Språklateralisering og stamming; Ein studie av gruppeskilnader og samanheng mellom lateralisering av auditiv språkprosessering og alvorsgrad av stamming. Med studien vart der søkt svar på to spørsmål: 1. Er der skilnad i auditiv språkprosessering hjå personar som stammar og personar som ikkje stammar? 2. Er der nokon samanheng mellom grad av stamming og øyrepreferanse som målt med dikotisk lyttetest? Stamming og språklateralisering - kva syner forskinga? - Ingen ny tanke at stamming har si årsak i manglande hemisfærisk dominans for språk - Frå Orton-Travis teorien til utviklinga av sofistikerte metodar for hjerneavbildning - Nyare hjerneavbildningsforsking syner samla sett at personar som stammar i større grad aktiverer område i høgre hemisfære og i mindre grad aktiverer språkområde i venstre hemisfære ved produksjon eller persepsjon av språk samanlikna med personar som ikkje stammar (Blomgren, et al., 2003; Braun, et al., 1997; De Nil, et al., 2000; Fox, et al., 2000; Neumann, et al., 2003) 1
Mykje forsking på stamming med bruk av dikotisk lyttetest (DL) DL måler lateralisering av auditiv språkprosessering (Kimura, 1961, 1963, 1967) Resultat frå forsking på stamming med bruk av DL spriker Fleire studiar har synt skilnader mellom stammarar og ikkjestammarar når det gjeld språklateralisering som målt med DL (G. W. Blood, 1985; Gordon W. Blood & Blood, 1989; Curry & Gregory, 1969; Foundas, et al., 2004; Sommers, et al.,1975) Somme fann ikkje signifikante gruppeskilnader (Dorman & Porter, 1975; Heitmann, et al., 2004), og somme har identifisert undergrupper av stammarar basert på resultat frå DL (Brady & Berson, 1975; Foundas, et al.,2004; Sommers, et al., 1975). Alvorsgrad av stamming og språklateralisering - kva syner forskinga? Alvorsgrad av stamming har vore studert som mogleg differensierande faktor mellom ulike undergrupper av stammarar (E. Yairi, 2007). Tidlegare studiar har funne samanheng mellom resultat frå DL og alvorsgrad av stamming (G. W. Blood, 1985; Guitar, 2006; E. Yairi, 2007) Metode - utval Stammegruppa: Inklusjonskriterie: høgrehendte, norsk morsmål, ikkje diagnostiserte lese- /skrivevanskar, merksemdsvanskar (AD/HD), ikkje påvist høyretap. 12 personar (3 kvinner og 9 menn) Frå 18 til 40 år Kontrollgruppa: 24 personar matcha (2 til 1) på inklusjonskriterie, alder og kjønn 2
Dikotisk lyttetest med CVstavingar (K.Hugdahl, IBMP, UiB) CV-stavingar presenterast dikotisk Andel korrekt gjengivne stavingar frå høgre eller venstre øyre (%RE/%LE) definert som right ear advantage (REA), left ear advantage (LEA) eller no ear advantage (NEA) Indirekte metode Stuttering Severity Instrument III (G.D.Riley) Kvantitativt mål på stamming Alvorsgrad basert på tre faktorar: Frekvens av stamming Varigheit av lengste stammeaugneblink Medrørsler Mykje nytta i forsking Kan også nyttast klinisk, både i utredning og til dynamisk kartlegging Resultat Første problemstilling: Der vart ikkje funne signifikante gruppeskilnader mellom SG og KG på øyrepreferanse målt med DL Andre problemstilling: Der vart ikkje funne signifikant korrelasjon mellom alvorsgrad av stamming og øyrepreferanse målt med DL 3
Kva fortel desse resultata? Resultata må tolkast med ei viss forsiktigheit Resultata støttar ikkje teorien om at personar som stammar har atypisk organisering av språkfunksjonar i hjernen samanlikna med personar som ikkje stammar Gir heller ikkje støtte for at ein kan identifisere undergrupper av stammarar basert på resultat frå DL og alvorsgrad av stamming Fleire moglege forklaringar, meir forsking er naudsynt Kan ein ny modell for språkprosessering forklare sprikande resultat? Resultat som ikkje let seg forklare med grunnlag i den klassiske språkmodellen har akkumulert opp gjennom åra The dual-stream model of the functional anatomy of language (Hickok & Poeppel, 2007). utfordrar gjengs oppfatning av språk som lateralt organisert med venstrehemisfærisk dominans som det normale. Språkprosessering føregår via to separate vegar i kortex I følgje modellen er den dorsale vegen venstrelateralisert, medan den ventrale vegen involverer område i begge hemisfærene Kanskje måler DL og ulike metodar for hjerneavbildning ulike funksjonar som inngår i språkprosessering, og kanskje er desse lokaliserte i ulike hemisfærer? Vegen vidare? Mykje tyder på at det er problematisk å studere personar som stammar som ei uniform gruppe Mykje forsking har no fokus på å identifisere undergrupper av stammarar, noko som kan få store kliniske implikasjonar Studien er tenkt å inngå som delstudie i større forskingsprosjekt under leiing av Karsten Specht ved Institutt for Biologisk og Medisinsk Psykologi, Universitetet i Bergen 4
Referansar Blomgren, M., Nagarajan, S. S., Lee, J. N., Li, T., & Alvord, L. (2003). Preliminary results of a functional MRI study of brain activation patterns in stuttering and nonstuttering speakers during a lexical access task. J Fluency Disord, 28(4), 337-355; quiz 355-336. Blood, G. W. (1985). Laterality differences in child stutterers: heterogeneity, severity levels, and statistical treatments. J Speech Hear Disord, 50(1), 66-72. Blood, G. W., & Blood, I. M. (1989). Laterality preferences in adult female and male stutterers. Journal of Fluency Disorders, 14(1), 1-10. Brady, J. P., & Berson, J. (1975). Stuttering, dichotic listening, and cerebral dominance. Arch Gen Psychiatry, 32(11), 1449-1452. Braun, A. R., Varga, M., Stager, S., Schulz, G., Selbie, S., Maisog, J. M., et al. (1997). Altered patterns of cerebral activity during speech and language production in developmental stuttering. An H2(15)O positron emission tomography study. Brain, 120 ( Pt 5), 761-784. Curry, F. K., & Gregory, H. H. (1969). The performance of stutterers on dichotic listening tasks thought to reflect cerebral dominance. Journal of Speech & Hearing Research, 12(1), 73-82. De Nil, L. F., Kroll, R. M., Kapur, S., & Houle, S. (2000). A positron emission tomography study of silent and oral single word reading in stuttering and nonstuttering adults. Journal of Speech Language and Hearing Research, 43(4), 1038-1053. Dorman, M. F., & Porter, R. J., Jr. (1975). Hemispheric lateralization for speech perception in stutterers. Cortex, 11(2), 181-185. Foundas, A. L., Corey, D. M., Hurley, M. M., & Heilman, K. M. (2004). Verbal dichotic listening in developmental stuttering: subgroups with atypical auditory processing. Cogn Behav Neurol, 17(4), 224-232. Fox, P. T., Ingham, R. J., Ingham, J. C., Zamarripa, F., Xiong, J. H., & Lancaster, J. L. (2000). Brain correlates of stuttering and syllable production. A PET performance-correlation analysis. Brain, 123 ( Pt 10), 1985-2004. Guitar, B. (2006). Stuttering: an integrated approach to its nature and treatment. Philadelphia, PA: Lippincott Williams & Wilkins. Heitmann, R. R., Asbjornsen, A., & Helland, T. (2004). Attentional functions in speech fluency disorders. Logoped Phoniatr Vocol, 29(3), 119-127. Hickok, G., & Poeppel, D. (2007). The cortical organization of speech processing. Nature Reviews. Neuroscience, 8(5), 393. Kimura, D. (1961). Cerebral dominance and the perception of verbal stimuli. Canadian Journal of Psychology, 15(3). Kimura, D. (1963). Speech lateralization in young children as determined by an auditory test. Journal of Comparative and Physiological Psychology, 56(5), 809-902. Kimura, D. (1967). Functional asymmetry of the brain in dichotic listening. Cortex, 3, 163-178. Neumann, K., Euler, H. A., von Gudenberg, A. W., Giraud, A. L., Lanfermann, H., Gall, V., et al. (2003). The nature and treatment of stuttering as revealed by fmri A within- and between-group comparison. J Fluency Disord, 28(4), 381-409; quiz 409-410. Sommers, R. K., Brady, W. A., & Moore, W. H., Jr. (1975). Dichotic ear preferences of stuttering children and adults. Percept Mot Skills, 41(3), 931-938. Yairi, E. (2007). Subtyping stuttering I: a review. J Fluency Disord, 32(3), 165-196. 5