MØTEBOK LUIs FAKULTETSSTYREMØTE. 23. april 2015 kl Journ.mappe 14/ Sted: HiOA, Kjeller

MØTEBOK LUIs FAKULTETSSTYREMØTE 23. april 2015 kl. 0900-1430 Journ.mappe 14/08341 Sted: HiOA, Kjeller Til stede: Eksterne Loveleen Rihel Brenna, styreleder Rolf Aslaksrud Kristiansen Repr. for studentene Mari Tønnesen Flåtåmo Philip Stampe Repr. for UF-personalet Leif Askland Grete Haaland Bjørn Smestad Kristin Walseth Repr. for TA-personalet Kjersti Winger Sekretariat Knut Patrick Hanevik Cecilie Wilberg Hilde Doksrød Forfall: Hanne Christensen FAST 15/18 Godkjenning av innkalling og dagsorden Innkalling og dagsorden ble godkjent uten merknader. Dekan ønsket å informere om søkertallene fra samordnet opptak under Eventuelt. Kristin Walseth ga saksopplysning i o-sak 15/15 F Frafall ved LUI 2013-2014 i godkjent møtebok fra FAST 13. mars. Tallene som framkommer for Idrett, friluftsliv og helse kan mistolkes som frafall, mens de i realiteten avspeiler hvordan studieplassene er fordelt på år for å unngå tomme plasser. Reelt frafall er meget lavt. Vedtakssaker FAST 15/19 Nytt mandat og sammensetning for praksisutvalg ved LUID Dekan refererte bakgrunn for å revidere utvalgsmandat og sammensetning for praksisutvalg. I nytt forslag til sammensetning er dagens begreper brukt (praksislærer og ikke øvingslærer), og det er endret fra roller til funksjoner for at alle institutter skal kjenne seg igjen. Det er også viktig for vise at det er like funksjoner på hvert institutt som skal sitte i praksisutvalg. Fakultetsstyrets diskusjon kom til å handle om oppgaver for praksisutvalg, om det er riktig at det heter utvalg, og hvordan vedtaket i saken burde utformes. Utgangspunktet var at Mari Tønnesen Flåtåmo stilte spørsmål om praksisutvalg skal ha 20 % studentrepresentasjon, slik UH-loven anfører at alle utvalg skal. Dekan viste til at praksisutvalg er av faglig karakter og kan betraktes som en type sensorordning slik oppgavene er beskrevet i institusjonens retningslinjer, og at studenter prinsipielt sett ikke skal vurdere andre studenter. 1

Grete Haalands mente følgen av dette er at benevnelse på organet ikke bør være praksisutvalg. Flåtåmo var enig i dette. Rolf Aslaksrud Kristiansen mente fakultetsstyret måtte skille mellom hensikten med saken og utvalg ut fra lovtekst. Han mente utvalg kan være både med og uten studentrepresentanter avhengig av type utvalg. Bjørn Smestad mente det måtte tas opp med HiOA om praksisutvalg er et utvalg med studentrepresentasjon i UH-lovens forstand eller ikke. Fakultetsstyret må derfor be fakultetet drøfte saken med HiOA for å få en avklaring. Dekan støttet Smestads forslag om å få en formell avklaring. Han mente fakultetsstyret kunne godkjenne sammensetning og forslag til mandat som forelå, og i samme vedtak be fakultet om å sette i gang prosess for å avklare om begrepet praksisutvalg bør endres i retningslinjene. (Pkt. 8-2 (4) «Fakultetsstyret oppnevner et praksisutvalg som skal fatte vedtak om ikke bestått praksis» osv.). Annegrete Møller-Stray, leder av LUIs seksjon for praksisadministrasjon, utdypet praksisutvalgets oppgaver. Det er når det foreligger innstilling fra praksislærer om «ikke bestått», at et praksisutvalg oppnevnes. Utvalget skal kontrollere at det ikke er begått formelle feil. Hvis det er begått formelle feil vil praksisforsøket annulleres, studenten får ny praksisperiode og har ikke brukt ett av to mulige forsøk. Er det ikke begått formelle feil, fatter utvalget endelig vedtak om "ikke bestått" praksis. Når en praksisperioden blir vurdert til "ikke bestått", må praksisperioden tas igjen. Studenten har da brukt ett av to forsøk. Hun viste også til at nytt mandat for organet inkluderer spørsmål om skikkethet som del av utvalgets saksbehandling. Det ble diskutert om LUI kunne bruke et annet begrep enn praksisutvalg, f.eks. praksiskommisjon, i sitt vedtak. Dette ble bestemt at det ikke er mulig, basert på Smestads påpeking av at det ikke måtte være tvil om at LUI oppretter det som i forskrift kalles praksisutvalg, og at LUI må følge forskrifts ordlyd til den eventuelt er endret. Når det gjaldt sammensetning mente Smestad at odde antall medlemmer i praksisutvalg er bra, og at studieleder som foreslått er blant disse, for å sørge for at både det formelle og det faglige er i orden. Med formelt menes her at sak føres etter retningslinjene for å stå imot en senere klage. Det ble bestemt at fakultetsstyret skulle unngå bruk av kommisjon i sitt tillegg til vedtak. Dekan formulerte utkast til tillegg på vegne av møtet: «Fakultetsstyret ber fakultetsledelsen ta opp med høgskolen sentralt og endre betegnelsen på det som nå kalles praksisutvalg til en betegnelse som er bedre i samsvar med arbeidsoppgaver og funksjon, og som er i samsvar med UH-lovens forutsetninger.» Vedtak: Fakultetsstyret ved Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier vedtar i møte 23.04.15 nytt mandat for praksisutvalg ved LUI med virkning fra 1. mai 2015. Fakultetsstyret ber fakultetsledelsen ta opp med høgskolen og endre betegnelsen «praksisutvalg» i retningslinjene til en betegnelse som er bedre i samsvar med arbeidsoppgaver og funksjon for et slikt organ, og som samtidig er i samsvar med UH-lovens forutsetninger. Vedtaket var enstemmig. Innspills- og drøftingssaker FAST 15/20 Mangfoldsperspektivet i LUIs langtidsplan 2016-2018 Styreleder Loveleen Brenna viste til at saken var forankret i diskusjon om satsinger til langtidsplan 2016-2018 (FAST 15/13) i møtet 13. mars. Hun gjentok sin oppfatning om at mangfoldsperspektivet ikke er godt nok ivaretatt eller ikke godt nok tatt inn i nåværende plandokument. 2

Styreleders notat i saken gjaldt tenkning rundt mangfold på HiOA. Hun savnet overordnede og brede perspektiver og signaler gitt av institusjonen og hadde innrettet sitt notat rundt dette. Hun viste også til notatet Kompetanse for mangfold 2013-2017 om hvordan det jobbes med mangfold på LUI, skrevet av prodekan Finn Aarsæther. Aarsæther støttet styreleder i at mangfold synes uklart på institusjonsnivå og støttet hennes påpeking av en noe snever definisjon av mangfold. Han viste til at styreleders notat oppfordrer LUI til å bidra til at mangfold kommer tydeligere frem i HiOA-sammenheng, og til at LUI bør synliggjøre satsinger som fakultetet faktisk har i sitt planverk. Aarsæther informerte i korte trekk om prosjektet Kompetanse for mangfold, et nasjonalt prosjekt som er rettet mot skolering av lærere i skole og barnehage. Oppdraget er gitt til UH-sektoren av Utdanningsdirektoratet, og HiOA ved LUI har regionalt ansvar for Østlandsområdet. Målsettingen er kompetanseheving om mangfoldstekning, avgrenset til andrespråkspedagogikk, flerspråklighet og interkulturell pedagogikk. Bjørn Smestad gjorde oppmerksom på at en mangfoldskomité var opprettet på HiOA. Dette har skjedd i forlengelsen av HiOAs arbeidsplan for mangfold 2014-2016 av september 2014, en plan som er forankret i Strategi 2020. Dekanen uttrykte at den dessverre ikke har vært nok kjent på fakultet. Selve diskusjonen i saken tok utgangspunkt i styreleders tanker for fremtiden om en profil for høgskolen hvor mangfold er en av søylene. Mangfold må komme tydeligere frem og etterspørsel om synlighet må komme fra høgskoleledelsen. Hun utdypet senere sin synsvinkel, som er forankret i at vi som fakultet og institusjon utdanner for arbeidslivet. Inn i dette satte hun en utenforhet som høgskolen må ta hensyn til og motvirke for å få dette til. Hun eksemplifiserte med sosiale koder, uskrevne regler mv. som det er nødvendig å lære (og lære bort) for å bli oppfattet som personer som passer inn og foretrekkes på lik linje ved tilsettinger. Styreleder mente det er nødvendig og få til forståelse og en praksis om at mangfold har verdi i seg selv, og at det fører til kreativitet, innovasjon mm, dvs. verdier som arbeidslivet søker og som forskning har pekt på at mangfold bidrar til. For å få til dette mente hun praksis må endres og mangfold og tenkning om mangfold må løftes på en annen og bedre måte enn i dag. Hun viste til at institusjonen er opptatt av samfunnsansvaret, men mindre av et fremtidsrettet arbeidsmarked og arbeidskraft. Rolf Aslaksrud Kristiansen støttet dette og beskrev det som en perspektivendring fra «belastning» til ressurs og en ressurs som trengs. Han mente LUI og institusjonen må får dette bedre frem og viste til at erkjennelsen er erfart i en del bedriftsmiljøer, blant annet i forhold til konkurransekraft. Kristiansen hadde tidligere i diskusjonen også løftet frem at mangfold ikke bare omfatter etnisitet men også aldersperspektiv og læring i et livslangt perspektiv. Bjørn Smestad var enig i alder som variabel, og la til kjønn og seksuell orientering, mens dekan trakk frem funksjonshemming. Det var med andre ord bred enighet om at LUI skal forholde seg til et bredt og utvidet mangfoldsbegrep. Leif Asklands opplevelse var at mangfold som sådan er godt ivaretatt i intensjoner og planer ved HiOA, men at dette er langs en middelvei og lite synlig. Han fikk oppslutning for sin konkretisering av utfordringer mangfold kan gi i det daglige. Han brukte inndeling av grupper som eksempel, og hvordan en som lærer kan bli møtt av motstand når studentene blir delt i grupper av læreren eller det blir brukt loddtrekning. Hans observasjoner var at studentene i klasserommet, i kantina, på campus mv., har bosatt seg i det han betegnet kulturelle enklaver, men at disse grasroterfaringene kan brukes for å snu en praksis og bidra til å utvikle holdninger, åpenhet etc. for å ta tak i problemstillingen. Asklands budskap var at planer ikke er nok, vi må se på praksisen. Askland mente diskusjonen i styret burde ende i mer enn en diskusjon. Han formulerte om det ville være mulig å få instituttene til å uttale seg om egne praksiser med hensyn til å fremme mangfold og mangfoldserfaring, og slik at diskusjonen kunne fortsette i FAST i juni. Dekanen mente dette var en god ide, noe møtet var enig om. Å studere i mangfold, å lede i mangfold og agere i mangfold er noe annet enn å ha studier i mangfold og studere mangfold som akademisk felt. Han 3

mente en endret praksis kan styrke fakultet og institusjon, og at perspektivet bør fremmes overfor ny institusjonsledelse. Styreleder viste til at mangfold som et vidt begrep kan bidra til at det blir for vanskelig å håndtere. Hun savnet verktøy for hva som binder oss sammen. Hennes foreslåtte tilnærming er å bli eksperter på likhet, slik at ulikheten mister sin betydning. Hun mente igjen at å leve i mangfold ikke er selve utfordringen. Det er hvordan dimensjonen mangfold kan brukes i møte med studenter, elever, arbeidslivet, som del av organisasjonsutvikling mv. som er utfordringen. På denne bakgrunn var styreleders ønske at HiOA blir første UH-institusjon som utvikler verktøy for hva som binder oss sammen, finner frem til et felles repertoar og evne til å koordinere det som er ulikt til å bli det som binder oss sammen. Hun mente at hva vi vil, må ligge i bunn av hva vi planlegger videre. Konklusjon: LUIs institutter og fakultetsadministrasjon bes om å utarbeide notat om egen praksis med hensyn til å fremme mangfold og erfaring med mangfold i sin virksomhet. Mangfold som ressurs er ønsket som del av perspektivet. Det var enighet om å støtte styreleders innspill om å «snu» perspektiver på mangfold fra problemorientering til et ressursperspektiv i egen og i større sammenheng. I slik tenkning er hvordan vi bruker mangfold mer essensielt enn å fremme mangfold. Det var enighet om å bruke et bredt mangfoldsbegrep, men ikke slik at vi vanner ut problemstillingene. FAST 15/21 Utfordringer med budsjettmodellen Det forelå ingen intensjoner fra fakultetet om å omgjøre modellen, men fakultetet ønsket å fange opp signaler fra fakultetsstyret om eventuelle justeringer. Fra Rolf Aslaksrud Kristiansen kom det spørsmål om fordelingen av basisbevilgningen til fakulteter fra HiOA (60 % av basisbevilgningen og 80 % av insentivmidlene) ligger fast. Fakultetsdirektør opplyste at fordelingen mellom institusjonsnivå og fakultet er en sak for høgskolestyret. Del til institusjon henger blant annet sammen med felles administrasjon og oppgaver som skal løses av dette nivået. Verken hun eller dekan kunne se for seg særlige endringer. LUI fordeler inntekter av estimert, fremtidig studiepoengproduksjon to år frem i tid til instituttene for disponering i budsjettåret. Bjørn Smestad mente estimatene treffer. Han koplet forskuttert bruk av insentivmidler til å finansiere ekspansjon, noe som f.eks. blir viktig ved satsing på femårig lærerutdanning. Dekanen pekte på en viss økonomisk sårbarhet ved å forhåndsbruke slike insentivmidler i for stor grad. Omfordeling underveis mellom heltids- og delstidsplasser kan blant annet innvirke på studiepoengproduksjonen. Han mente oversikt og stabilitet i økonomien er viktig for instituttene. Basisbevilgningen som LUI viderefordeler til instituttnivå bidrar til størst stabilitet. Stabilitet i pengestrømmen for institusjonen skjer gjennom forhåndsbevilgninger fra dept., og balanseres mot etterbevilgninger og tidligere oppsparte midler. Ad fellesbudsjett: Fakultetet beholder midler på fakultetsnivå til dekning av felles administrasjon, fellesoppgaver og strategimidler. Dette følger samme type logikk som fordelingen av midler mellom institusjonen og fakultetene. I følge dekan må fakultetet ha midler til å gi økonomisk assistanse og kunne dekke uforutsette forhold. Han er fornøyd med balansen som er funnet gjennom nåværende modell. En modell hvor fakultetet må inndra midler fra institutt for å dele ut på nytt, ville være mindre gunstig. Styreleder oppsummerte med at det ikke var framkommet konkrete forslag om at noe må endres i LUIs budsjettmodell. 4

FAST 15/22 Orienteringssaker A. Handlingsplaner for LUIs institutter 2015 Institutt BLU: Studieleder Hege Sevatdal la fram og kommenterte hovedsatsinger for BLU i 2015. Av interne handlinger fremhevet hun økt koordinering og økt samhandling i og mellom fagområder og studieprogram, og det å forbedre økonomien, som særs viktig. Frafall av studenter er redusert fra 30 til 22 % på heltidsstudiet, men instituttet vil jobbe mer med dette også i 2015. Implementering av siste året i ny barnehagelærerutdanning står også på planen. FoU-resultatene for 2014 viser fremgang og andel UFtilsatte som har hatt NVI-poeng tre siste år er oppmuntrende. Instituttet ønsker å øke oppdragsvirksomheten. Utfordringen er å snu seg i tide, men instituttet har vunnet konkurranser og jobber videre med ABLU, den arbeidsplassbaserte barnehagelærerutdanningen. Tiltak som understøtter et godt arbeidsmiljø er også satsing i instituttets handlingsplan. Dekanen meldte at det dessverre er kommet melding om at noe publisering er blitt underkjent i forskningsdatabasen Cristin. Dette reduserer 2014-resultatet for BLU fra 0,40 til 0,27-0,28 publikasjonspoeng per UF-årsverk. Fra fakultetsstyret ble det pekt på at digitalisering ikke er tatt inn i planen, noe fakultetets langtidsplan trakk opp. Sevatdal viste til at arbeidet er i gang, men at det dessverre ikke står nevnt i handlingsplanen. Institutt YLU: Instituttleder Sidsel Øiestad Grande la frem satsinger for YLU i 2015. Å styrke sammenhengen mellom FoU, utdanning og arbeidsliv og rekruttering av studenter til yrkesfaglærerutdanningene var satsinger også i fjor, men er fortsatt viktig. Å styrke trafikklærerutdanningen er tredje hovedsatsing, og skjer blant annet ved at to kull starter samtidig til høsten. Samtidig arbeides det med å tilby et 30 studiepoengs tilbud til øvings-/kjørelærere i veiledning som følger Vegdirektoratets krav. Når det gjelder rekruttering har instituttleder tro på at en stipendordning, som YLU har bidratt til å fremme, kan hjelpe på dette. Ordningen innebærer at dept. vil gi alle søkere til y-faglærerutdanning i 2015 mulighet for å søke stipend på kr 200 000 for å ta en bachelor-grad. Grande ga et situasjonsbilde for de store utfordringene y-faglærerutdanningene har på nasjonalt plan. Det er spesielt bygg og anlegg og teknologifag som har rekrutteringsproblemer. Her trengs det ca. 1000 lærere i årene som kommer. Det er p.t. ca. 1000 lærere i videregående skole uten fagutdanning. YLU er det største fagmiljøet i Norge innen y-faglærerutdanning, men har ikke noe formelt nasjonalt ansvar. Instituttet satser videre på desentraliserte tilbud og e-læring, og er i tett dialog med fylkeskommuner, bransje- og fagorganisasjoner om opplæring, bl.a. annet om installatørsertifikat i elektrofag. FoUutfordringene er der fortsatt; instituttet nærmet seg måltallet i 2014 (0,18 mot 0,20 mht. antall publiseringspoeng per UF-årsverk). Tiltak som endring av FoU-fellesskap, opprykksgruppe, mer veiledning etc. vil ifølge Grande bidra til økte resultater. Flere UF-tilsatte i førstestilling nærmer seg pensjonsalder, og YLU har en utfordring i å erstatte dem. Institutt GFU: Instituttlederstøtte Ranveig Heide-Jørgensen la fram GFUs handlingsplan. Hun uttrykte stor fornøydhet over at planen er et reelt redskap for instituttledergruppen for å nå satte mål. Av viktige handlinger i 2015 trakk hun frem oppfølging av tiltak for å forhindre frafall av mannlige studenter, kvalitetsarbeid på laveste nivå (emne/fag) gjennom dialog med fagseksjonene, helhetlig gjennomgang av praksisopplæringen og ikke minst, satsing mot femårig lærerutdanning og gradvis oppbygging for å utvikle blant annet fagpersonell. Innen FoU fremhevet hun satsing på økt kollegaveiledning, og oppmerksomhet på søknader rettet mot store forskningsprogrammer og ekstern FoU-finansiering. Hun innrømmet at instituttet har en lang vei å gå når det gjelder EU-søknader. Instituttet driver allerede meget omfattende EVU-virksomhet blant annet som del av nasjonale satsinger, dette tar opp mye tid for tilsatte. Innen menneskelige og økonomiske ressurser står økning av ansattes kompetanse høyt på agendaen, blant annet gjennom opprykk.no, en blogg som skal støtte ansatte i arbeidet med opprykk til førstestilling. Instituttet er også opptatt av godt arbeidsmiljø og gjennomfører årlig studietur. Av på-tvers tiltak trakk Heide-Jørgensen frem at instituttets fortsatt vil bidra til videreutdanninger av høy kvalitet på den 5

nasjonale arenaen. Hun nevnte også mottatt språkpris for instituttets satsing på språkstudier i Spania, Storbritannia og Tyskland. Institutt IST: Det var ingen til stede fra IST for å holde fremlegg. FAST hadde ingen spørsmål til den skrevne handlingsplanen for 2015. Generelle kommentarer fra fakultetsstyret Form, grad av likt innhold mv.: Det var flere stemmer i fakultetsstyret som mente planene fortsatt kan tjene på en mer enhetlig og tydeliggjort felles form, for blant annet å kommunisere bedre til lesere utenfor instituttet selv. Kjersti Winger mente BLUs oppsett med rastrerte «bokser» hvor handlinger står, fungerer bra. Det bør være klart hvilket år planen gjelder for (GFU opererer med 2015-2017). Færre stemmer så på handlingsplan som instituttets egen plan og så ikke behov for helt likhet mellom planene. Det ble også vist til at handlingsplanene er gitt styret til orientering, ikke behandling. Tidspunkt for handlingsplan: Det ble stilt spørsmål om hvorfor handlingsplaner kommer sent (april). På grunn av omlegging av årshjulet for høgskolen skal langtidsplanen heretter være ferdig i november. Av det følger at også handlingsplanene kan komme tidligere. Planen som arbeidsverktøy: Praktisk bruk av planen som arbeidsverktøy, slik GFU gjør, ble anerkjent. EU-midler: Rolf Aslaksrud Kristiansen savnet klarhet og konkrete handlinger i alle institutters handlingsplaner rettet mot EU-søknader, og han mente måleparametere for hva som er FoU-målsettinger og målsettinger for andre typer av EU-midler er uklare. Han var spesielt opptatt av at LUI bør utnytte muligheter som gis ved at det er programmer som er rettet inn mot utviklingsarbeid og mot utdanningssektoren. Han mente også at en må ha mange søknader inne løpende for å tiltrekke seg slike midler. Det ble opplyst at Langtidsplan 2014-2017 for LUI har avsnitt med EU-ambisjoner som ble tatt inn i planen etter forslag fra Kristiansen i FAST i november 2014. (Minst to EU-søknader rettet mot forskningssamarbeid og minst frem EU-søknader rettet mot utvikling av undervisning og opplæring i et livslangt perspektiv.) LUI har ikke laget egen indikator for EU-søknader, som muligens kunne ha bidratt til synlighet. Styreleder og dekan mente det ville være utmerket om Kristiansen kunne lage et notat for å utdype definisjoner og muligheter rettet mot bestemte EU-program o.a. relevant, som kan legges frem for FAST 18.6 i tilknytning til langtidsplanen for 2016-2018. Førstestillinger: Flere II-er stillinger kan bidra til økt førstekompetanse og bør brukes mer aktivt. Etterarbeid: Etter større planarbeid og rapporteringer kan kunnskapen som kommer fram gjennom prosessene bidra til erfaringsutveksling på tvers i etterkant. Det ble foreslått en systematikk rundt dette. B. Handlingsplan for fakultetsadministrasjonen Fakultetsadministrasjonen. Fakultetsdirektøren la frem viktigste punkter i handlingsplanen for fakultetets administrasjon. Disse tar dels utgangspunkt i å bidra til å realisere faglige målsettinger og del til å bidra til å utvikle verktøy som kan gjøre studie- og arbeidsdagen enklere. Konkrete tiltak er blant annet forbedring av rutiner, verktøy, økonomiske rapporter og analysekompetanse, bidrag til praksisopplæring på nett, intensjonsavtaler med skoleeiere og praksisfeltet, FoU-administrativ støtte til søknadsskriving, bidrag til alumni-utvikling, Min side og Min profil for studenter og tilsatte, arealplanlegging frem mot flytting til nytt bygg i 2017 mv. Generelle kommentarer fra styret Koplingen mellom fakultetsadministrasjonens plan og instituttenes planer kan være tydeligere. Både institutter og administrasjon bør koordinere seg i en slik retning. 6

C. Oppfølgingsnotat om studieemnet Common Nordic Challenges Det var ingen spørsmål til notatet. D. Organisasjonsendringer, muntlig orientering ved dekan Dekanen orienterte om ny råds- og utvalgsstruktur ved HiOA og ved LUI. Med tilsatt rektor og ny styringslinje gjennom organisasjonen, vil dekan ha myndighet til å utforme råds- og utvalgsstruktur for fakultetsnivået. Dette er forankret i høgskolestyrevedtak i desember 2014 og føringer fra nåværende institusjonsledelse om blant annet overgang fra fakultetsstyre til fakultetsråd 1. august. Fra 1. august får fakulteter med ph.d.-utdanninger ifølge styrevedtak også ansvar for å godkjenne program og emner på masternivå Dekanen ønsker å beholde dagens studieutvalg og FoU-utvalg på LUI. Internasjonalt utvalg vil bli lagt ned og oppgavene overført til de to andre utvalgene, som vil bli pålagt fellesmøter for å drøfte internasjonalisering. Organisering av administrative fellesfunksjoner, fakultetsadministrasjon og styring på fakultetsnivå skal etter vedtak i høgskolestyret i februar utredes og besluttes i høgskolestyret i desember 2015. Dette innebærer blant annet utredning av prodekanfunksjonen. Om prodekaner blir administrative ledere, slik prorektorene er blitt det på institusjonsnivå, kan det tilsi at fakultetsdirektørfunksjonen faller bort. Dekanen uttrykte preferanse for å beholde dagens organisasjon på LUI med faglige prodekaner og en direktør som samordner administrasjonen. Han viste et foreløpig utkast til modell med fakultetsråd, studie- og FoU-utvalg/DGU, og en ledergruppe med instituttledere, prodekaner og direktør. Kommentarer fra styret viste at det var ulike synspunkter på tilsatte prodekaner. Kjersti Winger viste til at tilsatte prodekaner ville tydeliggjøre ansvar. Rolf Kristiansen Aslaksrud mente faglige prodekaner i større grad kan balansere en dekanfunksjon tillagt all myndighet. Videre framlegg gjaldt sammensetning av fakultetsråd. Dekanens utkast viste et råd med fire UF-tilsatte, en TA-tilsatt, fire eksterne og tre studentrepresentanter. Det skal velges representant fra alle institutter, men de skal ikke representere instituttet i seg selv, og det skal være lik representasjon mellom kjønn så langt mulig. På Wingers spørsmål om hvorfor fire eksterne, viste dekanen til gode erfaringer med eksterne og til økte, rådgivende funksjoner. Winger argumenterte for tre eksterne, tre studenter og to TArepresentanter som en mer optimal sammensetning for rådet. Bjørn Smestad var tilhenger av flertallsvalg av den grunn at de som blir valgt skal representere alle. Til dette har fakultetet tenkt at alle UF-tilsatte utgjør en valgkrets, og ikke det enkelte institutt. Dekan omtalte valgreglement for HiOA, som vil styre hvordan valget på LUI skal foregå i praksis. Dekanens oppsummerte at det ligger an til at UF-tilsatte velges gjennom preferansevalg, og TA med vara gjennom flertallsvalg. Framlegget viste også utkast til utforming av formål og oppgaver for et fakultetsråd. Både oppgaver og sammensetning bygger på retningslinjer gitt av høgskoledirektøren. Oppgavene er ikke vesensforskjellige fra fakultetsstyrets, men det vil være anbefalinger og ikke vedtak som skal gjøres. Som før skal rådet uttale seg om LUIs langtidsbudsjett og fordelinger, men skal ikke behandle årsbudsjett. Dette stilte styreleder seg spørrende til. Tilsettingsutvalg, som p.t. utgår av fakultetsstyret, er ikke avklart. Dekanen avventer innspill fra høgskoledirektøren. Tilsetting av nye instituttledere skal skje i tilsettingsutvalg 18. juni. Nåværende instituttledere er prolongert til 1. oktober for å sikre overgang. Prodekaner er prolongert til mars 2016 grunnet nevnte utredning om prodekanfunksjoner og organisering på fakultetsnivå. 7

E. Strukturreform i universitets- og høyskolesektoren Saken går sin gang med høring i Stortinget. Det står lite om HiOA som organisasjon i stortingsmeldingen Konsentrasjon for kvalitet strukturreform i universitets og høgskolesektoren (nr 18, 2014-2015), men det går frem at HiOA og UiO skal utrede faglig overlapping. Utviklingsstudier fins på begge institusjoner. Dekan har gitt signal til IST om at instituttets profil bør vise at studietilbud og virksomhet er verdifull og interessant for profesjonsutdanning. Dekan kommenterte også at i tabellverket i meldingen kommer lærerutdanning på HiOA dårlig ut, fordi barnehage og y-fag er tatt med, slik at sammenligningen blir feil. For øvrig varsler strukturmeldingen at tilsatt rektor vil være den nye normalordningen for sektoren. Fakultetsstyret tok sakene 15/22 A-E til orientering. FAST 15/23 Referatsaker A. Referat fra LAMU Kjersti Winger pekte på nytt på lavt oppmøte av verneombud og vara for verneombud i LAMU. Hun mente dette signaliserte at arbeidet ikke tas alvorlig nok, siden det er avsatt timer på arbeidsplaner for vervene. B. Møtebok fra IDF-møtet Det var ingen kommentarer eller spørsmål til møteboken. C. HMS-plan for LUI 2015 Kjersti Winger var skuffet over få bidrag fra LAMU til HMS-planen. Hun hadde forventet egne tiltak fra LAMU i en HMS-plan, mens det i stor grad er elementer fra fakultetets langtidsplan som står. Hun kunne tenke seg å spille inn overfor ny HiOA-ledelse at LAMU-funksjonen bør stå bedre på dagsorden. FAST 15/24 Eventuelt Dekan ga en kort orientering om søkertallene gjennom samordnet opptak til studier ved LUI. Han trakk fram trafikklærerutdanningen på YLU, som er blant de mest søkte på landsbasis i forhold til studieplasser. Bortsett fra for enkelte yrkesfaglærerutdanninger og utviklingsstudier, kunne han slå fast at det står bra til med søkningen til LUI. Oslo, 26.05.15 Loveleen Rihel Brenna styreleder Knut Patrick Hanevik dekan 8