det er positivt at kommunen også inkluderer denne type deponier i kommunedelplanen. Våre erfaringer er at stor byggeaktivitet genererer store mengder med gravemasser i forbindelse med anleggsprosjekter, og det er stor pågang fra entreprenørene for å levere masser til deponi. For oss er det viktig å påpeke at slike deponier ikke må legges oppå og blokkere gode mineralske ressurser for et mulig framtidig uttak. Det er også viktig at tidligere massetak som tas i bruk som deponi er tømt for utvinnbare mineralråstoffer før det deponeres. Deponering og drift i samme uttak kan være vanskelig å kombinere. 21

Etter DMFs vurdering er det utarbeidet et bra planprogram, og vi har ingen andre merknader enn at et trinn i planprosessen ser ut til å være uteglemt under kap. 6.0. Etter offentlig ettersyn og revisjon av planprogram som omfatter masseuttak, skal programmet forelegges DMF før fastsetting av kommunen, jf. 8 i forskrift om konsekvensutredninger. I forbindelse med dette ber vi om å få tilsendt kopi av alle uttalelser til planprogrammet, et oppsummeringsnotat der uttalelsene er vurdert, og forslag til endelig planprogram». Vurdering: Melhus kommune registrerer Direktoratets innspill om å ikke legge deponi over/sperre for fremtidige uttak av naturressurser. Ved deponering i nedlagte brudd bør det gjøres undersøkelser for å påse at forekomst er tom/ tas hensyn til at det skal kunne tas ut ved et senere tidspunkt. Planprogram oversendes for fremlegging før fastsettelse. Trondheimsregionens Friluftsråd Viktig at friluftsinteresser blir ivaretatt. Vurdering: Friluftsinteresser er en naturlig del av konsekvensutredningstemaene som må tas hensyn til. Jernbaneverket «Nye tiltak må ikke få konsekvenser for stabiliteten langs jernbanesporet. Det må også dokumenteres hvordan overvannshåndtering tenkes løst. Det må ikke gjøres endringer i sideterreng som kan føre til økte dreneringsproblemer for jernbanen. Videre må det ikke planlegges tiltak som kan medføre økt trafikk over eksisterende planoverganger med jernbanen. Jernbaneverket ønsker for øvrig at ansvars- og myndighetsroller ved eventuell naturskade drøftes nærmere i planen, ettersom vi i en del situasjoner opplever at denne rolleavklaringen er uklar. Vi vil også anbefale at vurderinger av nye områder for grus-, steinbrudd og massedeponi ses i sammenheng med revisjon av IKAP». Vurdering: Terrenginngrep i nærheten av eksisterende infrastruktur kan påvirke stabiliteten, og må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Overvannshåndtering er et tema også for uttak/deponi som ikke er nært lokalisert til jernbane, men også annen infrastruktur og i forhold til grunnforhold. Det vil bli satt fokus på dette tema i kommunedelplanen, og til retningslinjene for regulering. Melhus kommune er del av IKAP samarbeidet, og deltar aktivt i rullering av IKAP og tema massedeponi. Mattilsynet Mattilsynet støtter planprogrammets vurdering i forhold til å sikre grunnvann / vassdrag som benyttes til drikkevann fra forurensning, og at avrenning i slike ressurser kan få fatale følger. Eksisterende vannforsyningssystemer skal etter det Mattilsynet kjenner til være kjent og kartfestet i Melhus kommune. Ut fra dette vil beliggenhet og beskyttelsessoner være kjent. Ved å respektere disse sonene samt definerte restriksjoner for sonene kan fastsetting av arealer for masseuttak og deponier gjøres uten at det kommer i konflikt med drikkevannsforsyning. For kilder / tilsigsområder der beskyttelsessoner / restriksjoner ikke er tydelig nok definert bør slik informasjon innhentes fra fagkyndig instans før beslutning fattes om etablering av nye tiltak. Eksisterende ubenyttede grunnvannsforekomster bør vurderes bevart / beskyttet for eventuell 22

Planprogram for kommunedelplan Grus, steinbrudd og deponi framtidig anvendelse i vannforsyningssammenheng. Tilbakeføring av arealer der det er tatt ut masser vil kunne stille krav til massenes renhet og egnethet. Deponier vil kunne føre til både akutt og diffus avrenning som på kort eller lang sikt kan påvirke en drikkevannsforekomst negativt. Dette bør legges til grunn i planarbeidet. Det kan i enkelte tilfeller være behov for å stille krav til overvåkning av grunnvannet. Dette omfatter både måling av grunnvannsnivå og prøvetaking av grunnvann. Det finnes ingen eksakt beskrivelse i lover eller forskrifter som angir hvor stor umettet sone som skal stå igjen ved uttak av løsmasser. Det er viktig at det settes en grense for laveste uttaksnivå over grunnvannsnivået. Denne bør settes uavhengig av om det befinner seg et grunnvannsanlegg i nærheten eller ikke. Vurdering: Vannforsyningssystemer i Melhus kommune er kjent, og det finnes gode datagrunnlag for lokalisering av disse. Det er også under utarbeidelse egne drikkevannsforskrifter for hele kommunen. Forhold mellom grunnvann og uttak/deponi kan være svært konfliktfylt, og det bør ved regulering av uttak/deponi alltid gjøres konsekvensutredning av eventuelle konsekvenser for grunnvannsressursen. Temaene nevnt av Mattilsynet vil fungere som gode retningslinjer for en slik utredning. 23