Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2013

Transkript

1 Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2013 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus og nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten av 17. desember 2010, kapittel 4, og tilhørende veileder om Godkjenning av nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten, sist revidert 1. januar Navn på tjenesten: Lokalisering: Flerregional behandlingstjeneste for allogen stamcelletransplantasjon Oslo universitetssykehus HF og Helse Bergen HF Tjenestens innhold: Det skal utarbeides en beskrivelse av innhold, formål og avgrensning for alle godkjente nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten. Er tjenestens innhold og formål tilstrekkelig beskrevet? Kommentar: Det er utarbeidet en beskrivelse for tjenesten. Tjenesten er lokalisert til to sykehus. Det er gjort en funksjonsfordeling for ubeslektet og beslektet giver ved at Haukeland sykehus bare opererer beslektet giver mens Oslo universitetssykehus opererer både beslektet og ubeslektet giver. Dette må fremgå av beskrivelsen av tjenesten. Ikke minst er det viktig at beskrivelsen av tjenesten gir tilfredsstillende informasjon til brukere og publikum. I og med at en flerregional behandlingstjeneste i prinsippet er et behandlingsmonopol, er det viktig at andre deler av helsetjenesten vet hvilke pasienter som skal henvises til denne tjenesten. Dette for å sikre at pasienter med aktuell lidelse for tilgang til dette behandlingstilbudet. Av hensyn til helsetjenesten, helsepersonell og brukere av tjenesten, skal det utarbeides en kort beskrivelse (inntil 100 ord) beregnet for publisering på nett. Denne skal beskrive tjenestens innhold og avgrensing, og hvorfor tjenesten er opprettet. Beskrivelsen skal være forståelig for brukergrupper og publikum generelt. Hovedoppgaven for nasjonale - og flerregionale behandlingstjenester er å drive høyspesialisert pasientbehandling. Tjenestene skal bare dekke den delen av behandlingen som omfatter diagnostikk eller behandling som krever den spisskompetansen som er etablert ved den nasjonale eller flerregionale behandlingstjenesten. Dette krever tydelige henvisningskriterier. Annen oppfølging av pasienten skal foregå i de øvrige delene av helsetjenesten. Samtidig forutsettes det at nasjonale og flerregionale behandlings-tjenester har et helhetlig perspektiv som omfatter hele sykdomsforløpet ofte i et livsløpsperspektiv. Bare de helseforetak som er tillagt ansvar for en nasjonal eller flerregional 1

2 behandlingstjeneste skal drive høyspesialisert pasientbehandling innenfor dette fagområdet. Beskrivelsen av tjenestens innhold må være tydelig på hvilket behandlingstilbud tjenesten skal ivareta. Tilgjengelighet: Nasjonale og flerregionale behandlingstjenester skal sørge for likeverdig tilgang til pasientbehandling av høy kvalitet. Ja Nei Ikke oppgitt Er tjenesten likeverdig tilgjengelig ut fra antall nyhenvisninger fordelt pr region? Kommentar: Det var totalt 74 nyhenvisninger til tjenesten i Alle henvisninger behandles et sted. Ut fra fordeling av henvisninger pr region, er tjenesten likeverdig tilgjengelig ift bosetting. Tjenesten selv rapporterer at det er betydelig forskjell i henvisningspraksis til tjenesten. Dette må tjenesten gjøre noe med. Nasjonale og flerregionale behandlingstjenester skal iverksette tiltak for å sikre likeverdig tilgjengelighet. Dette gjøres ved at tjenesten gjøres kjent og at det etableres klare kriterier for henvisning og tilrettelagte dokumentasjonssystemer for å kunne avdekke og dokumentere eventuelle forskjeller i tilgjengelighet. Flerregionale behandlingstjenester skal samarbeide om drift, analyse og rapportering av felles virksomhet for å sikre at de to tjenestene sammen gir et geografisk likeverdig tilbud. Kompetansespredning, veiledning og rådgivning: Nasjonale og flerregionale behandlingstjenester skal sørge for veiledning, kunnskaps og kompetansespredning til helsetjenesten, andre tjenesteytere og brukere, og bidra i relevant undervisning. Driver tjenesten kompetansespredning, rådgivning og veiledning? Kommentar: Deltar i grunn-, etter og videreutdanning av helsepersonell. I tillegg gis det veiledning til helsepersonell og pasienter. Tjenesten selv rapporterer at det er betydelig forskjell i henvisningspraksis til tjenesten. Det fremgår ikke at tjenesten gjennomfører systematiske tiltak for å spre informasjon om tjenesten. Det er tjenesten selv som har ansvar for å spre informasjon om behandlingstilbud og henvisningskritetrier. Dette gjøres ved at tjenesten analyserer informasjonsbehovet og det utarbeides en plan for kompetansespredning. Ikke minst er det viktig at en husker på informasjon til pasienter, pårørende og potensielle brukere av tjenesten. Det forventes at en nasjonal behandlingstjeneste driver spredning av forsknings- og behandlingsresultater og bidrar til implementering av nasjonale retningslinjer og ny kunnskap gjennom bl.a. deltagelse i undervisning innen eget fagområde. Ikke minst vil dette 2

3 dreie seg om å spre kunnskap om diagnostikk, behandling og oppfølging av pasienter innenfor tjenestens ansvarsområde og om hvordan helsetjenesten i alle helseregioner kan underbygge og dra nytte av den nasjonale behandlingstjenesten. Dette gjøres bl.a. gjennom deltagelse i nasjonalt forankret arbeid, undervisning, informasjonsvirksomhet, publisering i medisinske tidsskrift, råd og veiledning til helsetjenesten, helsepersonell, pasienter, pårørende og befolkningen generelt. Dette er et systematisk arbeid som krever at det utarbeides en plan for kompetansespredning. Kvalitetssystem: Nasjonale og flerregionale behandlingstjenester skal etablere system for å overvåke og følge opp egne behandlingsresultater eksempelvis gjennom bruk av dokumentasjonssystemer, herunder kvalitetsregistre, biobanker mv Er det etablert et system for å overvåke egne behandlingsresultater? Er det knyttet kvalitetsregister eller biobank til tjenesten? Kommentar: Ut fra rapportering ser det ut til at tjenesten har kvalitetsregister som er egnet til å overvåke behandlingsresultater. Forskningsaktivitet: Nasjonale behandlingstjenester skal delta i forskning og etablering/oppbygging og deltagelse i nasjonale og internasjonale forskningsnettverk. Drives det forskning ved tjenesten? Deltar tjenesten i nasjonale eller internasjonale forskningsnettverk? Kommentar: Det fremgår at tjenesten har forskningsproduksjon og deltar i internasjonalt forskningsnettverk. En sentralisering av behandlingen til ett eller to steder i landet skal bidra til bedre kvalitet på pasienttilbudet gjennom samling og nasjonal oppbygging av faglig spisskompetanse. Denne kompetansen skal bygge på kunnskap som er vitenskapelig dokumentert og som fremkommer gjennom forskning, kunnskapsoppsummeringer, medisinsk metodevurdering m.m. For en nasjonal behandlingstjeneste innebærer dette at en for eksempel driver forskning, etablerer og/eller deltar i faglig samarbeid/forskningsnettverk internasjonalt. 3

4 Resultatmål: Nasjonale tjenester skal utarbeide resultatmål for de oppgaver som er tillagt tjenesten og et system for å dokumentere oppnådd resultat. Resultatmål skal være operasjonaliserbare og skal kunne måles. Er det utarbeidet resultatmål for tjenesten? Kommentar: Det fremgår ikke at det er utarbeidet resultatmål for tjenesten. Resultatmål utarbeides i på bakgrunn av beskrivelsen av tjenestens innhold. Dette kan eksempelvis være mål i forhold til likeverdig tilgjengelighet, kvalitet på og resultater av behandlingen, bedre kostnadseffektivitet og kunnskap og kompetansespredning. Referansegruppe: Det skal oppnevnes faglige referansegrupper for alla nasjonale tjenester. Oppgaver, sammensetning og funksjon er fastsatt i regelverk for ordningen. Er det oppnevnt referansegruppe til tjenesten? Har referansegruppen godkjent tjenestens årsrapport? Representerer leder av referansegruppen en annen helseregion enn den region hvor tjenesten er lokalisert? Er alle helseregioner representert i referansegruppen? Har referansegruppen brukerrepresentasjon? Er det vurdert deltagelse fra andre aktører i referansegruppen? Ja Nei Ikke oppgitt Kommentar: Det fremgår at tjenesten har en faglig referansegruppe bestående av representanter fra alle helseregionene. Den faglige referansegruppen har godkjent årsrapport for tjenesten. Sykehusene rapporterer imidlertid om ulikt antall medlemmer i referansegruppen. En flerregional tjeneste er en tjeneste som er lokalisert til to tjenestesteder. De to tjenestestedene skal utarbeide en felles årsrapport i samarbeid med referansegruppen for tjenesten. Det skal mao forefinnes bare en faglig referansegruppe for tjenesten. I henhold til regelverk skal årlig elektronisk rapportering fra nasjonale tjenester være forankret i de faglige referansegruppene før disse legges ut elektronisk. Referansegruppene er gitt eget mandat, skal godkjenne årsrapport og bidra til å sikre at de nasjonale tjenestene blir organisert og drevet i tråd med kriterier fastsatt i forskrift. 4

5 Helsedirektoratets vurdering og anbefaling: Helsedirektoratets vurdering er basert på opplysninger gitt i årsrapport fra tjenesten og kommentarer gitt av den faglige referansegruppen. Vurderingstema bygger på regelverk for ordningen. Evalueringen er utarbeidet på bakgrunn av to årsrapporter som ikke er samordnet. En flerregional behandlingstjeneste kjennetegnes ved at det er en tjeneste lokalisert til to sykehus med felles årsrapport og felles faglig referansegruppe. De regionale helseforetak som er ansvarlig for tjenesten og rapportering, skal peke på et felles nasjonalt forankringspunkt. Ved evaluering av driftsåret 2012 ble det forutsatt at tjenesten gjennomgikk krav til drift av nasjonale tjenester og innrettet virksomheten i tråd med regelverk, og rapporterte felles fra og med driftsåret Det forutsettes at en flerregional behandlingstjeneste utarbeider en beskrivelse av tjenesten. Dersom det er foretatt funksjonsfordeling mellom tjenestestedene, skal dette fremgå av beskrivelsen av tjenesten. De to tjenestestedene skal ha felles henvisningskriterier, felles inklusjons- og eksklusjonskriterier og operere med felles ventetid. Det forutsettes videre at det utarbeides en felles plan for kompetansespredning, felles kvalitetsverktøy og felles resultatmål. Sist men ikke minst skal tjenesten ha en faglig referansegruppe som skal bidra til at den flerregionale tjenesten drives i tråd med intensjonen. Konklusjon: Helsedirektoratets gjennomgang av årlig rapportering skal omfatte en samlet faglig vurdering om hvorvidt de nasjonale tjenestene tilfredsstiller krav i forskrift og har oppfylt sine oppgaver, eller om det er grunnlag for endring eller eventuelt avvikling av tjenesten. Årsrapport for tjenesten er ufullstendig som grunnlag for å kunne vurdere hvordan funksjon og systemkrav blir ivaretatt og fulgt opp. Det må derfor oversendes en ny årsrapport for driftsåret 2013 innen 1. september Det bes om at påpekningene i direktoratets vurderingsskjema blir besvart og at det blir gitt en redegjørelse for hvordan tjenesten vil følge opp de mangler som er påpekt. Tilleggsrapportering 2013 ny vurdering oktober 2014 Tjenesten har oversendt tilleggsrapportering innen fristen som ble satt til 1. oktober Helsedirektoratet har følgende kommentar til tilleggsrapporteringen; Som det fremgår av Helsedirektoratets evaluering av denne tjenesten for driftsåret 2013, er de fleste av parameterne utkvittert. Det var imidlertid ikke utarbeides en felles årsrapport som gjenspeilte aktivitetene ved begge de to avdelingene i 5

6 henholdsvis Bergen og Oslo, og den flerregionale behandlingstjenesten fremsto ikke som en tjeneste. Det er utarbeidet en tilleggsrapport for tjenesten. Denne gjenspeiler aktiviteten i begge avdelinger og er i tråd med intensjonen. Tjenestens innhold; Det er utarbeidet en beskrivelse av tjenestens innhold. Denne flerregionale tjenesten er etablert og godkjent med en funksjonsfordeling mellom Helse Bergen og Oslo universitetssykehus. Dette fremgår ikke av beskrivelsen av tjenesten. Helsedirektoratet har gått tilbake og sett på grunnlaget for etablering av denne flerregionale tjenesten Det vises til følgende dokumentasjon: Det er et begrenset behov for allogen stamcelletransplantasjon. Nasjonale tjenester opprettet i brev av 7/ "Arbeidsgruppe for flerregional funksjon for Allogen stamcelletransplantasjon" for å avklare behovet for allogene stamcelletransplantasjoner i Norge. Gruppen la til grunn for sitt arbeid "Forslag til revisjon av det nasjonale stamcelletransplantasjonsprogrammet" som ble utarbeidet av et utvalg med representanter for alle regionsykehusene og behandlingsmiljøene og oversendt Helsedirektoratet 30. mai Gruppen anbefaler at en fortsetter å utføre allogen SCT ved to sykehus i landet, dvs. Riks-hospitalet HF og Haukeland universitetssykehus. Det anbefales en funksjonsfordeling. Haukeland universitetssykehus kan transplantere pasienter med stamceller fra familie-giver. Rikshospitalet HF kan transplantere voksne og barn med stamceller fra familiegiver samt ubeslektede givere og navlestrengsblod. Begge kan delta i utprøvende klinisk behandling, innenfor nevnte rammer. Rikshospitalet HF kan videre delta i utprøvende behandling hvor ex vivo celleterapi samtidig inngår. Allogen SCT bør skje ved to sykehus i Norge (Rikshospitalet HF og Haukeland universitets-sykehus). Inntil videre bør arbeidsfordelingen være slik at begge sykehusene transplanterer voksne pasienter med stamcelle fra familiegiver, mens Rikshospitalet i tillegg transplanterer barna samt transplanterer alle som må ha stamceller fra ubeslektede givere og navlestrengs-blod. Begge sykehusene vil kunne ta del i kliniske utprøvende behandlingsprotokoller, innenfor nevnte rammer samt i henhold til øvrige hensiktmessige betingelser, f. eks. laboratorie-fasiliteter. Transplantasjonsimmunologisk utredning for hele landet fortsetter på IMMI. (Immunologisk institutt (IMMI), Seksjon for transplantasjonsimmunologi) Innstillingen ble levert Nasjonale tjenester Helsedirektoratet og HOD ga sin tilslutning til innstillingen i tilbakemelding til Helse Sør-Øst RHF i juni Behovet for allogene stamcelletransplantasjoner ble anslått til 150/år, og det samsvarer med hva som kan sies å være europeisk standard på området. 6

7 Denne tjenesten er godkjent med en funksjonsfordeling. Denne bør fremgå av beskrivelsen av tjenesten. Dersom tjenesten ønsker å endre eksisterende funksjonsfordeling, må det søkes Helse- og omsorgsdepartementet om dette. Det forutsettes at funksjonsfordelingen legges inn i beskrivelsen av tjenesten. Helsedirektoratet har i brev av 12. november 2013 bedt om at tjenestene gjennomgår sine beskrivelser av tjenesten. Direktoratet vil iverksette et arbeid i samarbeid med helseregionene og tjenestene selv for å følge opp dette arbeidet. Tilgjengelighet; Det fremgår at tjenesten har etablert et system for å diskutere alle henvisninger til tjenesten og at intensjonen er å sikre lik tilgjengelighet. Dette er bra. Dersom det allikevel skulle vise seg at det er forskjell i henvisningspraksis, er det viktig at tjenesten vurderer hva dette skyldes og kommenterer på det ifm årsrapporteringen. Oppsummering Rapporteringen for driftsåret 2013 er nå tilfredsstillende. Det forutsettes at det utarbeides en årsrapport for tjenesten fom driftsåret På bakgrunn av rapportering synes denne tjenesten å fungere i tråd med intensjonen for flerregionale tjenester arl 7