Velkommen til LHL-klinikkene Feiring Basiskurs i hjerterehabilitering 16.09.15 Ressurssenter for hjerterehabilitering i Helse Sør-Øst 1
Helhetlig hjerterehabilitering Basiskurs i hjerterehabilitering LHL-klinikkene Feiring 16.09.15 Hanne Aandstad Spesialfysioterapeut, M.Sc. 2
Hva skal jeg snakke om? Forekomst og behov Definisjoner og begreper innen hjerterehabilitering Organisering av hjerterehabilitering, både KHT og SHT Ressurssenter for hjerterehabilitering i HSØ 3
Hjerte- og karsykdommer (HKS) Omfatter sykdommer i hjerte og blodårer forårsaket av arv og/eller miljø. Hyppigst forekommende er: iskemisk (koronar) hjertesykdom. Koronar hjertesykdom forårsakes av aterosklerose (plakkdannelse) i åreveggen => forsnevringer i kransarteriene 4
Forekomst av hjerte- og karsykdommer Global dødsårsak nummer én I Norge ca 20.000 nye hjertepasienter årlig: ca 15000 pasienter gjennomgår infarkt, ca 2000 blir ACB-operert, ca 11000 blir PCI-behandlet. I tillegg: hjertesviktpasienter, TX-pasienter, personer med medfødt hjertelidelse (GUCH) og pasienter med forhøyet trykk i lungekretsløpet (PAH). Stadig nedgang i dødelighet av hjerteinfarkt 5
Til tross for at dødeligheten har gått ned... URT-rapporten 2005: det er mer sannsynlig at behovet for hjerterehabilitering vil øke, mer enn å avta i årene som kommer 6
Økende behovet for hjerterehabilitering Bedret akuttbehandling Bedret teknologi Flere vil overleve Mer aggressiv behandling Økt levestandard/ endring i levesett Flere eldre / forlenget levealder Helseutfordringene vil bli preget av livsstilssykdommer Myndighetene signaliserer satsning på rehabilitering (Nasjonal Helseplan 2007-11 og 2012-16, Soria Moria I og II, og Samhandlingsreformen, Primærhelsemeldingen, Fritt Rehabiliteringsvalg etc etc) Samhandlingsreformen: fokus på både primær forebygging og rehabilitering 7
Definisjon av rehabilitering Habilitering og rehabilitering er tidsavgrensede planlagte, prosesser med klare mål og virkemidler, hvor flere aktører samarbeider om å gi nødvendig bistand til brukerens egen innsats for å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse sosialt og i samfunnet. Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinering 2012, 3 8
Def. Hjerterehabilitering Mæland 2006: Rehabilitering av hjertepasienter bygger på en helhetlig forståelse, hvor ulike komponenter samvirker: kroppslige funksjoner, mentale prosesser, følelsesmessige reaksjoner og sosiale samspill. Rehabilitering er et lagarbeid, hvor ulike profesjoner har sine roller: sykepleier, lege, fysioterapeut, sosionom, og psykolog. 9
Innhold i helhetlig hjerterehabilitering: Medisinsk kontroll og oppfølging Kunnskaps-, holdnings- og ferdighetsutvikling Livsstilsintervensjon (fysisk aktivitet, røykavvenning og kostholdsendring) Psykososial støtte og behandling, samt inkludering av nærmeste familie Arbeidsrettet rehabilitering og tilbakeføring til arbeidslivet Oppfølging og vedlikehold av livsstilsintervensjonen Forebygging av tilbakefall eller progresjon av sykdommen Kilde: Mæland (2006) 10
Rehabilitering vs. enkelttiltak Hjerterehabilitering er mer enn et enkelt tiltak: "Cardiac Rehabilitation programs should offer a multifaceted and multidisciplinary approach to overall cardiovascular-risk reduction and that programs that consist of exercise training alone are not considered Cardiac Rehabilitation" Kilde: AHA/AACVPR (2007) 11
Effekt av hjerterehabilitering? «Secondary prevention through exercisebased CR is the intervention with the best scientific evidence to contribute to decrease morbidity and mortality in coronary artery disease, in particular after myocardial infarction but also incorporating cardiac interventions and chronic stable heart failure.» European Journal of Cardiovascular Prevention and Rehabilitation 2010, 17:1 17 12
Hjerterehabilitering = «klasse 1 indikasjon» Overbevisende dokumentasjonen for effekten av hjerterehabilitering som behandling Henvisning til hjerterehabilitering blir forskningsmessig ansett å være «nyttig og effektiv» MEN; kun < 50 % av de som har behov henvises til eller deltar i et hjerterehabiliteringsprogram Kilde: AHA/AACVPR (2007) 13
Hvem kan få hjerterehabilitering? Pasienter med koronar hjertesykdom Tilleggssykdommer (DIA, overvekt, KOLS, cladication) Tilleggsproblematikk (ICD, pacemaker, hjertesvikt) Pasienter med hjertesvikt av andre årsaker (dilatert kardiomyopathi) Pasienter med klaffefeil/ -sykdom Pasienter med hjerterytmeproblemer Hjertetransplanterte (TX-pas) Voksne med medfødt hjertefeil PAH (Forhøyet trykk i lungekretsløpet) 14
Når starter hjerterehabiliteringen? Ved akutt hjertesykdom Akutt hjerteinfarkt PCI-behandling ACB-operasjon Ved kronisk hjertesykdom Hjertesvikt Medfødt hjertesykdom 15
Faseinndeling Hjerterehabilitering Fase I Rehabilitering på sykehus av inneliggende pasienter. Mobilisering og info. om risikofaktorer og verdien av FA (preop. informasjon, postop. lungefysio. og mob.) Fase IIa Tidlig rehabilitering med undervisning og trening (1-2 uker etter hendelse). Bør inkludere strukturert trening på lav / middels intensitet, Borg skala 11-13. Borg skala 6 Ikke anstrengende 7 Meget, meget lett 8 9 Meget lett 10 11 Ganske lett 12 13 Litt anstrengende 14 15 Anstrengende 16 17 Meget anstrengende 18 19 Svært anstrengende 20 Maksimalt anstrengende 16
Fase IIb Rehabilitering med undervisning og trening med høyere intensitet (Borg skala 15-17). Fra 4-6 uker etter hjertehendelse. Fase III Livslang vedlikeholdstrening/ frisktrening i privat regi, idrettslag, egentrening. 17
Hjerterehabilitering i spesialisthelsetjenesten Poliklinisk Hjerterehabilitering/Hjerteskoler Treningsgrupper Hjertesviktpoliklinikker Institusjonsbasert I direkte forlengelse av et sykehusopphold (1/2a) Senfaserehabilitering (Fase 2b), vanligvis 4-6 uker etter hendelse (Infarkt, PCI, operasjon etc) 18
Hjerterehabilitering i kommunene "Samhandlingsreformen og Stortingets behandling av denne innebærer at kommunene skal få en sterkere ansvars- og oppgavemessig rolle. Rehabiliteringsområdet er et område der det vil være naturlig å gi kommunene større ansvar." (Helsedirektoratat 2012, IS-1947) Aktuelle tilbud: Frisklivssentraler Lærings- og mestringssentere Hjertetreningsgrupper: Private fysioterapeuter Kommunale fysioterapeuter Lag og organisasjoner Treningssentre M.m. 19
Hvem skal ha hvilke tilbud? Helsedirektoratet, 2012. IS-1947: «Avklaring av ansvars- og oppgavefordeling mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten på rehabiliteringsområdet» 20
Noen pasienter bør fortsatt ha tilbud i SHT: Pasienter som har hatt komplikasjoner etter infarkt, operasjon eller PCI Pasienter med ustabil hjertesykdom eller annen sykdom som øker risikoen for nye hendelser Klinisk ustabile hjertesvikt-pasienter Pasienter som har fått hjertetransplantasjon Pasienter som er utskrevet veldig tidlig etter akutt hendelse, særlig eldre, kvinner og de med høy risiko for videre utvikling av sykdommen Pasienter som ikke kan få noe annet tilbud der de bor European Journal of Cardiovascular Prevention and Rehabilitation 2010, 17:1 17 «Tidlig rehabilitering av for eksempel hjerte, lunge, slag- og kreftpasienter skal fortsatt ligge i spesialisthelsetjenesten, men mye av den senere rehabiliteringen skal økes/ styrkes i helse- og omsorgstjenesten i kommunen.» Helsedirektoratet, 2012. IS-1947. s.75 21
Kartlegging SHT og KHT Kartlegging SHT 2007/8 vs 2012/13 Kartlegging av KHT 2015 Hva fant vi??
SHT: Fortsatt svært stor variasjon i tilbudene både når det gjelder innhold og omfang, spesielt på helseforetaksnivå. Ingen satsning på rehabilitering til hjertepasienter. Mange HF uten tilbud/ marginale tilbud (NB! Hjerterehab. vs enkelttiltak). Flere helseforetak/private sykehus har lagt ned sine hjerterehabiliteringstilbud i fase 2b/ endret til 2a.
Kartlegging KHT 2015 Spørreskjema til alle KE i kommunene i HSØ (189 kommuner) Hensikt: Bedre oversikt over tilbud til hjertepasienter lokalt Fikk 108 svar (!) 60 % BRA! Hva fant vi?
KHT (foreløpige resultater): Antall henvisning til KE: 50% = Ingen Tilbud i kommunene i HSØ: 70 % av kommunene har FLS Treningsgrupper (90%), Bra Mat (68%), Røykeslutt (73%), KID/KIB 32 % har LMS-tilbud: (50 % av tilbudene egner seg for hjertepasienter?) 29 % har treningsgrupper i komm. regi 33 % av treningsgrupper i priv. regi LHL-lag (58%) Ønskelig med kompetanseheving: Ja = 53 %
Kartleggingene - oppsummert Stor variasjon i tilbud både i KHT og SHT God basis for å følge fagfeltet videre Ønske om: Nasjonale retningslinjer; viktig verktøy for å sikre høy kvalitet, riktige prioriteringer og for å hindre uønsket variasjon i behandlingstilbudet for hjerterehabiliteringspasientene i Norge.
Status 2015 Behovet for hjerterehabilitering er økende Dokumentasjon på effekten er god Store variasjoner i tilbud Bekymret over status i kommunene Fravær av nasjonale retningslinjer som sier noe om innhold/kvalitet Dokumentasjon / forskning /synliggjøring fortsatt viktig! 27
Ressurssenteret Etablert sommeren 2007 Lokalisert til Rehab. avdelingen ved LHL-klinikkene Feiring Ytelsesavtale med Helse Sør-Øst Leder i 70-100 %, og tre medarbeidere i ca 20 % Ressurssenteret skal bidra med kvalitetsutvikling innenfor faget hjerterehabilitering, og skal være en støttespiller for alle som jobber med hjerterehabilitering i Helse Sør-Øst. Skape bevissthet rundt hjerterehabilitering som et viktig behandlingstilbud
Hverdagsverktøy på www.hjerterehab.no Oversikt over lokale tilbud Oversikt over rehab.tilbud i HSØ Guidelines/Retningslinjer Informasjonsbrosjyrer Info på ulike språk Et sted å kontakte ved spm/pasient-caser
Ta kontakt med oss dersom det er noe vi kan hjelpe til med! Grethe Frank Strand Tlf: 63 92 43 44 / 415 00 170 grethe.bjerke.frank@lhl-klinikkene.no Hanne Aandstad Tlf: 63 92 43 44 / 992 99 354 Hanne.aandstad@lhl-klinikkene.no
Referanser WHO 2011. Factsheet 317. FHI 2011. Faktaark - hjerteinfarkt. www.fhi.no faktaark om hjerte- og karsykdom Tall fra presentasjon av Jan Svennevig i Thoraxkirurgisk forening Rapport fra Helse Østs arbeidsgruppe for hjerterehabilitering; URT-rapporten 2005 Nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering 2008 2011 AHA / AACVPR Scienific Statement. Core components of cardiac rehabilitation/ secondary prevention programs: 2007 Update. Circulation. 2007; 115:2675-2682. Peersen K, Nilsson B.B. NFFs faggruppe for hjerte- og lungefysioterapi sine anbefalinger for fysioterapeutenes faseinndeling av hjerterehabilitering. Innlegg i Hjertesukket 2009 Cardiac Rehabilitation Section of the EACPR. Secondary prevention through cardiac rehabilitation: From knowledge to implementation. European Journal of Cardiovascular Prevention and Rehabilitation 2010, 17:1-17. 31
Referanser The Cochrane Library 2011, Issue 8. Exercise-based cardiac rehabilitation for coronary heart disease (Review) Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinering 2012, 3 http://lovdata.no/dokument/sf/forskrift/2011-12-16-1256 Helsedirektoratet (2008). IS-1592. Aktivitetshåndboken. Helsedirektoratet (2012). IS-1947. Avklaring av ansvars- og oppgavefordeling mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten på rehabiliteringsområdet. Mæland, J.G. (2006). Helhetlig hjerterehabilitering. Høyskoleforlaget. Nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering 2008 2011 http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/dok/regpubl/stprp/2007-2008/stprp-nr-1-2007-2008-/10.html?id=483776 32
Ta kontakt med oss dersom det er noe vi kan hjelpe til med! Hanne Aandstad Tlf: 63 92 43 44 Hanne.aandstad@lhl-klinikkene.no