PROTOKOLL LUIs FAKULTETSSTYREMØTE. 25. april 2013 kl Journ.mappe 2012/5527. Sted: Rica Oslo Hotel

Transkript

1 PROTOKOLL LUIs FAKULTETSSTYREMØTE 25. april 2013 kl Journ.mappe 2012/5527 Sted: Rica Oslo Hotel Til stede: Eksterne Loveleen Rihal Brenna Rolf Aslaksrud Kristiansen Repr. for UF-personalet Leif Askland Hanne Christensen Bjørn Smestad Tone Torgrimsby Repr. for TA-personalet Kjersti Winger Repr. for studentene Erlend K. Schjelderup Simen Aasgaard Øien Sekretariat Knut Patrick Hanevik Cecilie Wilberg Hilde Doksrød Forfall: - FAST 13/15 Godkjenning av innkalling og dagsorden Det var ingen merknader til innkalling eller dagsorden. FAST 13/16 Styreseminar «På rett vei» Tema for styreseminaret var Meld. St. 20 ( ) «På rett vei? Kvalitet og mangfold i fellesskolen». Instituttlederne og prodekanene innledet med å trekke frem hva i meldingen som kan gi utfordringer og konsekvenser for instituttenes utdanninger. Innleggende ble vinklet også ut fra andre, aktuelle stortingsmeldinger. 1

2 Påfølgende meningsutveksling vektla trekk i meldingene som gir felles utfordringer for utdanningene: Y-veien inn til utdanningene Y-veien gjelder som utfordring også for universitetsambisjonen og profilen som anlegges. Y-veien aktualiserer spørsmål om rekruttering og opptak, og om fakultetet kan ha en y-veiløsning (bygget på fagbrevnivå), uavhengig av institutt og/eller som grunnlag for et utdanningsløp inn blant dagens portefølje. Styreleder fremhevet at LUIs utdanninger kan levere på y-veien bedre enn mange andre høgskoler. Mangfold som nøkkelbegrep - Representasjon og kjønnsperspektiv i utdanningene og yrkene fakultetet utdanner til. - Flerfaglig kompetanse satt i system: Eks. vold i nære relasjoner angår både lærerutdanning og helseutdanning og må tematiseres bredt. Styreleder fremhevet at LUI må diskutere hvilken faglig kompetanse som må inn i skolen. Studiekompetanse. Meldingen skisserer et fjerde påbygningsår etter tre år på yrkesfaglig studieretning, som kan gi studiekompetanse. Studiedekanen var ikke mot y-veien, men støtter meldingen i å opprettholde ordning med generell studiekompetanse som hovedvei. Så kan en vurdere forsøk med y-vei. Respekt for annen vei og forbindelseslinjer - Hvordan kan fakultetet differensiere y-vei og «vanlig» vei det første-andre studieåret, slik andre høgskoler har gjort. - Kan fakultetet være så offensivt at det har en pilot eller et prosjekt som prøver ut y-veien og som tilrettelegges med følgeforskning. - Er utdanningene p.t. skreddersydde nok til yrkeslivet? BLU og frafall ble nevnt. Integreringsmeldingen og forskningsmeldingen ble også adressert i seminaret. Det viktigste i integreringsmeldingen er at flerspråklighet og kulturelt mangfold skal verdsettes i barnehage og skole, samtidig som barn, unge og voksne kvalifiserer seg i norsk. Alle fire institutter har dels sterke miljøer på relevante områder, inkludert å utdanne tospråklige lærere. I følge prodekan for studier bør det analyseres hva fakultetet gjør videre og for hvem, og om instituttene selv har behov for mer kompetanse. Dette for å posisjonere oss som fakultet i forhold til målgrupper. Det viktigste i forskningsmeldingen for fakultet er muligens kunnskapstriangel-modellen undervisning, forskning, innovasjon, samt samarbeidstenkning rundt dette. Selv om modellen er basert på naturvitenskap og teknologi, kan den ha overføringsverdi. Den type samarbeid hvor en integrerer forskning i undervisning og praksis, er interessant for oss, og kunne vært tematisert mer, også i «På rett vei?» I følge prodekan for FoU er ikke kunnskapstriangeltenkning godt nok håndtert ved høgskolen. Det er et paradoks når en ønsker å profilere seg som profesjonsuniversitet ved oppnådd universitetsstatus. Styreleders oppsummering var rettet inn mot å spisse fakultetets fokus - for å svare på muligheter og utfordringer i lys av Meld. St. 20 og i lys av forskningsmeldingen og kunnskapstriangelet - for å påvirke høgskolens ledelse, departement og politikere for å bygge omdømme Hun var også opptatt av hva fakultet kan levere i form av konkrete tiltak, som svar på føringer i meldingene. Hun så for seg en gruppe/grupper, som finner fellesnevnere og områder rettet mot en y-vei, og som gjerne presenteres for styret neste gang. Likeså oversikt over kompetanse på mangfold og ev. forslag om å videreutvikle. 2

3 FAST 13/17 Orienteringssaker A. Referat fra IDF-møtet (omfordelt på møtet) Utkast til referat fra IDF-møte lå til grunn. Tone Torgrimsby bemerket at referatet var innholdsrikt og forespurte om det var mulig å få det i forkant av styremøter. Styreleder viste til at IDFreferat er orienteringssak. Administrasjonen vurderer saken nærmere. B. Vararepresentant for TA i styret Hæge Hanheide er vara for Kjersti Winger. C. Orientering om arbeidet med nye program- og emneplaner for rammeplanstyrte studier på LUI Det ble bemerket at faglærerutdanning i kroppsøving ikke er nevnt i saksframlegget. D. Handlingsplan for Institutt for førskolelærerutdanning, nå Institutt for barnehagelærerutdanning, BLU (O-sak utsatt fra FAST ) Instituttleder Mette Tollefsrud presenterte planen. Implementering av nye rammeplaner for barnehagelærerutdanningen, styrking av FoU-arbeidet og godt arbeidsmiljø er hovedoppgaver for instituttet i Planen har vært jobbet fram over tid, og det har vært viktig at tiltakene i planen er gjenkjennelig for alle involverte. Styrets innspill var at en revidert versjon av planen bør ta med y-veien inn i utdanningen. Planen kan også synliggjøre hva som skjer for og med studentene på utdannings- og FoU-siden. På kommunikasjonssiden ble det nevnt at utdanningens profil kan komme tydeligere fram, og at en kan se nærmere på bruken av begreper for å styrke egen kommunikasjon. Styret oppfordret til at instituttenes handlingsplaner får en felles lest neste år, samtid som instituttenes særegne fokus kommer fram. E. Studiepoengproduksjonen i 2012 Studiepoengproduksjonen er nøkkelen til en god økonomi på fakultetet. Resultatet viser en økning fra 49,5 til 54,5 studiepoeng i gjennomsnitt per registrert student og anses som bra. Gjennomsnittsproduksjonen varierer mellom de fire instituttene. Noe opphoping på rapportering (underrapportering tidligere år) kan ha bidratt til gode resultater, slik at resultatet kan gå ned til neste år. Dekanen mente det er tilfredsstillende om fakultetet klarer å ligge på 53 poeng i snitt. Erlend Schjelderup anførte at 50,2 er snittet på hele HiOA i Styret var opptatt av å forstå tallene. Seksjonsleder for studier kommenterte at det fins enkelte uregelmessigheter i materialet, noe som kan skyldes feilregistrering. Kilde for alle tall er Database for statistikk om høyere utdanning (DBH). F. Karakterer og karakternivå 2012 Dekanen viste til at fakultetsstyret har etterlyst karakterstatistikk. Fremlagt analyse bygger på tre datautvalg: en instituttfordelt statistikk, en statistikk for de større studiene på instituttene, og en er fordelt etter vurderingsform. Tallene viser dels store forskjeller i bruk av karakterfordelingen mellom instituttene og gir grunn til ettertanke, også for ledergruppen. Styret ga størst oppmerksomhet til statistikken fordelt på vurderingsform og engasjerte seg i hvor tidlig evaluering bør skje, rekkefølgen - skriftlig eller muntlig først, og i ulikheter mellom instituttene. Nye og fremtidsrettede vurderingsformer, som f.eks. digitale verktøy inn i mappevurdering, ble nevnt. 3

4 G. Orientering om masterstudiene ved LUI Høgskolens styre ønsker oversikt over studieporteføljen for å se den i et strategisk lys og rettet mot universitetssatsningen. Masterstudiene skal kartlegges i første omgang. Masterstudier med få eller relativt få studenter er svært kostbare for institusjonen. Dekanen mente det vil gi konsekvenser som å legge ned eller samkjøre mastere, lage bredere mastere og å ha flere studenter per emne. Problematikken gjelder også LUI. Styret var opptatt av bærekraftige mastere på fakultetet. Samkjøring av metodeundervisning og masterløp, parallelle moduler innen mastere og samarbeid på tvers for å få det til, ble uttrykt. Rolf Aslaksrud Kristiansen mente styret bør følge med på at det skjer samkjøring når det er mulig. Hanne Christensen mente at helhetlige og sammenhengende løp mellom bachelor- og masterstudier og mellom masterløp, må stå i sentrum for samordning. Å få til dette er først og fremst en ledelsesutfordring. Styret tok sakene A-G til orientering. FAST 13/18 Drøftings- og innspillsaker A. Retningslinjer og kriterier for tildeling av FoU-tid Universitetsambisjonen innebærer at LUI må øke publiseringspoengene. FoU-basert undervisning er del av problematikken. Dekanen mente tilsatte er innforstått med dette. Dagens ordning for tildeling av FoU-tid er forskjellig for YFL og de øvrige instituttene. Fakultetet må få en felles politikk og retningslinjer for måloppnåelse som gir like vilkår for personalet, og som møter institusjonens krav om økt produksjon. Det er ønskelig at fakultetsstyret gir noen signaler i forbindelse med spørsmålene i saksnotatet, som ledelse og administrasjon kan bruke i sin videre utredning av saken. Styrets diskusjon handlet i stor grad om problematiseringer av forholdet mellom undervisning og FoU, finansieringskilder samlet sett, insentivsystemet som sådan, forskjellen på forskning og kunnskapsformidling, tilgangen på publiseringskanaler for LUIs profesjonsutdanninger, hensyn til de i personalet som er mer innrettet mot undervisning enn forskning, hvor høyt kravet til publiseringspoeng per UF-tilsatt skal være, skillet mellom gjennomsnitts- og minimumsproduksjon, når nytilsatte skal begynne å produsere m.m. Likeverdstenkning mellom undervisning og FoU ble framhevet av UF-personalets representanter. Samtidig ble det vist til at det må produseres, og at det må få konsekvenser om en ikke publiserer. Synet var at flest mulig av de tilsatte skal drive med både FoU og undervisning, og ikke med det ene eller det andre. Bjørn Smestad mente kriterier ikke er det viktigste for å få til økt publiserings-produksjon, men heller miljøene rundt og støtten en får, med henvisning til FoU-fellesskapene. Han savnet en redegjørelse om hvordan de skal fungere. Dekanen viste til FoU-produksjonen ved fakultetet og til store variasjoner mellom instituttene. Han frykter at fakultetets frihetsgrad kan bli truet, om det ikke retter seg inn mot institusjonens satsing. Publiseringen må øke i tellende kanaler, samtidig som det jobbes med hva som er tellende kanaler. Det må også tilsettes personer med førstekompetanse for å øke produksjonen, samtidig som det tas hensyn til nåværende personale. Han sympatiserer med at også undervisning skal verdsettes. Tildeling av FoUtid til nytilsatte og mulig variasjon bør vurderes nærmere. Framkomne, konkrete forslag til videre arbeid med kriterier/retningslinjer: - Simen Aasgaard Øien mente at innsats for studentaktiv FoU må tas med i retningslinjene. - Kjersti Winger ønsket evaluering av de to nåværende systemene med tanke på tilsattes oppfatninger og en beste praksis. Hun foreslo en plan for den videre prosessen. Planen bør være transparent og deles med personalet, og den bør komme relativt fort. 4

5 - Hanne Christensen påpekte individfokuset. Det skal dannes FoU-fellesskap, mens kravene fortsatt er knyttet til individene. Krav må også knyttes til fellesskapene og de som leder dem. Hun mente det kollektive må skrives inn som krav. - Bjørn Smestad viste til at undervisning ofte spiser av FoU-tiden, og reiste spørsmål om hvor mye tid som skal brukes på undervisning og til å skrive planer. Fagplanene bør justeres etter ressursene for å unngå at tid brukt til FoU blir salderingspost. - Rolf Aslaksrud Kristiansen mente det er en ledelsesutfordring å sikre at personalet gjør sin FOU innenfor de strategiske planene høgskolen har, samtidig som individene blir støttet og respektert. Å jobbe i et foreslått fellesskap vil si å være del av den større strategien. Dekanen viste til at saken handlet om å få styringssignaler fra styret til retningslinjer. Han opplever ikke sterke motsetninger i meningsutvekslingen, men at det kommer fram problemstillinger og hensyn som må tas. Siden det ikke var innkommet noen direkte respons på prodekanens spørsmål i saksnotatet, anså han spørsmålene som godkjente og relevante. Beslutninger for videre arbeid: - Det kollektive perspektivet og FoU-fellesskapene, som et felles anliggende, skal med. - Det skal lages en framdriftsplan (styremøtet i juni). - Det skal lages en oversikt over FoU-porteføljen (også juni). - Forankring av studentaktiv FoU skal med. Leif Askland presiserte at planen må ha med evaluering av nåværende ordninger. Han forventet at det vil bli mulig å gi innspill til designet av undersøkelsen i møter som IDF, personalmøte og i FAST. B. Programplaner for barnehagelærerutdanning Utkast til nye rammeplanene for bachelorstudium heltid, deltid og arbeidsplassbasert i barnehagelærerutdanning er til orientering for styret. Formelt er det LUIs studieutvalg som beslutter. Styret må kunne gi signaler og innspill til utvalget, men uten at utvalget kan pålegges å følge dette. Spørsmål og innspill fra styret: Hanne Christensen spilte inn om det er planlagt følgeforskning rundt arbeidet som er gjort og som kommer, og om ressurstildelingen ved overgang fra fag til kunnskapsområder er klargjort. Hun viste også til at vurderingsmatrisene framsto som noe ulike mellom heltids og deltids studium. Andre innspill gikk på om det er egne ansatte eller andre som skal være praksislærere, om det er aktuelt å ta med progresjonsregler, eksempelvis om at en ikke får fortsette år tre om en stryker år to, ressursfordeling i forbindelse med emneovergripende kurs, arbeidskrav og evalueringsformene. Simen Aasgaard Øyen mente det var tenkt lite nytt rundt og at fokus fortsatt var på sluttevaluering og sluttprodukt. Han fremmet vurdering også underveis for å bidra til å takle progresjon, videre at vitenskapskurset kommer tidligere, og at tilnærmingen til praksis kan åpne for at kunnskapen som praksis genererer, kan benyttes bredere. Instituttleder kom kommentarene i møte og ville ta dem tilbake til instituttet. Det har vært viktigst å få på plass strukturene, og en tilstrekkelig ressursfordeling. Hun redegjorde for eksamensordning med obligatoriske emner, som må være gjennomført før godkjenning (bestått/ikke bestått) kan gis. Generelle kommentarer fra styret var at arbeidet framsto som en ryddig og grundig prosess, noe styreleder understreket. 5

6 Vedtakssaker: FAST 13/19 Oppnevning av varamedlemmer for eksterne representanter i instituttråd ved Institutt for grunnskole og faglærerutdanning Vedtak: Fakultetsstyret oppnevner følgende vararepresentanter til instituttrådet ved Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning: 1. vara: Anne Gry Enger 2. vara: Mona Andersen FAST 13/20 Eventuelt Ingen saker var meldt. Oslo, Loveleen Rihal Brenna styreleder Knut Patrick Hanevik dekan 6