Side 1 av 11 GEOTEST AS Prosjektering - anlayser - materialprøving R A P P O R T Dato: 03. desember 2012 SKREDFAREVURDERING FOR DETALJREGULERINGSPLAN FOR GNR. 121, BNR. 3 M. FL. SMÅBÅTHAMN, NEDRE RØYNSTRAND I GRANVIN.
Side 2 av 11 Innhold 1. Sammendrag 2 2. Innledning 2 3. Geologiske og topografiske forhold i feltet syd for Grytvika 3 4. Nedbør og drenering 4 5. Skredvurdering 4 6. Konklusjon og referanser 4 1. Sammendrag Geotest A/S er engasjert for å vurdere skredfare i forbindelse med utbygging av en småbåthavn i Grytvika, Nedre Røynstrand i Granvin kommune. Området for småbåthavn tilfredsstiller kravet til trygghet mot steinsprang, jordskred og snøskred i henhold til S2 i TEK 10 7.3 dersom man: - unngår å avskoge terrenget i lia opp fra Grytvika i en avstand på ca. 200-300 m fra strandlinjen. 2. Innledning Laget for Granvin Småbåthavn har tidligere vurdert et alternativ for småbåthavn rett ut for skredvifta for elva Skredo, men etter å ha vurdert hva dette alternativet medførte av kostnader med tiltak for blant annet omsynssone av Skredoelva, og etter råd fra NVE, ble dette alternativ skrinlagt. NVE påpekte at alternativet med båthavn ved Skredoelva var å utfordre naturkreftene. Grunnen for dette var at man da samtidig måtte regne med store, årlige vedlikeholdskostnader på grunn av forventet klimaendring med opptil 20% økning av flomvannsføringer i Skredoelva. Det alternativ som nå fremlegges ligger tett opp til det første alternativ, men uten kontakt med skredvifta for Skredoelva. I strandsonen i Grytvika (det nye alternativet) er det allerede i dag etablert tiltak i form av naust, fritidshus og båtplasser. Området er godt egnet som småbåthavn og ligger i gangavstand fra Granvin sentrum Dette området vært undersøkt av geolog Per Dugstad, og skredfaren er vurdert i henhold til retningslinjene i NVEs veileder 2/2011 Flaum- og skredfare i arealplan.
Side 3 av 11 Fig. 1. Illustrasjon av planområde frå varsel om oppstart av planarbeid. 3. Geologisk og topografiske forhold i feltet syd for Grytvika Bergarten i området består av prekambriske grunnfjellsbergarter, stort sett granittiske gneiser og massive dioritter. Løsmassene er steinrike morenemasser. Skredvifter synes ikke å opptre i det aktuelle området. Stedvis er morenedekket relativt tykt. Nedenfor skredofossen, hvor elva har skåret seg gjennom morenemassene, ser vi at tykkelsen av morenemassene er oppe i fem meter. (Se vedlegg 4). De tykke lag av morene synes å være dominert nede ved strandlinjen og i en høyde opp til 70moh. De topografiske forhold fremgår av vedlegg 1 som er et snitt i den vestre del av feltet. Terrenget kan deles inn i fem skråningsintervaller fra strandlinjen og opp til 300 moh. Den nedre del av feltet har en skråningsvinkel på 20 grader, og bredden av feltet er omkring 200 meter. Deretter kommer et felt i 100 meters bredde og med en skråning på 32 grader. Ovenfor dette har vi det bratteste parti med en skråningsvinkel på 50 grader og en bredde på 70 meter. Snittet avsluttes med en skråningsvinkel på 35 grader i 100 meters bredde. I den østre del av det aktuelle området er det noe mindre bratt, og dette kan tyde på at det her opptrer en endemorenerygg.
Side 4 av 11 4. Nedbør og drenering De grove og til dels mektige og permeable morenemasser drenerer stort sett nedbøren slik at det bare er en mindre del av arealet som også dreneres via et bekkeløp. Bekkeløpets dreneringsområde representerer ca. 120 da. Se vedlegg 2 og 3. Smeltevann, som ofte er opphav til flom, kommer ikke inn i det aktuelle område. Derimot er nedbørsområdet for Skredoelva dominert av høyfjellspartier som er 10-12 ganger større enn feltet bak Grytvika. Skredoelva er derfor utsatt for flom under snøsmelting og kraftig nedbør. 5. Skredvurdering Steinsprang. I henhold til NVEs retningslinjer av 2/2011 vil steinsprang og steinskred løsne i bratte fjellpartier hvor hellingen er større enn 40-45 grader. I området bak Grytvika er det kun et mindre parti hvor fjellet er så bratt (ca. 50 grader) hvor steinskred kan forekomme. Imidlertid vil skredet fra dette området neppe komme til planområdet for småbåthavn. Et eventuelt steinskred vil bli fanget opp innenfor områdene med skog som har en helling på 32 og 20 grader. Jordskred utløses i terreng med helling som er større enn 25 grader og da i vannmettede jordarter. De steinrike morenemasser med høy permeabilitet kan neppe bli så vannmettede at de utløser jordskred. Slike utglidninger er heller ikke registrert i området. Snøskred: Så lenge skogen ikke blir gjenstand for flatehogst har snøen god forankring i vegetasjonen, og snøskredfare for småbåthavnen er ikke til stede. 6. Konklusjon og referanser Det siste alternativet som Båtlaget har foreslått anses å være tilfredsstillende med hensyn til skred- og rasfare, under forutsetning av at skogen beholdes i utmarksområdet og skjøttes på en fornuftig måte. Området anses å komme i sikkerhetsklasse S2 ref. TEK 10 kap. 7, 7-3. Sikkerhet mot skred. Med hilsen Per Dugstad Vedlegg 1. Terrengprofil. " 2. Nedbørsareal for bekk. " 3. Nedbørsareal for bekk detalj. " 4. Morenedekke Skredofossen. " 5. Grunnkart. " 6. Foto av lien ovenfor båthavnområdet. " 7. Foto utsnitt av lien ovenfor båthavnområdet. " 8. Foto naustområde/bekk.
Side 5 av 11 Vedlegg 1. Terrengprofil.
Side 6 av 11 Vedlegg 2. Nedbørsareal for bekk.
Side 7 av 11 Vedlegg 3. Nedbørsareal for bekk detalj.
Side 8 av 11 Vedlegg 4. Morenedekke Skredofossen.
Side 9 av 11 Vedlegg 5. Grunnkart.
Side 10 av 11 Vedlegg 6. Lien ovenfor båthavnområdet.
Side 11 av 11 Vedlegg 7. Utsnitt av lien ovenfor båthavnområdet. Vedlegg 8. Naustområde/bekk.