Fylkesmannen i Østfold Tillatelse etter forurensningsloven til forbrenning av restavfall Sarpsborg Energigjenvinning KS er i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall av 13.mars 1981 nr. 6, 29, jf. 11og 16, gitt utslippstillatelse for et anlegg for energigjenvinning av restavfall. Tillatelsen er gitt på grunnlag av opplysninger gitt i søknad av 22.03.01 og i konsekvensutredningen av februar 2001. Tillatelsen inneholder vilkår for drift som fremgår av punktene 1 til og med 9. Endringer som bedriften ønsker å foreta i forhold til dette må være klarert med fylkesmannen på forhånd. Tillatelsen gjelder fra dags dato. Dersom hele eller vesentlige deler av tillatelsen ikke er tatt i bruk innen 4 år etter tillatelsens ikrafttredelse, skal bedriften sende fylkesmannen redegjørelse for virksomhetens omfang slik at fylkesmannen kan vurdere eventuelle endringer i tillatelsen. Vi gjør oppmerksom på at tillatelsen ikke fritar konsesjonshaver fra plikter i henhold til annen lovgivning.
Bedriftsdata: Anleggseier: Sarpsborg Energigjenvinning KS Adresse: Postboks 120, 4008 Stavanger Anleggets navn: Sarpsborg Energigjenvinning Plassering: Borregaards Industriområde, Gnr. 1, bnr. 3000 Kommune: Sarpsborg Fylke: Østfold Fylkesmannens referanser: Saksnr.: 01/00497 Bedrift: Sarpsborg Energigjenvinning KS Bransje: E 40.3 Damp- og varmtvannsforsyning Kontrollklasse: 2 Søknadsdato: 22.03.2001 Tidligere avgjørelser: Tillatelsen inneholder krav til: Utslipp til vann: Ja (sanitæravløp) Utslipp til luft: Ja Støy: Ja Restprodukter (avfall): Ja Energiutnyttelse: Ja Restavfall til behandling: Maksimal anleggskapasitet: Timekapasitet: 11 tonn/time referert til en brennverdi på 13 MJ/kg Årskapasitet: 75 000 tonn/år referert til en brennverdi på 13 MJ/kg Driftstid: Kontinuerlig Følgende avfallstyper kan brennes: Restavfall av forbruks- og produksjonsavfall Dato: 21.11.2001 (sign) seksjonsleder (sign) fylkesmiljøvernsjef
SARPSBORG ENERGIGJENVINNING KS VILKÅR FOR TILLATELSE 1. Juridiske vilkår 1.1 Underlag for tillatelsen Denne tillatelse er basert på følgende lover, forskrifter og veiledninger: Lov av 13. mars 1981 nr.6 om vern mot forurensninger og om avfall (med senere endringer) EU-direktiv 2000/76/EU EU-direktiv 2000/532/EF Forskrift om spesialavfall (T-1037) Internkontroll. Forskrift med veiledning (H-2036) Stortingsmelding nr. 24 (2000-2001) 1.2 Forurensningsgebyr I medhold av forurensningslovens 73 kan fylkesmannen fastsette forurensningsgebyr for å sikre at tiltakene gjennomføres som forutsatt i tillatelsen. 1.3 Overtredelse av vilkårene Overtredelse av vilkårene i tillatelsen er straffbart i henhold til forurensningsloven. Ved overtredelse av tillatelsen, eller vilkårene knyttet til denne kommer forurensningslovens kap.10 til anvendelse dersom forholdet ikke påtales etter strengere straffebestemmelser. 1.4 Endring og omgjøring av tillatelsen. Fylkesmannen kan oppheve eller endre vilkårene i tillatelsen eller sette nye vilkår, og om nødvendig kalle tillatelsen tilbake dersom vilkårene i forurensningsloven 18 er tilstede. 1.5 Utskifting av utstyr Dersom virksomheten skal foreta en vesentlig utskiftning av utstyr som gjør det teknisk mulig å motvirke forurensningene eller øke gjenvinningsnivået på en vesentlig bedre måte enn da tillatelsen ble gitt, skal den ansvarlige på forhånd gi fylkesmannen melding om dette, jf. forurensningsloven 19.
1.6 Nedleggelse og driftsstans. Dersom virksomheten nedlegges eller stanses, skal det gis melding til fylkesmannen såfremt virksomheten kan medføre forurensninger etter nedleggelsen eller driftsstansen. 1.7 Tilsyn Bedriften plikter å la representanter for forurensningsmyndigheten eller de disse bemyndiger, inspisere anlegget til enhver tid. 1.8 Varsling av akutt forurensning og overutslipp. Ved akutt forurensning eller fare for akutt forurensning skal fylkesmannen varsles så raskt som mulig. Det vises for øvrig til forurensningsloven 39 om varslingsplikt, og forskrift om varsling av akutt forurensning eller fare for akutt forurensning av 9. juli 1992. Dersom det oppstår problemer som fører til overutslipp og som varer i mer enn 8 timer, skal fylkesmannen umiddelbart orienteres om årsak og aktuelle tiltak. Denne tidsbegrensningen gjelder også ved driftsproblemer på kontinuerlige målere. Forurensningsmyndighetene vil pålegge driftsstans eller andre tiltak under slike forhold. Fylkesmannen kan påby at tiltak iverksettes for å bedre driftsregularitet og renseeffekt. 2 Avfallstyper 2.1 Restavfall av forbruks- og produksjonsavfall Tillatelsen omfatter forbrenning av restavfall etter forutgående sortering av forbruksavfall og produksjonsavfall. Sorteringen skal være rettet både mot spesialavfall og gjenvinnbare materialer, og restavfallet skal teknisk eller samfunnsøkonomisk ikke lenger være egnet til materialgjenvinning. Som forbruksavfall og produksjonsavfall gjelder forurensningslovens definisjoner dvs; vanlig avfall fra husholdninger, næringsvirksomhet og tjenesteyting som har sammenfallende forurensningsmessige egenskaper. Restavfallet (brenselet) tilført ovn skal ha en effektiv brennverdi på minimum 11,5 MJ/kg. 3 Krav til anleggets drift 3.1 Tekniske krav og anleggsutforming Fastsatte grenser for utslipp til luft skal overholdes til enhver tid. Anlegget skal søke kontinuerlig å redusere sine utslipp av helse- og miljøfarlige forurensninger så langt det er teknisk og økonomisk mulig ved bruk av best tilgjengelige teknologi. Driften skal baseres på maksimal utnyttelse til energiformål av varmen som frigjøres etter forbrenningsprosessen.
Parameter TEKNISKE KRAV TIL DRIFT Krav Loggefrekvens Temperatur i sekundærsone Oppholdstid i sekundærsone etter injisering av sekundærluft > 850 o C > 2 sek 1 min Uforbrent organisk rest i slagg < 3 vekt % TOC 4 ganger / år Tabell 1. Tekniske krav til drift. (Definisjoner og prosedyrer beskrevet i kap. 9) Forbrenningsgassene skal etter siste innblåsing av forbrenningsluft, selv under de mest ugunstige forhold og full kapasitet, oppvarmes kontrollert og ensartet til 850 ºC. Temperaturen skal holdes i minst 2 sekunder før avkjøling. Temperaturen skal måles nær kammerets innervegg før gassen kommer i kontakt med kjølte flater. I tillegg skal det utføres målinger av oksygenkonsentrasjon og trykk. Som verifikasjon av kravene fremstilt i tabell 1 skal røykgassens oppholdstid og minimumstemperatur kontrolleres og dokumenteres når stabil drift er oppnådd og en minst en gang under verst tenkelige driftsbetingelser. 3.2 Bruk av støttebrenner for overholdelse av emisjonsgrenser Tekniske krav og fastsatte emisjonsgrenser skal overholdes under alle mulige driftsforhold. Ved avvik fra normal, stabil drift eller ved oppstart/nedkjøring skal støttebrenner automatisk tre i funksjon for å sikre tilstrekkelig høy temperatur i sekundærsone 3.3 Innmatingsstopp Anlegget skal drives med fungerende automatisk system som forhindrer tilførsel avfall til forbrenningskammer ved oppstart, inntil forbrenningstemperaturen i sekundærkammer er 850 C når temperaturen synker under 850 C i sekundærkammer når kontinuerlige utslippsmålinger viser at en emisjonsgrenseverdi overskrides kontinuerlig eller flere ganger i en 8 timers periode som en følge av forstyrrelser eller svikt i renseanlegget. 3.4 Arbeidsmiljøet Anlegget skal bygges og drives slik at arbeidsmiljøet ikke blir skadelidende. Dersom bedriften mener at pålagte vilkår i denne tillatelse ikke kan gjennomføres uten negativ påvirkning av arbeidsmiljøet, plikter den straks å underrette fylkesmannen. Fylkesmannen vil så endre tillatelsen og pålegge de nødvendige tiltak. Dette vilkår er ikke til hinder for det med hjemmel i annen lovgivning blir stilt ytterligere krav til det indre miljø eller sikkerheten.
4 Utslipp til luft 4.1 Røykgass og skorsteinshøyde Gasshastighet ut av skorsteinen skal under normale driftsvariasjoner være minimum 20 m/s. Ved minste termiske last skal utløpshastigheten være minimum 15 m/s. Temperaturen ut av skorsteinen skal være minimum 125 C. Avgassene fra anlegget skal slippes ut med en høyde på minst 51 m over bakken (kotehøyde 79 m). 4.2 Emisjonsgrenser til luft og målekrav Parameter EMISJONSGRENSER FOR UTSLIPP TIL LUFT Krav 1) (maksimale konsentrasjoner.) 24 timers middel mg/nm 3 1/2 timesmiddel mg/nm 3 Målefrekvens Kontrollmålinger Antall prøver/ analyser pr måling Midlings tid pr. prøve minimum Driftsinstrumenter for kontinuerlige målinger Logge- Midlingstid frekvens pr. reg. minimu m Støv (PM 10 ) 10 årlig 4 1 time 30 min 24 timer Hg 0,03 2 x årlig 4 1 time Cd + Tl 0,05 2 x årlig 4 1 time Pb+Cr+Cu+Mn+ Sb+As+Co+ Ni+V+Sn 0,5 2 x årlig 4 1 time CO 50 100 årlig kont. 2 min 1/2 time HF (uorg.fluorid) 1 2 x årlig 4 1 time HCl 10 årlig 4 1 time 30 min 24 timer (uorg.klorid(g)) 3) TOC 10 årlig kont. 1 time 30 24 timer NO x (NO 2 ) 200 2) 200 2) årlig 4 1/2 time 5 min 1/2 time NH 3 10 årlig 4 1 time SO x (SO 2 ) 50 4) årlig 4 el. kont. 1 time 30 min 24 timer Dioksiner 0,1 5) 2 x årlig 3 3 timer Tabell 2. Konsesjonskrav ved utslipp til luft (Definisjoner og prosedyrer beskrevet i kap. 10) 1) referert til 11 vol % O 2 og tørr røykgass, temp. 273K, trykk 101,3 kpa 2) som NO 2 3) eventuelt dokumentert på annen måte 4) som SO 2 5) ng/nm 3 målt som 2,3,7,8 TCDD-ekvivalenter (Nordisk standard) For parametere med kontinuerlig måling kan resultat fra kalibrering av måleutstyr erstatte årlig kontrollmåling så fremt kalibrering skjer en eller flere ganger pr. år.
I løpet av de første 12 regulære måneder anlegget er i drift skal målinger av tungmetallene, dioksiner og furaner utføres hver tredje måned. I denne driftsperioden skal fylkesmannen ha en løpende rapportering av måleresultatene, samt resultater fra de kontinuerlige målingene på anlegget. Resultatene fra utslippsmålingene på alle parametre i tabell 2 skal sammenstilles i egne rapporter som oversendes fylkesmannen innen hhv. 6 og 12 måneder etter driftsstart. Disse emisjonsgrenser skal oppfylles også når den opprinnelige effekt av utslippsreduserende utstyr er avtatt som følge av slitasje, eller det er skjedd annen påregnelig forringelse av utstyr som har betydning for utslippene. 4.3 Målekrav Best tilgjengelig målemetodikk og måleutstyr skal benyttes til overvåking av drifts- og utslippsparametere. Målepunktene skal plasseres lett tilgjengelig for måling og kalibrering og gi de mest representative data for optimal drift og overhold av emisjonsgrenser. Automatisk utstyr for kontinuerlige målinger av utslipp til luft skal funksjonstestes hvert år. Kalibrering av måleutstyret skal foretas minst hvert tredje år ved hjelp av parallellmålinger med referansemetoder. Periodiske målinger av utslipp til luft skal være representative. Prøvetaking og analyser, målemetoder for kalibrering av måleutstyr skal utføres i henhold til CENstandarder, eller ISO-standarder, hvis ikke CEN-standard finnes. 4.4 Lukt Anlegget skal utformes, utstyres, bygges og drives slik at lukt fra lagring av avfall i eller utenfor avfallsbunker ikke fører til lukt i nærmiljøet. 5. Utslipp til vann 5.1 Utslippsbegrensninger Anlegget skal ikke ha prosessutslipp til vann. Avblåst kjelvann kan tilføres Glomma etter ph-regulering (ph-verdi 6-9) og fortynning. Sig og avrenning fra anlegget og tilhørende områder hvor det håndteres avfall skal samles opp slik at utslipp til grunnen eller annen resipient ikke er mulig. Det skal sikres tilstrekkelig kapasitet for lagring av forurenset avrenning av regnvann og for forurenset vann fra søl eller brannslokking. Alle mulige kilder til akutte utslipp til vann f.eks. fra bunker, slaggslukker etc. skal sikres ved intern tilbakeføring eller annen godkjent disponering.
5.2 Sanitæravløp Sanitæravløpsvann skal ledes til kommunalt renseanlegg. Sarpsborg kommune kan fastsette egne krav og gebyrer til utslipp av sanitæravløpsvann. 6 Restprodukter 6.1 Disponering av forbrenningsrester Bunnaske/slagg fra ovnen skal inneholde mindre enn 3% organisk karbon (TOC), eller ha et glødetap på mer enn 5% av materialets tørrvekt. Bunnaske/slagg skal være avkjølt til under 40 C før disponering. Magnetiske metaller i bunnaske/slagg skal utskilles og materialgjenvinnes dersom det ikke er foretatt metallutskilling av avfallet før innmating til ovn. Det skal til enhver tid sikres mot spredning av støv ved lagring, omlastning og transport av forbrenningsrester. Bunnaske/slagg, kjelstøv, støv og flygeaskeaske etter renseprosessene skal disponeres i samsvar med bestemmelsene i spesialavfallsforskriften dersom disse inneholder farlige stoffer. For hver enkelt fraksjon skal innholdet av farlige stoffer testes og dokumenteres. Dersom en fraksjon inneholder miljø- og helsefarlige stoffer i en mengde som overgår prosentgrenseverdiene i spesialavfallsforskriften (vedlegg 3 og Eus avfallsliste) er dette å betrakte som spesialavfall. Bunnaske/slagg og askeprodukter som etter tester ikke omfattes av spesialavfallsforskriften, skal om mulig gjenvinnes, eller benyttes som fyll- eller dekkmasser på offentlig godkjent fyllplass for restavfall. Anlegget skal til en hver tid ha skriftlig leveringsavtale med godkjent behandlingsanlegg for forbrenningsrester av minimum 6 måneders varighet. 6.2 Alternativ avfallsdisponering. Ved redusert forbrenningskapasitet, planlagt eller uforutsett driftsstans, skal avfall som ikke kan lagres i bunker, lagres utenfor anleggstomt slik at dette kan tas inn til anlegget på et senere tidspunkt. Mellomlagring av avfall (brensel) i påvente av økning i forbrenningskapasiteten skal finne sted på godkjent behandlingsanlegg for restavfall.
7 Støy 7.1 Maksimalt tillatt støynivå. Følgende immisjonskrav (ekvivalentnivå) skal tilfredsstilles ved berørte bolighus: Dagtid (mandag - lørdag): kl. 0600-1800 50 db(a) Kveld (mandag - lørdag): kl. 1800-2200 45 db(a) Søndag og helligdag: kl. 0600-2200 45 db(a) Natt alle dager: kl. 2200-0600 40 db(a) Dersom støyen omfatter tydelige enkelttoner og/eller impulslyd, skal grenseverdien for ekvivalentnivået reduseres med 5 db. Høyeste lydnivå skal ikke overskride grenseverdien for ekvivalentnivået med mer enn 10 db. Dokumentasjon på overholdelse av støykrav skal gjennomføres ved konsesjonsmåling i 1. driftsår. Jf. vilkår 8.5. Fylkesmannen kan stille krav om ytterligere målinger etter at dokumentasjonen er vurdert. 8 Registrering, kontroll og overvåking 8.1 Avfallsmengder Det skal hvert år legges fram dokumentasjon som viser total mengde restavfall mottatt til forbrenning på anlegget fordelt på leverandør, jf. vilkår 8.5. 8.2 Energiutnyttelse Generert termisk energimengde skal utnyttes med en energiutnyttelsesgrad på tilnærmet 100%. Energiutnyttelsesgraden skal beregnes for hver måned. 8.3 Driftskontroll I henhold til forskrift om internkontroll av 6. desember 1996, plikter anleggseier å utarbeide program for internkontroll for sin virksomhet for bl.a. å sikre at kravene i denne utslippstillatelsen overholdes. Dette innebærer at energigjenvinningsanlegget må utarbeide rutiner for drift, kontroll og vedlikehold av anlegget med sikte på å forhindre/begrense utslipp på den mest effektive måten, herunder både ordinære utslipp, diffuse utslipp og utslipp som følge av uhell.
8.4 Egenkontroll og ansvar Anleggseieren plikter, i henhold til forskrift om internkontroll av 6. desember 1996 gjennom instrukser, kontroll og andre tiltak, å sørge for at driften av anlegget skjer slik at ulemper og skadevirkninger til enhver tid begrenses mest mulig. Heri ligger bl.a. en plikt til så langt som mulig å kontrollere avfallet jevnlig, søke å hindre unormale driftsforhold som forårsaker forhøyede utslipp, og til å redusere eller innstille driften under slike forhold hvis det ellers vil oppstå vesentlige overskridelser av de normale utslipp. 8.5 Måleprogram Krav til målinger, kontinuerlige driftskontrollinstrumenter, registrering og rapportering av diss framgår av kapittel 4.2, tabell 2. Ytterligere detaljer er beskrevet i kapittel 9, definisjoner og prosedyrer. 8.6 Rapportering og frister. Det skal rapporteres til fylkesmannen på standardiserte egenrapporteringsskjema som blir sendt til anlegget i januar hvert år. Dette skal returneres til fylkesmannen med nødvendige vedlegg innen 01.03 samme år. Her skal utslippsdata, avvik i forhold til krav og årlige mengder oppgis. Målinger for rapporteringsåret skal utføres i rimelig tid før årets slutt, slik at tiltak kan iverksettes og nye målinger utføres innen fristens utløp. Vedlagt skal følge et kort sammendrag over årets drift som spesifisert nedenfor: Total driftstid Total mengde avfall behandlet fordelt på leverandør Mengder slagg og disponering Mengder støv og reaksjonsprodukter samt disponering Energi produsert, energi utnyttet og energiutnyttelsesgrad for hver måned, samt snitt for året For parametre hvor det er krav om kontinuerlige målere skal en oppsummering vise variasjonsområder, trendkurver og snittverdier. Dette gjelder både driftsparametere og utslippsparametere til luft.
9 Definisjoner og prosedyrer 9.1 Definisjoner Energi utnyttet - Energi levert ved vegg forbrenningsanlegg i form av termisk energi eller elektrisitet pluss internt energiforbruk til oppvarming og elektrisitet. Energi produsert - Energi produsert ut fra kjel og tilgjengelig for energiutnyttelse i form av termisk energi. Energiutnyttelsesgrad - Energi utnyttet dividert på energi produsert uttrykt i prosent Måleperiode - det totale tidsrommet da målingen (prøvetakingen) foregår. Målefrekvens - hyppigheten for gjentagelse av hver måleperiode. Loggefrekvens - hyppigheten for registrering av verdier fra kontinuerlige måleinstrumenter. Midlingstid - tidsrommet for beregning av den aritmetiske middelverdien. 24 timers middel - den aritmetiske middelverdi av enkeltprøver (eller logginger) tatt over en periode på 24 timer. 1/2-timemiddel - den aritmetiske middelverdi av enkeltprøver (eller logginger) tatt over en periode på 1/2 time. Sekundærsone - del av brennkammeret som ligger etter siste tilførsel av sekundærforbrenningsluft, og hvor hovedmengden av forbrenningsgassene passerer. 9.2 Prosedyrer Fra tabellene 1 og 2 går det i hovedtrekk frem hvilke prosedyrekrav som stilles til konsesjonsmålinger og driftsregistreringer. Dette gjelder målefrekvens, midlingstider, antall prøver pr. måling, samt loggefrekvens og midlingstid for kontinuerlige driftsregistreringer. Målingene skal i hovedsak utføres etter norsk standard eller annen internasjonal standard, der dette finnes. Dersom det ikke finnes slik standard skal målemetoden og måleprosedyren som velges være relevant, og den skal være beskrevet med angivelse av den samlede målenøyaktighet for prøvetaking og analyse. Bedriften er ansvarlig for at analyselaboratoriet har tilstrekkelig kvalitetskontrollrutiner, eller at det benyttes laboratorier som er akkreditert av Norsk Akkreditering. Norsk Standard for prøvetaking og analyse skal benyttes der dette eksisterer. For parametre der andre standarder benyttes skal disse være relevante og eventuelt avklares med fylkesmannen. Kontinuerlige målinger skal utføres med anerkjent måleutstyr. Instrumenteringen skal være beskrevet, med angivelse av den samlede målenøyaktighet for prøvetaking og analyse.