Arnatveit barnehage har nå avsluttet prosjektet. I løpet av barnehageåret har vi deltatt på ulike kurs innenfor dette området.

Like dokumenter
INNHOLDSFORTEGNELSE. Kap. 3 METODE 3.1. Metoder for innsamling av data s Bruk av metode / dokumentasjon s.11

Se kulen ruller i labyrinten

Årsplan Arnatveit barnehage

Progresjonsplan: 3.7 antall, rom og form (januar 2011)

Andre samling 17. mars 2010

Prosjektrapport for Hempa barnehage, Antall, rom og form og Engelsk

Å bli kjent med matematikk gjennom litteratur

SE KULEN RULLER I LABYRINTEN

Eksempel på barns (og voksnes) matematikkspråk: Hvor mange år er du Henrik?

Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, avd. Kammerset og Litjstuggu HØSTEN 2009

FØRSKOLEPLAN FOR ROLLAG KOMMUNALE BARNEHAGE

Årsplan for blå gruppe 2012/2013

fokus på lek! eventyr Alfabetet, tall og ordbilder regn, snø og is sykdom

JEG KAN! " Med skogen som læringsarena! PERIODE: September, oktober og november 2011 for SOLAN

MAURTUA DESEMBER OG JANUAR 2016

Finneidfjord barnehage -Gir barna røtter og vinger

Kommunikasjon, språk og tekst

Pedagogisk tilbakeblikk

Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014?

LEKESKOLEN høsten 2016

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser

Periodeplan Vinterbro barnehage. September - November 2010

Progresjonsplan for Kidsa Olsvikfjellet

Halvårsplan for INNSET OG VONHEIM barnehager Avd. LOFTET HØST 2009

VURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO

Matematikk for de yngste barna

Periodeplan for Solstrålen

Satsningsområde høsten Antall, rom og form Maurtua Barnehage, avdeling Knøttene Geitekillingen som kunne telle til ti

HOVEDFOKUS PÅ TROLLSTUA

September Velkommen til nytt barnehageår! September

FRA ELDST TIL YNGST MATEMATIKKPLAN FOR FØRSKOLEBARN OG ELEVER I FØRSTE KLASSE

Halvårsplan for Voll og Nerskogen barnehager, avd. Nor`stuggu. Vår 2011

PERIODEPLAN FOR KREKLING

Periodeplan Vinterbro barnehage APRIL - JUNI 2009

Månedsbrev for Andedammen Dette har vi gjort i januar

Innledning Evaluering av forrige periode

Minoritetsspråklige barn i barnehage regelverk og veiledere

Lokal rammeplan med idebank for fagområdet

Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning?

Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember

En Romekspedisjon Lærerveiledning til prosjektarbeidet

Vetlandsveien barnehage

Periodeplan for september/oktober/november/desember 2013

STYRKING AV GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER I SPRÅK OG MATEMATIKK. LOKAL PLAN FOR BARNEHAGENE.

MATTEGLEDE I KLEM BARNEHAGE

KUBBE LAGER MUSEUM PROSJEKTRAPPORT, BASE 2 KUBBE LAGER MUSEUM

Plan for Sønnavind

BAMSEFAR HØSTEN 2014

PERIODEPLAN FOR AVDELING MAUREN VINTER 2016

HALVÅRSPLAN FOR BIKUBEN BARNEHAGE HØSTEN 2016

August/September Velkommen! September

Halvårsplan for Voll og Nerskogen barnehager, avd. Nerskogen. Høst 2009

BRUELAND BARNEHAGE - PROGRESJONSPLAN

PEDAGOGISK FOKUS LØVET MAI 2016 «LES EN GANG TIL»

IMPLEMENTERINGSPLAN SPRÅKLØYPER 2017 BUGØYNES BARNEHAGE

PLAN FOR SKOLESTARTERNE I KVALEBERG/VANNASSEN BARNEHAGE

PROGRESJONSPLAN FOR BARNA på de syv fagområdene

Sammen leker vi matematikk

Gjennomgående tema for i Lund barnehage

Plan for Vestavind høsten/vår

Månedsbrev MAURTUA JUNI, JULI OG AUGUST 2016

HOVEDTEMA: ALF PRØYSEN PERIODE: AUGUST - DESEMBER

Progresjonsplaner. Antall, rom og form og Natur, miljø og teknikk

PROGRESJONSPLAN FOR DE SYV FAGOMRÅDENE

Staup Natur- og Aktivitetsbarnehage

August Grandehagen Barnehage 3 FERIE 6 FERIE 4 FERIE 2 FERIE 5 FERIE. 9 Planleggings dag bhg stengt

Soneplan for Rød sone

PERIODE: SEPTEMBER, OKTOBER OG NOVEMBER 2012

PROSJEKTRAPPORT Base 1 "Så rart"

Periodeplan Vinterbro barnehage. Januar - Mars 2010

MEBOND BARNEHAGE

August Grandehagen Barnehage 4 FERIE 1 FERIE 3 FERIE 7 FERIE 5 FERIE 2 FERIE 6 FERIE. 8 Planleggin gsdag. Foreldre møte kl.18.

Periodeplan Vinterbro barnehage. April - Juni 2010

Vi jobber med 7 fagområder i Rammeplan for barnehagen, og disse 7 fagområdene har vi i Espira egne spirer til. For å sikre en god progresjon har vi

INNHOLDSFORTEGNELSE. Antall, rom og form 10. Kommunikasjon, språk og tekst 10. Overgang fra liten avdeling til stor avdeling 11

RESPEKT, OMSORG, ANSVAR OG ÆRLIGHET.

Periodeplan for Bjørka

Januar, februar og mars. Juli, august og september. April, mai og juni

PEDAGOGISK PLAN FOR SEPTEMBER, OKTOBER OG NOVEMBER Gruppe Lillebjørn

PERIODEPLAN FOR KREKLING

Månedsbrev MAURTUA APRIL 2016

Undersøkende matematikk i barnehage og skole. Barnehagekonferanser Bodø og Oslo, november 2016

Informasjon fra Loppa mai 2016.

HALVÅRSPLAN FOR ESPIRA EVJE AVD. SKOGHOLTET HØSTEN 2013

IKT-plan for. Meråker, oktober 12.

Halvårsplan for Voll og Nerskogen barnehager, avd. Nor`stuggu.

Månedsbrev fra Ekornstubben Februar 2016

PERIODEPLAN FOR SEPTEMBER OG OKTOBER 2017

Årsplan Årsplan 2008 Våren 2010 Arnatveit barnehage Arnatveit barnehage

Iladalen barnehage. Det digitale vennskapstreet

MÅNEDSRAPPORT FOR OKTOBER-2015

Kropp, bevegelse og helse

ÅRSPLAN DEL 2 VINTERBRO BARNEHAGE

SPRÅKGLEDE I KLEM BARNEHAGE

HALVÅRSPLAN FOR BIKUBEN BARNEHAGE VÅREN 2015

«SJÅ! HØYBALLAN HAR PÅ REGNKLÆR!»

LANGMYRA OG BANEHAUGEN BARNEHAGER Årsplan 2017

ÅRSPLAN FOR BRÅTEN BARNEHAGE

SUPERKLUBBEN. Vi har en plan for «avgangselevene» våre... Et arbeidsdokument for barnehagene Haugtussa, Krabat og Våland

Halvårsplan for Vår 2017

Transkript:

Arnatveit barnehage har nå avsluttet prosjektet Stimulering av antall og mengde i barnehagen I løpet av barnehageåret 2008 2009 har vi deltatt på ulike kurs innenfor dette området.

Barna leker med mengder og symboler

Deltakere i prosjektet Gjennom utviklingsarbeidet Se-kulen ruller i labyrinten fikk vi god erfaring med å la hele huset delta. Det var naturlig for oss å velge den samme organiseringen for prosjektet Stimulering av antall og mengde. Deltakere: 18 voksne 59 barn

Fordeling av ansvar og organisering den ene pedagogiske lederen ble prosjektleder, de tre andre pedagogiske lederne + styrer ble prosjektgruppen. Denne organiseringen førte til at vi hver uke kunne avse litt tid på pedagogisk ledermøte til prosjektarbeidet. For at et prosjekt skal bli vellykket er det viktig at det er forankret i ledelsen.

Når vi skulle formulere forslag til mål, delmål og problemstilling i dette prosjektet ønsket vi å fortsette med en rød tråd fra Se kulen ruller i labyrinten. Det ble naturlig for oss å gå fra romforståelse (Se kulen ) og over på antall og mengde. MÅL: Skape et matematikkstimulerende miljø med fokus på antall og mengde i barnehagen. DELMÅL: Bidra til at barna: -opplever nysgjerrighet og matematikkglede ved å leke med tall og mengder erfare ved å sortere og sammenligne

Personalet legger til rette ved å være: - bevisst egen begrepsbruk - lyttende og oppmerksomme i forhold til den matematikk barnet uttrykker gjennom lek, samtaler og hverdagsaktiviteter - tilrettelegge for aktiviteter som omhandler antall og mengde PROBLEMSTILLING: Hvordan utvikler vi et matematikkstimulerende miljø med fokus på antall og mengde, i barnehagen?

Gjennom ulike tallbilder kan barn stimuleres til å se antall uten åmåtte telle

Barna må få utfordringer som gjør at de får viktige matematiske erfaringer. Som voksne har vi ansvar for at dette blir mulig. 1 få 9 mange

I følge rammeplanen-06 s. 43 under Antall, rom og form, står det at barnehagen har et ansvar for åoppmuntre barns egen utforskning og legge til rette for tidlig og god stimulering. Ut fra dette ønsket vi en kompetanseheving og en systematisering av ulike pedagogiske verktøy som omhandlet stimulering av antall og mengde. For barn kan det være forvirrende at samme tall brukes til ulike ting. Ofte er det vanskelig for barnet å forstå hvilken funksjon tallet har akkurat i den situasjonen de er i. (Solem og Reikerås)

Matematikkverkstedsgruppene sitt innhold 27.02.09 ANDEDAMMEN KNØTTENE MAURTUA BIKUBEN Fra konkret til symbol t.d. x pr. barn. Lese og skrive tall i naturlige sammenhenger. Ordinaltall (første, andre, tredje). Fokus på telleremsen gjennom sang, rim, regler og ulike leker. Telle baklengs, øve muntlig på + og -. Ordne tallene i rekkefølge eks.? 5? Fabulere, leke med høye tall 100, 200, 1000, 1000000. Kardinaltall. - Å telle. -Like mange selv om de er oppstilt ulikt. Gå på tur og peke ut tall i omgivelsene / nærmiljøet. Tall som identitet. Tallord (mange, alle, flere, lite, færre). Tallrekke.

En jente (4 år) sitter og leker med modellerkitt, da litt faller på gulvet. Å nei, sier jenten. Jeg mistet hele halvparten på gulvet!

Foreldre forteller at alt skal telles hjemme; leker, boller, poteter osv. Barna teller når bordet dekkes, og de er opptatt av å telle på fingrene hvor mange år de er. En far var overrasket over at barnet hans (1år 9 mnd) kunne telle til 20 uten at de hadde øvet på det! En mor la merke til at barnet kunne telle til over 20, men at han til og med forstod mengde opp til 5!

Gjennom sanger, rim, regler, eventyr og lek har barna fått anledning til å bruke ulike tellemåter: høretelling, flyttetelling, bakovertelling, telle med flere om gangen og telle halve. Det er viktig at vi gir barna rike erfaringer og at de opplever stor glede ved å leke med / bruke antall og mengde i dagligdagen. Vi har og arbeidet en del med pådekking og ordensbarn.

I januar (20.01.09) laget vi til en hel matematikkdag der hver verkstedsgruppe skulle bygge hver sin isskulptur I forkant av denne dagen samlet foreldre, barn og personalet i barnehagen inn embalasje i ulike størrelser og kvalitet (plast, papp, kartong, tupperwarer med mer) som vi kunne fryse vann m/konditorfarge i. I noen former la vi ulike gjenstander som: binders, små lekefigurer, reflekser, sand, glitter og maling inni.

Det var mye undring blant barna og praten rundt aktiviteten var stor. (hvem har den lengste/korteste/høyest/laveste formen, hvem har flest former, hvem får den største / minste skulpturen? Hvor mange dager ville skulpturen stå før den smeltet eller ble ødelagt? Etter hvert som prosessen skred frem leitet barna etter flere former/ting å fryse i. De eldste ønsket å finne flest mulig former, de ønsket og å finne den lengste formen å fryse i.

Vi blander konditorfarge i vannet før det fryses Noen av barna har fått sett is-skulpturer påpc`en før vi startet

Barna bruker saks sammen med de voksne for åfåløs isbitene

Barna er ivrige, de eldste klarer å sette isbitene sammen selv, de yngste får hjelp fra større barn.

Noen uker etter isskulptur byggingen kom det snø. Barna begynte av eget iniativ å lage snø skulpturer

Oppdagelsen av et system i telleramsen er en viktig oppdagelse. Etter tjue går det samme mønsteret igjen; først sier vi hvor mange tiere vi har, deretter hvor mange enere. Det nye vi må lære, er telleordene tretti, førti, femti osv. Men når vi har forstått systematikken, går det an å telle selv om vi ikke husker alt (Solem og Reikerås s.141)

VEIEN VIDERE BLIR MED NORM v Hele personalgruppen skal lære seg å bruke de digitale verktøyene som man har / kommer til å få. v Personalet skal bruke dette verktøyet sammen med barna, de skal og slippe barna til slik at de får bruke utstyret på egenhånd. v Personalet må komme i gang med å bruke den digitale tavlen.

v Få dette inn i et system, slik at alle i personalet setter av tid til å lære seg bruken av det digitale utstyret, inkludert bruken av pc. v Personalet må og bruke tid på ålære seg bruken av det nye videokameraet, billedredigering med mer, slik at barna kan få gleden av å bruke det. v Få på plass alle kabler, kontakter og ledninger i løpet av høsten 09, slik at alle de digitale verktøyene virker.