Faun rapport 006-2014 Oppdragsgiver: Hjartdal kommune Bestandsvurdering av elg og hjort i Hjartdal etter jakta 2013 Magnus Stenbrenden -vi jobber med natur
Forord Vi vil takke Hjartdal kommune for oppdraget med å plotte «sett elg skjemaer» etter jakta 2013, samt å foreta en ny vurdering av dagens situasjon for elg og hjort i kommunen. Vi har også fått lagt inn slaktevektskjema fra 2007 og 08, slik at det ikke er noen «huller» i seriene med jaktmateriale. Takk til Harald Helliksen i Hjartdal kommune som har vært vår kontaktperson. Vi vil også benytte anledningen til å ønske alle elg- og hjortejegere i Hjartdal skitt jakt i 2014! Fyresdal 12.02.2014 Magnus Stenbrenden Forsidefoto: «Elgfall» (Runar Myhrer Rueslåtten). 2
Faun rapport 006-2014: Tittel: Bestandsvurdering av elg og hjort i Hjartdal etter jakta 2013 Forfatter: Magnus Stenbrenden Tilgjengelighet: Fritt Oppdragsgiver: Hjartdal kommune Prosjektleder: Magnus Stenbrenden Prosjektstart: 29.01.2014 Prosjektslutt: 30.03.2014 Referat: Bestandsvurdering av elg og hjort i Hjartdal etter jakta 2013, er vurdert ut ifra materiale samlet inn av jegerne under jakta. Det er gjort vurdering av utviklinga i tetthet, bestandskondisjon og bestandsammensetning for kommunen samlet i perioden 1991-2013. Sammendrag: Norsk Dato: 12.02.2014 Antall sider: 24 Det er også gjort kortfattede vurderinger av utviklinga på «regionnivå» (Hjartdal, Sauland og Tuddal). Kontaktopplysninger : Post: Fyresdal Næringshage 3870 FYRESDAL Internet: www.fnat.no E-post: post@fnat.no Telefon: 35 06 77 00 Telefaks: 35 06 77 09 Kontaktopplysninger forfatter: Navn: Magnus Stenbrenden E-post: mst@fnat.no Telefon: 35 06 77 01 Telefaks: 35 06 77 09 3
Innhold Bestandsvurdering av elg og hjort i Hjartdal... 5 Materiale... 5 Metode... 5 Forklaring på ord og uttrykk fra sett elg... 5 Resultat... 6 Felte elg i Hjartdal kommune... 6 Elgtetthet, bestandskondisjon og kjønnsforhold... 8 Regionene... 11 Sauland... 11 Hjartdal... 13 Tuddal... 15 Hjort... 17 Elg, hjort og trafikk... 20 Diskusjon... 21 Kommunale målsetninger... 21 Elg... 22 Hjort... 23 Konklusjon... 24 4
Bestandsvurdering av elg og hjort i Hjartdal Materiale Elg Fra 1985 til 2013 er det skutt 3 745 elg i Hjartdal etter tall fra Hjorteviltregisteret (www.hjortevilt.no). Slaktevektdata er lagt inn i Hjorteviltregisteret fra og med 1999. I tillegg ble aldersregistreringer gjennomført for hele kommunen i 2012. Sett elg Data fra sett og felt elg er benytta. Data er henta fra Hjorteviltregisteret (www.hjorteviltregisteret.no), samt oversendt fra Hjartdal kommune. For enkelte fellingstall er Statistisk sentralbyrå (www.ssb.no) benyttet. Her har vi også hentet tallmateriale om irregulær avgang av elg og hjort. Hjort Fra 1991 til 2013 er det skutt 374 hjort i Hjartdal etter tall fra Hjorteviltregisteret (www.hjortevilt.no) og Hjartdal kommune. Slaktevektdata er lagt inn i Hjorteviltregisteret fra og med 2008. Metode Forklaring på ord og uttrykk fra sett elg Sett elg Brukes som betegnelse på registreringssystemet Sett elg. Alle observasjoner av elg under ordinær jakt registreres på eget skjema. Opplysningene samles inn årlig, bearbeides og brukes til å analysere utviklingstrekk i elgstammen. Kalv per kalveku Tvillingandelen blant kyr som har kalv. Hvis verdien av kalv sett per kalvku er 1,20, betyr det at 20 % eller hver femte ku med kalv har tvillinger. Kalv sett per ku Totalt antall kalver som er sett delt på totalt antall kyr 1,5 år og eldre som er sett. Denne indeksen er ett mål på den totale kalveproduksjonen. Ku sett per okse Totalt antall kyr 1,5 år og eldre som er sett, delt på totalt antall okser 1,5 år og eldre som er sett. Sett elg per dagsverk Totalt antall elg som er sett delt på antall jaktdagsverk. Utviklinga i sett elg per dagsverk sier noe om bestanden av elg øker eller minker. Felt av sett elg Alle felte elg delt på alle sette elg ganger hundre. Dersom felte av sette okser f.eks. ligger på 33 %, betyr det at vi skyter hver tredje okse vi ser. Bestandskondisjon Blir hovedsakelig vurdert ut fra slaktevekter på kalv og ungdyr, samt kalv- og tvillingratene fra sett elg. 5
Antall Resultat Felte elg i Hjartdal kommune Etter tall fra Hjartdal kommune ble det felt 143 elg i 2013. Fellingstallet steg kraftig fra slutten av 80-tallet frem til årtusenskiftet (Figur 1). I 1999 og 2001 ble det begge år felt 218 elg, noe som er fellingsrekord i kommunen. De høye jaktuttakene reduserte elgtettheten, med dertil reduserte fellingstall frem til 2005 (126 felte elg). De siste årene har fellingstallet ligget rundt 150 elg i Hjartdal. 250 Felte elg Hjartdal 200 150 100 50 0 1986 1989 1992 1995 1998 2001 2004 2007 2010 2013 Kalv Ungdyr Eldre okse Eldre ku Figur 1. Felte elg i Hjartdal i perioden 1986-2013, fordelt på kalv, ungdyr (1,5 år), eldre okser og eldre kyr. Tall fra Hjorteviltregisteret (www.hjorteviltregisteret.no). I 2013 ble det felt 32 kalver (22 %), 48 ungdyr (34 %), 33 eldre okser (23 %) og 30 eldre kyr (21 %). Fordelingen i jaktuttaket har holdt seg relativt stabilt i hele perioden 1991-2013 (Figur 2). En ser likevel tendenser til at andelen kalv og ungdyr har økt noe over tid, og at andelen ungdyr tradisjonelt har vært høyere enn andelen kalv. Blant eldre dyr har andelen kyr økt noe, mens andelen okser har avtatt. Likevel ser en at «jaktpresset på okser» (skutte av sette okser) er holdt på et jevnt, høyt nivå også de senere år (Figur 3). For kyr ser en imidlertid klare indikasjoner på at jaktpresset steg gjennom 90-tallet frem til årtusenskiftet, og deretter har holdt seg på et relativt stabilt nivå (Figur 3). Jaktpresset på kalv viser mye av den samme utviklingen, men har avtatt noe etter årtusenskiftet. 6
1991 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007 2009 2011 2013 % 1991 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007 2009 2011 2013 Felt elg i Hjartdal fordelt på alder og kjønn 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Kalv 1 1/2-år Eldre okser Eldre kyr Figur 2. Fordeling på alder og kjønn (kalv, ungdyr, eldre okser, eldre kyr) for felte elg i Hjartdal i perioden 1991-2013. 40,0 35,0 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0 Felt kalv av sett kalv Felt okse av sett okse Felt kyr av sett kyr Figur 3. Jaktpresset målt som andelen skutte av sette dyr (kalv, okser og kyr) i Hjartdal i perioden 1991-2013. 7
1991 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007 2009 2011 2013 Sett per dag Elgtetthet, bestandskondisjon og kjønnsforhold Elgtettheten i Hjartdal var i kraftig vekst i fra siste halvdel av 80-tallet, frem til slutten av 90- tallet, og nådde en topp rundt 1997-98. Bestanden nådde toppen i 1998 med en beregnet tetthet etter jakt på ca. 660 elg 1. I denne perioden lå man på rundt 0,5-0,55 «sett elg per jegerdagsverk». Etter jakta 2012 ble det beregnet en elgtetthet etter jakt på om lag 460 elg. I perioden 2005-11 viste «sett per dag» en økning. De høye sett per dag verdiene i 2011, ble trolig også trukket noe opp av de gode kalvratene dette året. I 2012 og 13 er «sett per dag» igjen noe redusert, og i 2013 ble det observert 0,33 elg per dag. Dette er samme verdi som i 2004 og 05 og de laveste verdiene i hele perioden fra 1991 frem til i dag. Forskjeller i kalvrater fra ett år til et annet, kan ha merkbar innvirkning på «sett per dag». Da det var relativt gode kalvrater i 2013, indikerer dette at elgtettheten er svakt redusert de siste år. 0,60 Sett elg per jegerdag 0,50 0,40 0,30 0,20 0,10 0,00 Figur 4. Sett elg per jegerdag i Hjartdal i perioden 1991-2013. Data fra Hjorteviltregisteret (www.hjorteviltregisteret.no). 1 Stenbrenden, M. 2013. Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Hjartdal etter jakta 2012. Faun rapport 012-2013. faun Naturforvaltning AS, Fyresdal Næringshage, 3870 Fyresdal. 8
1991 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007 2009 2011 2013 1991 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007 2009 2011 2013 I Hjartdal opplevde man en markert nedgang i de observerte kalveratene gjennom første halvdel av 90 tallet. Dette gjaldt både kalv per ku og tvillingraten (Figur 5). Frem mot årtusenskiftet stabiliserte nedgangen i kalveraten seg noe, men fortsatte å falle i et noe roligere tempo. I 2010-13 har kalveraten vist positive tegn, og det er observert høyere verdier disse årene. I 2013 var den observerte kalvraten på 0,64 kalv per ku. Tvillingraten følger i store trekk det samme mønsteret, men de årvisse variasjonene er noe større (Figur 5). Nedgangen er imidlertid tydelig negativ frem til 2008, men også tvillingraten viser indikasjoner på bedring de siste år. Den observerte tvillingraten på 1,11 (11 %) i 2013, er den beste siden 2006. KALV PER KU 0,90 0,85 0,80 0,75 0,70 0,65 0,60 0,55 0,50 0,45 0,40 KALV SETT PER KALVEKU 1,25 1,20 1,15 1,10 1,05 1,00 Figur 5. Observert kalv per ku (øvre delfigur) og kalv per kalvku/tvillingrate (nedre delfigur) i Hjartdal i perioden 1991-2013. Data fra Hjorteviltregisteret (www.hjorteviltregisteret.no). 9
Kg Kg Slaktevektene for kalv og ungdyr viser en fallende tendens over tid (Figur 6). I perioden etter 2008 ser imidlertid den nedadgående trenden ut til å ha stabilisert seg, og viser sågar en liten bedring. Kalvvektene falt imidlertid til 60 kg i 2013, det laveste som er registrert i perioden 1999-2013. Ungdyrvektene var likevel brukbare i 2013 (130 kg). Kalvvektene var relativt gode i 2012, så ungdyrvektene i 2013 kan indikere en god «årgang». 70 Slaktevekter kalv 65 60 55 50 1999 2001 2003 2005 2007 2009 2011 2013 Slaktevekter ungdyr 140 135 130 125 120 115 110 1999 2001 2003 2005 2007 2009 2011 2013 Figur 6. Gjennomsnittlige slaktevekter for kalv (øvre delfigur) og ungdyr (nedre delfigur) i Hjartdal i perioden 1999-2013. Data fra Hjorteviltregisteret (www.hjorteviltregisteret.no). 10
Antall Regionene Vi fortsetter med å sammenlikne forskjellige områder innen kommunens grenser, delt inn i «regionene» Sauland, Hjartdal og Tuddal, som i tidligere rapporter. Figurene fremstilt fra de ulike regionene er kortfattet kommentert. Sauland består av storvald 6 (Skårdal), storvald 7 (Himing/Heksfjell), storvald 10 (Tjønnås/Omnes), storvald 12 (Flatland, Gvammen Sør), samt jaktfelta Bøe og Kleppen i storvald 1 (Hogstul, Bøe, Hånådalen) og jaktfeltet Lonar i storvald 8 (Lonar/ Hågåvatn). Hjartdal består av storvald 3 (Hjartdal Nord), storvald 5 (Reinstul, Bjønntjønn, Lekkjenuten, Skrubberoe) og jaktfeltet Hågåvatn i storvald 8 (Lonar/ Hågåvatn). Tuddal består av storvald 2 (Kovedalen), storvald 4 (Bondal/ Vikdalen), storvald 9 (Hovdemarken), storvald 11 (Bjørndalen), vald 13 (Kyrkjefjell) samt jaktfelta Hogstul/Haukås og Hånådalen i storvald 1 (Hogstul, Bøe, Hånådalen). Sauland Fellingstallet i Sauland økte kraftig frem til 1999 (Figur 7). Deretter falt antall fellinger i påfølgende periode, og i 2005 hadde man et år med kun 40 fellinger. Siden 2006 har det årlig blitt felt rundt 80 elg i denne regionen, men fellingstallet falt igjen noe i 2013, da det ble felt 66 elg. Sett per dag har falt mer eller mindre jevnt siden årtusenskiftet, og i 2013 ble det observert 0,32 elg per dag (Figur 8). Både kalv og tvillingraten har falt gjennom hele perioden, men varierer noe fra år til år. I 2013 ble det observert en kalv og tvillingrate på hhv. 0,52 og 1,07. De siste årene har jaktpresset økt for alle kategorier dyr. Kjønnsforholdet er jevnet noe ut etter at dette var relativt skjevt på første halvdel av 2000-tallet. I 2013 ble det observert 1,83 ku per okse, et noe skjevere kjønnsforhold enn i 2012. Jaktinnsatsen viser en økning over tid, og har vært relativt stabil de siste år. 140 120 Felte elg Sauland 100 80 60 40 Eldre ku Eldre okse Ungdyr kalv 20 0 1991 1994 1997 2000 2003 2006 2009 2012 Figur 7. Felt elg i Sauland i perioden 1991-2013, fordelt på kalv, ungdyr, eldre ku og eldre okse. Data fra Hjorteviltregisteret (www.hjortevilt.no). 11
Figur 8. Sett elg per jegerdagsverk (øvre venstre figur), kalv per kalveku (øvre høyre figur), kalv per ku (midtre venstre figur), jaktpress (midtre høyre figur), kjønnsforhold (nedre venstre figur) og jaktinnsats (nedre høyre figur) i Sauland i perioden 1991-2013. Data fra Hjorteviltregisteret (www.hjortevilt.no). 12
Antall Hjartdal Fellingstallet i Hjartdal økte kraftig frem til 2001, da fellingsrekorden ble satt med 40 elg. Deretter falt antall fellinger like kraftig frem til 2004. Siden 2006 har antall fellinger igjen steget gradvis frem til i dag, og de to siste årene er det felt 23 elg (Figur 9). Dette er de høyeste fellingstall siden 2003. Sett per dag følger i store trekk utviklingen i avskytningen, og fellingstallene de to siste årene har trolig bidratt til en reduksjon i elgtettheten. I 2013 så man 0,21 elg per dag. Både kalv- og tvillingraten viser de siste år tegn til en positiv utvikling. Dette er tydeligst for kalvraten. I 2013 ble det observert en kalv og tvillingrate på hhv. 0,89 og 1,18. Dette er gode verdier og kalvraten er den høyeste som er observert siden 1993. Jaktpresset på kyr og kalv har vært relativt stabilt, mens jaktpresset på okser var noe høyere i perioden rundt årtusenskiftet. Det er imidlertid betydelige årlige variasjoner, noe som i alle fall delvis er en følge av at Hjartdal er regionen med færrest fellinger og jegerdagsverk. Dette gjør sitt til at det statistiske materialet også er noe mindre. Også kjønnsforholdet varierer en del fra år til år, men både i 2012 og 13 ble det observert ca. 1,8 ku per okse. Jaktinnsatsen har siden 2006 vist en jevn stigning og i 2013 ble det lagt ned 589 jegerdager, noe som er den høyeste jaktinnsatsen i hele perioden fra 1991. 45 40 35 30 25 20 15 10 5 Felt elg Hjartdal 0 1991 1994 1997 2000 2003 2006 2009 2012 Eldre ku Eldre okse Ungdyr Kalv Figur 9. Felt elg i «Hjartdal» i perioden 1991-2013, fordelt på kalv, ungdyr, eldre ku og eldre okse. Data fra Hjorteviltregisteret (www.hjortevilt.no). 13
Figur 10. Sett elg per jegerdagsverk (øvre venstre figur), kalv per kalveku (øvre høyre figur), kalv per ku (midtre venstre figur), jaktpress (midtre høyre figur), kjønnsforhold (nedre venstre figur) og jaktinnsats (nedre høyre figur) i «Hjartdal» i perioden 1991-2013. Data fra Hjorteviltregisteret (www.hjortevilt.no). 14
Antall Tuddal Også fellingstallet i Tuddal økte kraftig frem til 2001 (Figur 11), da det ble felt 75 elg. Fellingstallet har gått litt opp og ned de siste årene. De tre siste årene er det felt hhv. 58, 49 og 54 elg. Sett per dag falt kraftig fra 1999 til 2005, da man gikk fra 0,56 til 0,24 elg sett per dag (Figur 12). Deretter har tetthetene igjen steget, og etter en ny topp i 2009, ble det i 2013 sett 0,43 elg per dag. Både kalv- og tvillingraten har variert til dels mye fra år til år, men har holdt seg på et stabilt nivå de siste 4 årene. I 2013 ble det observert en kalv og tvillingrate på hhv. 0,69 og 1,12. Selv om tvillingratene er relativt beskjeden, er kalvraten på et godt nivå. Jaktpresset på okser har tradisjonelt vært nokså høyt, og synes fremdeles å være det. Jaktpresset på kalv har de siste årene vært på et lavt nivå, med kyr i en mellomstilling. Kjønnsforholdet er jevnet noe ut etter at dette var relativt skjevt på første halvdel av 2000-tallet og i 2013 ble det observert 1,56 ku per okse. Kjønnsforholdet har vært relativt stabilt de siste 6 år, uten noen entydig trend. Jaktinnsatsen har også vært relativt stabil de siste år, i 2013 ble det lagt ned 700 jegerdager. 80 Felt elg Tuddal 70 60 50 40 30 20 Eldre ku Eldre okse Ungdyr Kalv 10 0 1991 1994 1997 2000 2003 2006 2009 2012 Figur 11. Felt elg i Tuddal i perioden 1991-2013, fordelt på kalv, ungdyr, eldre ku og eldre okse. Data fra Hjorteviltregisteret (www.hjortevilt.no). 15
Figur 12. Sett elg per jegerdagsverk (øvre venstre figur), kalv per kalveku (øvre høyre figur), kalv per ku (midtre venstre figur), jaktpress (midtre høyre figur), kjønnsforhold (nedre venstre figur) og jaktinnsats (nedre høyre figur) i Tuddal i perioden 1991-2013. Data fra Hjorteviltregisteret (www.hjortevilt.no). 16
Hjort Frem til tusenårsskiftet var antall hjortefellinger i Hjartdal på et beskjedent nivå, men økte i et jevnt tempo frem til 2010, da det ble felt 39 hjort (Figur 13). I 2013 falt fellingstallet betydelig, og det ble «bare» felt 23 hjort. Dette er det laveste fellingstallet siden 2006, da det også ble felt 23 dyr. De felte dyrene i 2013 fordelte seg på 1 kalv, 6 ungdyr, 7 eldre bukk og 9 eldre hodyr. Det lave antallet fellinger gjør også at fellingsprosenten var lavere enn på lenge. Det ble i alt gitt tillatelse til å felle 86 dyr, noe som gir en fellingsprosent på 27. 40 Felt hjort i Hjartdal 30 20 10 0 1991 1994 1997 2000 2003 2006 2009 2012 Kalv 1 1/2-år Eldre bukk Eldre hind Figur 13. Felt hjort i Hjartdal i perioden 1991-2013, fordelt på kalv, ungdyr, eldre bukk og eldre hind. Data hentet fra hjorteviltregisteret (www.hjorteviltregisteret.no), samt oversendt fra Hjartdal kommune. Omfanget av egne «sett hjort skjema» begynner å få et visst omfang i Hjartdal, og siden 2007 er disse lagt systematisk inn i Hjorteviltregisteret. Hjortetettheten, målt som «sett per dag», viste en økning i hele perioden 2007-12. I 2013 ble det observert 0,22 hjort per jegerdag, det samme som i 2012. Den observerte kalveraten var i 2013 på 0,66, og har ligget relativt stabil de siste 4 årene. Kjønnsforholdet har og ligget på et relativt stabilt, jevnt nivå, i 2013 ble det observert ca. 1,3 kolle per bukk (Figur 14). Vi påpekte i fjorårets rapport at bestandskondisjonen generelt synes å være på et bra nivå i Hjartdal. Vektene for eldre dyr er fremdeles på et bra nivå, men viser tegn til nedgang, både for bukker og koller (Figur 15). Vi understreker likevel at antall dyr er begrenset, så tilfeldigheter vil kunne spille inn. Vektdataene eksisterer også kun for en relativt kort periode. 17
0,5 Sett hjort pr. jegerdag 0,4 0,3 0,2 0,1 0 1 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Sett kalv pr. kolle 0,8 0,6 0,4 0,2 0 1,6 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Sett hind pr. bukk 1,2 0,8 0,4 0,0 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Figur 14. «Sett hjort per jegerdag» (øvre delfigur), «kalv per kolle» (midtre delfigur), og «hind per bukk» (nedre delfigur) i Hjartdal i perioden 2007-2013. Data fra Hjorteviltregisteret (www.hjorteviltregisteret.no). 18
Kg 110 100 90 80 70 60 50 40 Slaktevekter eldre dyr 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Bukk Kolle Figur 15. Gjennomsnittlige slaktevekter for eldre bukker og koller felt i Hjartdal i perioden 2008-13. Data fra Hjorteviltregisteret (www.hjorteviltregisteret.no). 19
Antall Elg, hjort og trafikk Konflikter knyttet til hjortevilt og trafikk er av betydelig samfunnsmessig betydning, og må derfor tillegges stor vekt i den offentlige forvaltning, og arbeidet med konfliktdempende og avbøtende tiltak må pågå kontinuerlig. I Hjartdal ser en at antall trafikkdrept elg i stor grad viser et samsvar med elgtetthet over tid. Årene med høyest antall trafikkdrept elg fant sted i perioden da elgtettheten også var størst. Enkeltår utmerker seg med en særskilt høy registrert avgang. Dette er årene 1993/94, 96/97, 97/98 og 99/00. De siste 5 årene er i alt 11 elg registrert som drept etter kollisjon med bil. For hjort ser en, som en ville forvente, den motsatte utviklingen med en stigende trend i forhold til antall påkjørsler. De siste 5 åra er i alt 15 hjort registrert drept i trafikken (Figur 16). Ofte vil det være en overvekt av påkjørsler hvor elgen ikke blir funnet død eller avlivet, og dermed heller ikke blir registrert som trafikkdrept til Statistisk sentralbyrå. Kostnadene vil likevel være høye ved alle påkjørsler. Det kan dreie seg om materielle skader, kostnader ved gjennomføring av ettersøk, påkjenninger for de involverte m.m. Selv om det er usikkert hvor mye elgpåkjørsler koster samfunnet, går enkelte beregninger ut på at det kan dreie seg om summer i størrelsesorden 200 000 kr 2 per påkjørsel, uavhengig av utfall. Når en skal gjøre overslag over hvor mye påkjørsler medfører i kostnader, er det derfor viktig at en ikke bare ser på antall trafikkdrept elg/hjort, men alle hendelser med påkjørsler. 12 Trafikkdrept elg og hjort 10 8 6 4 2 0 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007 2009 2011 Elg Hjort Figur 16. Registrert antall bildrepte elg og hjort i Hjartdal i perioden 1987-2012. Merk at årstalla følger jaktåret for trafikkdrepte, dvs. søylen for 1987 representerer tidsrommet 1. april 1987 til 31. mars 1988 osv. Tall fra Statistisk sentralbyrå (www.ssb.no.) 2 Sivertsen, T.R., Gundersen, H., Rolandsen, C.M., Andreassen, H.P., Hanssen, F. Hanssen, M.G. & Lykkja, O. 2010. Evaluering av tiltak for å redusere elgpåkjørsler på veg. Høgskolen i Hedmark oppdragsrapport nr. 1-2010. 20
Diskusjon Kommunale målsetninger Det ble i 2013 vedtatt nye kommunale målsetninger for forvaltningen av hjortevilt i kommunen, samtidig som bestandsplaner ble rullert. Det er derfor naturlig at man tar en første oppsummering og evaluering av dagens status opp mot de målsetningene en har satt seg. Den overordnede målsetningen lyder: «Hjartdal kommune skal ha biologisk sunne hjorteviltstammer, som er bærekraftige i forhold til de naturgitte forholda og skal ikke medføre uakseptable konflikter med trafikk, skog- og landbruksnæring og friluftsliv. Innenfor disse rammene skal elg, hjort og rådyr forvaltas til det beste for skog- og landbruksnæring, lokale jegerinteresser og allmenne naturinteresser». Av konkrete og etterprøvbare mål nevner vi følgende: I 2014 ble det gjennomført endringer i gjeldende valdstruktur. Skårdal, Lonar og Hågåvatn er nå et planområde, mens jaktfelt 28 (Reinstul mv.) nå er med i Storvald 3 (Hjartdal Nord). Flatland og Gvammen Sør er videre med i Storvald 7 (Himing/Heksfjell), mens Storvald 9 (Tuddal), har fått med Bjønndalen og Kyrkjefjell. Jaktfelt 10 (Tjønnås) er gått til Notodden kommune, mens jaktfelt (18) er igjen i Hjartdal kommune. Alt i alt har man nå fått til endringer som har ført til færre og større vald. Det er i de kommunale målsetningene nedfelt som ønskelig at «vald som ligger nært opp til hverandre slår seg sammen slik at en får større vald og en får mer reell "stammevis" forvaltning. Omleggingen må kunne sies å ha vært et steg i riktig retning for å oppfylle denne målsetningen. Konkrete målsettinger knyttet til jaktuttak og elgstammens kondisjon lyder som følger: Mål for slaktevektene er 65 kg for kalv og 135 kg for åringer i gjennomsnitt for begge kjønn. Mål for uttak er min. 55 % kalv og 1,5 års dyr, maks. 20 % eldre ku og maks 25 % eldre okse. Gjennomsnittsvektene for kalv og ungdyr basert på siste treårs periode er på hhv. 62 og 128 kg. Snittvektene i 2013 var på hhv. 60 og 130 kg for kalv og ungdyr. Per i dag er man et lite stykke unna målsetningen med hensyn til gjennomsnittlige slaktevekter. Det skal tas med i betraktningen at utviklingen siden 2008 er relativt stabil. For ungdyr ser en også tendenser til en svak, positiv utvikling. I 2013 ble det felt 32 kalver (22 %), 48 ungdyr (34 %), 33 eldre okser (23 %) og 30 eldre kyr (21 %). Dette innebærer at man er svært nær målet med hensyn til fordeling i jaktuttaket. Vurdert ut ifra målsetningen er det fortsatt rom for å øke andelen kalv og ungdyr, mens uttaket av kyr i 2013 så vidt var noe over målsetningen. 21
Når det gjelder forholdet til andre samfunnsinteresser er det vedtatt at beitetakseringer skal foretas, og resultatene skal følges opp. Dette innebærer at man bør gjennomføre nye beitetakster i løpet av 1-2 års sikt, siden de forrige takseringene ble gjennomført i 2012. Det er videre et mål at antall hjorteviltrelaterte påkjørsler ikke bør overstige 5 elg eller 5 hjort pr. år. Gjennomsnittet for siste treårs periode viser at det er drept 3 hjort og 2 elg årlig. Vi understreker at det er viktig å registrere alle typer påkjørsler av hjortevilt, uavhengig av utfall. Fallviltfunksjonen i Hjorteviltregisteret er i så måte et godt hjelpemiddel. Det er ønske om å holde en stabil bestandsstørrelse av elg i kommunen. Utviklingen de siste år viser at en har kontroll på elgtettheten. Utviklingen i bestandsstørrelse må også vurderes over tid, da det er helt normalt at «sett per dag» verdiene vil variere noe fra år til år. I tillegg må også bestandsstørrelsen vurderes ut i fra de andre målsetningene med hensyn til påkjørsler, beitepress og bestandskondisjon. Elg I fjorårets rapport forsøkte vi å gjøre eksakte beregninger av elgtettheten i Hjartdal 3. Det ble beregnet en elgtetthet etter jakt på ca. 460 elg i 2012, og vi mener det er grunn til å anta at disse beregningene traff brukbart. Med gode «sett elg data» har en videre et godt grunnlag for å vurdere elgtettheten, og hvordan den utvikler seg over tid. Det synes klart at elgtettheten i Hjartdal har vært relativt stabil siden 2007-08, men at elgtettheten de siste par årene er svakt redusert. Med andre ord har jaktuttakene de siste par årene nok vært noe større enn tilveksten. Vi understreker først som sist at vi mener dette er positivt, og i tråd med våre tidligere anbefalinger. Vi mener det absolutt viktigste virkemiddelet for å bedre bestandskondisjonen, generelt ligger i å regulere elgtettheten. Forrige gang det ble gjennomført elgbeitetakseringer i kommunen, i 2012, ble det dokumentert at beitepresset samlet sett er på et moderat nivå, men at det stedvis er utfordringer knyttet til skogskader og overbeite 4. Samtidig er de langsiktige trendene i Hjartdal, med tanke på elgens bestandskondisjon, negative. Likevel er både kalvrater og gjennomsnittlige slaktevekter over gjennomsnittet for Telemark. Dette er positivt, og vi tror dette kan bidra til at effekten av et redusert beitetrykk, raskere vil gjøre seg gjeldende enn i områder med lavere bestandskondisjon. Selv om tettheten de aller siste årene trolig er svakt redusert, er nedgangen såpass beskjeden at det er usikkerhet knyttet til dette. Dessuten vil flere faktorer være avgjørende for den videre utviklingen. En liten økning i kalveratene, vil føre til økt tilvekst, som igjen vil påvirke hvor mange dyr enn må ta ut for å holde en stabil bestandsstørrelse. En ser tegn til økte kalvrater i Hjartdal samlet de siste årene. Om denne oppgangen er reell, og vedvarende, vil man i så fall kunne høste flere elg på en lavere vinterstamme enn tidligere. 3 Stenbrenden, M. 2013. Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Hjartdal etter jakta 2012. Faun rapport 012-2013. faun Naturforvaltning AS, Fyresdal Næringshage, 3870 Fyresdal. 4 Libjå, L.E. 2012. Elgbeitetaksering i Hjartdal 2012. Faun rapport 043-2012., Fyresdal Næringshage, 3870 Fyresdal. 22
Det er også forskjeller i de ulike regionene i Hjartdal. Etter jakta i 2012 påpekte vi at det var større rom for et økt uttak i Sauland og Tuddal, enn i Hjartdal. Per 2014 ser en ut til å ha god kontroll på elgtettheten i Hjartdal (regionen). Uttaket har steget noe de siste årene, og «sett per dag» er nede på et lavere nivå. Det er særs gledelig å se at en de siste årene har hatt meget gode kalvrater i denne regionen. Selv om det er for tidlig å si om dette er en varig trend, er det et positivt tegn. Situasjonen i de andre regionene er relativt stabil, men også i Sauland ser en tegn til fallende elgtettheter over tid, målt som «sett per dag». I Tuddal ligger en høyere i «sett per dag» enn i de andre regionene, og trenden er mer uklar. Hjort Avskytningen av hjort har stagnert noe de siste årene, og fellingstallet i 2013 falt til 23 dyr, det laveste fellingstallet siden 2006. Ut i fra utviklingen i «sett hjort» i Hjartdal, og bestandsutviklingen for hjort generelt i Telemark, skyldes neppe denne nedgangen en redusert hjortetetthet. Vi vil i utgangspunktet forvente at det er rom for å øke avskytningen av hjort betydelig, men en utfordring kan være at fordelingen av dyr er ujevn. En eventuell økt avskyting er naturlig å foreta i de områdene med høy tetthet av dyr. For kommunen samlet ser vi ingen grunn til å foreta store endringer i forvaltningen av hjort for øvrig. Utviklingen med hensyn til eventuell skogskadeproblematikk og påkjørsler bør følges, og være viktige momenter å vurdere opp mot ønsket utvikling. Bestandskondisjonen ser fremdeles ut til å være på et bra nivå. En ser imidlertid indikasjoner på at gjennomsnittsvektene for eldre dyr er noe redusert i perioden 2008-13, men det er usikkerhet knyttet til denne utviklingen. 23
Konklusjon I 2013 så man 0,33 elg per jegerdag i Hjartdal, og tettheten synes de siste årene å være svakt redusert. Bestandskondisjonen hos elg i Hjartdal er fremdeles på et «brukbart» nivå, over gjennomsnittet for Telemark. De langsiktige trendene er negative, både for slaktevekter og kalvrater, og kalvvektene i 2013 var på 60 kg, de laveste som registrert i nyere tid. Likevel ser en tegn til bedrete kalvrater de siste to-tre årene. Foreløpig er det for tidlig å si om dette er begynnelsen på en mer varig trend. Vår overordnede anbefaling er fremdeles å sørge for jaktuttak som stabiliserer, eller aller helst reduserer elgtettheten noe for kommunen samlet sett. Dette innebærer at man opprettholder dagens jaktuttak. Denne anbefalingen er gitt med bakgrunn i en helhetlig vurdering av de inntektene og kostnadene elgbestanden medfører, herunder elgens bestandskondisjon, jaktutbytte, skogskader og påkjørsler. 24