Årsrapport 2005 Nordea Bank Norge

Årsrapport 2005 Nordea Bank Norge

Nordea Bank Norge er en del av Nordea-konsernet. Nordea er det ledende finanskonsernet i Norden og Østersjøområdet. Vi gjør det mulig for kundene å nå sine mål ved å tilby et vidt spekter av produkter, tjenester og løsninger innenfor bank, kapitalforvaltning og forsikring. Nordea har nesten 11 millioner kunder, over 1 100 salgskontorer og en ledende posisjon innenfor banktjenester på Internett med 4,2 millioner nettbankkunder. Nordea-aksjen er notert på børsene i Innhold Stockholm, Helsinki og København. Fem år i sammendrag Resultat og balanse... 3 Nøkkeltall... 3 Definisjoner og valutakurser... 4 Styrets beretning ets organisering 5 IAS/IFRS implementering 5 Forretningsutvikling i 2005 5 Kommentarer til resultatregnskapet 5 Kommentarer til balansen 6 Overskuddsdisponering 7 Poster utenfor balansen 7 Kapitaldekning og rating 7 Risikostyring og Basel II 7 Human resources 21 Miljø 22 Tvister 22 Hendelser etter balansedagen 22 Utsikter 22 Årsregnskap Resultatregnskap NBN konsern 23 Balanse NBN konsern 24 Resultatregnskap NBN ASA 25 Balanse NBN ASA 26 Oppstilling av endringer i egenkapitalen 27 Kontantstrømoppstilling 28 Noter 30 Revisjonsberetning 100 Kontrollkomiteens beretning 101 Styrets sammensetning 102 2

Nordea Bank Norge konsernet Fem år i sammendrag Resultatregnskap NOKm 2005 2004 2 2003 1 2002 1 2001 1 Netto renteinntekter 5.031 4.758 5.215 4.783 4.862 Netto gebyr- og provisjonsinntekter 1.572 1.406 1.140 996 1.261 Netto gevinst/tap på poster til virkelig verdi 887 535 555 1.093 858 Egenkapitalmetoden 37 50 63 51 63 Andre inntekter 131 62 220 189 389 Sum driftsinntekter 7.658 6.811 7.193 7.112 7.433 Generelle administrasjonskostnader: Personalkostnader -2.386-2.213-2.609-2.241-2.244 Andre kostnader -1.476-1.433-1.375-1.636-1.884 Avskrivning av materielle og immaterielle eiendeler -152-197 -267-295 -252 Sum driftskostnader -4.014-3.843-4.251-4.172-4.380 Tap på utlån 1.030 11-2.371-1.242-705 Netto gevinst/tap ved salg av materielle eiendeler 36 325 Driftsresultat 4.710 3.304 571 1.698 2.348 Skattekostnad -1.362-906 -59-670 283 Resultat 3.348 2.398 512 1.028 2.631 Balanse Eiendeler Kontanter og innskudd i sentralbanker og kredittinstitusjoner 21.931 19.647 26.303 18.241 14.675 Rentebærende verdipapirer 16.905 19.174 17.111 18.506 17.847 Utlån til og fordringer på kunder 257.869 211.608 198.827 190.917 184.232 Andre eiendeler 13.655 14.900 14.465 13.511 13.567 Sum eiendeler 310.360 265.329 256.706 241.175 230.321 Gjeld og egenkapital Innskudd fra kredittinsitusjoner 95.767 66.464 65.285 54.589 41.594 Innskudd fra kunder 147.892 126.915 111.322 110.978 104.332 Utstedte verdipapirer 27.543 34.045 44.044 39.455 48.044 Øvrig gjeld 14.211 16.550 15.408 14.956 13.117 Ansvarlig lånekapital 5.299 2.692 3.465 4.045 6.277 Sum gjeld 290.712 246.666 239.524 224.023 213.364 Egenkapital 19.648 18.663 17.182 17.152 16.957 Sum gjeld og egenkapital 310.360 265.329 256.706 241.175 230.321 Nøkkeltall Resultat per aksje, NOK 6,07 4,35 0,93 1,87 4,77 Egenkapital per aksje, NOK 35,64 33,85 31,16 31,11 30,76 Antall aksjer, millioner 551 551 551 551 551 Avkastning på egenkapitalen, % 18,2 13,7 3,0 5,9 14,8 Kostnader i % av inntekter 52 56 59 59 59 Kjernekapitaldekning, % 7,6 8,1 8,3 8,2 7,8 Kapitaldekning, % 9,9 9,6 10,0 10,4 11,0 Risikovektede eiendeler, NOKmrd 237 204 197 199 203 Antall medarbeidere (årsverk) 3.102 3.237 3.586 4.007 4.096 Antall filialer pr. 31.12. 135 125 129 146 150 1 Ikke omarbeidet etter IFRS 2 Omarbeidet etter IFRS med unntak av IAS 39 3

Definisjoner og valutakurser Følgende definisjoner er lagt til grunn i årsrapporten. Ansvarlig kapital Ansvarlig kapital omfatter kjernekapital og tilleggskapital som består av ansvarlige lån etter fradrag for ansvarlig kapital i finansinstitusjoner etter spesifikke regler. Kjernekapital Andelen av ansvarlig kapital som omfatter innbetalt aksjekapital og andre fond godkjent av Kredittilsynet etter fradrag for foreslått utbytte og utsatt skattefordel. Risikovektet beløp/beregningsgrunnlag for kapitaldekning Balanseposter og poster utenom balansen måles i henhold til reglene om kapitaldekning. Bokført verdi av eiendeler som er fratrukket i ansvarlig kapital, inngår ikke i beregningsgrunnlaget. Kjernekapitaldekning Kjernekapital i prosent av risikovektet beløp. Kapitaldekningsgrad Ansvarlig kapital i prosent av risikovektet beløp. Avkastning på egenkapitalen Resultat etter skatt fratrukket periodens endring i virkelig verdi relatert til poster tilgjengelig for salg og andre revurderinger regnskapsført direkte mot egenkapitalen, i prosent av gjennomsnittlig egenkapital i perioden. Gjennomsnittlig egenkapital inkluderer resultat og utbytte frem til utbetaling. Tap på utlån i prosent av samlede utlån Netto tap på utlån (inkl. tap på garantier og landrisiko) i prosent av samlede utlån og garantier ved utgangen av forrige år. Resultat per aksje Resultat dividert med gjennomsnittlig antall utestående aksjer. Egenkapital per aksje Egenkapital dividert med antall aksjer. Kostnader i prosent av inntekter Samlede driftskostnader dividert med samlede driftsinntekter. Forkortelser AGM Ordinær generalforsamling CEO sjef EIU Economist Intelligence Unit GEM Group Executive Management IPS Privat pensjonssparing OTC Ikke børsnoterte verdipapirer Valutakurser Den europeiske sentralbankens valutakurser for hovedvalutaer per 31. desember 2005 EUR 7,98 CHF 5,14 DKK 107,01 GBP 11,64 USD 6,77 SEK 85,04 4

Nordea Bank Norge Styrets beretning I denne rapporten menes med Nordea Bank Norge ASA og NBN Nordea Bank Norge ASA og dets datterselskaper. Nordea Bank Norge ASA er et heleiet datterselskap av Nordea Bank AB (publ), morselskapet i Nordea konsernet. Nordea Bank Norge ASA har hovedkontor i Oslo og dets organisasjonsnummer er 911 044 110. ets organisering Nordea opererer gjennom tre forretningsområder: Retail Banking, Corporate and Institutional Banking og Asset Management & Life. Støttefunksjonene er Group Processing and Technology, Group Corporate Centre og Group Legal and Compliance. Som del av Nordea konsernet, opererer NBN i bank- og finansieringsvirksomhet. All virksomhet i NBN er integrert med virksomheten i Nordea konsernet, hvis årsrapport med virksomhet og resultater per forretningsområde også omfatter NBNs virksomhet. Juridisk struktur Nordea er i ferd med å forenkle sin juridiske struktur. Målet er at Nordea Bank AB (publ) skal omdannes til et europeisk selskap, ett Societas Europaea ( SE ), i henhold til European Company Statute. Juridisk vil det europeiske selskapet være plassert i Sverige. Omdanningen vil bli gjort ved å fusjonere inn de andre bankene i konsernet. Omdanningen er blant annet betinget av at Nordea får de nødvendige tillatelsene fra relevante myndigheter. Det forventes at omdanningen skal gi bedre driftseffektivitet, redusert driftsrisiko og kompleksitet samt økt kapitaleffektivitet. Nordea fortsetter forberedelsene til omdanningen i påvente av at det regulerende og lovmessige rammeverket i Europa kommer på plass, og spesielt EU-kommisjonens gjennomgang av forhold forbundet med innskuddsgarantiordningene i EU og EØS. Det antas at den endelige omdanningen vil ta omtrent ett år fra start til iverksettelse etter at man har kommet frem til en tilfredsstillende løsning på de ovennevnte utfordringene. Datterselskaper og utenlandske filialer NBN har datterselskaper og filialer i Norge og i utlandet. De viktigste er Norgeskreditt AS og Nordea Finans Norge AS. Norgeskreditt AS tilbyr i samarbeid med Nordea et bredt spekter av finansielle tjenester for næringseiendommer over hele landet. Nordea Finans Norge AS har forretningsansvaret for finansieringsprodukter i Norge. Selskapets hovedprodukter er leasing, bilfinansiering, factoring og forbrukskreditter. NBN har en mindre filial i USA og ingen utenlandske representantkontorer. IAS/IFRS implementering Nordea Bank Norge konsernet har implementert nye regnskapspringsipper i 2005 som følge av overgang til International Financial Reporting Standards (IFRS). Resultatregnskap og balanse i henhold til IFRS er presentert på sidene 23 til 24. På sidene 25 og 26 presenteres det offisielle resultatregnskapet og balansen for NBN ASA i henhold til kravene i forskrift om årsregnskap for banker. Forretningsutvikling i 2005 Regnskapet for 2005 viser økte inntekter på alle større inntektsposter sammenlignet med 2004. Vekst i volumer kompenserte for presset på marginene. Personalkostnader og andre kostnader økte, mens det også i 2005 var netto tilbakeføring av nedskrivninger for tap. Resultat før skatt utgjorde NOK 4 710 (2004: 3 304). Resultat etter skatt utgjorde NOK 3 348m (2 398), hvilket representerer en avkastning på egenkapitalen på 18,2 % (13,7). Kommentarer til resultatregnskapet Inntekter Totale driftsinntekter økte med 12 % til NOK 7 658m (6 811) som følge av økte volumer og aktiviteter i de fleste forretningsområdene. Netto renteinntekter økte med 6 % til NOK 5 031m (4 758). Utlånsvolumet har økt med 22 % sammenlignet med utgangen av 2004. Volumveksten var høy i alle segmenter med unntak av til store bedriftskunder. Imidlertid har den totale rentemarginen blitt noe svekket sammenlignet med 2004, hvilket reflekterer sterk konkurranse i alle segmenter. Den positive utviklingen i utlånsvolumene har derfor delvis blitt kompensert av lavere rentemarginer. Boliglån til personkunder økte med 23% til NOK 93mrd ved utgangen av året. 5

Innskudd fra kunder utgjorde NOK 148 mrd, en økning på 17 %. Det er ikke betalt avgift til Bankenes Sikringsfond i 2005, mens det i 2004 ble innbetalt NOK 138m. Renteinntekter på obligasjoner og sertifikater i handelsporteføljen i Markets ble i annet kvartal 2005 omklassifisert fra Netto renteinntekter til Netto gevinst/tap på poster til virkelig verdi. Dette er et resultat av en gjennomgang i hele Nordea konsernet hvor formålet har vært lik klassifisering av alle poster. Sammenligningstallene for 2004 er endret tilsvarende og netto renteinntekter er derfor redusert med NOK 238m sammenlignet med presenterte tall i årsrapporten for 2004. Netto gebyr og provisjonsinntekter økte med 12 % til NOK 1 572m. Inntektsøkningen har vært størst innenfor syndikering, emisjoner og kurtasje. Netto gebyrer fra betalinger og elektroniske tjensester økte med 2 %, mens det har vært en økning på 6 % i antallet transaksjoner. Netto gevinst/tap på poster vurdert til virkelig verdi økte med 66 % til NOK 887m. Denne posten omfatter store bruttobeløp, og må forventes å være relativt volatil. Økningen sammenlignet med fjoråret kan hovedsakelig forklares ved høyere inntekter fra aksjer. Andel resultat fra tilknyttede selskaper (egenkapitalmetoden) ble redusert til NOK 37m og er hovedsakelig resultatandelen fra Eksportfinans AS. Aksjene i det tilknyttede selskapet Teller AS ble solgt i tredje kvartal. Nettogevinsten på NOK 62m fra dette salget inngår i andre driftsinntekter. Andre inntekter økte til NOK 131m (62) som følge av salget av det tilknyttede selskapet Teller AS. Kostnader Samlede kostnader økte med 4 % til NOK 4 014m (3 843). Personalkostnader økte med 8 % til NOK 2 386m (2 213) som følge av høyere lønnsnivå og endret metode for periodisering av arbeidsgiveravgift på pensjonsforpliktelsene. Antall årsverk er redusert med 4 % til 3 102 ved utgangen av året. Gjennomsnittlig antall årsverk var 3 161. Andre kostnader økte med 3 % som følge av høyere aktivitetsnivå samt økte husleiekostnader. Avskrivninger ble redusert med 23 % til NOK 152m. Kostnadene utgjorde 52 % (56) av inntektene. Tap på utlån Tap på utlån var positive med NOK 1 030m (11). Inkludert i dette er gevinst ved salg av konverterte aksjer i Pan Fish ASA med NOK 794m i annet kvartal. Det har vært en netto nedskrivning for verdifall på grupper av kunder med like risikoegenskaper på NOK 97m i 2005. Netto gevinst/tap ved salg av materielle eiendeler utgjorde NOK 36, (325). Fjorårets tall inkluderer en gevinst ved salg av bygninger på ca. NOK 300m. Skatter Skattekostnader utgjorde NOK 1 362m. Den effektive skattekostnaden utgjorde 28,9 % mot 27,4 % i 2004. Det er kostnadsført NOK 110m relatert til opsjonspremier på aksjeindekserte obligasjoner som følge av innføringen av fritaksmetoden og usikkerhet knyttet til fremdrift og innhold i eventuelle overgangsregler. Nordea vil søke å få beløpet tilbake. Resultat Resultat etter skatt utgjorde NOK 3 348m (2 398) hvilket er en økning på 40 % sammenlignet med 2004. Dette representerer en avkastning på egenkapitalen på 18,2% (13,7). Kommentarer til balansen Den samlede balansen økte med NOK 45mrd eller 17 % gjennom 2005. Alle balanseposter i utenlandsk valuta omregnes til NOK basert på den aktuelle valutakurs per 31.12. Se note 1 for mer informasjon om regnskapsprinsipper. Den økte balansen reflekterer høyere forretningsvolumer. Veksten har vært finansiert fra ulike kilder hvorav innskudd fra kunder og kredittinstitusjoner er de viktigste. Nordea har en sterk kapitalposisjon og en diversifisert funding base, som reflekterer en generell god finansiell struktur. Eiendeler Samlede eiendeler utgjorde NOK 310mrd ved utgangen av året hvilket er en økning på 17 % sammenlignet med utgangen av 2004. Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner økte med NOK 13mrd til NOK 18mrd. Utlån til og fordringer på kunder økte med NOK 46mrd til NOK 258mrd. Utlån til bolig økte med 23 % til NOK 93mrd. 6

Rentebærende verdipapirer ble redusert med NOK 2mrd og reflekterer noe lavere likviditetsbuffer sammenlignet med utgangen av 2004. Andre eiendeler ble redusert med NOK 12mrd, hovedsaklig som følge av reduserte innskudd i Norges Bank med NOK 11mrd. Gjeld Samlet gjeld utgjorde NOK 291mrd (247). Innskudd og lån fra kredittinstitusjoner økte med NOK 29mrd til NOK 95mrd. Innskudd og lån fra kunder økte med NOK 21mrd til NOK 148mrd. Utstedte verdipapirer ble redusert med NOK 7mrd og har hovedsaklig blitt erstattet med finansiering fra andre selskaper i Nordea konsernet. De utstedte verdipapirene er hovedsakelig kortsiktige med en løpetid på under et år. Andre forpliktelser utgjorde NOK 20mrd (19). Egenkapital Egenkapitalen utgjorde NOK 18,6mrd ved utgangen av 2004. Resultat etter skatter utgjorde NOK 3 348m. Etter fradrag for netto effekt av overgangen til IFRS som ble ført direkte mot egenkapitalen per 1.1.2005, omregningsdifferanser og utbetalt utbytte i 2005, utgjør egenkapitalen NOK 19,6mrd ved utgangen av året. Egenkapitalen i NBN ASA utgjorde NOK 16,5mrd ved utgangen av 2004. Resultat etter skatter utgjorde NOK 3 352m. Etter fradrag for netto effekt av poster ført direkte mot egenkapitalen og foreslåtte disponeringer av overskuddet for 2005 utgjør egenkapitalen NOK 17,9mrd ved utgangen av året. Overskuddsdisponering Årets overskudd etter skatter i NBN ASA på NOK 3 352m foreslås disponert ved: avsetning til utbytte på NOK 1 775m avsetning til konsernbidrag til Nordea selskaper utenfor NBN konsernet NOK 10m overføring til fond for vurderingsforskjeller NOK 70m overføring til annen egenkapital NOK 1 497m Foreslått utbytte på NOK 1 775m tilsvarer NOK 3,22 (3,99) per aksje. Poster utenfor balansen Bankens forretningsaktiviteter omfatter en betydelig andel utenom balansen poster. Dette gjelder kommersielle produkter som garantier, remburser og kredittrammer. Eksponering knyttet til disse produktene fremkommer i risikoanalysen under. Kapitaldekning og rating Ved utgangen av året var konsernets kapitaldekning 9,9 % (9,6) og kjernekapitalandelen 7,6 % (8,1). Tilsvarende tall for morbanken var 10,3 % (10,1) og 7,8 % (8,6). Minimumsnivået for kapitaldekning, definert av myndighetene som ansvarlig kapital i prosent av risikovektede eiendeler, er 8 %. Styret bekrefter at forutsetningen om fortsatt drift er tilstede, og årsregnskapet for 2005 er avlagt under denne forutsetning. Soliditeten pr. 31. desember 2005 vurderes av styret som god. Rating, December 2005 Short Long Moody s P-1 Aa3 S&P A-1+ AA- Fitch-IBCA F1+ AA- S&P Long er oppgradert fra A+ i løpet av året. Risikostyring og Basel II Risikoeksponering er en naturlig del av å drive bankvirksomhet, og Nordea pådrar seg flere typer av risiki gjennom sin ordinære forretningsvirksomhet. Den viktigste er kredittrisiko relatert til utlån til kunder. Styring av risiko er en av de avgjørende suksesskriteriene i finanssektoren, og Nordea har en klart definert policy og klart definerte retningslinjer for risikostyring. Nordea pådrar seg en balansert risiko for å øke verdien til aksjonærene. Økonomisk kapital fordeles på forretningsområdene og inngår i beregningen av økonomisk resultat som er et prestasjonsmål i konsernet. Prinsipper for styring og kontroll av risiko Styret i Nordea har hovedansvaret for å begrense og følge opp konsernets risiki. Risikoene i Nordea måles og rapporteres i henhold til felles prinsipper og retningslinjer vedtatt av styret. Styret fastsetter kredittinstrukser og policyer for styring av kreditt-, markeds-, likviditets- og operasjonell risiko. Styret fastsetter dessuten fullmakter for kredittkomiteer på ulike nivåer 7

innenfor Nordeas forretningsområder. Fullmaktene varierer i forhold til beslutningsnivåene, hovedsakelig når det gjelder størrelsen på rammene og er også avhengig av den interne kategoriseringen av kundene. Styrets kredittkomité overvåker utviklingen i kredittporteføljen inklusive eksponeringen mot bransjer og store kunder. Styret fastsetter også rammene for konsernets markeds- og likviditetsrisiko. sjefen og Group Executive Management (GEM) gjennomgår regelmessig rapporter om eksponeringen. I tillegg har konsernledelsen opprettet følgende komiteer for risikostyring: Asset and Liability Management Committee (ALCO) tar beslutninger i saker som gjelder konsernets finansielle virksomhet og risiko. ALCO ledes av konsernsjefen. ALCO fastsetter rammene for styringen av konsernets strukturelle renterisiko (Structural Interest Income Risk, SIIR) og beslutter i henhold til styrets vedtak risikovilje, mål for avkastning på investeringsporteføljen og fordelingen av rammene for markedsrisiko mellom forretningsområdene. Rammene for forretningsområdene fastsettes i henhold til forretningsstrategier og gjennomgås minst én gang i året. Lederne for forretningsområdene fordeler deres respektive ALCO-rammer innen eget forretningsområde og kan også fastsette mer detaljerte rammer og andre risikoreduserende tiltak som for eksempel "stop-loss" regler. Executive Credit Committees (Corporate and Retail) beslutter konsernets største kredittrammer og fastsetter konsernets bransjepolicy. Executive Credit Committees ledes av Chief Risk Officer (CRO) som også er medlem av GEM. Det fastsettes kredittrammer for enkeltkunder og totalt for en kundegruppe samt for bransjer. Andre kredittrisikorammer, som ikke vedtas i Executive Credit Committees, bevilges av beslutningsinstanser på ulike nivåer (se figur). Ansvaret for kreditteksponering tillegges en kundeansvarlig enhet. Hver kunde gis en rating i henhold til Nordeas regler for kvantifisering av kredittrisiko. Risk Committee overvåker risikoutviklingen på overordnet nivå. Risk Committee ledes av CRO som også leder Group Credit and Risk Control. Group Credit and Risk Control har ansvaret for rammeverket for risikostyringen. Rammeverket består av policy, instrukser og retningslinjer og gjelder for konsernet. For SIIR og likviditetsrisiko utarbeides rammeverket i samarbeid med Group Treasury. Forretningsområdene har hovedansvaret for risikostyringen i egen virksomhet, inklusive identifisering, kontroll og rapportering. Group Credit and Risk Control overvåker også risikoen på konsernnivå. Styret i Nordea Bank Norge har hovedansvaret for å begrense og følge opp risikoene i Nordea Bank Norge-konsernet. Kredittrisiko Kredittrisiko er risikoen for at Nordeas motparter ikke oppfyller sine avtalte forpliktelser samt at sikkerheten som er stilt, ikke dekker konsernets fordringer. Mesteparten av Nordeas kredittrisiko oppstår i forbindelse med utlån til kunder (bedrifts- og personkunder), men også i forbindelse med garantier og remburser. I tillegg omfatter kredittrisiko landrisiko, oppgjørsrisiko og kredittrisiko i finansielle instrumenter som derivater. Kredittrisiko relatert til garantier og remburser oppstår ved at Nordea får en fordring mot en kunde i de tilfeller kunden ikke oppfyller sine forpliktelser, og kundens motpart retter kravet mot Nordea. Kredittrisikoen i derivatavtaler er risikoen for at Nordeas motpart misligholder avtalen før forfall og at Nordea på samme tidspunkt har en fordring på motparten. Oppgjørsrisiko er risikoen for tap av hovedstolen i et finansielt instrument som følge av at motparten ikke overholder sine forpliktelser i oppgjørsprosessen. Landrisiko er en kredittrisiko som har sammenheng med at muligheten for å overføre en låntakers midler ut av et land kan påvirkes av endringer i landets økonomiske og politiske situasjon. Bevilgninger av kredittrammer på kunder og kundegrupper tas av den relevante beslutningsinstansen i konsernet. Kundeansvarlig enhet er ansvarlig for kredittrisikoen og vurderer fortløpende kundenes evne til å oppfylle sine forpliktelser, identifiserer avvik fra betingelsene eller svakheter i kundenes finansielle situasjon. Group Credit and Risk Control kontrollerer kredittrisikoen på konsernnivå. Dersom et kundeengasjement identifiseres som svakt, iverksettes spesielle tiltak for å følge opp eksponeringen. I tillegg til fortløpende overvåkning settes det opp en handlingsplan for å minimalisere et eventuelt tap. Om nødvendig opprettes det en egen gruppe som støtte for den kundeansvarlige enheten. Dersom det foreligger objektive bevis for at et engasjement har verdifall, gjøres det en nedskrivning for tap. Nedskrivningens størrelse tilsvarer det forventede tap hensyntatt kundens tilbakebetalingsevne, diskontert verdi av fremtidige 8

kontantstrømmer og verdien av sikkerheter. Engasjement med verdifall kan enten være misligholdte eller betjenes i henhold til avtalen, men vurderes å være tapsutsatt. Engasjement nedskrevet for verdifall behandles som misligholdt ved fastsettelsen av konkurssannsynligheten i forbindelse med kvantifiseringen av forventede tap og økonomisk kapital. Svake engasjementer og engasjementer nedskrevet for verdifall gjennomgås kvartalsvis med hensyn til resultater, fremtidsutsikter, fremtidig tilbakebetalingsevne og eventuelt behov for nedskrivninger. Risikoen innenfor spesifikke bransjer kontrolleres gjennom fastsettelse av policy og retningslinjer hvor det er satt krav til og rammer for den samlede bransjeeksponeringen. Risikoen overvåkes av bransjeovervåkningsgrupper. Bedriftskunders miljørisiko tas med i helhetsvurderingen ved hjelp av et verktøy som er utviklet i konsernet, Environmental Risk Assessment Tool. Målemetoder Kvantifisering av kredittrisiko ble utviklet i Nordea som en del av rammeverket for å måle og rapportere økonomisk kapital. I forbindelse med innføringen av Basel II-standarden er det nedlagt betydelig arbeid i å tilpasse den interne kvantifiseringen av kredittrisiko til kravene i Basel II. Risikoklassifisering av kunder Rating og scoring er hovedelementene i kredittrisikostyringen. Fellesnevneren for rating- og scoringmodellene er en rangering av kundene basert på sannsynligheten for mislighold. Ratingmodellene brukes for bedriftskunder og banker, og scoringmodellene for personkunder og små bedriftskunder. Den interne ratingen er en vurdering av tilbakebetalingsevnen til bedriftskunder og banker. Til hver ratingverdi er det tilordnet (estimert) en sannsynlighet for mislighold, Probability of Default (PD), som for tiden benyttes ved beregning av økonomisk kapital og som i fremtiden også vil bli benyttet for Basel II rammeverket. Det interne ratingsystemet for bedriftskunder har 18 ratingkategorier for kunder uten mislighold. Ratingkategori 6+ angir beste tilbakebetalingsevne og kategori 1- angir den dårligste. Ratingkategori 4- eller høyere tilsvarer "investment grade" som brukes av Moody s og S&P. Verdiene 2+ til 1- regnes som svake og krever spesiell overvåking. I tillegg er det tre ratingkategorier for motparter som oppfyller Nordeas interne definisjon på mislighold. Ratingen foretas normalt i forbindelse med ramme/kredittinnstillinger eller den årlige gjennomgangen av kundene, og godkjennes av kredittkomiteene. En ensartet og klar ratingpraksis sikres gjennom bruk av ratingmodeller som er utviklet for mellomstore og store bedrifter og banker. Modellene bygger på et overordnet ratingsystem som kombinerer finansielle og kvalitative faktorer. Faktorene justeres i henhold til bedriftenes størrelse og bransje for at kundene skal få riktig rating. Nordea har etablert en intern valideringsrutine i overensstemmelse med kravene i Basel II for å sikre at modeller, rutiner og systemer er korrekte, konsistente og gir en god presisjon i rangering av kundene samt god evne til å forutsi mislighold. Denne regelmessige valideringen omfatter også vurdering av relevante risikofaktorer i modellen. Scoringmodeller er basert på statistiske metoder for å forutsi sannsynligheten for mislighold. Nordea bruker tre typer scoringmodeller i kredittbehandlingen ("application scoring", "behavioural scoring" og scoringmodeller fra eksterne kredittopplysningsbyråer). Modellene er basert på informasjon i kundenes lånesøknad, kundenes betalingsadferd og data fra kredittopplysningsbyråer. Modellene brukes i hovedsak på personkunder, men også på små bedriftskunder. Scoringmodellene brukes i kredittbeslutningen, for eksempel i forbindelse med automatiske bevilgninger eller som støtte for bevilgninger. Modellene benyttes også i risikostyringen, for eksempel i forbindelse med tidlig varsel om høyrisiko-kunder samt i overvåkning av risikonivået i porteføljen. Som del av Nordeas Basel II-aktiviteter er det igangsatt en systematisk gjennomgang av bruken av scoringmodeller. Arbeidet består både i å sikre at bruken av de eksisterende scoringmodellene er i samsvar med Nordeas ambisjoner i forhold til Basel II, og i å utvikle og innføre nye scoringmodeller. Kvantifisering av kredittrisiko De viktigste parameterne for kvantifisering av kredittrisiko er sannsynlighet for mislighold (PD), tap ved mislighold (LGD) og eksponering ved mislighold (EAD). Parameterne brukes til å kvantifisere forventet tap og økonomisk kapital når det gjelder kredittrisiko. Begge disse størrelsene benyttes i beregningen av økonomisk resultat. Sannsynligheten for mislighold (PD) er den viktigste parameteren i måling av kredittrisiko. Interne historiske data for mislighold benyttes til å estimere PDer for hver ratingkategori. Dersom interne misligholdsdata mangler, baseres PD på informasjon fra eksterne ratingmodeller. Ved 9

beregning av LGD for det enkelte engasjement tas det bl.a. hensyn til engasjementets sikkerhetsmessige dekning og til eventuelle garantier eller kausjoner som er stilt som sikkerhet for engasjementet. Verdier for LGD som funksjon av sikkerhetsmessig dekning, osv. estimeres basert på interne historiske tapsdata der relevante data er tilgjengelige. Mangler data, anvendes en kombinasjon av referanseverdier og ekspertvurderinger. For mange produkter er EAD lik utestående engasjement, men for enkelte produkter som for eksempel kredittrammer og derivater kan EAD være høyere enn utnyttet engasjement. EAD beregnes på tilsvarende måte som LGD. Beregning av EAD for den enkelte kunde tar hensyn til type produkt og til størrelsen på utnyttet og uutnyttet del av rammen. Parameterne i modellen for beregning av EAD er beregnet basert på interne historiske data, samt på eksterne referanseverdier og ekspertvurderinger. Nordea beregner økonomisk kapital for kredittrisiko ved hjelp av kapitalfaktorer som varierer for ulike kombinasjoner av PD og LGD. Kapitalfaktorene er beregnet basert på en kredittporteføljemodell. Samme porteføljemodell benyttes også til å analysere andre risikofaktorer i porteføljen, som for eksempel konsentrasjonsrisiko. Definisjon av forventet tap ("Expected Loss", EL): EL er normalisert tap beregnet basert på nåværende portefølje. EL regnes ut etter følgende formel: EL = PD x LGD x EAD, der PD måler sannsynligheten for at motparten skal misligholde, LGD måler hva som kan forventes av tap i tilfelle mislighold og EAD måler forventet eksponering i tilfelle mislighold. Som et tillegg til vanlig kvantifisering av kredittrisiko utføres også stresstester. Disse testene fokuserer delvis på kapitalkravene og er i overensstemmelse med kravene i Basel II. For å gjøre beregningen av kredittrisikoparameterne enklere og for å kunne gjennomføre porteføljeanalyser fra ulike aspekter, er det etablert en kredittdatabase på konsernnivå. I 2006 vil det bli gjennomført ytterligere tiltak for å sikre tilgjengelighet av data i overensstemmelse med Basel II. Kredittrisiko (ekskl. kontanter og innestående i sentralbanker og oppgjørsrisiko) NOKm 31. des. 2005 31. des. 2004 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 17 860 4 675 Utlån til kunder 257 869 211 608 Ubenyttede kreditter, m.m. 96 981 44 056 Garantier og remburser 30 246 24 604 Kredittrisiko i derivater 1 5 281 Rentebærende verdipapirer utstedt av offentlig sektor 6 404 6 497 Andre rentebærende verdipapirer 10 501 12 677 Samlet kredittrisiko i bankvirksomheten 425 142 304 117 1 Etter avsluttede netting- og sikkerhetsavtaler, inkl. nåværende markedsverdirisiko og mulig fremtidig risiko. 10

Analyse av kredittrisiko Kredittrisiko-eksponeringen måles og presenteres som hovedstolen i krav eller mulige krav mot kunder og motparter, netto etter nedskrivninger. Eksponeringen består av alle poster som innebærer kredittrisiko enten kravet er innregnet i Nordeas balanse eller er utenfor balansen og var i 2005 NOK 425mrd (304). Den største posten er utlån til kunder, som i 2005 økte med 22 % til NOK 258mrd (212). Utlån til bedriftskunder var NOK 144mrd (116), en økning på 24 %. Utlån til personkunder var NOK 113mrd (95), en økning på 19 %. Av totale utlån utgjorde 56 % (55) utlån til bedriftskunder og 44 % (45) utlån til personkunder. Lån til og fordringer på kredittinstitusjoner, hovedsakelig tilgodehavender i andre banker, beløp seg til NOK 18mrd ved utgangen av 2005 (5). Av disse lånene var mindre enn 10 % til banker utenfor OECD. En viktig måte å redusere kredittrisikoen på er gjennom pantesikkerheten som stilles. Dette er spesielt viktig for utlån til personkunder og mellomstore og små bedrifter. Pantesikkerhet brukes i mindre grad for utlån til store bedrifter. For utlån til bedriftskunder, inklusive ubenyttede kreditter, er de viktigste sikkerhetstypene pant i eiendom, generalpant og leieobjekter. Sikkerhetsdekningen er høyere for eksponeringer mot finansielt svake kunder enn mot finansielt sterke kunder. Sikkerhetsdekningen for boliglån til personkunder er høy, mens forbrukslån til personkunder oftest er usikrede, men omfatter objekter i forbindelse med avbetalingslån. Når det gjelder kredittrisiko relatert til derivater, bruker Nordea i stor grad andre former for risikoreduserende teknikker. Den vanligste er nettingavtaler (se nedenfor under Risiko i derivater). Utlån Utlån til kunder, per kundekategori 31. des. 31. des. NOKm 2005 % 2004 % Bedriftskunder 143 829 55,8 116 182 54,9 Personkunder 113 325 43,9 94 654 44,7 Offentlig sektor 715 0,3 772 0,4 Sum 257 869 100,0 211 608 100,0 Utlån til bedriftskunder, per næring 31. des. 31. des. NOKm 2005 % 2004 % Eiendomsforvaltning 42 304 29,4 36 470 31,4 Anlegg 3 173 2,2 3 163 2,7 Jordbruk og fiske 9 455 6,6 10 972 9,4 Transport og kommunikasjon 3 638 2,5 3 405 2,9 Shipping og offshore 27 815 19,3 18 404 15,8 Handel og tjenester 9 389 6,5 8 116 7,0 Produksjon 16 753 11,6 13 955 12,0 Finans 1 587 1,1 16 629 14,3 Utleie, rådgivning og andre tjenester 26 838 18,7 1 352 1,2 Andre 2 877 2,1 3 715 3,3 Sum 143 829 100,0 116 181 100,0 Utlån til bedriftskunder, etter størrelse 31. des. 31. des. NOKm 2005 % 2004 % 0-80 59 723 41,5 53 659 46,3 80-400 55 662 38,7 46 563 40,0 400-800 18 422 12,8 11 381 9,8 800-2 000 7 832 5,5 4 578 3,9 2 000-4 000 2 190 1,5 0 0 4 000-0 0 0 0 Sum 143 829 100,0 116 181 100,0 Utlån til personkunder, per lånetype Boliglån 92 497 81,6 75 241 79,5 Forbrukslån 20 828 18,4 19 413 20,5 Sum 113 325 100,0 94 654 100,0 11

Utlån til bedriftskunder Den største veksten i porteføljen var innenfor følgende bransjer: "Shipping og offshore", "Industrivirksomhet", "Eiendomsforvaltning" og "Utleie, rådgivning og andre tjenester. En reklassifisering fra "Finansiell tjenesteyting" til Utleie, rådgivning og andre tjenester" har påvirket tallene. Eiendomsforvaltning er fortsatt den største sektoren i Nordeas utlånsportefølje, med NOK 42mrd (NOK 36mrd). Porteføljen domineres av relativt store og finansielt sterke bedrifter. Sikkerhetsdekningen er høy, spesielt for engasjementer med lavere ratingverdier (3+ eller lavere). Eksponeringen mot shipping økte og skyldes delvis en styrket USD. Porteføljen er fordelt på ulike typer av fartøyer, fokusert på store industrielle aktører og har jevn fordeling mellom nordiske og ikkenordiske kunder. Shipping er den eneste sektoren der Nordea har en global kundestrategi. Shippingporteføljen viser fortsatt volumvekst og en styrket kredittkvalitet. Utlån til personkunder Boliglån økte med 23 % og forbrukslån med 7 %. Andelen pantelån var 82 % (80). Geografisk fordeling Utlån fordelt etter låntakers bosted viser at det norske markedet står for 87 % (86). Hoveddelen av utlån til land utenfor Norden er til EU-land og USA. Eksponeringen mot fremvoksende markeder er begrenset. Landrisiko Landrisikoen er lav, handelsrelatert og hovedsakelig kortsiktig. Total nedskrivning for landrisiko ved utgangen av 2005 var NOK 13m (12). Usikre utlån Et usikkert utlån er en fordring der tilbakebetaling sannsynligvis ikke vil skje i henhold til lånebetingelsene. Brutto usikre utlån ble redusert til NOK 3 808m fra NOK 5 790m. Nedskrivninger for verdifall ble redusert til NOK 1 894m fra NOK 2 981m. Nedskrivninger for verdifall utgjorde 50 % (52) av brutto usikre lån. Misligholdte og tapsutsatte utlån 2005 NOKm Bedrifts- Person- 31. des. 2005 kunder 1 kunder Sum Brutto usikre utlån 2 941 867 3 808 Nedskrivninger på usikre utlån -1 530-364 -1 894 Netto usikre utlån 1 411 503 1 914 Nedskrivninger/brutto usikre utlån (%) 48,0 58,0 50,3 Netto usikre utlån/utlån (%) 1,0 0,4 0,7 Misligholdte og tapsutsatte utlån 2004 NOKm Bedrifts- Person- 31. des. 2004 kunder 1 kunder Sum Brutto usikre utlån 4 896 894 5 790 Nedskrivninger på usikre utlån -2 506-475 -2 981 Netto usikre utlån 2 390 419 2 809 Nedskrivninger/brutto usikre utlån (%) 51,2 53,1 51,5 Netto usikre utlån/utlån (%) 2,1 0,4 1,3 1 Bedriftskunder i denne tabellen omfatter også offentlig sektor. Landrisiko 1) NOKm 31. des. 2005 31. des. 2004 Asia 231 343 Latin-Amerika 8 16 Øst Europa og CIS 24 17 Midtøsten 104 146 Afrika 0 4 1) Basis for landrisikoavsetning, definert som alle land ekskl. kunder som er A-ratet i henhold til EIU og ekskl. Polen og Baltikum. Risiko ekskl. garantier fra eksportkredittselskaper. 12

Utlån til kredittinstitusjoner og kunder, per geografisk område 31.des. 31. des. NOKm 2005 % 2004 % Norden 235 998 91,5 196 133 92,7 hvorav Danmark 433 817 hvorav Finland 29 216 hvorav Norge 232 606 90,2 194 457 91,9 hvorav Sverige 2 930 643 Baltikum 2 0,0 10 0,0 Polen 64 0,0 138 0,1 Andre EU-land 7 874 3,1 4 548 2,2 USA 6 255 2,4 4 328 2,0 Asia 85 0,0 1 019 0,5 Latin-Amerika 4 180 1,6 2 453 1,1 Andre OECD-land 463 0,2 723 0,3 Andre ikke OECD-land 2 948 1,2 2 256 1,1 Sum 257 869 100,0 211 608 100,0 Misligholdte og tapsutsatte utlån til bedriftskunder, per næring 31. des. % av utlån 31. des. % av utlån NOKm 2005 til sektoren 2004 til sektoren Eiendomsforvaltning 620 1,5 446 1,2 Anlegg 45 1,4 53 1,7 Jordbruk og fiske 980 9,8 2 113 17,5 Transport og kommunikasjon 55 1,5 325 9,1 Shipping og offshore 106 0,4 82 0,4 Handel og tjenester 182 1,9 179 2,2 Produksjon 664 3,9 769 5,4 Finans 30 1,9 770 4,5 Utleie, rådgivning og andre tjenester 197 0,7 86 6,2 Andre 62 2,1 72 1,9 Sum 2 941 2,0 4 895 4,1 Nedskrivninger på bedriftskunder, per næring 31. des 31. des NOKm 2005 % 2004 % Eiendomsforvaltning 467 30,5 229 9,1 Anlegg 18 1,2 27 1,1 Jordbruk og fiske 473 30,9 1 079 43,1 Transport og kommunikasjon 33 2,2 167 6,7 Shipping og offshore 67 4,4 42 1,7 Handel og tjenester 71 4,6 92 3,7 Produksjon 235 15,3 393 15,7 Finans 6 0,4 394 15,7 Utleie, rådgivning og andre tjenester 133 8,7 44 1,7 Andre 27 1,8 38 1,5 Sum 1 530 100,0 2 505 100,0 Kredittrisikoeksponering i derivater 31. des 2005 Nåværende Mulig fremtidig Samlet eksponering NOKm eksponering eksponering i derivater Total 965 4 773 5 281 13

Oppgjørsrisiko Oppgjørsrisiko er en type kredittrisiko som oppstår når en avtale skal gjøres opp eller en betaling skal utføres. Risikobeløpet er hovedstolen i transaksjonen. Det kan oppstå tap dersom motparten misligholder etter at Nordea har gitt ugjenkallelig instruks om overførsel av hovedstol eller sikkerhet, men før mottak av betaling eller sikkerhet er endelig bekreftet. Oppgjørsrisikoen på enkeltmotparter er begrenset av oppgjørsrisikorammer. Alle motparter kredittvurderes. Clearingbanker, korrespondentbanker og forvaltningsbanker velges med henblikk på lavest mulig oppgjørsrisiko. Nordea er aksjonær og deltar i det globale valutaoppgjørssystemet CLS (Continuous Linked Settlement). Dette eliminerer oppgjørsrisikoen i handelen med disse valutasortene og med de motpartene som gjør opp via CLS. Dermed er Nordeas oppgjørsrisiko mot store handelspartnere blitt betydelig redusert de senere årene, og forventes å bli ytterligere redusert etter hvert som flere blir medlemmer i CLS. Risiko i derivater Derivatavtaler er finansielle instrumenter som futures- og terminavtaler, swapper eller opsjoner hvor verdien avledes av verdien på det underliggende objektet: renter, valuta, aksjer, kreditter eller råvarepriser. Derivatavtaler handles ofte på OTC-markedet, som betyr at betingelsene i kontraktene avtales individuelt med motparten. Nordea inngår hovedsakelig derivatavtaler på grunn av kundebehov, både direkte og for å sikre posisjoner som oppstår ved en slik virksomhet. NBN inngår slike avtaler med kunder på vegne av Nordea Bank Finland Plc. Dessuten benytter konsernet seg, gjennom Group Treasury, av renteswapper og andre derivater for å sikre eiendeler og gjeld i balansen. Derivatavtalene vurderes fortløpende til virkelig verdi i balansen og verdiendringene føres i resultatet. Nordea benytter en modell for beregning av markedsverdi på OTC-derivater. Derivater påvirker kredittrisiko, markedsrisiko, SIIR og likviditetsrisiko. Kredittrisikoen i derivatavtaler er risikoen for at Nordeas avtalemotpart misligholder avtalen før forfall og at Nordea på samme tidspunkt har en fordring på motparten. Nordea vil da måtte erstatte avtalen til gjeldende markedspris. Dette kan resultere i et tap. Eksponering for kredittrisiko behandles på samme måte som andre typer kredittrisiko og inngår i kunderammene. Kredittrisikoen måles som summen av nåværende eksponering og mulig fremtidig eksponering. Mulig fremtidig eksponering er et estimat som gjenspeiler mulige endringer i markedsverdien av den enkelte avtalen i gjenværende løpetid og måles som pålydende verdi multiplisert med en risikovekt. Risikovektens størrelse avhenger av avtalens gjenværende løpetid og volatiliteten i avtalens underliggende aktiva. For å redusere eksponeringen mot motparter benytter Nordea seg i stor grad av risikoreduserende metoder. Den vanligste er nettingavtaler som gjør at Nordea kan nette positive og negative erstatningsverdier i kontrakter under nettingavtalen i de tilfeller motparten misligholder sine forpliktelser. I tråd med trenden i markedet begrenser også Nordea eksponeringen mot store banker, hedge-fond og institusjonelle motparter ved økt bruk av sikkerhetsdekningsavtaler der sikkerheter stilles eller mottas for å dekke eksisterende eksponering. En annen risikobegrensningsmetode som benyttes, er avtaler som gir Nordea mulighet til å si opp avtalen på bestemte tidspunkt eller dersom kredittrelaterte hendelser skulle inntreffe. Markedsrisiko Markedsprisrisiko er risikoen for tap i forbindelse med lavere markedsverdi på grunn av markedssvingninger i renter, valutaer, aksjer og råvarepriser. Alle de viktigste trading- og investeringsporteføljene i Nordea vurderes til virkelig verdi. Mens renterisiko er risikoen for tap i forbindelse med lavere nåverdi på fremtidige kontantstrømmer på grunn av renteendringer, er SIIR risikoen for lavere netto renteinntekter dersom markedsrenten stiger eller synker. Markedsprisrisikoen refererer seg til produkter med faste løpetider, mens SIIR måler rentenettosensitiviteten i den totale balansen på ett års sikt. SIIR omtales i et eget avsnitt nedenfor. Nordeas markedsrisiko finnes først og fremst i investeringsporteføljene i Group Treasury og i Nordea Markets. Det oppstår også markedsrisiko ved misforholdet mellom markedsrisikoeksponering i eiendeler og gjeld knyttet til interne ytelsesbaserte pensjonsordninger. For alle andre aktiviteter er grunnprinsippet at markedsrisiko elimineres ved tilsvarende posisjoner i eiendeler, gjeld og offbalance posisjoner. Dette oppnås ved transaksjoner gjennomført av Group Treasury. 14

I tillegg til valutarisiko i forbindelse med trading og investeringsporteføljer, oppstår det strukturell valutarisiko i forbindelse med investeringer i utenlandsk valuta i datterselskaper og tilknyttede selskaper. Det generelle prinsippet er å sikre dette gjennom tilsvarende funding. Nordea Bank Norge har bare i liten grad slike investeringer. Strukturell valutarisiko oppstår også i forbindelse med inntekter og kostnader i utenlandsk valuta eller fra utenlandske avdelingsbanker. Dette håndteres i valutaposisjonen til de enkelte selskapene i Nordeakonsernet. Utbyttebetalinger til morselskaper fra datterselskaper omgjøres til morselskapets basisvaluta. Markedsrisiko NOKm Metode 31.des 2005 Maksimum Minimum Gjennomsnitt 31.des 2004 Samlet risiko VaR 101,2 125,7 48,1 96,7 107,4 Renterisiko VaR 101,9 118 37,2 86,9 97,5 Valutarisiko VaR 0,0 0,0 0,0 0,0 0,2 Ikke lineær Simulering 2,8 3,3 0,0 0,7 0,0 Aksjerisiko VaR 7,0 26,7 6,1 12,2 10,8 Ikke lineær Simulering 62,8 102,4 4,2 30,1 13,3 Råvarerisiko, ikke lineær Simulering 7,2 29,9 6,8 21,1 0,0 Markedsrisko, Value-at-Risk NOKm 140 120 100 80 60 40 20 0 2005-01-03 2005-01-17 2005-01-31 2005-02-14 2005-02-28 2005-03-14 2005-03-28 2005-04-11 2005-04-25 2005-05-09 2005-05-23 2005-06-06 2005-06-20 2005-07-04 2005-07-18 2005-08-01 2005-08-15 2005-08-29 2005-09-12 2005-09-26 2005-10-10 2005-10-24 2005-11-07 2005-11-21 2005-12-05 2005-12-19 Total risk Interest rate risk Equity risk Foreign exchange risk 15

Målemetoder Siden det ikke finnes noen risikomålinger som dekker alle aspektene ved markedsrisiko, benytter Nordea daglig flere målemetoder inklusive Value at Risk (VaR)-modeller, stresstester, scenariosimulering og andre ikke-statistiske måter å måle risikoen på som for eksempel basispunktverdier, netto åpne posisjoner og opsjonsmålinger. Normale markedsforhold Nordea bruker VaR til å beregne rente, lineær valuta- og aksjerisiko samt risikoen i renteopsjoner. Det benyttes også et felles VaR mål for disse risikokategoriene som tar hensyn til variasjoner i kategoriene. VaR er et statistisk risikomål som i Nordea baseres på historiske endringer i markedspriser og kurser de siste to årene, en avviklingsperiode på 10 virkedager og en sannsynlighetsprosent på 99. Nordeas VaRmodell for historisk simulering er basert på den såkalte expected tail loss-metoden, som innebærer at gjennomsnittet av de mest negative scenarioresultatene brukes for å beregne VaR. Det er Nordeas ambisjon å bruke VaR til å måle risikoen i alle viktige risikokategorier der det er likvide markeder. Valutaopsjons- og lånespredningsrisikoene er inkludert i konsernets VaR-modeller fra 2006. Råvarerisiko, både lineær og ikke-lineær, måles også med hjelp av scenariosimuleringer. Utgangspunktet for scenariene er sensitiviteten overfor endringer i råvarepriser og prisvolatilitet. I overensstemmelse med retningslinjene fra Baselkomitéen (Basel Committee on Banking Supervision) gjennomføres det daglig kontrolltester av påliteligheten i VaR og simuleringsmodellene. Modellene var statistisk pålitelige i 2005. Stresstest Stresstester benyttes til å beregne mulige tap under ekstreme markedsforhold. Nordea gjennomfører stresstester basert på eksisterende portefølje og informasjon om den daglige utviklingen i finansmarkedet siden begynnelsen av 1993. Nordeas porteføljer stresstestes også med subjektive scenarier som oftest er basert på utvalgte historiske hendelser før 1993 eller negative scenarier som er relevante for dagens konjunktursituasjon eller geopolitiske situasjon. Analyse av markedsrisiko Analysen baseres på samlet risiko fra både investerings- og tradingvirksomheten. Generelt var risikoen på omtrent samme nivå ved utgangen av 2005 som ved utgangen av 2004. Samlet risiko Samlet VaR var NOK 101m (107) ved utgangen av 2005, som viser en tydelig diversifiseringseffekt mellom rente-, lineær aksje- og lineær valutarisiko fordi samlet VaR er lavere enn summen av risikoen i de tre kategoriene. Markedsrisiko back-testing 30 Simulert daglig gevinst/tap og dagssum VaR i NBN Simulated daily profit/loss HS one-day VaR 20 10 0-10 -20-30 -40-50 3-jan-05 3-feb-05 3-mar-05 3-apr-05 3-maj-05 3-jun-05 3-jul-05 3-aug-05 3-sep-05 3-okt-05 3-nov-05 3-dec-05 16

Renterisiko Samlet renterelatert VaR var ved utgangen av 2005 NOK 102m (98). Samlet bruttosensitivitet ved én prosentenhets parallellskift som måler utviklingen i markedsverdien av Nordeas rentesensitive posisjoner dersom alle rentene går i negativ retning for Nordea, var NOK 271m ved utgangen av 2005 og rentenettosensitiviteten var NOK -264m. De største renteeksponeringene er i NOK og EUR. Valutarisiko Nordeas valutarelaterte VaR var på NOK 0m (0) ved utgangen av året. Brutto sensitivitet ved 5 % endring i valutakursen på alle valutasorter mot NOK var NOK 0m ved utgangen av 2005. Valutaopsjonsrisikoen økte til NOK 3m. Den største eksponeringen er mot EUR. Aksjerisiko Ved utgangen av 2005 var Nordeas aksjerelaterte VaR NOK 7m (11). Den største aksjeeksponeringen var mot finansiell sektor. Foruten børsnoterte aksjer begrenses og overvåkes bokført verdi på private aksjefond og unoterte aksjer (eksklusive forretningsrelaterte og kredittrelaterte unoterte aksjer) i markedsrisikostyringen, men de omfattes ikke av aksjerelaterte VaR-tall i tabellene og diagrammene i denne rapporten. Råvarerisiko Nordeas eksponering mot råvarerisiko, hovedsakelig papir og tremasse, er kunderelatert. Risikoen i råvareopsjoner var NOK 7m (0). Strukturell rentenettorisiko Strukturell rentenettorisiko (Structural Interest Income Risk, SIIR) er det beløpet Nordeas samlede rentenetto vil endres med de neste 12 månedene dersom rentene endres med ett prosentpoeng. Den gjenspeiler misforholdet i poster i og utenom balansen når rentereprisingsperioder, volumer eller referansekurs på eiendeler, gjeld og derivater ikke tilsvarer hverandre eksakt. Aksjeopsjonsrisikoen økte i 2005 og gjenspeiler økt aktivitet i disse markedene. 17

Målemetoder De grunnleggende SIIR-målene er de to reprisingsgapene som måler effekten for Nordeas rentenetto ved 1 prosentpoengs økning eller reduksjon i rentene i en 12 måneders periode. Reprisingsgapene kalkuleres under forutsetning av at ingen nye transaksjoner gjennomføres i perioden. Det tas hensyn til de viktigste faktorene vedrørende kundeadferd og Nordeas beslutningsprosess når det gjelder Nordeas egne renter. I en situasjon med lave og fallende renter, vil for eksempel ikke hele rentenedgangen gjelde for innskudd som ikke er tidsbestemte, fordi rentene ikke kan være negative. I en tilsvarende situasjon med økte renter kan Nordea velge ikke å øke rentene på alle kundeinnskuddene med en gang. SIIR-analyse Ved utgangen av året var SIIR for reduserte markedsrenter NOK -132m og for økende markedsrenter NOK 132m. Dette innebærer at rentenettoen vil gå ned dersom rentene faller og gå opp dersom rentene stiger. SIIR styres aktivt for å redusere effektene av lave renter. En del av Nordeas innskudd som ikke er tidsbestemte er stabile, og rentene endres sjeldent. Disse kontiene er omklassifisert som langsiktige og sikres fortløpende. Dette har redusert SIIR. Likviditetsrisiko I Nordea er likviditetsrisiko risikoen for bare å kunne oppfylle sine likviditetsforpliktelser til en økt kostnad eller - i siste instans - risikoen for ikke å kunne oppfylle forpliktelser etter hvert som de forfaller. Målemetoder Styringen av likviditetsrisikoen fokuserer både på kortsiktig likviditetsrisiko og langsiktig strukturell likviditetsrisiko. I Nordeas styring av likviditetsrisikoen inngår en beredskapsplan og stresstest for likviditetsstyring. For å måle eksponeringen på kort og lang sikt er det utarbeidet en rekke mål for likviditetsrisiko. For å unngå kortsiktig fundingpress, måler Nordea finansieringsbehovet, dvs. forventet maksimalt behov for likviditet de neste 14 dagene. Finansieringsbehovet måles for hver valutasort og totalt. Nordea har en likviditetsbuffer for å sikre finansiering i situasjoner med tvingende behov for kontanter der vanlige finansieringskilder ikke strekker til. Likviditetsbufferen består av verdipapirer med høy likviditet som kan selges eller brukes som sikkerhet ved finansiering. Nordeas strukturelle likviditetsrisiko måles gjennom nettobalansen for stabil funding, definert som forskjellen mellom langsiktig gjeld og langsiktige eiendeler. ALCO har satt som mål at den stabile netto finansieringsbalansen skal være positiv. Dette betyr at langsiktige eiendeler finansieres av langsiktig gjeld. Gjelden består hovedsakelig av innskudd fra kunder og banker og obligasjoner med forfall utover 6 måneder samt egenkapitalen. Langsiktige eiendeler består hovedsakelig av utlån og fordringer på kunder med forfall utover 6 måneder. SIIR, GAP analyse 31. des 2005 Rentebindingsgap på økte renter, statistisk gap NOKm Renteperioder balanse Innen 3 mndr 3-6 mndr 6-12 mndr 1-2 år 2-5 år >5 år Ingen binding Eiendeler Rentebærende eiendeler 296 704 257 540 19 668 5 269 3 496 6 462 3 473 796 296 704 Poster utenom balansen 0 74 499 15 979 8 310 10 092 6 602 940 0 116 421 Ikke rentebærende eiendeler 13 817 0 0 0 0 0 0 13 817 13 817 Sum eiendeler 310 521 332 039 35 647 13 579 13 587 13 063 4 414 14 613 426 942 Sum Gjeld Rentebærende gjeld 276 556 235 905 15 957 5 729 11 387 6 414 1 164 0 276 556 Poster utenom balansen 0 87 270 10 855 8 257 3 370 4 721 1 948 0 116 421 Ikke rentebærende gjeld 33 964 0 0 0 0 0 0 33 964 33 964 Sum gjeld 310 521 323 175 26 812 13 986 14 757 11 135 3 112 33 964 426 942 Risiko 0 8 864 8 834-407 -1 169 1 928 1 302-19 351 0 Kumulativ risiko 0 0 17 698 17 291 16 122 18 050 19 351 0 0 18

Analyse av likviditetsrisiko Kortsiktig likviditetsrisiko har vært holdt på et moderat nivå i 2005. Gjennomsnittlig forventet behov for likvider i løpet av de neste 14 dagene, har vært NOK 0 mrd. Nordeas likviditetsbuffer var i området NOK 9-20 mrd i 2005 og med et gjennomsnitt på NOK 14 mrd. Nordea anser dette for et høyt nivå. Dette gjenspeiler konsernets konservative holdning til likviditetsrisiko generelt og til uventede hendelser som kan påvirke likviditeten spesielt. Årlig gjennomsnittlig nettobalanse i langsiktig funding var i 2005 NOK -8 mrd, som er godt innenfor tillatt grense for negativ nettobalanse. Operasjonell risiko I konsernets policy for internkontroll og risikostyring defineres operasjonell risiko som risikoen for direkte eller indirekte tap eller tap av renommé forårsaket av utilstrekkelige eller manglende interne rutiner, medarbeidere, systemer eller eksterne hendelser. Juridisk risiko og Compliance risiko hører inn under operasjonell risiko. Operasjonell risiko er en naturlig følge av aktivitetene i organisasjonen og av aktiviteter som er outsourcet og i all samhandling med eksterne parter. Tilfredsstillende håndtering av operasjonell risiko forutsetter god intern kontroll og kvalitetsstyring. Dette oppnås gjennom rammeverket for risikostyring, lederskap og kompetente medarbeidere. Styret får årlig rapport om kvaliteten på internkontrollen i konsernet. Den omfatter alle vesentlige forhold knyttet til finansiell og operasjonell risiko. Hvert forretningsområde har ansvaret for egen operasjonell risiko. Group Credit and Risk Control utarbeider og holder ved like rammeverk for å identifisere, måle, overvåke og kontrollere operasjonell risiko og støtter linjeorganisasjonen i gjennomføringen av rammeverket. Informasjonssikkerhet, fysisk sikkerhet og forebygging av lovbrudd er viktige komponenter i styringen av de operasjonelle risikoene. For å dekke dette brede spektret er konsernets sikkerhetsfunksjoner organisert i Group Credit and Risk Control, og har nært samarbeid med Group IT, Group Legal and Compliance. Hovedrutinene for overvåking av operasjonell risiko er fortløpende overvåking i form av vurdering av egen virksomhet og registrering av hendelser og kvalitetsavvik. Analysen av operasjonell risikorelaterte hendelser, mulige risikoindikatorer og tidlige varselsignaler står i fokus for utviklingen av rutinene. Risikoreduserende metoder består av kontinuitetsog kriseberedskapsplaner for virksomheten og en omfattende forsikring mot større hendelser. De risikoreduserende effektene går på driftssikkerhet og kontinuitet i verdikjedene i stedet for at det fokuseres på enkeltenheter i organisasjonen. Det legges spesiell vekt på kvalitet og risikoanalyse i endringsarbeidet og produktutviklingen. Teknikkene og prosessene for styring av operasjonell risiko er strukturert omkring risikokilder som beskrives i definisjonen av operasjonell risiko. Dette gjør det enklere å sammenligne risikoprofilene i de forskjellige forretningsområdene og i organisasjonen som helhet. Det fokuseres også på begrensnings- og reduserende tiltak til kildene i stedet for på symptomene. Pålitelige og risikosensitive metoder for å kvantifisere operasjonell risiko er et annet viktig mål for utviklingen av teknikker og rutiner. En god kvantifisering er en forutsetning for mer avanserte modeller til å beregne økonomisk kapital for operasjonell risiko. Likviditetsrisiko, løpetidsanalyse på gjeld per 31. des. 2005 NOKm Gjenstående løpetid Betalbar på anmodning < 1 år 1-5 år > 5 år Sum Gjeld 166 804 92 168 17 588 6 144 282 704 19

Økonomisk kapital Nordea definerer økonomisk kapital ("Economic Capital") som den kapitalen som er nødvendig for å dekke uventede tap som kan oppstå i virksomheten og beregnes ut fra et aksjonærperspektiv. Tap oppstår som en del av Nordeas virksomhet. Størrelsen på tapene er usikre og vil variere rundt et forventet tapsnivå. Økonomisk kapital er kapitalen som Nordea trenger for å motstå tapene med et visst sannsynlighetsnivå og er et mer sofistikert mål for nødvendig kapitalmengde enn den nåværende lovpålagte kapitalmengden. Den er også en sentral input til beregningene av lønnsomhetsmålet, økonomisk resultat. Nordea beregner økonomisk kapital for følgende risikotyper: kredittrisiko, markedsrisiko, operasjonell risiko og forretningsrisiko. Økonomisk kapital fra de forskjellige risikotypene aggregeres til en total økonomisk kapital for Nordea og tar hensyn til diversifiseringseffekten mellom risikotypene. For å ha konsistent risikomåling i Nordea settes måleperioden til ett år, og konfidensnivået er 99,7 % for alle risikotypene. Nordeas samlede økonomiske kapital er således lik beløpet som er nødvendig for å motstå uventet tap i ett år i 99,7 % av tilfellene. Kvantitative modeller brukes for å beregne uventet tap for hver risikotype: Kredittrisiko beregnes ved hjelp av en rekke kapitalfaktorer. Kapitalfaktorene er utarbeidet for forskjellige produkter, kundesegmenter og kredittkvalitetskategorier. Faktorene beregnes ved hjelp av en porteføljemodell der PD, LGD og EAD brukes som input. De gjennomgås og oppdateres årlig. Rammeverket for parameterne som brukes for økonomisk kapital, vil i stor grad også bli brukt i de fremtidige beregningene av kapitalkravene i henhold til Basel II. Markedsrisikomålet for bankvirksomheten er basert på scenariosimulering og Value-at-Risk (VaR) modeller tilpasset økonomisk kapital. Markedsrisikoen i Nordeas interne ytelsesbaserte pensjonsordninger kvantifiseres ved hjelp av VaR-modeller. Operasjonell risiko beregnes i henhold til den foreslåtte standardmetoden i Basel II. Forretningsrisiko beregnes basert på observert volatilitet i historisk resultat som er relatert til virksomhetsrisikoen. Når alle risikotypene i konsernet samles, må det tas hensyn til diversifiseringseffekter mellom risikotypene siden det er liten sannsynlighet for at uventet tap for de enkelte risikotypene oppstår samtidig. For risikotyper som er positivt korrelerte, minker graden av diversifisering som kan oppnås. Kreditt- og markedsrisiko er begge innbyrdes forbundet med utviklingen i den generelle økonomien, noe som reduserer graden av diversifisering. Likevel betyr diversifiseringseffektene at den samlede økonomiske kapitalen er lavere enn summen av økonomisk kapital for hver risikotype. Det nye kapitaldekningsdirektivet (Basel II) Det nye Basel II Capital Accord ble igangsatt for å bedre reflektere den underliggende risikoen i det lovpålagte kapitalrammeverket, innføre strengere informasjonskrav og en strengere tilsynsordning for banker. EU vedtok direktivet i oktober 2005. På nasjonalt nivå ga Nordeas tilsynsmyndighet, den svenske Finansinspektionen, ut utkast til nasjonale forskrifter for "Internal Rating Based (IRB)"- metoden i 2005. Utkast til regulering i andre områder og fra Nordeas andre tilsynsmyndigheter ble også offentliggjort i 2005. Anvendelsen av det reviderte rammeverket gjør at internvurderingen av risiko vil inngå i kapitaldekningsberegningene. EU-direktivet har en rekke detaljerte minimumskrav for å sikre pålitelighet og integritet ved de interne risikovurderingene. For å oppfylle minimumskravene som er relatert til IRB-metoden, har Nordea justert de interne modellene og rutinene i systemet for økonomisk kapital. I tillegg er et omfattende finansielt datavarehus under utvikling. Nordea deltok i den femte Quantitative Impact Study i 2005. Resultatet av dette og tidligere studier viser at de nye reguleringene vil redusere den lovpålagte kapitalmengden. Hovedårsaken er sammensetningen av konsernets utlånsportefølje. For Nordea forventes en nedgang i risikovektede eiendeler å øke konsernets fleksibilitet i forvaltningen av kapitalen i forhold til den lovpålagte kapitalmengden. Fordelen med Basel II blir tydelig gjennom reduksjonen i risikovektede eiendeler og dermed i den lovpålagte kapitalmengden. Like viktig er imidlertid de indirekte fordelene: Forbedrede standarder for risikostyring Økt effektivitet i kredittbehandlingen Forbedret ledelsesinformasjon og prising Konsolidering av rutiner og rapporteringstandarder I 2005 søkte Nordea den svenske Finansinspektionen og de andre tilsynsmyndighetene om å kunne ta i bruk den grunnleggende IRB-metoden for beregning av kapitalkravene til kredittrisiko samt en standardmetode for operasjonell risiko fra og med 2007. Søknaden omfatter eksponering mot 20