Publiseringsindikatoren

Publiseringsindikatoren Status i tre sektorer og i fem land Gunnar Sivertsen Norwegian Institute for Studies in Innovation, Research, and Education NIFU STEP Studies in Innovation, Research and Education www.nifustep.no

Oversikt 1. Norge 1. Bakgrunn: Tre sektorer, en database 2. Helseforetakene 3. Instituttene 4. Universiteter og høgskoler 5. Publiseringsutvalget. Nominering til nivå 2. 2. Utlandet

Innføring av publiseringsindikatoren Helseforetakene: 2003 Universiteter og høgskoler: 2005 Instituttsektoren: 2009

Sampublisering: Mange felles publikasjoner mellom U&H, helseforetak og institutter (Artikler i vitenskapelige tidsskrifter (ISI) i 2007) Helse: 2658 234 1216 143 1003 Inst: 2157 U&H: 6265

Norsk vitenskapsindeks bedre oversikt over og innsyn i norsk forskning En modul i Cristin: En felles og åpen bibliografisk database for forskningen i tre sektorer Felles publikasjoner registreres kun en gang og vises som felles Skal også kunne lede til publikasjoner i fulltekst Skal også kunne brukes av Forskningsrådet ved Søknader Evalueringer

Publiseringsindikator i tre sektorer: Ulike måle- og finansieringssystemer, men felles database Trinn 1. Avgrensning g og dokumentasjon Trinn 1 vil være det samme i alle sektorer: Dokumentasjon av vitenskapelige publikasjoner i en felles database ut fra felles definisjon og avgrensning. Trinn 2. Vekting til publiseringspoeng Trinn 2 vil kunne variere noe mellom sektorene: Publikasjonene gis poeng gjennom vekting av publikasjonsform, publiseringskanal og medforfatterskap. Trinn 3. Fra poeng til budsjett Ti Trinn 3 vil være forskjellig: kjlli Bruk av publiseringspoeng sammen med andre indikatorer i en gitt finansieringsmodell.

En felles definisjon av vitenskapelig publikasjon Publikasjonen må: 1. presentere ny innsikt 2. være i en form som gjør resultatene etterprøvbare eller anvendelige i ny forskning 3. være i et språk og ha en distribusjon som gjør den tilgjengelig for de fleste forskere som kan ha interesse av den 4. være i en publiseringskanal (tidsskrift, serie, bokutgiver, nettsted) med rutiner for fagfellevurdering*) *) Lokale kanaler inkluderes ikke (2/3 eller mer av forfatterne er fra samme institusjon)

Helseforetakene utfører lovpålagt forskning Helse- og omsorgsdepartementet innførte i 2003 registrering av forskningsresultater i helseforetakene basert på publiseringsanalyse.

Helseforetakene utfører lovpålagt forskning Målesystemet er basert på ekstern innhenting av data (Web of Science + Norart, tilrettelagt av NIFU STEP) og lokal kvalitetssikring av disse (det enkelte helseforetak i samarbeid med NIFU STEP).

Indikatoren omfordeler en felles pott på 400 millioner kroner mellom de fire helseregionene. Slik er fordelingen av publiseringspoeng (2009) mellom de største helseforetakene: Oslo Unversitetssykehus HF Helse Bergen HF St Olavs Hospital HF Universitetssykehuset Nord-Norge HF Helse Stavanger HF Akershus universitetssykehus HF Diakonhjemmet sykehus AS Sørlandet sykehus HF Sykehuset Innlandet HF Nordlandssykehuset HF Andre 0 200 400 600 800 1000

Forskjeller og endringer i indikatoren for helseforetakene Startet med fire nivåer, men nå kun nivå 1 og 2 (samme som U&H) pluss et nivå 2A med seks tidsskrifter som gir 10 poeng: Lancet, Nature, Nature Medicine, New England Journal of Medicine, PNAS og Science Hvis publikasjonen også har adresser i utlandet, multipliseres publiseringspoenget med 1,5. Ved overgang til Cristin/Norsk vitenskapsindeks: Rapportering og kvalitetssikring av data i NVI Alle vitenskapelige tidsskrifter i kanalregisteret hos NSD gir uttelling Vitenskapelige bøker og bokartikler på godkjente forlag Vitenskapelige bøker og bokartikler på godkjente forlag teller også

Kriterier for rapportering av doktorgrader ved helseforetakene (doktorgradspoeng) Utgangspunkt i kandidatens arbeid med prosjektet (ikke hvor kandidaten veiledes og graden tildeles) Mer enn 50 prosent av kandidatens doktorgradsarbeid må være utført ved eller finansiert av helseforetaket

Instituttsektoren 65 selvstendige forskningsinstitutter og 50 andre enheter utenfor U&H-sektoren Representerer 22 prosent av Norges FoU-utgifter (mens U&H-sektoren utgjør 31 prosent). Inndeles i fire arenaer: Miljøinstitutter, eksempel: NINA Primærnæringsinstitutter, eksempel: BIOFORSK Samfunnsvitenskapelige institutter, eksempel: NOVA Teknisk-industrielle industrielle institutter, eksempel: SINTEF Størstedelen av sektoren mottar basisbevilgninger fra departementene gjennom Norges forskningsråd

Resultatbasert basisbevilgning fra Norges forskningsråd Nytt og mer enhetlig system for basisfinansiering av instituttene tt fra 2009 Hva vil man oppnå? Gi bedre mulighet for langsiktig kompetanseoppbygging Styrke instituttenes internasjonale konkurransekraft Bedre samarbeid mellom institutter og universiteter og høgskoler St k t d li jø F k i åd t t t i k Styrke og tydeliggjøre Forskningsrådets strategiske ansvar for instituttsektoren

Resultatindikatorer for basisbevilgninger i instituttsektoren Indikator Vekt Vitenskapelig publisering 30% Samarbeid med U&H (dr.grader, bistillinger) 10% Inntekter fra NFR 10% Inntekter fra EU og andre utenlandske kilder 15% Oppdragsinntekter, innenlandske 35% Resultatet for hver indikator multipliseres med prosentandelen som oppdragsinntektene utgjør av instituttets samlede inntekter

Publiseringsindikatoren i instituttsektoren Inntil nå rapportert gjennom NIFU STEP De samme to nivåene som i U&H De samme tre publikasjonsformene De samme vektene Men poenget ganges med 1,25 i publikasjoner som også har adresser ved andre institusjoner (innen- og utenlands) Publikasjonsform Nivå 1 Nivå 2 Artikkel i ISSN-tittel 1 3 Artikkel i ISBN-tittel 07 0,7 1 ISBN-tittel 5 8

52 institusjoner bruker FORSKDOK FORSKDOK har vært i drift siden 1993

Forholdet mellom språkene er stabilt Percentage publications in non-scandinavian languages 100 % 90 % Nat 80 % 70 % Eng 60 % 50 % Health 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 2 005 2 006 2 007 2 008 Soc Hum

Forholdet mellom publikasjonsformene er stabilisert 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % Monografier Antologiart. Tidsskriftsart. 30 % 20 % 10 % 0 % 2004 2005 2006 2007 2008 2009

Forholdet mellom nivåene er stabilt Publication points in Norway s Higher Education Sector 2004-2009 13 000 Level 2 25 % Level 1 Level 2 (%) 11 000 20 % 9 000 7 000 15 % 5 000 10 % 3 000 5 % 1 000 2004 2005 2006 2007 2008 2009 0% -1 000 0 %

Shares in the world s scientific output (ISI 2000-2009) Source: National Science Indicators (NSI), Thomson Reuters 2,5 % 2,0 % 1,5 % 1,0 % 0,5 % Sweden Belgium Denmark Finland Norway 0,0 % 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009

Oversikt 1. Norge 1. Bakgrunn: Tre sektorer, en database 2. Helseforetakene 3. Instituttene 4. Universiteter og høgskoler 5. Publiseringsutvalget. Nominering til nivå 2 2. Utlandet

Medlemmer av publiseringsutvalget (UHR) i perioden 2010-2012 Ole Gjølberg, professor i økonomi, Universitetet for miljø og biovitenskap (leder) Nils Erik Gilhus,,professor i nevrologi, g, Kliniske fag, Universitetet i Bergen Trine Syvertsen, dekan, Det humanistiske fakultet, Universitetet i Oslo Knut Heidar, dekan, Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo Mads Nygaard, dekan for Dekan for sivilingeniørutdanningen, NTNU Trine B. Haugen, prorektor, Høgskolen i Oslo Morten Hald, dekan for Fakultet for naturvitenskap og teknologi, Universitetet i Tromsø Mari Teigen, Institutt tt for samfunnsforskning f Bror Jonsson, Norsk institutt for naturforskning

Medlemmer av publiseringsutvalget (UHR) i perioden 2010-2012 Ole Gjølberg, professor i økonomi, Universitetet for miljø og biovitenskap (leder) Nils Erik Gilhus,,professor i nevrologi, g, Kliniske fag, Universitetet i Bergen (leder publiseringsutvalget for medisin og helsefag, som er felles for helseforetakene og for helsefagene i U&H-sektoren) Trine Syvertsen, dekan, Det humanistiske fakultet, Universitetet i Oslo Knut Heidar, dekan, Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo Mads Nygaard, dekan for Dekan for sivilingeniørutdanningen, NTNU Trine B. Haugen, prorektor, Høgskolen i Oslo Morten Hald, dekan for Fakultet for naturvitenskap og teknologi, Universitetet i Tromsø Mari Teigen, Institutt for samfunnsforskning (for instituttene) Bror Jonsson, Norsk institutt for naturforskning (for instituttene)

Nominering til nivå 2 (se uhr.no under Publiseringsutvalget ) Universitets- og høgskolerådet (UHR) Vel 50 nasjonale fagråd og fagstrategiske organer gir årlige innspill til ned- og oppgradering Publiseringsutvalget leder prosessen, beregner konsekvenser av nomineringer og tar endelige avgjørelser Helseforetakene Publiseringsutvalget for medisin og helse koordinerer nominering med helseforetakene Instituttsektoren Nominerer nå direkte gjennom UHRs fagorganer eller indirekte gjennom Mari Teigen og Bror Jonsson i publiseringsutvalget Tematisk fokusert tverrfaglighet i instituttsektoren: Nordiske eller internasjonale paneler for å evaluere nivå 2? Felles nordisk nominering til nivå 2?

Oversikt 1. Norge 1. Bakgrunn: Tre sektorer, en database 2. Helseforetakene 3. Instituttene 4. Universiteter og høgskoler 5. Publiseringsutvalget. Nominering til nivå 2 2. Utlandet

Models for performance-based funding of research institutions Panel evaluation, ranking Bibliometric models All disciplines; all publications GB AUS N Selected disciplines; Citation databases B

Models for performance-based funding of research institutions Panel evaluation, ranking Bibliometric models All disciplines; all publications GB AUS N DK Selected disciplines; Citation databases B

VABB-SHW

Models for performance-based funding of research institutions Panel evaluation, ranking Bibliometric models All disciplines; all publications GB AUS N DK Selected disciplines; Citation databases B

Models for performance-based funding of research institutions Panel evaluation, ranking Bibliometric models All disciplines; all publications GB AUS S N DK Selected disciplines; Citation databases B

SOU 2007:81: Den norska modellen är inte oomstridd. Invändningar är exempelvis att olika vetenskapliga discipliner har olika publiceringsstrategier, att forskare frestas att dela publikationer, att den kvalitativt sett bästa produktionen inte blir rättvist mätt.

Models for performance-based funding of research institutions Panel evaluation, ranking Bibliometric models All disciplines; all publications GB AUS S N DK Selected disciplines; Citation databases B

Models for performance-based funding of research institutions Panel evaluation, ranking Bibliometric models All disciplines; all publications GB SF AUS S N DK Selected disciplines; Citation databases B

Shares in the world s scientific output (ISI 2000-2009) Source: National Science Indicators (NSI), Thomson Reuters 2,5 % Sweden 2,0 % Belgium 1,5 % Denmark 1,0 % 0,5 % Finland Norway 0,0 % 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009

Publiseringsindikatoren: Virkninger på institusjonsnivå Mer fokus på og prioritering av de ansattes forskningsvilkår Forskning oppfattes i større grad som et felles, ikke bare et individuelt ansvar Nye publikasjoner får intern oppmerksomhet og anerkjennelse, ikke bare ute blant spesialister Diskusjon av vitenskapelige standarder og publiseringsmønstre på tvers av fag- og avdelingsgrenser Informasjon og statistikk om forskningen