Gudbrandsdalens nye byggverk

INFORMASJON Gudbrandsdalens nye byggverk E6 Frya Sjoa Juli 2015 Bygging av Harpe bru, sett mot sør. Brua krysser Lågen ved Harpefoss og E6-traséen fortsetter videre nordover på vestsida av Gudbrandsdalen. Foto: Morten Wangen, Statens vegvesen. «Konstruksjoner» kaller vi dem - bruene, kulvertene, overgangene, tunnelportalene og de tekniske tunnelbyggene - de som må til for å få fram nye E6. I denne utgaven av innbyggerinformasjonen vier vi det meste av plassen til de ca. 80 store og små konstruksjonene på, over, under og ved siden av den 33 kilometer lange E6-strekningen mellom Frya og Sjoa. Vi starter med juvelene i E6-anlegget Harpe bru ved Harpefoss og Lågen bru på Kvam. Dette er de største byggverkene i utbygginga, og de som synes best. Harpe bru ei uvanlig bru Brua som krysser Lågen ved Harpefoss, har vi gitt arbeidstittelen Harpe bru på grunn av beliggenheten, men først og fremst fordi kablene fra de to tårnene danner ei harpeform. Harpe bru er ei såkalt extradosed bru og den eneste i sitt slag i Norge. I hele verden finnes det knapt 70 slike bruer. Ei extradosed bru er ei bru med tårn og skråkabler, men i motsetning til ei vanlig skråkabelbru har ei extradosed bru lavere tårn og slakere vinkel på kablene. Mens skråkabelbruer er kjennetegnet ved at kjørebanebjelken er opphengt i kablene som er festet til et eller flere tårn, blir kjørebanebjelken på ei extradosed bru holdt oppe både av kablene og selve bjelken Tryggere E6 triveligere lokalsamfunn

Tryggere E6 triveligere lokalsamfunn Fakta om brutyper på E6 Frya-Sjoa Bjelkebru består av en eller flere bjelker som hviler på pilarer. Platebru består av et brudekke som hviler på pilarer. Ei platebru skiller seg konstruksjonsmessig fra ei bjelkebru ved at ei plate bærer last i alle retninger, lasten fordeles dermed over et større areal. Ei platebru er en slankere konstruksjon enn ei bjelkebru. Lågen bru det nye kjennemerket på Kvam. Illustrasjon: Reinertsen AS Skråkabelbru kjennetegnes ved at kjørebanebjelken er opphengt i skråstilte stålkabler som er festet til et eller flere tårn. Slik blir Harpe bru. Illustrasjon: Multiconsult Harpe bru: Forskalingsvognene er montert. Når det første tårnet er støpt (august/ september), starter fritt-fram-bygginga av brudekket: Seksjoner på fem og fem meter blir støpt om gangen på hver side av tårnet. Skråkablene henges opp i tårnet og festes til seksjonene etter hvert som de blir støpt. Foto: Morten Indahl, Statens vegvesen Extradosed bru har tårn og skråkabler. I motsetning til ei skråkabelbru har den lavere tårn og slakere vinkel på kablene. Kjørebanebjelken på ei extradosed bru holdes oppe både av kablene og selve bjelken. Dette gjør ei extradosedbru til en hybrid av to tradisjonelle brutyper - skråkabelbru og bjelkebru. som er ekstra stiv på denne typen bru. Dette gjør ei extradosed bru til en hybrid av to tradisjonelle brutyper skråkabelbru og bjelkebru. Grunnen til at vi har valgt denne uvanlige brutypen ved Harpefoss, er at vi ikke ønsket ei ruvende bru med høye tårn. Med de lave tårnene vil brua harmonere bedre med landskapet rundt samtidig som den blir ei staselig bru som kommer til å bli et landemerke på E6 i Gudbrandsdalen, sier prosjektleder Øyvind Moshagen i Statens vegvesen. Extradosed-løsningen ble også valgt av miljøhensyn. - Siden brua blir bygd i et gyteområde for storørret, ble det tidlig i planleggingen bestemt at brua skulle ha maks to pilarer i elva for å skåne ørreten mest mulig. Det betydde et ganske langt spenn midt på brua. Fordi ei extradosed bru tåler lange spenn samtidig som den har lave tårn, falt valget på denne spesielle brutypen, sier Moshagen. Harpe bru er 330 meter lang. Spennet mellom de to pilarene i elva er på 100 meter. Brua hviler i tillegg på to pilarer på land og et landkar i hver ende. Selv om extradosed-løsningen tåler lange spenn, må vi bruke lettbetong i brua for å spare vekt. I stedet for vanlig stein, bruker vi en lett, vulkansk pimpstein i betongen, importert fra USA, sier Øyvind Moshagen. Bygginga av Harpe bru startet våren 2014. Siden da har landkar og pilarer både på land og i vannet blitt bygd, og brudekket over land er støpt. Fra nå og fram til våren 2016 skal tårnene, som måler 16 meter fra brudekket og opp, bygges og brudekket over selve elva skal støpes. Brudekket over vann bygges trinnvis ut fra tårnene. Dette gjøres etter fritt-fram-prinsippet ved hjelp av forskalingsvogner: det støpes seksjoner på fem og fem meter på hver side av tårnene. Skråkablene henges opp i tårnene etter hvert som fritt-fram-bygginga går framover. Kablene festes til de støpte seksjonene og strammes. Deretter flyttes forskalingsvognene framover og nye seksjoner blir støpt. Johs Holt, Multiconsult og L2 Arkitekter har tegnet og detaljplanlanlagt Harpe bru. Bilfinger bygger brua på oppdrag fra hovedentreprenør AF Gruppen Norge AS. Lågen bru ei bru med høyde og tyngde Lågen bru ligger på Kvam, rett utenfor åpningen til Teigkamptunnelen. Dette blir ei storslått bru som vil bli et kjennemerke for Kvam, sier prosjektleder Øyvind Moshagen. Lågen bru er ei skråkabelbru der kjørebanen blir holdt oppe av 44 kabler. Kablene er festet til to parallelle tårn som rager Lågen bru juni 2015: De 50 meter høye tårnene reiser seg. Ballastkassa, i forgrunnen, er fylt med 4 230 tonn pukk for å holde bruas 105 meter lange hovedspenn oppe. 50 meter over brudekket. På vestsida, mot tunnelåpningen, er kablene forankret i ei balastkasse og i brudekket. Balastkassa er fylt med 4 230 tonn olivinpukk fra Sunnmøre. Olivinpukk har høyere egenvekt enn vanlig pukk. Vi bruker denne pukktypen siden det trengs mye vekt for å holde hovedspennet på 105 meter oppe, sier Moshagen. Skråkablene på den andre siden av tårnene, mot Kvam, blir festet gjennom brudekket og strammet opp på undersida for å holde brua oppe. Lågen bru er nesten 274 meter lang og bredden varier fra 15 til 18 meter. Det kommer til å gå med 8 000 kubikkmeter betong i støpinga av brua. Det utgjør ca. 1 150 betongbillass. Lågen bru er tegnet og detaljplanlagt av Reinertsen AS. Implenia Aurstad bygger brua. Sprengverksbru er ei bjelkebru som oftest går over ei kløft, der skrå staver får støtte mot sidene på kløfta. Sprengverksbru er en mellomting mellom bjelkebru og buebru. Buebru er ei bru hvor selve buen er hovedbæresystemet. Brua holdes oppe ved at bruas egenvekt og last ledes gjennom buen mot fundamentene. Kulvert er en nedgravd tunnel for gjennomføring av vann, biltrafikk, gang- og sykkeltrafikk, tekniske installasjoner m.m. De fleste kulverter bygges i betong, men stålrørkulverter er også mye brukt. Traubru er ei bjelkebru hvor bjelkene er sideplasserte på oversiden av brudekket. Rammebru består av ei plate i ett spenn som hviler på vertikale vegger med stiv overgang ved hjørnene. Fagverksbru består av et system av treeller stålstaver som kobles sammen til et stabilt fagverk som bærer brudekket. 2 3

E6 Frya Vinstra Frya-Vinstra er den ene av to utbyggingsstrekninger på E6 Frya-Sjoa-utbygginga. Entreprenør er AF Gruppen Norge AS. I tilknytning til de 18 kilometerne med ny E6 som bygges mellom Frya og Vinstra, er det ca. 50 store og små konstruksjoner. Her viser vi de 17 største. Noen er alt ferdigbygd, mens andre er under bygging. I løpet av høsten 2016 skal alle konstruksjonene stå ferdig. Se fakta om brutyper på side 3, og om konstruksjonene på E6 Vinstra-Sjoa på side 8-9. Navnene på konstruksjonene er arbeidstitler og kan endre seg. 17 Vinstra 16 1. Gulltjønn bru Beliggenhet: Frya / bru på E6 over lokalveg Lengde: 65 meter Bredde: 11,5 meter 2. Hundorptunnelen, portal sør Beliggenhet: Frya / på E6 Konstruksjon: Plasstøpt betonghvelv 3. Hundorptunnelen, portal nord Beliggenhet: Odenrud / på E6 Konstruksjon: Plasstøpt betonghvelv Lengde: 88 meter 4. Jota bru Beliggenhet: Bredevegen / fylkesvegbru over E6 Lengde: 60 meter Bredde: 10 meter 15 14 Dagens E6 5. Listadvollen kulvert Beliggenhet: Nord for Bredevegen / kulvert under E6 Kulverttype: Vannkulvert for Augla Lengde: 27 meter + murer i hver ende = 100 meter Bredde: 5,3 meter Høyde: 3,4 meter 13 7. Håmårstad bru Beliggenhet: Ved Grytting / lokalvegbru over jernbanen og E6 Brutype: Trebru med limtrebuer Lengde: 100 meter 8. Harpe jernbanebru Beliggenhet: Harpefoss / jernbanebru over E6 Brutype: Sprengverksbru Lengde: 83 meter Bredde: 10 meter 9. Harpe bru Beliggenhet: Harpefoss / bru på E6 over Lågen Brutype: Extradosed bru Lengde: 330 meter Bredde: 20,7 meter Tårn: To tårn med totalhøyde 24 meter, 16 meter over brudekket Harpefoss 11 12 10 9 10. Solhaug bru Beliggenhet: Sør for Harpefoss skole / bru på E6 over bekk Lengde: 80 meter Bredde: 18,5 meter 11. Skurdal gangkulvert Beliggenhet: Nordøst for Harpefoss skole / kulvert under lokalveg Kulverttype: Gang- og sykkelkulvert Lengde: 21 meter Bredde: 4 meter Høyde: 4 meter 7 8 6 5 13. Hardvollsmorka faunapassasje Beliggenhet: Nord for Harpefoss skole / viltovergang over E6 Bredde: 40-50 meter Størrelse: 2 400 kvadratmeter 14. Svarthole bru Beliggenhet: Ruste/ bru på E6 over lokalveg Lengde: 39 meter Bredde: 14,5 meter 15. Øyom bru Beliggenhet: Ruste / bru på E6 over bekk Lengde: 12 meter Bredde: 14,5 meter 16. Vinstersletta bru Beliggenhet: Lomoen / bru på E6 over lokalveger og Vinstraelva Lengde: 126 meter Bredde: 18,5 meter Jørund Gullikstad, prosjektleder AF Entreprenørens hjørne E6 Frya Vinstra AF Anlegg har ca. 400 personer og 100 maskiner i arbeid mellom Frya og Vinstra, og i mai passerte vi 75 prosent av totalt arbeidsomfang. Vi er stolte av at dette arbeidsomfanget er utført med 1 million timeverk uten alvorlige ulykker eller fraværsskader, og har fullt fokus på å fullføre prosjektet på samme måte. Sommersesongen 2015, som startet første dag etter påske og som varer fram til snøen kommer, planlegges med følgende delmilepæler utført: Ny fv. 403 Meierivegen på Hundorp ble permanent lagt om over E6-traseen og Jota bru 13. mai 2015. Ny fv. 256 på Vinstra åpnet over Lomoen bru St. Hans, men vil følge gammel vegtrasé i nord inntil ny rundkjøring ved Peer Gynt-senteret ferdigstilles medio august 2015. Medio august vil ny fv. 256 gå rett fram og på sørsiden av Peer Gynt-senteret. Komplettert tunnel overleveres til elektroentreprenøren 15. oktober 2015. Flytting av Dovrebanen tilbake til permanent togtrasé over Harpe jernbanebru ved Fron omformerstasjon, gjøres i løpet av oktober 2015. I månedsskiftet oktober/november 2015 vil E6-trafikken på Fryasletta legges over på ny, permanent fylkesveg under Gulltjønn bru. Brudekket på Harpe bru over Lågen ferdigstilles ved årsskiftet 2015/16. I tillegg til delmilepælene, vil hovedaktiviteten i 2015 være vegbygging i E6-traseen. Før vinteren setter inn planlegges det å asfaltere tilnærmet hele strekningen fra Frya til Vinstra, med unntak av ca. 700 meter i området fra Harpe jernbanebru og over Harpe bru samt ca. 500 meter i Hardvollsmorka på Harpefoss. Det vil således være asfaltert 16-17 km ny E6 i løpet av året, og dette inkluderer to bærelag og et bindlag, mens selve topplaget (slitelaget) asfalteres sommeren 2016. Under de fire lagene med asfalt er det da lagt ut ca. 500.000 kubikkmeter med pukk, det vil si ca. 50.000 lass med vanlig lastebil. I under- og overbygningen er det da også lagt ca. 300.000 meter med rør i alle dimensjoner fra 110 mm til 2 meter i diameter. 300 km med rør tilsvarer lengden langs E6 fra Frya forbi Vinstra, over Dovre forbi Trondheim, til fylkesgrensa mot Nord-Trøndelag. Ny E6 vil også passere over, under og forbi ca. 50 større og mindre konstruksjoner, bestående av til sammen knappe 30.000 kubikkmeter betong. Avslutningsvis nevnes landskapspleie og komplettering med rekkverk, skilting og viltgjerder. Store arealer med sideterreng skal pusses og arronderes i tett dialog med landskapsarkitekter. Dette vil sørge for flotte omgivelser mellom E6 en og tilgrensende eiendommer. 6. Rolstad landbrukskulvert 17. Lomoen bru Beliggenhet: Grytting / kulvert under E6 12. Baksia bru Beliggenhet: Lomoen / fylkesvegbru over E6 Som i fjor vil tiltak pågå kontinuerlig for å begrense støvproblematikk Kulverttype: Landbrukskulvert Beliggenhet: Ved Harpefoss skole / fylkesvegbru for naboer til anlegget. I tillegg til feiing, vanning og salting vil de Lengde: 30 meter over E6 Lengde: 54 meter største løsmassedeponiene tilsåes. Deponiene vil i løpet av de to Bredde: 4 meter Bredde: 13 meter neste somrene til slutt bli nye, store jordbruksarealer. Høyde: 4 meter Lengde: 61 meter Bredde: 12 meter God sommer! 4 5 4 3 Hundorptunnelen Hundorp 2 Frya 1

Se hvordan ei bru blir til Her kan du følge bygginga av Solhaug bru i den nye E6-traseen sør for Harpefoss skole. Solhaug bru er ei platebru, en mye brukt brukonstruksjon. Brudekket består av ei betongplate som bærer last i alle retninger. Lasten fordeles dermed over et stort areal og brua får et slankt utseende. 1 3 5 7 9 11 13 Her skal brua ligge. Armering for pilarer er på plass. Alle brupilarene er støpt. Før støpinga av brudekket kan starte, må bruformen forskales. Oppstart etter jul: Armeringa er dekt med presenning og snørydding må til. Spennarmering: Stålkabler legges i rør inni brua. Når betongen i bruplata er herdet, strammes kablene for å gi brua ekstra styrke. Nesten ferdig bru. Mai 2014 Juni 2014 September 2014 Oktober 2014 November 2014 Januar 2015 Februar 2015 Mars 2015 Mai 2015 Juni 2015 2 4 6 8 10 12 14 Det første fundamentet er støpt og forankret med bergbolter minst to meter ned i fjell. Forskaling av pilarene før støping. For å få støpt brudekket, må det settes opp dekkereis (stillas). Så må armeringa på plass. Støping av brudekket: 1 465 m 3 betong, eller ca. 210 betongbillass. Støpetid ca. 40 timer. Spennkabelrørene blir injisert med betong etter at kablene er strammet opp. Forskaling før støping av kantdrager. Bolter for rekkverk og støyskjerm blir støpt inn i kantdrageren. Foto: Jan Erik Wangen, Statens vegvesen Solhaug bru er ferdig støpt. Foto: Siv Stafsnes-Gregersen, Statens vegvesen 6 7

E6 Vinstra Sjoa Her ser du de 19 største konstruksjonene som bygges i tilknytning til ny E6 Frya-Vinstra. Totalt er det 29 konstruksjoner på denne 15 kilometer lange strekningen. Noen konstruksjoner er ferdigbygd, noen er under bygging, mens andre knapt er påbegynt. I løpet av høsten 2016 skal alle stå ferdig. Se fakta om brutyper på side 3, og om konstruksjonene på E6 Frya-Vinstra på side 4-5. Navnene på konstruksjonene er arbeidstitler og kan endre seg. Sjoa 19 18 1. Kongsli bru Beliggenhet: Lomoen / lokalvegbru over E6 Brutype: Trebru med limtrebue Antall kjørefelt: 1 2. Haugastuggu bru Beliggenhet: Lomoen / fylkesvegbru over E6 Lengde: 64 meter Bredde: 11 meter + gang-/sykkelveg 3. Giverhaugen bru Beliggenhet: Giverhaugen / lokalvegbru over E6 Brutype: Trebru med limtrebue 14 4. Tårud bru Beliggenhet: Tårud / lokalvegbru over E6 Brutype: Trebru med limtrebue 17 16 15 5. Øla bru Beliggenhet: Baksida Kvam / bru på E6 over Øla Lengde: 85 meter Bredde: 17,5 meter 6. Øla bru, lokalveg Beliggenhet: Baksida på Kvam / lokalvegbru over Øla Brutype: Sprengverksbru i stål med limtredekke Lengde: 65 meter Antall kjørefelt: 1 Vinstra-Sjoa er den andre av to utbyggingsstrekninger på E6 Frya-Sjoautbygginga. Entreprenør er arbeidsfellesskapet Implenia Aurstad ANS. Kvam 13 10 9 Dagens E6 12 11 8 Teigkamptunnelen 7. Teigkamptunnelen, portal sør Beliggenhet: Baksida på Kvam / på E6 Portaltype: Plasstøpt betonghvelv Lengde: 40 meter 8. Teigkamptunnelen, portal nord Beliggenhet: Kvam / på E6 Portaltype: Plasstøpt betonghvelv 9. Lågen bru Beliggenhet: Kvam / bru på E6 over Lågen Brutype: Skråkabelbru Lengde: 273,5 meter Bredde: 15 18 meter Antall kjørefelt: 2 Tårn: To tårn med totalhøyde 60 meter, 50 meter over brudekket 10. Storåa bru Beliggenhet: Kvam sentrum / bru langs adkomstveg Lengde: 22 meter Bredde: 14,5 meter + gang-/sykkelveg på begge sider 11. Kvam jernbaneundergang Beliggenhet: Kvam / under Dovrebanen Konstruksjon: Vanntett trau med støttemurer Lengde: 162 meter Bredde: 15 meter 7 6 12. Kvam jernbanebru Beliggenhet: Kvam sentrum / bru for Dovrebanen over adkomstveg Brutype: Traubru Lengde: 29 meter Bredde: 9 meter 13. Kjørem bru Beliggenhet: Kvam / bru på E6 over jernbanen og lokalvegen Brutype: Bjelkebru Lengde: 193 meter Bredde: 18,5 meter 14. Krøtterundergang Beliggenhet: Kjørem / kulvert under E6 Kulverttype: Krøtterundergang Lengde: 22,7 meter Bredde: 2,8 meter 5 4 15. Kloppavegen kulvert Beliggenhet: Nord for Kvam / kulvert under E6 Kulverttype: Kulvert for lokalveg Lengde: 26 meter Bredde: 6,5 meter 16. Søre Bakken kulvert Beliggenhet: Nord for Kvam ved Kolobekken / kulvert under E6 Kulverttype: Kulvert for lokalveg Lengde: 31,5 meter Bredde: 6,5 meter 17. Bjørkerusten faunapassasje Beliggenhet: Nord for Kvam / viltovergang over E6 Kvadratmeter: 2 200 kvadratmeter 18. Perkolo bru (så vidt påbegynt) Beliggenhet: Sjoa / lokalvegbru over E6 Brutype: Fagverksbru i tre Lengde: 49 meter 19. Kryss Sjoa sør (ikke påbegynt) Beliggenhet: Sjoa / bru på E6 Brutype: Rammebru Lengde: 27 meter Bredde: 18 meter 3 Vinstra 2 1 Halvard Leren, prosjektsjef Implenia Aurstad Entreprenørens hjørne E6 Vinstra Sjoa Status: Det har nå gått ca. 15 måneder siden Implenia Aurstad startet arbeidene på parsellen mellom Vinstra og Sjoa. Det har heldigvis vært en mild vinter, noe som alltid er en fordel når man driver med anleggsarbeider. Vi er halvvegs i prosjektet tidsmessig og også produksjonsmessig. Vi har endelig hatt gjennomslag i Teigkamptunnelen og er i gang med etterarbeidene, noe som er en viktig milepæl. I tillegg passerer vi små milepæler jevnlig etter hvert som konstruksjonene blir ferdige. Av 29 konstruksjoner er halvparten ferdig mens resterende, med noen få unntak, er i produksjon. De mest iøynefallende konstruksjonene er Lågen bru og Kjørem bru der arbeidet går etter planen. For selve vegbyggingen har det gjennom vinteren blitt gjort mye sprengning og masseflytting og lagt mye kummer og rør. Sommersesongen 2015: Vi er nå inne i vår mest hektiske sesong på prosjektet. Før jul skal vi ha fullført mesteparten av den tunge masseflyttingen, fullført de fleste konstruksjonene samt mesteparten av etterarbeidene i Teigkamptunnelen. I moderne vegtunneler er det like mye arbeider etter gjennomslag som før gjennomslag i form av grunnarbeider, rørlegging, vann- og frostsikring og installasjoner. Derfor blir det hektisk aktivitet i tunnelen helt fram til vegen åpnes. Gjennom sommeren og høsten blir det stor aktivitet over hele linja, både for ny E6 og for lokalvegene som omfattes av prosjektet. Det blir noen vegomlegginger i løpet av sommeren etter hvert som konstruksjonene blir ferdige og kan tas i bruk. Det gjelder Industrivegen og ny jernbaneundergang i Kvam sentrum, Skåbuvegen ved Haugastuggu bru og omlegging av dagens E6 ved Kjørem bru. Det blir også omlegging av flere lokalveger. Helse, arbeidsmiljø og sikkerhet: Stor aktivitet medfører også risiko for uønskede hendelser og ulykker. Så langt har vi heldigvis unngått alvorlige ulykker, men vi har hatt ulykker som har medført personskader, og vi har hatt uønskede hendelser som kunne fått alvorlige konsekvenser. Dette er noe vi har kontinuerlig fokus på og bruker mye ressurser på å forebygge, både i forhold til eget personell og i forhold til publikum. Et av tiltakene er beredskapsøvelser, der vi involverer alle nødetatene. Dersom noen har observert brannbiler eller ambulanser på byggeplassene, har dette så langt heldigvis vært kun i øvelsessammenheng. I starten av juni gjennomførte vi en egen HMS-uke der vi satte ekstra fokus på sikkerhet og skadeforebygging. Ulemper og naboforhold: Det er ikke til å unngå at utbygging av ny E6 er merkbart og gir en del ulemper både for passerende trafikk og fastboende. Dette fører blant annet til periodevis stenging av E6 og evakuering av naboer ved sprengning, mye anleggstrafikk, støv, støy o.l. Det som lokalbefolkningen flest merker mest, er rystelser, støv og støy. Dette er noe vi er oppmerksomme på og forsøker etter beste evne å redusere ulempene for de det gjelder. Vi har montert opp målere av forskjellige slag som måler belastningen slik at vi skal holde oss innenfor de kravene som gjelder. Vi forsøker også å ha en god dialog med berørte naboer. For å redusere støvplagene brukes flere tiltak som vanning og salting av grusveger, feiing av veger med fast dekke, vanning på knuseverkene og andre tiltak. Likevel vil det være slik at belastningene ikke er over før prosjektet er ferdig. Vi håper derfor at publikum har en viss tålmodighet med oss entreprenørene. Ring vår vakttelefon om det skulle være noe: 905 69 528. Vi ønske alle en god sommer! 8 9

Enorme mengder asfalt Tryggere E6 triveligere lokalsamfunn PEAB skal legge 275 000 tonn asfalt i Gudbrandsdalen på bare to sesonger. Fersk, fin asfalt på ny E6 nordover under Håmarstad bru ved Grytting i Sør-Fron. Her blir det forbikjøringsstrekninger i begge retninger. Foto: Per Arne Skartlien, Statens vegvesen Lukta av nylagt asfalt brer seg over Frons-bygdene i hele sommer og til langt utpå høsten. Når snøen kommer, vil nesten 30 kilometer ny veg ligge under 150 000 tonn med fersk, svart asfalt. Neste år skal ytterligere 125 000 tonn legges. Når vegen står ferdig høsten 2016, vil så mye som 275 000 tonn asfalt være lagt. - Asfalten er et synlig tegn på at vi begynner å komme langt i utbygginga av nye E6 mellom Frya og Sjoa, sier byggeleder Roger Jenshus i Statens vegvesen. Hver kilometer med lagt asfalt er en stor milepæl for oss i prosjektet. - Det er under asfalten de store investeringene ligger. E6 er bygd opp av lag på lag med pukk og stein og grus til en tjukkelse på 2-2,5 meter. I tillegg ligger det kilometervis med rør og ledninger i vegkroppen. Nå forsegler vi verdiene med asfalt, sier han. En av de største asfaltjobbene Bare i 2015 skal det legges nærmere 150 000 tonn asfalt i forbindelse med E6 Frya-Sjoa-utbygginga. - Dette er en av de aller største enkeltstående asfalteringsjobbene som er gjort i Norge i løpet av bare ett år, sier Roger Jenshus. Det er uvanlig i norsk sammenheng at nesten 30 kilometer veg blir asfaltert på én sesong. Asfalt legges i fire lag: først to bærelag, så et bindlag og til slutt et slitelag. Asfalt legging på nye E6 i Sør-Fron. I 2015 er det hovedsakelig de tre første lagene som blir lagt, mens topplaget, slitelaget, blir asfaltert sommeren 2016, forklarer Jenshus. - Det betyr at det neste sommer blir lagt ytterligere nesten 125 000 tonn. AF og Implenia Aurstad bygger E6 i Gudbrandsdalen, og det er deres underentreprenør, PEAB, som produserer og legger ut alle tonnene med asfalt. Riktig asfalt på riktig sted Hvis du vil vite mer om asfalt og asfaltlegging, kan du gå inn på YouTube. Der har vi lagt ut en kort film om asfaltlegging og asfalttyper under tittelen «Riktig asfalt på riktig sted». Anita Moshagen, leder Strategisk samferdsel Bedre og tryggere fylkesveger Når E6 bygges ut blir også en god del av fylkesvegnettet betydelig oppgradert. Det bygges flere nye fylkesvegbruer, rundkjøringer og gang- og sykkelveger. Framkommeligheten og trafikksikkerheten for lokaltrafikantene blir dermed bedre. Som vegeier er Oppland fylkeskommune glad for denne utviklingen. E6-utbyggingen gjør det tryggere for lokalbefolkningen å komme seg fram på fylkesvegene fordi gjennomgangstrafikken vil gå på E6. Samtidig vil det bli lavere fartsgrenser på fylkesvegene. I byggeperioden blir det dessverre en del ulemper for naboene til de fylkesvegene som blir oppgradert. De vil oppleve støy og tidvis stengte lokalveger. Vi beklager disse ulempene. Men når vegen står ferdig, får lokalbefolkningen både bedre og sikrere veger. ARBEIDSTIDER PÅ ANLEGGET Frya Vinstra (AF) Veg og konstruksjoner m.m. Mandag fredag kl. 0700 1900 Lørdag kl. 0700 1630 Hundorptunnelen Mandag lørdag døgnet rundt til lørdag kl. 1200 Vinstra Sjoa (Implenia Aurstad) Veg Mandag fredag kl. 0700 2000 Konstruksjoner m.m. Mandag lørdag kl. 0700 1830 Teigkamptunnelen, inkl. massetransport Mandag kl. 0600 døgnkontinuerlig til fredag kl. 0200 Lørdag kl. 1000 1800 Søndag kl. 0800 1600 FERIE 2015 Frya-Vinstra Veg: Redusert drift uke 29, 30 Konstruksjoner: Full drift hele sommeren Tunnel: Ferie uke 29, 30 Vinstra-Sjoa Veg: Redusert drift uke 29, 30 Teigkamptunnelen: Full drift Konstruksjoner: Redusert drift uke 28, 29, 30 10 11

Hol i Teigkampen Tradisjonen tro var det taler og feiring på røysa etter gjennomslaget i Teigkampen 4. juni. En ny milepæl i utbygginga av E6 Frya- Sjoa ble markert med et drønn torsdag 4. juni, kl. 16.00. Da ble den siste salva fyrt av i det som blir Teigkamptunnelen på nye E6 i Gudbrandsdalen. Implenia Aurstad startet tunneldrivinga fra begge ender i mars 2014. Dermed tok det et drøyt år å sprenge ut den 3,7 kilometer lange tunnelen, som ligger i Nord-Fron. Det har vært en krevende jobb å sprenge ut tunnelen. Tunnelbyggerne har møtt på fjell av god kvalitet, en kort sone med dårlig kvalitet, og de har møtt på innlekkasje av en god del vann. Teigkamptunnelen er den andre av to tunneler på den 33 kilometer lange nye E6-strekningen. Den andre er den 4,3 kilometer lange Hundorptunnelen i Sør- Fron. Der var det gjennomslag for ca. ett år siden. - Det er en viktig milepæl at vi nå har sprengt oss gjennom begge tunnelene, selv om det meste av jobben gjenstår, sier vegvesenets prosjektleder for E6-utbygginga i Gudbrandsdalen, Øyvind Moshagen. - Det er mye etterarbeid som må gjøres før alt det elektrotekniske utstyret i tunnelene kan installeres, sier han. Statens vegvesen har lyst ut en anbudskonkurranse om jobben med å installere de elektrotekniske installasjonene i de to tunnelene. Disse arbeidene skal etter planen starte i november i år. Fakta om Teigkamptunnelen 3 750 meter lang, inkludert tunnelportalene, lengden i fjell er 3 675 meter 700 meter fjelloverdekning på det meste (tykkelsen på fjellet over tunnelen) Driveperiode mars 2014 - juni 2015 Ca. 780 salver er sprengt 367 175 kubikkmeter fast fjell er sprengt ut, det tilsvarer ca. 32 650 lastebillass 707 meter av den totale tunnellengden på 3 675 er blitt injisert med sement for å tette mot innlekkasje av vann, behovet for injeksjon var på forhånd anslått til å gjelde 740 meter I en 10 meter lang sone med dårlig fjellkvalitet, er det satt tung sikring i form av armerte sprøytebetongbuer for å stabilisere fjellet Ingen alvorlige skader under tunneldrivinga, men tre mindre alvorlige skader som har resultert i fravær fra arbeidet Nye kjøremønster i Lomoen Lomoen bru går over den nye E6-traseen på vestsida av Vinstra. Bygginga av ny E6 i Lomoen på vestsida av Vinstra påvirker lokalvegnettet i området både midlertidig og permanent. Rundkjøringa ved Peer Gynt senteret og Rema1000 skal flyttes. Rundkjøringa er gravd opp og erstattet midlertidig med et vanlig kryss. Slik vil det være ei stund framover til vi har bygd ferdig ny rundkjøring, sier teknisk byggeleder i Statens vegvesen, Christian Halsa. Den nye rundkjøringa får en arm til fylkesveg 256 og nye Lomoen bru. Lomoen bru fører trafikken fra fylkesveg 256 over den nye E6-traseen til Loholet. - Utpå kvelden 23. juni var Lomoen bru ferdig og de første bilene kunne kjøre over. Kjøremønsteret på Lojordet er dermed endret permanent med blant annet ei rundkjøring inn mot brua. Gang- og sykkelvegen på Lojordet blir også lagt over nye Lomoen bru, sier Halsa. I tillegg til dette kommer kjøremønsteret i Lomoen til å bli endret kortvarig flere steder i tida framover. - Vi ber trafikantene følge godt med på skiltinga på lokalvegnettet i Lomoenområdet. Midlertidige endringer og tilpasninger av kjøremønsteret kommer stadig til å skje, sier Christian Halsa. Han understreker samtidig at det av sikkerhetsmessige grunner ikke er lov for publikum å bevege seg innenfor gjerder og sperringer som skiller anleggsområdet fra offentligheten. Kontaktinformasjon God Sommer! Statens vegvesen Region øst Tlf. 02030 www.vegvesen.no/e6biriotta www.facebook.com/e6oyerotta Statens vegvesens E6-rigg Åmillomvegen 23, Ringebu Ta av E6 rett sør for Ringebu sentrum. Følg skilting til Ringebuhallen. Prosjektleder Øyvind Moshagen Tlf. 992 43 558 oyvind.moshagen@vegvesen.no Byggeleder E6 Frya Vinstra Roger Jenshus Tlf. 918 46 564 roger.jenshus@vegvesen.no Nabokontakt Roar Holten Tlf. 917 29 868 roar.holten@vegvesen.no Byggeleder E6 Vinstra Sjoa Rune Smidesang Tlf. 990 15 331 rune.smidesang@vegvesen.no 15-1164 grafisk.senter@vegvesen.no Opplag: 12.000