RAPPORT: ORGANISERING AV DIAGNOSTISKE FUNKSJONER MED OVERLAPP RH/UUS Rapport levert

RAPPORT: ORGANISERING AV DIAGNOSTISKE FUNKSJONER MED OVERLAPP RH/UUS Rapport levert 23.02.2010 Oppdrag gitt 12. januar 2010 Oppdragsgiver John Torgils Vaage, avd.sjef, Avd for immunologi og transfusjonsmed (AIMTR) Tidsfrist 10. februar 2010. Etter Ledermøte 09.02.10 ble fristen er utsatt noen oppdrag dager. Mandat En ny avdeling for immunologi og transfusjonsmedisin er stilt overfor tøffe krav til effektivisering for 2010, samt for kommende år. Det innebærer at det er viktig å komme tidlig i gang med omstillingsarbeidet i ny avdeling. I første omgang er det naturlig å fokusere på diagnostisk virksomhet med overlapp, enten mellom Rikshospitalet og Ullevål eller mellom immunologi og blodbank. Det nedsettes en arbeidsgruppe som skal komme med forslag til organisering innen følgende områder: Diagnostisk HLA-typing (HLA-B27) HLA-antistoffutredning av transplantasjons- og transfusjonspasienter. Organisering av diagnostisk flow cytometri innen immunologi og blodbank, potensielle samdriftsfordeler eller andre effektiviseringstiltak? Det ligger utenfor arbeidsgruppens mandat å vurdere samordning av de to seksjonene for immunologi/medisinsk immunologi, inkludert utredning av flytting av flow cytometri/ cellelab fra US til RH. Her foreligger det et eget mandat fra klinikkleder, som vil engasjere en separat arbeidsgruppe. Mht flow cytometri, så foreligger det en foreløpig rapport for organisering innen KDI som legger noen viktige overordnede føringer, som: Den anbefalte organisasjonsløsningen foreslås derfor som et Nettverk med to lokalisasjoner, Rikshospitalet og Radiumhospitalet, i tillegg til en satellitt i tilknytning til blodproduksjon ved UUS. Gruppens sammensetning Arbeidsgruppen bes komme med skriftlig forslag til avdelingsleder innen 10. februar 2010 Torstein Egeland (oppnevnt gruppeleder) (RH) Liv T. Osnes (oppnevnt medlem) (UUS) Jens Kjeldsen-Kragh (oppnevnt medlem) (UUS) Tore Jensen (oppnevnt medlem) (RH) Anne Kari Tveter (oppnevnt medlem) (RH) Magnhild Konstanse Fjeldvær (NITO-avdelingstillitsvalgt) Elisabeth F Kirkestuen (verneombud, Seksjon for immunologi, UUS) Thomas Larsen Titze (Ylf-representant) organisering fellesanalyser - endelig rapport.doc Side 1 av 11

1. INNLEDNING Gruppen har hatt seks møter. Det har foreligget skriftlig innkalling til hvert møte samt skriftlig og godkjent referat fra hvert møte. Innledningsvis ble mandatet gjennomgått. Det forelå enighet om en felles forståelse av mandatet samt hvilken avgrensning som må gjøres mot andre analyser med overlapp som behandles i en parallell gruppe. Endelig var det enighet om at mandatet avgrenser gruppen til kun å omhandle rutinefunksjoner og ikke hva som måtte eksistere av ulike forskningsprosjekter med samme type apparater og metoder på flere enn ett sted. Som en følge av en foreløpig muntlig rapportering til Ledermøtet 9. februar ble enkelte premisser i mandatet strammet inn/presisert. Hvilke konsekvenser dette ville få for forståelsen av mandatet, og da spesielt hvor strengt rapporten Omorganisering av flowcytometri skal forstås, ble videre diskutert med oppdragsgiver på gruppens møte 16. februar. Gruppens anbefalinger er justert etter dette. I gruppens arbeid har det vært lagt vekt på faglige og logistiske spørsmål så vel som løsninger som kan innebære innsparing. Videre har gruppen forsøkt å ivareta arbeidsmiljømessige sider, mulighet for variasjon og rotasjon i arbeidsoppgaver, opprettholdelse av fagmiljø og interessante arbeidsoppgaver for bioingeniører og leger, samt utdannelsesaspektet for leger i spesialitetsutdannelse. Rapporten gir først et sammendrag av konklusjonene. Dette representerer gruppens anbefalinger. Alle anbefalingene er enstemmige. Flere premisser må oppfylles for at medlemmene kunne gi sine anbefalinger. Forutsetningen om at hele Cellelab, uten reduksjon i bemanningen, flytter fra UUS til RH er nok den viktigste. Det vil gjøre Cellelab i stand til å ta den forventede økningen i flow cytometriske analyser, spesielt innenfor immunfenotyping ved leukemier og immunsviktutredninger, og Cellelab vil kunne opprettholde et forsvarlig vaktsystem. Videre ligger det i denne flyttingen at enkelte bioingeniører fra Cellelab også skal kunne bidra til utførelse av andre oppgaver ved andre seksjoner på RH, spesielt ved Seksjon for transplantasjonsimmunologi (TI) hvor noen analyser allerede vil være godt kjent av personalet fra Cellelab. Hvilke premisser vi vektlegger er videre omtalt i avsnitt 3. Det ble avklart at gruppens oppnevnte medlemmer hadde stemmerett, mens tillitsvalgte og verneombud hadde uttalelsesrett. Med RH menes den del av avdelingens virksomhet som foregår ved Rikshospitalet. Med UUS menes den del av avdelingens virksomhet som foregår ved Ullevål sykehus. organisering fellesanalyser - endelig rapport.doc Side 2 av 11

2. SAMMENDRAG ANBEFALING AV ORGANISERING AV FELLES ANALYSER Analyser Diagnostisk HLA-typing (hovedsakelig HLA-B27, men inkludert også annen HLA-typing) HLA-antistoffutredning (hovedsakelig av transplantasjons- og transfusjonspasienter) Anbefaling All HLA-typing (B27, B*5701, DRB3*01 og annen HLA-typing som måtte være eller bli aktuell) legges til RH (TI). Det forutsettes at det benyttes EFI-akkrediterte teknikker. Rotasjon med bioingeniører Cellelab er en forutsetning. All HLA-antistoffutredning legges til RH (TI). Det vil bli benyttet EFI-akkrediterte teknikker. Det er ønskelig at analysen utføres daglig. Det vil kreve en rotasjonsordning med bioingeniører fra Cellelab. Det er videre en forutsetning at man får på plass logistikk som sikre rask tilgjengelighet av gode Luminex-lister ved Blodbanken i Oslo (BiO) Organisering av diagnostisk flow cytometri innen immunologi og blodbank, potensielle samdriftsfordeler eller andre effektiviseringstiltak? Analyser Anbefaling Utredning av platespesifikke antistoffer Plateforlik Utredning av granulocyttantistoffer Flow cytometrisk PNHutredning HPA 1a-typing (typing av platespes. antigener) Utredning for føtomaternal blødning Vurdering av erytropoiesen og transfusjonsstrategi etter allogen stamcelletransplantasjon Undersøkelse av svake A-varianter Kvantitering av leukocytter og evt. erytrocytter i blodkomponenter kvalitetstestning Analysen legges til RH, enheten (senteret) for flow cytometri (Cellelab) Analysen legges til RH, enheten (senteret) for flow cytometri (Cellelab) Analysen utføres i samarbeid med Seksjon for komponentfremstilling. 3. PREMISSER FOR DE ANBEFALINGENE SOM ER GITT 3.1. Organsiering av flow cytometri og lokalisering av Cellelab Det er lagt som en avgjørende premiss for arbeidsgruppens anbefalinger at Cellelab flytter i sin helhet fra UUS til RH. Det innebærer at både en betydelig flow cytometri-kompetanse og ansatte [bioingeniører og lege(r)] flytter til RH. Dette oppfatter gruppen som å være i tråd med den viktig strategiske satsningen for AIMTR å få samlokalisert flow cytometri i et senter på RH. organisering fellesanalyser - endelig rapport.doc Side 3 av 11

Ved at Cellelab flytter i sin helhet kan flow cytometri-enheten (senteret) ivareta nåværende vaktsystem. Dette systemet krever et visst antall vaktgående bioingeniører for å opprettholde en god og forsvarlig vaktordning. Det er videre lagt til grunn at (noen av) bioingeniørene som flytter med Cellelab kan rotere til TI på RH, evt. også annen del av virksomheten på AIMTR på RH, for å delta i enkelte analyseoppgaver. Overføring av analyser fra Cellelab til TI vil frigjøre kapasitet som kan benyttes til denne rotasjonsordningen. Dette vil først og fremst dreie seg om oppgaver som bioingeniørene ved Cellelab i dag er opplært til å kunne utføre, men det kan selvsagt også vurderes andre oppgaver med TI og/eller AIMTR på RH. 3.2. God kommunikasjon, elektronisk dataoverføring og prøvelogistikk mellom RH og UUS I den tiden AIMTR er lokalisert til RH og UUS, vil det bl.a. være enkelte kommunikasjonsog logistiske problemer. For at alt arbeidet i AIMTR skal kunne gå tilfredsstillende, må avdelingen ha gode rutiner for prøveflyt, prøveforsendelse/prøvetransport og prøvebesvarelse, samt kommunikasjon og dataoverføring. Dette gjelder selvsagt også for de områdene som omhandles i rapporten. Gruppen er ikke kjent med at det i dag er utarbeidet ferdige løsninger for de nevnte momentene. Siden vi ikke er kjent med hvilke løsninger som evt. vil bli utarbeidet, er det også et forbehold, dersom nye løsninger skulle bli for dårlige eller gode løsninger bygges ned. 3.3. Tilfredsstillende utdanningstilbud for leger i spesialistutdannelse Det er en forutsetning for anbefalingene at utdannelsesaspektet for leger i spesialistutdannelse er tilfredsstillende, og at det er mulig å tilegne seg nødvendig utdanning i de ulike disiplinene. Selv om det å gå vakter er et sentralt ledd i spesialistutdannelsen, har gruppen ikke vurdert mulige konsekvenser for evt. utarbeidelse av et nytt vaktsystem blant leger. I denne sammenheng vises til en egen prosess som vurderer hvordan det er mulig å få til en tilfredsstillende vaktordning for legene. 3.4. Tilfredsstillende faglige oppgaver for ansatte (bioingeniører og leger) Det er videre en forutsetning at det mest mulig legges til rette for at de daglige oppgavene i de ulike seksjonene eller enhetene ved AIMTR, enten de foregår på UUS eller RH, er meningsfulle, interessante og faglig utfordrende. Dette er viktig for å beholde rekrutteringen til seksjonen/enheten og for å opprettholde god bemanning i de ulike seksjonene og enhetene. For de enhetene eller deler av enhetene som blir et mindretall etter en omorganisering, f. eks. ved at flere av en enhets personale flytter til en annen lokalisasjon med et større miljø, er det viktig at de små miljøene får beholde et faglig og arbeidsmessig miljø med andre ansatte, og at tilstrekkelig mange interessante og spennende typer analyser beholdes. Gode rotasjonsordninger kan være med på å ivareta dette. Det må være et mål at alle seksjoner og enheter ved AIMTR skal være faglig sterke og ha godt arbeidsmiljø. 3.5. Tilfredsstillende arbeidsmiljø Gruppen forutsetter at et godt arbeidsmiljø blir ivaretatt, selv etter de omorganiseringer som gruppen måtte anbefale. organisering fellesanalyser - endelig rapport.doc Side 4 av 11

3.6. Premisser for bemanningssituasjonen I våre anbefalinger ligger det inne en forutsetning at omorganiseringene ikke skal kreve økt bemanning, verken ved RH eller ved UUS. Hvorvidt det på sikt, etter at nye rutiner og arbeidsfordelinger er veletablert, er mulig å redusere bemanningen som ledd i et effektiviseringstiltak, har gruppen ikke tatt stilling til. 4. DE ENKELTE TYPER ANALYSER Gruppen har her valgt å se på følgende relevante analyser: HLA-typing (uavhengig av teknikk og indikasjonsstilling) HLA-antistoffutredning (hovedsakelig av transplantasjons- og transfusjonspasienter) Utredning av platespesifikke antistoffer Plateforlik Utredning av granulocyttantistoffer Utredning av PNH ved flow cytometri HPA 1a-typing (typing for spesifikke plateantigener) Utredning for føtomaternal blødning Vurdering av erytropoiese og transfusjonsstrategi etter allogen stamcelletransplantasjon Undersøkelse av svake A-varianter Kvantitering av leukocytter og evt. erytrocytter i blodkomponenter kvalitetstesting Nedenfor finnes en oversikt hvor disse analysene utføres i dag. Tabell 1. Oversikt over analyser ved UUS og RH som gruppen vurderer faller innenfor mandatet. RH UUS Analyse Ant. per år Teknikk Ant. per år Teknikk HLA-typing 1 2.500 <100 Etter behov 24.000 B27 B*5701 DRB3 DRB5 Alle spesifisiteter 5.000 <100 20 B27 B*5701 DRB3*01 2 HLA-antistoffutredning 1 [Serologi, SSO, SSP, [Light Cycler] sekvensering] 620 Lum spesifisitet 2.000 CDC-screening 3 200 Luminex 2.000 Luminex screen 3.100 CDC-crossmatch Platespesifikke antistoffer 0 170 FCM SC 4 Plateforlik 0 10-15 FCM SC Granulocyttantistoffer 0 70 FCM SC PNH 0 30 FCM SC HPA 1a-typing 0 4.000 FCM SC Føtomaternal blødning 0 170 FCM SC Erytropoiese og transfusjonsstrategi 0 100-200 FCM DC 5 Kvalitetskontroll for komponentfremstilling 0 >9.000 FCM SC 1 EFI-akkreditert på RH, landsfunksjon på RH. 2 Vil kunne øke til 1.000 1.200 analyser per år, dersom AIMTR kan igangsette et nasjonalt screeningsprosjekt 3 CDC: Complement dependent cytotoxicity 4 FCM-SC: Flow cytometri med enkeltfargeteknikk (single colour) 5 FCM-DC: Flow cytometri med dobbeltfargeteknikk (dual colour) organisering fellesanalyser - endelig rapport.doc Side 5 av 11

4.1. HLA-typing På UUS gjøres HLA-B27-typing genomisk basert på Light Cycler-teknikk. Noen få ganger finnes avvikende smeltepunkt, disse blir sekvensert. UUS har ca. 5.000 slike pr år, og det kan settes opp 29 pasientprøver per oppsett + kontroller. Hvert oppsett tar ca. 5 timer (men oppsett nr 2 kan påbegynnes før første oppsett er ferdig, slik at det er mulig med to oppsett daglig). Analysen gjøres flere ganger pr uke. Relativt liten hands on -tid. Andre arbeidsoppgaver kan gjøres samtidig/innimellom. Det er personalet ved Cellelab som gjør rutinen én bioingeniør har hovedansvaret for rutinen, men samtlige bioingeniører kan utføre den. Avdelingen (IMTRA) er ISO-sertifisert. På RH gjøres B27-typingen med genomisk PCR-basert (SSP-teknikk). RH har ca. 2.500 slike pr år. Ett oppsett tar ca. 4 timer, det kan settes opp 46 analyser pr oppsett. Det estimeres at analysen krever ca. ½ bioingeniørårsverk. RH deltar i UKNEQAS (proficiency testing). Laboratoriet har EFI-akkreditering, også for denne analysen. Ved samlokalisering av B27-analysen kan man oppnå en potensiell besparelse på inntil 0,75 bioingeniørårsverk, men andre hensyn tilsier at nedbemanning nok ikke er hensiktsmessig i første omgang. Videre foreslår gruppen at også annen HLA-typing som i dag utføres på UUS også kan overføres til RH (typing av HLA-B*5701, HLA-DRB3*01), evt. også andre HLA-typinger som måtte komme opp. Hvilke typemetoder som velges tar gruppen ikke stilling til, men overlater det til seksjonen. Endelig har TI landsfunksjon for HLA-typing og transplantasjonsimmunologisk donor-resipient matching, og seksjonen er EFI-akkreditert. Disse momentene er i seg selv et sterkt argument for lokaliseringen til ett sted. Det er åpenhet for en mulig utveksling/rotasjon av personell mellom Cellelab og TI. Dette for å hindre at Cellelab nedbemannes og får problemer med å gjennomføre øvrig rutinedrift, spesielt vaktfunksjonene, m.m. 4.2. HLA-antistofferutredning Cellelab gjør i dag HLA-antistoffutredning på UUS. Indikasjon er trombocyttrefraktæritet. Det gjøres først Luminex-screening. De positive prøvene settes også opp på Luminex-analyse for single-antigen. I tilfeller der platespesifikke antistoffer ikke kan utelukkes, settes det også opp analyse for platespesifikke (HPA) antistoffer på cellepanel/forlik ved hjelp av flow cytometri. I 2009 hadde UUS ca. 250 prøver til analyse på HLA- og/eller HPA-antistoff. Dette tallet inkluderer også pasienter med immunologiske trombocytopeni (ITP) og ikke bare trombocyttrefraktæritet. HPA-typing gjøres ved Seksjon for immunhematologi. UUS har i dag ingen vaktfunksjon for utredning av HLA-antistoffer. HLA-antistoffutredning på RH (TI) gjøres enten som CDC (complement-dependent cytotoxicity); screening med B-celler, crossmatch med T- og B-celler, og avlesning i mikroskop, særlig i forbindelse med transplantasjon av solide organer; nyre, hjerte, lever, lunger, eller på Luminex. I 2009 ble det gjort 2.000 Luminex-screeninger og 620 Luminex-analyser for single-antigen på RH. RH screener alle med nyoppdaget leukemi der det blir sendt prøve til HLA-typing. Fire bioingeniører ved seksjonen kan utføre analysen, og den settes opp 2-3 ggr organisering fellesanalyser - endelig rapport.doc Side 6 av 11

pr uke. Krever 1/2-2/3 bioingeniørårsverk. RH har ingen vaktfunksjon for utredning av HLA-antistoffer. Analysene er EFI-akkreditert. Gruppen mener at Luminex-analysene for HLA-antistoffer kan legges til RH. RH har kapasitet, eget Luminex-instrument (instrumentet på Ullevål eies av FoU), betydelig erfaring og TI på RH er EFI-akkreditert. Hva gjelder kapasitet må det dog nevnes at dersom det blir krav om daglig utførelse (noe som synes svært aktuelt), må TI styrkes med flere bioingeniører. Personalet fra Cellelab som nå utfører analysen ved UUS kan i den sammenhengen inngå i denne rutinevirksomheten på RH, dersom eller når Cellelab flytter til RH. Det ville gjøre bemanningen både på Cellelab og TI mer robuste og fleksible mht til vaktfunksjoner, ferieavvikling, sykdomsfravær etc. Prøve fra pasienter med mistanke om HLA-antistoffer vil etter hvert i størst grad komme fra pasienter som er innlagt på RH (Hematologisk avdeling UUS er vedtatt flyttet til RH), og prøvelogistikken vil være enklere hvis analysen gjøres på samme lokalisasjon. For prøver fra andre sykehus spiller lokalisasjon mindre rolle. Det viktig å påpeke at man må sørge for at det finnes en god logistikk som besørger rask/umiddelbar tilgjengelighet av gode Luminex-lister ved blodbanken som er ansvarlig for valg av givere og tapping til problempasientene. Ved kjøring på TI må analyseresultatene derfor raskt og sikkert kunne overføres elektronisk til UUS. I denne sammenhengen vil også TI selv enkelte ganger kunne bidra med vurdering av givervalg, idet TI har tilgang til gode søkefunksjoner i Benmargsgiverregisteret (BMGR). De fleste søk må likevel søk gjøres i databasen på UUS, fordi BMGR ikke er oppdatert i forhold til aktuelle blodgivere. Jens Kjeldsen-Kragh påpekte imidlertid at analysene for trombocyttrefraktæritet burde kunne legges til UUS, da han mener det særlig er i transfusjonsmedisinen man har bruk for disse. Ved å legge analysen til en annen lokalisasjon er Kjeldsen-Kragh redd for å miste nærhet til selve det tekniske ved analysen. Gruppen samlet seg dog enstemmig om samlokalisering av HLA-antistoffutredningen til RH, dog under forutsetning av ovennevnte krav til god (rask og sikker) elektronisk kommunikasjon mellom analysestedet og blodbanken, samt at andre premisser som er nevnt er oppfylt. Verken verneombud, NITO-avdelingstillitsvalgt eller Ylf-avdelingstillitsvalgt har motforestillinger mot samlokalisering av utredning for HLA-antistoffer, verken det ene eller andre stedet. 4.3. Flow cytometri Som nevnt innledningsvis er forutsetningene for gruppens anbefalinger at flow cytometri og Cellelab i sin helhet flytter til RH, jmfr. mandatet til gruppen som jobber med spørsmålet om en samlokalisert enhet for avansert flow cytometri-diagnostikk og rutine. En sammenfatning av flowcytometrivirksomheten som er omfattet av gruppens mandat er angitt nedenfor i tabellene 2-4. Den tunge delen av flow cytometrien, som den andre gruppen skal arbeide med, er i hovedsak konsentrert om immunfenotyping av leukemier og lymfomer og beslektede sykdommer, samt immunsviktutredning. Det påpekes at ved fornyelse av instrumentparken må man se på helheten av alle flow cytometri-analyser på den samlede, nye avdelingen, bl.a. for å se om f. eks. enklere apparatur kan overflyttes til enheter med mindre krav til avansert apparatur. organisering fellesanalyser - endelig rapport.doc Side 7 av 11

Én-farge flow cytometri utføres 4 dager per uke på Seksjon for komponentfremstilling som et ledd i kvalitetskontrollen av blodkomponenter (innslag av kontaminerende leukocytter og erytrocytter) (tabell 2). Så langt gruppen kan se, må denne kvalitetskontrollanalysen utføres ved hjelp av flow cytometri. Disse kvalitetskontrollene er et utpreget rutinearbeid i stor skala (automatisert), med jevnlig kvalitetstesting på egen og andres blodbankers produksjon. Tabell 2. Oversikt over dagens flow cytometri ved Seksjon for komponentfremstilling Årlig antall Telling av leukocytter i erytrocyttkonsentrat 1.680 Telling av leukocytter i trombocyttkonsentrat 658 Telling av leukocytter i plasma 466 Telling av erytrocytter i plasma 466 Telling av leukocytter og erytrocytter 6.423 Tabell 3. Oversikt over dagens flow cytometri ved Seksjon for immunhematologi Rutineoppgaver som er i bruk Årlig antall HPA 1a-typing (kjøres i store serier) 4.000 Utredning for PNH 30 Utredning av føtomaternell blødning 170 Vurdering av erytropoiese etter allogen stamcelletransplantasjon 100-200 Undersøkelse av svake A-variater 10 Planlagte aktiviter (F&U faller utenfor mandatet) Årlig antall Kvantitering av anti-rhd 300-400 HPA 1a-typing 25.000-30.000 Tabell 4. Oversikt over flow cytometri (innenfor mandatet) og plateforlik ved Cellelab Rutineoppgaver som er i bruk Årlig antall Utredning av platespesifikke antistoffer 170 Utredning av granulocyttspesifikke antistoffer 70 Plateforlik 10-15 4.4. Utredning av platespesifikke antistoffer I dag utføres denne analysen av bioingeniører tilknyttet Cellelab. Undersøkelse for plateantistoffer gjøres: ved mistanke om ITP hos barn inngår i tillegg ofte immunfenotyping for å utelukke en malign grunnsykdom, hos gravide som er HPA 1a negative med henblikk på å bestemme forløsningsmetode, ved utredning av neonatal alloimmun trombocytopeni, ved utredning for post transfusjonspurpura, og organisering fellesanalyser - endelig rapport.doc Side 8 av 11

ved utredning av platerefraktæritet i de tilfeller hvor det er påvist HLA-antistoff hos en pasient, og hvor anti-hpa antistoffer kan være forklaringen på at man ikke oppnår tilfredsstillende stigning i platetallet etter transfusjon med HLA-forlikelige plater. Ved UUS er det et faglig sterkt miljø knyttet til plateimmunologi, og dette miljøet har også flere pågående og planlagte forskningsprosjekter innen dette feltet. Faglig sett finnes flere argumenter som taler for at den plateimmunologiske utredningen hører til i et immunhematologisk miljø, og logistisk vil en samlokalisering med Seksjon for immunhematologi og blodbanken være en fordel. 4.5. Utredning av plateforlik Plateforlik utføres i følgende situasjoner: Pasienter med bredt reagerende HLA-antistoffer og tilgang til få forlikelige blodgivere. I enkelte tilfeller har pasientene HLA-antistoffer mot noen splitter av et HLA-antigen og ikke mot andre. Mange av Blodbankens givere er ikke typet på splittnivå, og det kan da være aktuelt å sette opp forlik for å se hvilke splitter som er akseptable og for å vurdere hvilke blodgivere som kan brukes. (Hvis blodgiverne types på splittnivå ville dette behovet reduseres.) Gravide med både HPA-1a-antistoff og HLA-antistoff, der fosteret skal forløses ved sectio og det skal være forlikelige plater i beredskap. Pt settes det opp forlik i denne situasjonen. Imidlertid kan det diskuteres om det er behov for dette når HLA-antistoffutredningen foregår vha Luminex singel-antigen slik at HLA-profilen er kjent. I de fleste tilfeller vil det være mulig å finne forlikelige givere (HPA og HLA-forlikelige) uten at plateforlik settes opp, men det er enda ikke tatt stilling til om dagens rutine ved UUS skal endres. Gruppen anbefaler at plateimmunologien (utredning av plateantistoffer, avsnitt 4.4., og plateforlik, avsnitt 4.5) fortsetter på UUS. Gruppen er samlet i anbefalingen av at disse analysene overføres til Seksjon for immunhematologi, UUS. Det forutsettes at de disse analysene utføres i relasjon til satellitten under enheten for flowcytometri (senteret), og at det ikke kreves økt bemanning for disse analysene. Dette vil gjøre bioingeniørarbeidet ved nevnte seksjonen mer variert og interessant, man vil opprettholde en interesse for disse stillingene og sikre rekrutteringen, og det vil ivareta undervisningsaspektet for assistentlegene. 4.6. Utredning av granulocyttantistoffer Utredning av granulocyttantistoffer representerer om lag 70 analyser per år. Flow cytometri benyttes som analyseteknikk. Det er først og fremst for pasienter med mistanke om autoimmun granulocytopeni, kun et lite mindretall er TRALI (transfusion-related acute lung injury). I dag utføres også denne analysen på Cellellab, og bioingeniørene har god erfaring og kompetanse. Ved å legge denne analysen til én enhet som samtidig har betydelig kompetanse og fungerer i et miljø hvor autoimmunitet er sentrale rutine- og forskningsoppgaver, går arbeidsgruppen inn for at denne analysen legges til RH. organisering fellesanalyser - endelig rapport.doc Side 9 av 11

4.7. Utredning for PNH ved flow cytometri Dette er en utredning som har flere grensesnitt mot immunfenotyping for nyoppdagede leukemier. Det er videre et lite analysevolum i året. Utredningen bør derfor legges til ett sted med bred og lang erfaring og god kompetanse i flow cytometri og immunfenotyping. Gruppen anbefaler av at dette flytter med Cellelab til RH. 4.8. Kvalitetskontroll av blodkomponenter Gruppen anbefaler at kvalitetskontroll av blodkomponenter fortsetter på UUS. Gruppen forutsetter at UUS ved Seksjon for komponentfremstilling kan utføre dette arbeidet som en del av satellitten under enheten for flowcytometri (senteret). Dette arbeidet bidrar til å gjøre bioingeniørarbeidet ved denne seksjonen variert og interessant slik at man kan opprettholde en interesse for disse stillingene og sikre rekrutteringen, og det vil ivareta undervisningsaspektet for assistentlegene. 4.9. Øvrige analyser HPA 1a-typing (typing for spesifikke plateantigener) Utredning for føtomaternal blødning Vurdering av erytropoiese og transfusjonsstrategi etter allogen stamcelletransplantasjon Undersøkelse av svake A-varianter Disse analysene kan vurderes under ett. Gruppen er samlet i anbefalingen av at disse analysene kan fortsette ved Seksjon for immunhematologi i relasjon til satellitten under enheten for flow cytrometri (senteret), fordi analysene hører sterkt sammen med fagmiljøet ved denne seksjonen, fordi flere analyser gjør arbeidsoppgavene mer variert og sikrer rekrutteringen, og det vil sikre undervisningsaspektet for assistentlegene. 4.10. Innspill fra NITO og vernetjenesten Rapporten "Organisering av flowcytometri" er basert på en arbeidsgruppe med totalt fravær av tillitsvalgte og vernetjeneste. Dette er stikk i strid med ledelsens høye faner om tillitsvalgtes medvirkning, blant annet de 12 prinsipper for medvirkning i omstillingsarbeid. I tillegg er det ingen av gruppens oppnevnte medlemmer som er bioingeniører. Dette gjør at vesentlige synspunkt fra de som faktisk utfører analysene ikke er tatt stilling til. Cellelab er som tidligere nevnt avhengig av at de bevarer en stabil og robust gruppe for å kunne ivareta vaktordningen de har i dag. Det er enighet i rapporten at Cellelab skal flyttes i sin helhet og beholde sine stillinger. Cellelab kan miste ansvaret for analysene HLA-B27 og Luminex til TI, og til tross for at man skal delta i en rullering er det er usikkert hvor stor del av arbeidsmengden dette vil utgjøre. De analysene som er anbefalt å bli igjen på UUS er trombocyttforlik og trombocytt antistoff. Dette er svært arbeids- og tidskrevende analyser, og utgjør derfor en større del av analysehverdagen enn prøveantallet tilsier. Det er anbefalt i rapporten at PNH relokaliseres til senteret for flow cytometri på RH. Analysene bidrar til variasjon i analysehverdagen og bred kompetanse innenfor flow cytometri. organisering fellesanalyser - endelig rapport.doc Side 10 av 11

Det ble presisert av avdelingsleder at stillingene på Cellelab ikke skulle berøres selv om noen analyser blir igjen på UUS. Dette er forutsetningen for at vi kan godta denne løsningen, og det forutsettes også at disse stillingene ikke forsvinner ved neste korsvei. Cellelab er i dette tilfellet den gruppa som eventuelt skal flytte, og det i seg selv er en stor påkjenning. På grunn av at Cellelab er en liten gruppe med lang opplæringstid og spesialiserte arbeidsoppgaver, vil det være ekstra viktig å ivareta de ansatte i en slik omstillingsprosess. Om de ansatte føler sikkerhet for at både arbeidsmiljø og kompetanse blir ivaretatt, er det mindre sjanse for å miste dyktige bioingeniører underveis i prosessen. Dette gjelder selvfølgelig også bioingeniører berørt av prosessen på Seksjon for immunhematologi. Dersom flowcytometriaktivitet (i dette tilfellet PNH) relokaliseres fra Seksjon for immunhematologi til RH, vil de ansatte miste variasjon og utfordring i arbeidet som er knyttet til mer komplisert flow cytometri. Innen flow-gruppas ansatte på denne seksjonen, der det er ønskeliste for å læres opp, er det vesentlig større stabilitet og derfor mye mindre turnover enn i resten av seksjonen. I dagens arbeidsmarked er det ikke lett å beholde vaktgående bioingeniører, og slike bidrag til stabilitet i en arbeidsgruppe bør veie tungt. Dette er særdeles viktig i en seksjon med mye rutinefunksjoner som er lite utfordrende. Flow cytometri innenfor Seksjon for immunhematologi oppfattes av de ansatte som verdifull kompetanse i forhold til daglig rutine ved seksjonen og ikke minst relatert til nasjonalt kompetansesenter i blodtypeserologi (viktig å kunne utrede prøver ved bruk av flere teknikker). Nærhet til Seksjon for immunhematologi oppfattes av de ansatte som viktig for oppfølging av pasienter, givere og spesielt gravide. I tillegg er det viktig å merke seg at bioingeniører og lege med fagansvar mister nærheten til flere analyser ved en relokalisering. Dermed vil kompetansen på sikt ikke kunne opprettholdes som før. Dette gjelder for Cellelab som mister fagansvar for trombocyttantistoff og som kan miste fagansvar for HLA-B27 og Luminex. Likeledes gjelder det seksjon for immunhematologi som mister den analysen som har de største faglige utfordringene (PNH). Oslo, 22. febr. 2010 Liv T. Osnes (oppnevnt medlem) Tore Jensen (oppnevnt medlem) Jens Kjeldsen-Kragh (oppnevnt medlem) Anne Kari Tveter (oppnevnt medlem) Torstein Egeland (oppnevnt medlem, leder) Magnhild Konstanse Fjeldvær (NITO-avdelingstillitsvalgt) Elisabeth F Kirkestuen (verneombud) Thomas Larsen Titze (Ylf-representant) organisering fellesanalyser - endelig rapport.doc Side 11 av 11