Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller

Like dokumenter
Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller. Tilgjengelighet, kompetanse og sosial utjevning - framtidas tannhelsetjenester.

Forventninger til lokalt folkehelsearbeid St.meld. nr. 20 ( )

Skog i Norge. Friluftsliv, natur og opplevelser. Friluftsliv, natur og opplevelser. Folkehelse og folkehelsearbeid

Helsepolitiske målsettinger for forebygging og behandling av overvekt og fedme. Radisson SAS, Gardermoen, 26.mars Statssekretær Arvid Libak

Tiltak for å utjevne sosiale ulikheter i helse

Nasjonale perspektiver på og strategier for det lokale folkehelsearbeidet fremover

Nasjonal satsing på fysisk aktivitet og folkehelse. Kirkenes, onsdag 1. november 2006 Statssekretær Arvid Libak

Internettvedlegg 2. Vedlegg til kapittel 14, Mål og midler i regjeringens strategi

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Helse- og omsorgsdepartementet

Folkehelsearbeidet i lys av forvaltningsreformen

HØRING - FORSLAG TIL NY FOLKEHELSELOV

Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven)

Nasjonale føringer Folkehelsearbeid 2009

Et løp mot fremtiden

Disposisjon. 1. Kort om kjennetegn ved folkehelsearbeid. 2. Forventninger til kommunene - kommuners ansvar for folkehelsearbeid

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune

MELD.ST FOLKEHELSEMELDINGEN. Innspill fra Norsk psykologforening

Idédugnader om sosial ulikhet i helse samlet presentasjon Politisk rådgiver Arvid Libak, Helse- og omsorgsdepartementet

Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling

Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet

Folkehelseloven. Hanne Mari Myrvik

Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Helse- og omsorgsdepartementet

Sakskart til møte i Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Fagdirektør Arne Marius Fosse. Helse- og omsorgsdepartementet

Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming.

Regional plan for folkehelse Nord-Trøndelag Utkast til planprogram

Regional plan for folkehelse i Telemark.

Høringssvar fra Helsedirektoratet til Kunnskapsdepartementet - NOU 2012:1 - Til barnas beste - Ny lovgivning for barnehagene

Folkehelse og planlegging Sigrun G. Henriksen

Ny lov om folkehelse - røynsler frå Kvam herad. Reidun Braut Kjosås Folkehelsekoordinator Kvam herad

Handlingsprogram

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten

Overordnede folkehelsemål

Forebygging av skader og ulykker

Oversikt over tannhelsetilstanden i Nord-Trøndelag Tannhelsetjenestens folkehelsenettverkskonferanse 2014

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet

Lov omfylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet

Seminar om planlegging av kommunale tjenester på rusområdet

Nasjonale forventninger og status på folkehelsearbeid «Helse i plan» Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2016

Hordaland fylkeskommune oppgåver og satsingar

Folkehelsearbeid videreført samarbeid med kommunene

Plan for folkehelse i Flesberg kommune

Folkehelseplan. Forslag til planprogram

Deres ref L.nr. Arkivsaknr Arkivkode Avd/Seksj/Saksb Dato 2009/09 08/ SA/PERS/EBR

Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere. seniorrådgiver Heidi Fadum

Samhandlingsperspektivene for tannhelsesektoren

Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet

Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen

Strategi for folkehelse i Buskerud

Rusfritt, robust og rettferdig

Visjon. Tenner for livet. Virksomhetsidé

BUP-leder konferanse Fredrikstad v/spesialrådgiver Thor Rogan Helse og omsorgsdepartementet

Folkehelsealliansen Nordland. 5. mai Velkommen!!

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen

HANDLINGSPLAN FOLKEHELSE OG LEVEKÅR 2016

Folkehelsearbeid. Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter?

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Nettverkssamling Rogaland 6. juni 2013

Hva vil vi med Stange? Kommuneplanens samfunnsdel

Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Opplæring, kultur og helsekomiteen

FAUSKE KOMMUNE Sentraladministrasjonen

Saksbehandler: Saksnr.: Arkiv: Dato: Partnerskapsavtale om folkehelsearbeid og aktivitetsstøtte til folkehelsetiltak

Kan lov om fylkeskommuners oppgaver styrke folkehelsen? Røst, 27.mai 2009 Kjetil Drangsholt

Nasjonale forventninger og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder

Prosjektplan. Mellom linjene. Et samhandlingsprosjekt om barn, familie og oppvekst i Flesberg kommune

Saksfremlegg. Arkivsak: 07/95 Sakstittel: PARTNERSKAP FOR FOLKEHELSEARBEID I AKERSHUS K-kode: 025 G10 Saksbehandler: Kirsti Egeberg Hannaseth

Hva er viktig for folkehelsen? Bergen 28. november Asle Moltumyr

FOLKEHELSEARBEID I VEGA KOMMUNE Flere leveår med god helse for befolkningen Reduserte helseforskjeller mellom ulike grupper i befolkningen

Folkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler. Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015

Samhandlingsreformen de helsefremmende perspektiver

Helse i plan Kort om bakgrunn og arbeidet så langt. Folkehelse/fysaksamling Brittania oktober

Nasjonale forventninger, tilsyn og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder

Nordisk konferanse om Livsstil på resept

Dette vil vi snakke om:

Ulikhet i helse Regjeringens konferanse om ulikhet Gamle Logen tirsdag 21. august Camilla Stoltenberg, Folkehelseinstituttet

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder

Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden. Rehabiliteringskonferansen 2012

FORVALTNINGSREFORMEN - FYLKESKOMMUNERS OPPGAVER I FOLKEHELSEARBEIDET

Samhandling for et friskere Norge

Nasjonal nettverkssamling for psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene

Fellesmøte fylkeskommunale råd. Sissel Løkra Folkehelseteamet, Hedmark fylkeskommune

Folkehelseprofiler og sta/s/kkbanker - verktøy i oversiktsarbeidet

Trøndelagsmodellen for folkehelsearbeid - Systematisk og kunnskapsbasert folkehelsearbeid

SAMARBEIDSAVTALE OM FOLKEHELSEARBEID. DEL I Generell del

Miljørettet helseverns plass i folkehelsearbeidet, oversiktsforskriften m.m. Arne Marius Fosse Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelseavdelingen

Folkehelsearbeid og utfordringer i arbeidet

Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp?

UTFORDRINGER OG SUKSESSER I FOLKEHELSEARBEIDET

Partnerskap for folkehelse i Rogaland

Nasjonalt kompetansesenter for migrasjons- og minoritetshelse: STRATEGIDOKUMENT

NASJONALT AKTØRKART OVERSIKT OVER RELEVANTE AKTØRER I STRATEGISK FOLKEHELSEARBEID

Kafedialog 1: Sosiale ulikheter i helse. Kommuneplan som vertøy. Asle Moltumyr Helsedirektoratet Molde sept 2008

Helsedirektoratets oppfølging av folkehelseloven, hva er viktig for de som jobber med MHV i kommunene?

Velkommen til regional samling læringsnettverk folkehelse. Inger Johanne Strand, KS Randi Haldorsen, Buskerud fylkeskommune

Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid

Kilder til Livskvalitet

Frisklivssentraler. Inger M. Skarpaas. Samling for frisklivssentraler. Skei

Habilitering og rehabilitering. God tilrettelegging for kultur- og fritidsdeltakelse gjør en forskjell.

Folkehelse et samfunnsansvar

Treadmill.mpeg. Samfunnet har endret seg

Kommunalt planarbeid i et folkehelseperspektiv

Transkript:

Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller Stortingsmelding nr. 20 (2006-2007) St.meld. nr. 35 (2006-2007) Tilgjengelighet, kompetanse og sosial utjevning. Framtidas tannhelsetjenester

Sosiale helseforskjeller i Norge Gjelder for de fleste aldersgrupper og begge kjønn Store forskjeller uansett uttrykk for sosial bakgrunn Gjelder for mange ulike mål på helse Har vedvart over tid og er økende Angår hele befolkningen ikke utelukkende marginaliserte grupper 2

Dødelighet etter inntekt. Aldersjustert, døde pr. 100.000 Menn, 45-59 år 1400 Kvinner, 45-59 år 1400 1200 1200 døde pr 100.000 1000 800 600 1000 800 600 400 400 200 1970-77 1980-87 1990-97 200 1970-77 1980-87 1990-97 lav inntekt lav middels inntekt høy middels inntekt høy inntekt Kilde: Nasjonalt folkehelseinstitutt 3

Sosiale forskjeller i tannhelse Selvrapportert tannhelse varierer med utdanning og inntekt Barn av mødre med kort utdanning har mer karies enn barn av mødre med lang utdanning Det er ingen klar sammenheng mellom sosial status og bruk av tannhelsetjenester 4

En kjede av årsaker som påvirker sosiale helseforskjeller Sosiale forhold Atferd Tjeneste 5

6 Helsedelen av regjeringens utjevningspolitikk

7 Mål: Redusere sosiale helseforskjeller, uten at noen grupper får dårligere helse

4 hovedgrep 1) Redusere sosiale forskjeller som bidrar til helseforskjeller (inntekt, oppvekst, arbeid) 2) Redusere sosiale forskjeller i helseatferd og bruk av helsetjenester 3) Målrettet innsats for sosial inkludering 4) Utvikle kunnskap og sektorovergripende verktøy 8

Grep 1: Redusere sosiale forskjeller som bidrar til helseforskjeller Inntekt: Redusere økonomiske forskjeller Oppvekst: Sikre lik tilgang til barnehager, skoler og tjenester på tvers av sosiale skillelinjer Arbeid: Bidra til inkluderende arbeidsliv og sunnere arbeidsmiljø 9

Grep 2: Redusere sosiale forskjeller i helseatferd og bruk av helsetjenester Helseatferd Økt vekt på pris- og avgiftsvirkemidler Gjøre sunne valg lettere tilgjengelig Helsetjeneste Kartlegge sosiale forskjeller i helsetjenestebruk Sikre lik bruk av tjenester uavhengig av sosial bakgrunn 10

Utjevning av sosiale forskjeller i tannhelse Utjevning av sosiale ulikheter i oppvekst- og levekår Tiltak for å utjevne sosiale forskjeller i helseatferd Fremme tannhelse hos risikogrupper i innvandrerbefolkningen Oppsøkende tilbud om tannhelsetjenester til barn med et særlig behov Tannhelsetilbud til personer med rusmiddelproblemer 11

Grep 3: Målrettet innsats for sosial inkludering Sikre flere mulighet til arbeid Videreutvikle helsetjenestetilbud til grupper med behov for tilpassede tjenester Styrke innsatsen i områder med levekårsproblemer 12

Grep 4: Utvikle kunnskap og sektorovergripende verktøy Etablere et rapporteringssystem og utgi årlige rapporter Utvikle enkle verktøy for å synliggjøre konsekvenser av beslutninger for sosiale ulikheter i helse Styrke helseovervåkning, evaluering og forskning 13

14 Føringer for de neste 10 årene

St. meld nr 35 (2006-2007) Tilgjengelighet, kompetanse og sosial utjevning. Framtidas tannhelsetjenester. Særlig om folkehelsearbeidet for tannhelsetjenesten

St.meld. nr. 35 sosial utjevning Fylkeskommunenes og tannhelsetjenestens bidrag til sosial utjevning Hovedgrep 1: Redusere sosiale forskjeller som bidrar til helseforskjeller: inntekt, oppvekst og arbeid begrenset hva fylkeskommunene kan bidra med Hovedgrep 2: Redusere sosiale forskjeller i helseadferd og bruk av helsetjenester her kan fylkeskommunene bidra betydelig 16

St. meld. nr. 35 sosial utjevning Hovedgrep 3: Målrettet innsats for sosial inkludering: her kan fylkeskommunene også bidra med innsats Hovedgrep 4: Utvikle kunnskap og sektorovergripende verktøy: Her kan fylkeskommunene bidra på betydelig måte 17

Disposisjon for del 2 1. Bakgrunn og politiske forutsetninger 2. Det generelle folkehelsearbeidet 3. Regjeringens forslag til fylkeskommunens/regionens ansvar på tannhelsefeltet 4. Tannhelsetjenestens rolle og oppgaver i folkehelsearbeidet 5. Forutsetninger for et kunnskapsbasert folkehelsearbeid 6. Tannhelsepersonellets rolle 7. Framtidsperspektiver 18

Tema 1: Bakgrunn og politiske forutsetninger Lov om tannhelsetjenesten 1983 særskilt 1-2 og 1-3 NOU 2005:11 Det offentlige engasjement på tannhelsefeltet fem hovedutfordringer Plattform for regjeringssamarbeidet 2005 Ikke generell trygderefusjonsordning for hele befolkningen prioritere dem som trenger det mest 19

Tema 2: Det generelle folkehelsearbeidet - hovedstrategier St. meld. nr 16 (2002-2003): Resept for et sunnere Norge St. meld. nr. 12 (2006-2007) Regionale fortrinn regional fremtid Forvaltningsnivåets styrkede rolle i folkehelsearbeidet St. meld. nr 20 (2006-2007) Sosial ulikhet 20

Tema 2: Det generelle folkehelsearbeidet St. meld 16 Resept for et sunnere Norge Folkehelsemidler oppfølging av stortingsmeldingen I 2004 ble de etablert en stimuleringsordning til utvikling av partnerskap for folkehelse regionalt og lokalt Fylkeskommunene som regional planmyndighet er utfordret til å være pådrivere i folkehelsearbeidet og påta se lederrollen i regionale partnerskap 21

Tema 2: Det generelle folkehelsearbeidet 2005: 10 partnerskapsfylker, som mottok midler til styrking av det lokale folkehelsearbeidet 2007: alle fylker deltar Midlene skal styrke og støtte opp om systematisk og helhetlig folkehelsearbeid i kommuner Erfaringsutveksling og fagutvikling gjennom halvårlige samlinger for aktører fra fylkene Partnerskap for folkehelse skal videreutvikles Tilskuddsmidler til lokale folkehelsetiltak videreføres. Målet er å implementeres nasjonale satsinger på lokalt nivå. 22

Tema 3: St.meld. 35 Fylkeskommunens/regionens ansvar på tannhelsefeltet. Forvaltningsansvar hos fylkeskommunen/regionen - styrke sørge-for-ansvar for hele befolkningen Fylkeskommunen skal få et følge-med-ansvar Folkehelse: økt innsats tannhelse som del av det generelle folkehelsearbeidet partnerskap Det oppsøkende tilbud flere grupper avtaler med privatpraktiserende Spesialisttjenester nye muligheter Nye oppgaver: forskning, kunnskaps- og fagutvikling, kvalitetsutvikling 23

Tema 4: Tannhelsetjenestens rolle og oppgaver i folkehelsearbeidet Lov om tannhelsetjenesten Folkehelsearbeidet tydeliggjort i 1-2 Ikke følge med -ansvar slik som i kommunehelsetjenesteloven På individnivå: forebygging prioriteres Veileder Tenner for livet helsefremmende og forebyggende arbeid Satsing Tenner for livet ny giv i det helsefremmende og forebyggende arbeidet 2003 24

Tema 4: Tannhelsetjenestens rolle og oppgaver i folkehelsearbeidet Folkehelsenettverk i tannhelsetjenesten Start i Region sør (2002) Nasjonalt HEFO-nettverk (2006) Forankring av arbeidet Opprettelse av koordinator- /overtannpleierstillinger i fylkene Ressurssgrupper Ernæring Tobakk Fysisk aktivitet 25

Tema 4: Tannhelsetjenestens rolle og oppgaver i folkehelsearbeidet Tannhelsetjenesten som profesjonell folkehelseaktør Folkehelseansvaret krever forankring og lederansvar Tydeliggjøre folkehelseoppgavene i egen organisasjon Implementere sentrale føringer og krav Etablere partnerskap forpliktende samarbeid Bruke følge-med-ansvaret som utgangspunkt for tiltak Bevisstgjøring og struktur Planlegging Evaluering av helsefremmende og forebyggende tiltak Kunnskapsbasert Krever EN HELHETLIG TILNÆRMING tannhelse som en del av total helse 26

Tema 4: Tannhelsetjenestens rolle og oppgaver i folkehelsearbeidet Forpliktelse, fylkeskommunens/regionens tydeligere ansvar for folkehelsearbeid generelt Regionalmeldingen St.prp. nr 1 (2007-2008) Likeverdig tilbud Folkehelsearbeid skal prioriteres på lik linje som behandling 27

Tema 4: Tannhelsetjenestens rolle og oppgaver i folkehelsearbeidet Folkehelseansvaret innebærer forpliktelse for: For forvaltningsnivået For tannhelsetjenesten For tannhelsepersonellet 28

Tema 4: Tannhelsetjenestens rolle og oppgaver i folkehelsearbeidet god tannhelse skapes ikke på tannklinikken alene Helhetstenkning Helse i plan Helsekonsekvensutredning Samarbeid Partnerskap 29

Tema 5: Forutsetninger for et kunnskapsbasert folkehelsearbeid Struktur som muliggjør innhenting av kunnskap Følge-med-ansvaret for kunnskapsoppbygging Mer kunnskap om virksomme tiltak Praksisnær forskning 30

Tema 6: Tannhelsepersonellets rolle Folkehelsearbeid berører hele tannhelseteamet Tannpleiere kan være nøkkelpersonell Økt utdanning av tannpleiere Annen kunnskap Gi andre personellgrupper tilleggsutdaning? 31

Tema 7: Framtidsperspektiver Helhetstenkning Forvaltningsnivåets og tannhelsetjenestens pådriverrolle i folkehelsearbeidet skal prioriteres Samhandling med andre Partnerskap Inn på andre arena Strukturert og forpliktende for alle Kunnskapsbasert Tannpleiere kan være nøkkelpersonell 32

Utjevning av sosial ulikhet Handler også om tilgjengelighet til tjenester Befolkningsundersøkelser til Gallup eller andre fanger ikke opp de som ikke har telefon eller som tar telefon Vi vet at grupper i befolkningen har dårligere tannhelse rusmisbrukere, de med alvorlige psykiatriske lidelser, kronsik syke, svak økonomi, de som har fått trukket mange tenner, de med angst, grupper eldre 33

Sosial ulikhet - utjevning Sørge for likeverdig geografisk tilgjengelighet Sikre rettigheter til offentlig finansierte tjenester Sørge for lavterskel/oppsøkende tilbud til dem som ikke selv evner å oppsøke/ta vare på egen tannhelse/helse Kunnskapsopbygging og forskning Særskilte utfordringer overfor minoriteter, urbefolkning og innvandrere Generelle trygderefusjonsordninger fanger ikke opp sosial ulikhet - 34

Avslutning St.meld. 35 oppfølgingen vil innebære en stor ny giv for befolkningen i tannhelsemessig sammenheng med klare prioriteringer Vi vil legge til rette for et forvaltningsnivå som skal få et befolkningsmessig samlet sørge for ansvar og følge med ansvar, som forventes å bli en viktig aktør i utviklingsarbeid, kunnskapsoppbygging, samhandling med privat sektor og en sentral aktør i folkehelsearbeidet lykke til! 35