Endelig vedtak - omdisponering for produksjon av juletrær - gnr. bnr. i kommune

Vår dato: 09.12.2016 Vår referanse: Deres dato: Deres referanse: Endelig vedtak - omdisponering for produksjon av juletrær - gnr. bnr. i kommune Sammendrag: Søknaden om omdisponering gjelder matjord som er blant den beste i Norge, i et område hvor det er stort behov for leiejord og spredeareal. Tillatelse til omdisponering for produksjon av juletrær vil være i strid med målet om økt matproduksjon. Landbruksdirektoratet legger avgjørende vekt på dette ved vurderingen av klagen etter jordloven 9. Klagen tas ikke til følge. Du søkte kommune om tillatelse til å omdisponere 36 daa fulldyrka jord på gnr. bnr. i kommunen for produksjon av juletrær den 19.10.2015. I søknaden skriver du at du skal plante 8 daa i 2017 og videre 7 daa hvert år de neste fire årene. Gnr. bnr. er på totalt 346 daa, hvorav 288 daa er fulldyrka jord. Du driver juletreproduksjon på om lag 55 daa i dag. Produksjonen foregår på fulldyrka jord kommune tillot omdisponert til produksjon av juletrær i 2002, 2009 og 2011. Tillatelsene innebærer at all omdisponert jord må være tilbakeført til jordbruksproduksjon senest 31.12.2026. Du leier ut resten av jorda. I søknaden skriver du at leietaker er orientert om og innforstått med søknaden, og at en tillatelse til omdisponering vil bli innarbeidet i leieavtalen med ham. Det omsøkte arealet grenser til fulldyrka jord du leier ut, til fulldyrka jord hvor du driver produksjon av juletrær i dag, og til plantet skog på naboeiendom. kommune sitt vedtak i saken kommune avslo søknaden ved delegert vedtak den som sak. Kommunen skriver at den i noen tilfeller har gitt tillatelse til midlertidig omdisponering av fulldyrka jord til juletreproduksjon. Kommunen oppfatter det som at Fylkesmannen i Rogaland har gitt tydelige signaler om at produktiv landbruksjord i områder hvor det er stor etterspørsel etter dyrka jord ikke skal brukes til produksjon av juletrær. Kommunen viser også til at det er et nasjonalt mål å øke produksjonen av mat, og til kommunens "Temaplan landbruk 2015-2025" hvor det står at småskalatiltak innan t.d. gardsbasert foredling av lokale råvarer, gardsturisme, "Inn på tunet", juletre og pyntegrønt, kan vera viktige m.a. for å sikre sysselsettinga på bruk med avgrensa produksjonspotensiale innafor tradisjonelt landbruk. kommune informerte deg om vedtaket ved brev av Landbruksdirektoratet Org.nr: NO 981 544 315 MVA www.landbruksdirektoratet.no postmottak@landbruksdirektoratet.no Postadresse Postboks 8140 Dep NO-0033 Oslo, Norway Telefon: +47 78 60 60 00 Besøksadresse Stortingsgt. 28, 0161 Oslo Løkkeveien 111-0301, 9510 Alta

Landbruksdirektoratet Side: 2 av 7 Din klage til kommunen Du påklaget vedtaket ved brev av 7.1.2016. I klagen skriver du at produksjon av juletrær er den eneste produksjonen du driver. Du skriver at juletreareal raskt kan tilbakeføres til matproduksjon. Du viser til stortingsmelding nr. 31 (2014-2015) "Garden som ressurs - marknaden som mål - Vekst og gründerskap innan landbruksbaserte næringar" kap. 3.5 hvor det står at Regjeringa vil auke fleksibiliteten i bruk av landbruksareala til juletreproduksjon og syte for meir føreseielege vilkår for produsentane. Du mener dette tilsier at din søknad må innvilges. Du skriver at du plantet de første juletrærne i 2002, og at driften går godt. Du mener juletreproduksjon er bra for det biologiske mangfoldet, og viser til at bartrær er viktige for lagring av karbondioksid. Du ønsker å drive egne arealer istedenfor å leie dem ut. Du anfører at kommune sin praksis er å tillate omdisponering som omsøkt. Du skriver at produksjon av juletrær er krevende, og at det derfor ikke er noen fare for at det skal bre seg en omfattende/tilfeldig tilplanting med juletrær på dyrka mark. Landbruksdirektoratet viser til klagen. kommune sin behandling av klagen Hovedutvalg for lokal utvikling i kommune behandlet klagen på møte den som sak. Hovedutvalget tok klagen til følge, og ga tillatelse til omdisponering av 36 daa fulldyrka jord til produksjon av juletrær i 12 år, fram til 31.3.2028. Kommunen satte som vilkår at arealet tilbakeføres til jordbruksproduksjon etter endt produksjon. Hovedutvalget ga ingen ytterligere begrunnelse for vedtaket. Vedtaket var i strid med administrasjonens innstilling. Kommunen orienterte deg om vedtaket ved brev av 26.2.2016. Ved brev av 9.3.2016 varslet Fylkesmannen i Rogaland om at vedtaket kunne bli overprøvd etter forvaltningsloven (fvl.) 35 tredje ledd. Du kommenterte varselet ved brev av 19.3.2016 til Fylkesmannen. Du skriver at formålet med jordloven og signaler i stortingsmelding nr. 31 (2014-2015) tilsier at det gis tillatelse til omdisponering som omsøkt. Landbruksdirektoratet viser til brevet. Fylkesmannen i Rogaland sitt vedtak i saken Fylkesmannen omgjorde kommunen sitt vedtak ved brev av 22.4.2016. Fylkesmannen legger til grunn at det omsøkte arealet er godt egnet til jordbruksproduksjon og at det ligger i et attraktivt jordbruksområde der det er stor etterspørsel etter grovfôr og spredeareal. Fylkesmannen viser til det politiske målet om økt matproduksjon, og at dette taler mot omdisponeringen. Fylkesmannen viser også til at det står følgende i pkt. 3.5 i stortingsmeldingen du viser til: Produksjon av juletre er ei viktig inntektskjelde for dei som har slik produksjon, og gir også gode arbeidsplassar sjølv om produksjonsareala er relativt små. Samtidig kan juletre dyrkast på meir marginale landbruksareal. Erfaringane viser at slik produksjon er godt eigna i kyst- og fjordstrøk Fylkesmannen legger til grunn at denne uttalelsen tilsier at produksjon av juletrær bør skje på marginale jordbruksområder. Fylkesmannen mener også kommune sin temaplan for landbruk 2015-2025 taler mot omdisponeringen. Fylkesmannen viser til at han klart har formidlet at produksjon av juletrær ikke skal skje på arealer som egner seg godt for produksjon av mat. Fylkesmannen viser blant annet til sitt eget strategidokument

Landbruksdirektoratet Side: 3 av 7 av 12.3.2012 knyttet til bruk av investeringsmidler, og to saker fra 2012 hvor Fylkesmannen avslo søknad om omdisponering for produksjon av juletrær i Sandnes og Time kommuner. Fylkesmannen mener det ikke har betydning for saken at du tidligere har fått tillatelse til å omdisponere andre arealer for produksjon av juletrær. Når det gjelder hensynet til det kommunale selvstyret, skriver Fylkesmannen at kommunen sitt vedtak ikke er begrunnet, og at det derfor er vanskelig å legge avgjørende vekt på kommunen sitt syn i saken. Fylkesmannen skriver også at jordvern er et nasjonalt hensyn, og at hensynet til det lokale selvstyret derfor må vike. Fylkesmannen mener kommunen sitt vedtak i saken er egnet til å dreie praksis i en klart uheldig retning. Landbruksdirektoratet viser til vedtaket. Din klage til Landbruksdirektoratet Du påklaget vedtaket til Landbruksdirektoratet ved brev av 5.5.2016 til Fylkesmannen i Rogaland. Du skriver at juletreproduksjon krever større arbeidsinnsats enn produksjon av korn eller gress, og at hensynet til arbeidsplasser derfor tilsier omdisponering som omsøkt. Du viser til at Norge i dag må importere juletrær fra utlandet, og hevder at dette ikke er i samfunnets interesse. Du anfører at du ikke har annet areal å drive juletreproduksjon på, og at Fylkesmannen derfor ikke kan legge vekt på at det er annet areal i fylket som egner seg bedre for produksjon av juletrær. Du opplyser om at du har investert betydelige midler i utstyr for å produsere juletrær, og at utvidelse av produksjonen gir rom for ytterligere investeringer. Du mener Fylkesmannen sitt vedtak er i strid med politiske føringer. Landbruksdirektoratet viser til klagen. Du la ved en uttalelse fra Norsk Juletre til klagen. De mener tillatelse til omdisponering som omsøkt er i tråd med politiske signaler, og i tråd med praksis fra overordnede organer. De viser til en uttalelse fra landbruks- og matminister Jon Georg Dale av 2.5.2016. De skriver også at: Videre ser vi som en nasjonal organisasjon at det er store variasjoner rundt om i landet i forhold til praksis i omdisponeringssaker. Rogaland skiller seg her ut ved å praktisere en langt strengere fortolkning av hva som er tilstrekkelig i «ei samla vurdering» for at tradisjonelt landbruk må vike. Vi mener det er problematisk at juletredyrkere rundt om i landet blir utsatt for en så pass forskjellig praktisering av det samme regelverket. Landbruksdirektoratet viser til uttalelsen. Fylkesmannen sin behandling av klagen Fylkesmannen behandlet klagen ved brev av 10.6.2016. Fylkesmannen tok ikke klagen til følge. Fylkesmannen skriver at: Vi har foretatt en konkret helhetsvurdering av om det foreligger «særlege høve» til å gi dispensasjon fra omdisponeringsforbudet ut fra de momentene jordloven 9 oppstiller. Vi kan ikke se at arbeidsinnsatsen og kompetansen til klager skal tillegges særlig vekt. Selv om det legges til grunn at arealet kan føres tilbake til jordbruksproduksjon, taler jordvernet (det grunnleggende formålet med jordloven 9) etter vår mening for at det ikke skal bli gitt omdisponeringstillatelse på dette arealet. Omsøkt areal er godt egnet til jordbruksproduksjon og ligger i et aktivt jordbruksområde, og det er da viktig at et slikt areal blir brukt til matproduksjon. Det er presisert fra departementet at det er et nasjonalt mål om å øke produksjonen av mat i landet. På bakgrunn av dette har det skjedd en innskrenking i praksisen i fylket de senere årene. Vi viser her også til at forvaltningen har en plikt til å behandle like saker likt. Det er bare grunnlag for

Landbruksdirektoratet Side: 4 av 7 forskjellsbehandling når det er saklig grunn til det, jf. blant annet rundskriv M-1/2013 s. 13. Ditt brev til Landbruksdirektoratet av 20.6.2016 Ved brev av 20.6.2016 til Landbruksdirektoratet anfører du at tillatelse til omdisponering som omsøkt er i tråd med politiske signaler, og i tråd med det landbruks- og matministeren har uttalt. Landbruksdirektoratet viser til brevet. Vi meddelte ved brev til deg av 12.9.2016 at vi tok sikte på å behandle saken innen 1.10.2016. Ved brev av 30.9.2016 informerte vi om at vi tok sikte på å behandle saken innen 1.11.2016. Ved brev av 27.10.2016 informerte vi om at vi tok sikte på å behandle saken innen 1.12.2016. Ved brev av 2.12.2016 informerte vi om at saken var under behandling, og at vedtak kunne ventes innen kort tid. Dette grunnet stor saksmengde. Landbruksdirektoratet bemerker Landbruksdirektoratet er klageinstans i saken, jf. fvl. 28 første ledd. Etter fvl. 34 kan Landbruksdirektoratet som klageinstans prøve alle sider av saken og herunder ta hensyn til nye omstendigheter. Videre skal Landbruksdirektoratet vurdere de synspunkter som klageren kommer med, og påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes, jf. 33 femte ledd. Som klageinstans kan Landbruksdirektoratet selv treffe nytt vedtak i saken eller oppheve vedtaket og sende saken tilbake til underinstansen til helt eller delvis ny behandling, jf. 34 siste ledd. Forbudet mot omdisponering i jordloven 9 Omdisponering av dyrka jord er regulert i jordloven 9. I første ledd står det at: "Dyrka jord må ikkje brukast til føremål som ikkje tek sikte på jordbruksproduksjon. Dyrkbar jord må ikkje disponerast slik at ho ikkje vert eigna til jordbruksproduksjon i framtida". Det følger av annet ledd at kommunen kan gi dispensasjon i "særlige høve", dersom det "etter ei samla vurdering av tilhøva finn at jordbruksinteressene bør vika. Ved avgjerd skal det mellom anna takast omsyn til godkjende planar etter plan- og bygningslova, drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området, kulturlandskapet og det samfunnsgagnet ei omdisponering vil gi. Det skal òg takast omsyn til om arealet kan førast attende til jordbruksproduksjon. Det kan krevjast lagt fram alternative løysingar". Formuleringen «særlege høve» understreker viktigheten av formålet med bestemmelsen, som er å bidra til å nå det grunnleggende formålet for jordvernet. Dette er å sikre matproduserende areal for framtidige generasjoner, jf. rundskriv M-1/2013 pkt. 6.4.1. Produksjon av juletrær regnes ikke som "jordbruksproduksjon", og krever derfor dispensasjon dersom det skal skje på dyrka jord, jf. rundskrivet pkt. 6.4.2 forutsetningsvis. Hensynet til godkjente planer etter plan- og bygningsloven Området søknaden gjelder ligger i LNFR- område i gjeldende kommuneplan. Produksjon av juletrær er i tråd med landbruksformålet. Hensynet til godkjente planer etter plan- og bygningsloven taler isolert sett ikke imot innvilgelse av søknaden. Hensynet til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området Fylkesmannen har ikke drøftet dette hensynet. Landbruksdirektoratet kan ikke se at det er påvist at omdisponeringen vil føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området.

Landbruksdirektoratet Side: 5 av 7 Hensynet til kulturlandskapet Med kulturlandskapet menes landskapsbildet, mangfoldet i naturen og kulturhistoriske verdier. Begrepet omfatter både areal i drift og areal preget av tidligere jordbruk, for eksempel slåtte- og beitemark. Begrepet dekker også natur- og kulturelementer som henger sammen med slike arealer, for eksempel bekker og våtmarker, steingjerder, åkerholmer og kantvegetasjon, jf. rundskrivet pkt. 6.4.2. Landbruksdirektoratet kan ikke se at det er påpekt at omdisponeringen vil ha direkte negative konsekvenser for kulturlandskapet. Hensynet til det samfunnsgagnet en omdisponering vil gi Tiltak som har verdi for allmennheten eller en større gruppe personer går inn under bestemmelsen. Forskjellige samfunnsinteresser kan komme i motstrid med hverandre. Samfunnsinteresser som taler for at det gis samtykke til omdisponering, kan for eksempel være offentlige eller private formål som tilgodeser allmennheten og formål som tar sikte på økt sysselsetting og næringsutvikling på bygdene. Inn under begrepet «samfunnsgagnet» går også hensynet til bosettingen. Det kan legges vekt på om omdisponeringen vil bidra til å opprettholde eller styrke bosettingen i området eiendommen ligger, jf. rundskrivet pkt. 6.4.2. Du har anført at juletreproduksjon er mer arbeidskrevende enn produksjon av korn eller gress, og derfor fører til økt sysselsetting. Landbruksdirektoratet legger til grunn at juletreproduksjon er noe mer arbeidskrevende enn annen produksjon av korn eller gress, og således kan sies å til en viss grad å gi økt sysselsetting. Dette momentet tillegges likevel ikke avgjørende vekt, idet også andre former for produksjon vil gi sysselsetting i området. Om hvorvidt arealet kan føres tilbake til jordbruksproduksjon Areal brukt til produksjon av juletrær kan tilbakeføres til jordbruksproduksjon, jf. rundskrivet pkt. 6.4.2. Dette momentet taler således ikke i avgjørende grad imot omdisponeringssamtykke.. Den samlede vurderingen Ved den samlede vurderingen kan Landbruksdirektoratet også legge vekt på andre hensyn enn de som er nevnt i 9 annet ledd, jf. at det står "Ved avgjerd skal det mellom anna takast omsyn til " I kommunes «Temaplan landbruk 2015 2025» står det at produksjon av juletrær kan være viktig for å sikre sysselsettingen på bruk med «avgrenset produksjonspotensiale». Temaplanen gir føringer for de vurderinger kommunen skal gjøre, men er ikke juridisk bindende. Kommunen har selv ikke lagt vekt på denne planen ved behandlingen av søknaden om omdisponering. Landbruksdirektoratet viser til planen, og peker på at din eiendom ikke kan sies å ha «avgrenset produksjonspotensiale». I stortingsmelding nr. 31 (2014-2015) står det at juletrær "kan" dyrkes på mer marginale landbruksarealer. Landbruksdirektoratet mener det at juletrær kan dyrkes på mer marginale landbruksarealer, ikke utelukker at juletrær også kan produseres på arealer som ikke kan karakteriseres som "marginale". Landbruksdirektoratet oppfatter likevel at stortingsmeldingen til en viss grad gir en føring om at juletreproduksjon bør foregå på mer marginale landbruksområder. Du har vist til at det står i kap. 3.5 i stortingsmeldingen at Regjeringa vil auke fleksibiliteten i bruk av landbruksareala til juletreproduksjon og syte for meir

Landbruksdirektoratet Side: 6 av 7 føreseielege vilkår for produsentane. Du mener dette tilsier at din søknad må innvilges. I rundskriv M-1/2013 er endret etter dette. I pkt. 9 i rundskrivet står det nå at: I tilfeller hvor omdisponeringen er av midlertidig karakter bør det vurderes om det er grunn til å sette vilkår som sikrer at arealet kan brukes til fortsatt jordbruksproduksjon. Det må i den forbindelse samtidig legges til rette for at den som har juletreproduksjon som en varig del av driftsgrunnlaget sitt, og hvor produksjonen foregår fortløpende på det samme arealet, ikke skal behøve å søke om omdisponering på nytt for hver omløpsperiode. Dette gjelder arealer som allerede er tillatt omdisponert for produksjon av juletrær. Landbruksdirektoratet mener således at endringen ikke får betydning i denne saken. Du produserer allerede juletrær på din eiendom, og har produksjonsapparat for dette. Landbruksdirektoratet mener dette taler for omdisponering. Det er en klart uttalt politisk målsetting om økt matproduksjon, jf. mld. st. 9 (2011-12) "Velkommen til bords", og Prop 1. S 2016-17. Jorda denne saken gjelder er blant den beste i Norge, i et område hvor det er stor etterspørsel etter spredeareal og leiejord for matproduksjon. Tillatelse til omdisponering vil være klart i strid med målet om økt matproduksjon. Landbruksdirektoratet mener dette med styrke taler mot omdisponering i denne saken. kommune har ikke begrunnet vedtaket om å gi tillatelse til omdisponeringen. Landbruksdirektoratet legger derfor ikke avgjørende vekt på hensynet til det kommunale selvstyret i saken, jf. fvl. 34 annet ledd, siste setning. Norsk Juletre skriver i uttalelsen at innvilgelse av søknaden om omdisponering vil være i tråd med praksis fra overordnede organer. Ved vedtak av 30.1.2014 ga LMD tillatelse til midlertidig omdisponering av 16 daa fulldyrka jord på Karmøy for produksjon av juletrær. Departementet skrev i vedtaket at: Landbruks- og matdepartementet er enig med Fylkesmannen og SLF i at det i utgangspunktet bør drives jordbruksproduksjon på fulldyrka jord. Dette gjelder særlig når arealet, som i denne saken, ligger i et aktivt jordbruksområde. Dette er også utgangspunktet i jordloven 9. Det er likevel åpnet for at det kan gis dispensasjon etter en konkret og individuell vurdering. LMD la stor vekt på at kommunen hadde gitt tillatelse til omdisponeringen etter en konkret og individuell vurdering. I den foreliggende sak har ikke kommunen gitt noen begrunnelse for vedtaket sitt. Vi mener derfor de to sakene er så vidt forskjellige, at det ikke vil være i strid med praksis fra overordnede organer å avslå søknaden om omdisponering. Landbruksdirektoratet viser også til at saken LMD avgjorde gjaldt omdisponering av alt jordbruksareal på eiendommen, mens denne saken bare gjelder deler av arealet. Landbruksdirektoratet legger avgjørende vekt på målet om økt matproduksjon ved vurderingen etter jordloven 9, og at arealet som søkes omdisponert ligger i et område hvor det er stor etterspørsel etter leiejord og spredeareal. Landbruksdirektoratet kommer etter en helhetsvurdering til at Fylkesmannen hadde hjemmel i 9 i jordloven for å omgjøre Fylkesmannen sitt vedtak i saken. Vurdering av omgjøringsadgangen etter forvaltningsloven 35 Fylkesmannen har omgjort kommunen sitt vedtak i saken etter fvl. 35. I henhold til fvl. 35 tredje ledd kan klageinstans eller overordnet organ omgjøre underordnet organs vedtak til skade for den som vedtaket retter seg mot eller direkte tilgodeser dersom hensynet til bl.a. offentlige interesser tilsier det. Det er i praksis lagt til grunn av dersom

Landbruksdirektoratet Side: 7 av 7 vedtaket er egnet til å dreie praksis i klart uheldig retning er det rettslig grunnlag for å omgjøre. Dette betyr at kommunen sitt vedtak må være egnet til å dreie praksis i klart uheldig retning, for at Fylkesmannen kunne omgjøre det. Dersom kommunen sitt vedtak hadde blitt stående, ville forvaltningen ha måttet innvilge også andre søknader om tillatelse til omdisponering av fulldyrka jord som er svært velegnet for matproduksjon, i områder hvor det er stort behov for leiejord og spredeareal. Landbruksdirektoratet mener derfor kommunen sitt vedtak, selv om det er en midlertidig tillatelse, er egnet til å dreie praksis i klart uheldig retning, og at vilkårene i fvl. 35 tredje ledd for å omgjøre vedtaket er oppfylt. Landbruksdirektoratet tar etter dette ikke klagen til følge. Landbruksdirektoratet stadfester Fylkesmannen i Rogaland sitt vedtak av 22.4.2016. Vedtaket innebærer at din søknad om tillatelse til omdisponering av 36 daa fulldyrka jord for produksjon av juletrær er avslått. Dette vedtaket er endelig, og kan ikke påklages, jf. fvl. 28 tredje ledd. Du har rett til innsyn i sakens dokumenter etter fvl. 18 og 19. Vi beklager sterkt den lange saksbehandlingstiden. Med hilsen for Landbruksdirektoratet Aud-Ingrid Krefting seksjonssjef Kjetil Linde Holo seniorrådgiver Dokumentet er elektronisk godkjent og trenger derfor ingen signatur. Mottakere: Kopi til: Fylkesmannen i Rogaland Postboks 59 4001 STAVANGER kommune Norsk Juletre Morstadvegen 1 2750 GRAN