- Regjeringen ønsker å være en pådriver for at norske FoU-miljøer og bedrifter ligger helt fremst i forskningsfronten.

Nr. 3 2003 SAMSPILL Et nyhetsbrev fra EU ForskningsInfo AV INNHOLDET Vi tar utfordringen! Abelia gjennom nåløyet Side 2 Norsk romfart på banen Side 3 Mulighetene for humanistisk forskning Side 4 Høy deltagelse i 5RP Side 5 Kontraktsforhandlinger Side 6 Standardavtale for Ekspertnettverk Side 7 Samfinansiering Side 7 Norske forskere utnytter mulighetene Side 8 - Regjeringen ønsker å være en pådriver for at norske FoU-miljøer og bedrifter ligger helt fremst i forskningsfronten. Det er derfor viktig at vi utnytter de mulighetene som ligger i EU-forskningen. Det sier statsminister Kjell Magne Bondevik. Han mener at det er viktig av flere grunner å delta i EUs 6. rammeprogram. Det er viktig å ta del i den kunnskapsutviklingen som skjer i de europeiske forskningsmiljøene, og det er viktig å være med på å påvirke innholdet i denne kunnskapen. - EU bruker i økende grad forskning som underlagsmateriale for sine direktiver og lover. Disse angår alle i Europa. Det er derfor viktig at Norges stemme kommer til orde i det europeiske kor. Denne utfordringen må vi ta på alvor! Temaet ble særlig aktuelt våren 2000. Da vedtok EU Lisboa-strategien der målet er å gjøre EU til verdens mest konkurransedyktige region innen 2010. Strategien bygger på tre pilarer økonomisk politikk, sosialpolitikk og miljøpolitikk. Den reflekterer en verdiskapingsutfordring som vi deler også i Norge, konstaterer Bondevik. Han forteller at Regjeringen arbeider aktivt med mange av de politikkområdene som Lisboa-strategien omfatter, og Nærings- og handelsdepartementet har nettopp lagt frem en rapport som gjennomgår hvordan Norge ligger an sett i forhold til en rekke indikatorer. Vi ligger ikke dårlig an sammenlignet med EU-landene.Tvertimot.Vi kopierer heller ikke EUs strategi, ettersom norsk økonomi og næringsvirksomhet på viktige områder er forskjellig fra EUs.Vi kan likevel lære fra EUs arbeid og bruke strategien som en inspirasjonskilde, sier Bondevik. Vil øke innovasjonen På viktige områder skal Norge ligge helt i Statsminister Kjell Magne Bondevik fremste rekke internasjonalt når det gjelder kunnskap, teknologi og verdiskaping, mener statsministeren. Som et steg på veien for å nå målet, la Regjeringen nylig frem en handlingsplan for en helhetlig innovasjonspolitikk. Samarbeidsregjeringen har gjort et betydelig løft for å utvikle et mer kunnskapsdrevet næringsliv, mener Bondevik. Innsatsen for å øke næringsrettet forskning er styrket. Det gjør vi blant annet gjennom skattefradragsordningen for forskning og utvikling SkatteFUNN. Vi har iverksatt flere tiltak for å fremme kommersialisering av forskningsresultater. Her er det fortsatt store utfordringer. Stortinget sluttet seg i juni til regjeringens forslag om endringer i de virkemidlene som forvaltes av SND, Norges Eksportråd, 1

SAMSPILL Nr. 3/03 Forts. fra side 1 - Vi tar utfordringen! - Vi følger opp Norges forskningsråd og flere. Et viktig mål har vært å forenkle dette systemet. Vi ønsker at disse offentlige midlene skal rettes inn mot ett hovedformål, nemlig økt innovasjon i næringslivet over hele landet. Vi har bedret rammebetingelsene for bedriftene gjennom reduksjon av skatter og avgifter, forenklet regelverk, styrket infrastruktur og bidratt til bedre markedsadgang internasjonalt. En styrket satsing på innovasjon, blant annet gjennom mer forskning, vil fremme næringslivets konkurranseevne i et lengre perspektiv og i siste instans hele Norges velstand og velferd. Men vi klarer oss ikke alene. For å realisere visjonen i Lisboa-strategien er det nå viktig at norske forskningsmiljøer og næringslivet utnytter de store samarbeidsmulighetene som ligger i det nye rammeprogrammet, avslutter statsministeren. I Forskningsrådet er man glade for at regjeringen tar ansvar og ønsker å stimulere til økt internasjonalt FoU-samarbeid. EU-forskningen er viktig i denne sammenhengen. God deltakelse i EUs rammeprogram har høy prioritet i Forskningsrådet og vi er glade for at regjeringen ser på EU-forskningen som viktig for norske aktører. I Forskningsrådet har vi det siste året styrket vår kompetanse og kapasitet i forhold til EU-forskningen, opplyser Forskningsrådets nye internasjonale direktør, Kari Kveseth. Vi har blant annet etablert et eget EUkontor og fått på plass et korps av NCP er (National Contact Points). Dette er rådgivere med ansvar for hvert sitt fagområde eller satsingsområde innenfor rammeprogrammet. I tillegg har vi rustet opp de mer formelle informasjonskanalene ut mot brukerne. Vi er særlig glade for at Utdannings- og forskningsdepartementet (UFD) nå følger Kari Kveseth i Forskningsrådet. opp Forskningsrådets forslag om å sette av egne penger til samfinansiering av EUprosjekter, slik at norske institutter som kommer med i EU-prosjekter, kan få dekket inntil 25 prosent av sine FoU-kostnader, sier Kveseth. Abelia gjennom nåløyet Abelia og en gruppe på cirka 30 organisasjoner, forskningsinstitutter og bedrifter har levert prosjektsøknad under den nye ordningen for bransjeorganisasjoner som kalles Collective Research. Søknaden falt i god jord hos EU-kommisjonen kontraktsforhandlingene er i full gang. Abelia vil arbeide for at sine medlemsbedrifter ligger i forkant når det gjelder de voksende miljøutfordringene elektronikkbransjen står foran de nærmeste årene. Forventningenen til videre deltakelse i EUs 6. rammeprogram er store, forteller prosjektleder Knut Aune i Abelia. Et viktig mål for oss er å spre den kunnskapen og teknologien som blir generert i prosjektet til de norske elektronikkbedriftene. Nettverk er et viktig stikkord Dersom vi får gjennomslag for søknaden, noe alt tyder på nå, er etablering av nettverk, kunnskapsoverføring og nye markedsmuligheter det viktigste ikke først og Aune. Nå er vi i gang, sier Knut Aune i Abelia. En fordel ved Collective Research er at de gir rom for store prosjekter og dermed store faglige sprang. En annen fordel er det store nettverket deltakerne får. Den viktigste gevinsten for bedrifter i å delta i Collective Research, er at de slipper mye av det arbeidet som ligger i søknadsskriving, partnersøk og administrasjon. Bransjeorganisasjonen tar den støyten, mens deltakerbedriftene kan konsentrere seg om det faglige innholdet, avslutter Aune. 2

Norsk romforskning på banen SAMSPILL Nr. 3/03 Norske miljøer er med i teten i konkurransen om midler fra det europeiske Galileo-programmet. Programmet som utvikler et helt nytt system for satellittnavigering, fikk sin første utlysning under EUs 6. rammeprogram i sommer. Ta sats og bli med! Utfordringen kommer fra seksjonssjef Frank Udnæs i Norsk Romsenter. Han har ikke noe problem med å finne et klart bevis på at norsk deltakelse i Galileo både er viktig og nyttig. Norge ligger i randsonen for Galileos dekningsområder, og den fysiske utformingen av systemet vil kunne få konsekvenser for ytelsen innenfor norske interesseområder. Opprinnelig var det lagt opp til at Galileo skulle ha 21 satellitter i bane rundt jorda. Det viste seg at den modellen var uheldig for oss her oppe i nord, med både høye fjell og dype fjorder. En undersøkelse som ble gjennomført av Kongsberg Seatex og NTNU, viste at dersom man gikk opp til 30 satellitter, ville dekningen i nordområdene bli akseptabel. EU-kommisjonen tok hensyn til det, med begrunnelse at det ikke var hensiktsmessig å bygge et system som ikke hadde global dekning. Alternativ til GPS Galileo er kort fortalt et alternativ til det satellittbaserte navigasjonssystemet GPS (Global Positioning System). Bruken av GPS har vært i stor vekst de siste årene, for eksempel innenfor landtransport, luftfart, Nå skal Europa få sitt alternativ til det amerikanske GPS. (Illustrasjon: ESA/Galileo) telekommunikasjon, mobiltelefoni, geografisk oppmåling og så videre. Siden GPS er et amerikanskkontrollert system hvor både utstyret og tjenestene på markedet er dominert av amerikansk industri, har det vokst fram et økende behov i EUs medlemsland for å utvikle et alternativt system, sier Udnæs. På slutten av 1990-tallet tok derfor den europeiske romfartorganisasjonen, ESA, og EU hånd om saken. Første fase, definisjonsfasen, er nå under avslutning og vil bli avløst av utviklingsfasen (2003-2006), hvor det nå er gjort utlysninger under 6RP. Norske miljøer burde stille sterkt i konkurransen om Galileo-midler, mener Udnæs. De norske bedriftene Kongsberg Seatex,Alcatel Space Norway og Det - Vi burde ha gode forutsetninger for å delta videre i Galileoprogrammet, mener seksjonssjef Frank Udnæs i Norsk Romsenter. norske Veritas har tidligere vunnet Galileokontrakter i hard konkurranse med utenlandske bedrifter og vist solid lederskap på sine felter. Norsk industri har store markedsandeler innenfor satellittnavigasjon i forhold til landets størrelse. Gjennom behov fra petroleumsvirksomhet og maritim sektor har vi etablert oss som en avansert industrinasjon og bruker av slike produkter og tjenester. Vi burde ha alle forutsetninger for å utnytte dette til vår fordel videre i Galileoprogrammet, fram til avslutningen i 2008, mener Udnæs. Ny brosjyre om Mobilitet Er du kunnskapstørst og nysgjerrig, vil du forske i et internasjonalt miljø, bli kjent med nye kulturer? Da bør du bli kjent med rammeprogrammets Marie Curieordninger, som tilbyr en rekke mobilitetstiltak både for enkeltforskere, institusjoner og bedrifter. Dette er temaet for den nye brosjyren Grenseløse forskere grenseløs kunnskap. For mer informasjon, ta kontakt med Per Magnus Kommandantvold, e-post: pmk@forskningsradet.no 3

SAMSPILL Nr. 3/03 Mulighetene nå størst for humanistisk forskning? - Det er rom for både samfunnsvitenskap og humaniora i EU-forskningen. Men omfanget av det i årene som kommer, er langt på vei avhengig av forskernes egne initiativer. Det nytter ikke å sitte og vente på at skreddersydde prosjekter og temaer skal dumpe inn med instituttposten. - Forskerne må også selv jobbe for at samfunnsvitenskapene og humaniora får større plass i europeisk forskningssamarbeid i framtiden, sier spesialrådgiver Trygve Lande. Uttalelsen kommer fra spesialrådgiver Trygve Lande i Norges forskningsråd, som følger utviklingen nøye. Prosessen med å få samfunnsvitenskap og humaniora inn i rammeprogrammets tema og budsjetter, har vært lang, mener han. Det begynte så smått i 3. rammeprogram hvor forskningen tematisk var sterkt knyttet til teknologi og økonomi. I 6. rammeprogram er mulighetene større, noe som langt på vei er et resultat av forskernes egne innspill gjennom de innsendte Expression of Interest (EoI). Men tro om ikke humanistene fortsatt har et stykke å gå, spør Lande. Mens naturvitenskapene har kunnet bygge på en infrastruktur med etablerte nettverk og faglig fellesskap gjennom programmer og organisasjoner, har samfunnsvitenskapene selv satt dette på dagsorden i EUs rammeprogrammer. Det har gått to rammeprogram før resultatene nå synes fullt ut i 6RP, og både humaniora og samfunnsvitenskapene er med. Det er målt mot disse prosessene at den humanistiske forskningen nå utfordres, mener Lande. Erfaringene så lagt i 6RP Selv om det er det sjuende temaområde i rammeprogrammet, Citizens and Governance, som er mest relevant for samfunnsvitenskap og humaniora, finnes det aktuelle tema i nesten alle de prioriterte områdene, for eksempel etikk, transport, IKT og levekår. Innenfor Citizens ble det sendt inn 20 EoI hvor norske miljøer var koordinator. Mens deltakelse i det sosioøkonomiske programmet tidligere var dominert av initiativ fra instituttsektoren, ble det sendt 15 EoI fra universitets- og høgskolesektoren og bare fire fra instituttsektor i denne runden. Sannsynligvis er dette et resultat av at tema sju har blitt et mer rendyrket samfunnsvitenskapelig og humanistisk program, samtidig som sektorforskningen i de seks øvrige temaene har fått et økt innslag av disse fagene både i tema og i budsjetter, mener Lande. Fra EoI til utlysninger og søknadsfrister Med bakgrunn i over 1000 innsendte EoI fra de samfunnsvitenskapelige og humanistiske miljøene i Europa, utformet så Kommisjonen et arbeidsprogram for Citizens and Governance. Arbeidsprogrammet ble inndelt i to hovedområder og sju undertema som hver hadde flere prioriterte forskningsfelt. Det ble vedtatt tre søknadsfrister. Første utlysning,17.12.2002, hadde to søknadsfrister: 15.04.03 og 10.12.03. Andre utlysning er ennå ikke tidfestet. Punktene i arbeidsprogrammet ble så fordelt på de to søknadsfristene. De EoI ene som var mest utviklet og nær det å kunne utformes til forskningsprosjekter i søknader, ble tatt med i første søknadsfrist 15.04.03. Fristen som nå nærmer seg i desember, omfatter foreslåtte tema som Kommisjonen mente forskerne trengte mer tid på å forberede. Blant disse finnes kanskje de fleste utfordringene til humanistiske forskningsmiljøer, sier Lande. Mulige nye forskningsoppgaver Kommisjonen kan komme til å utlyse EoI eller be forskere om innspill når nye forskningstema skal utformes. Fristene kan ofte være korte når slike utlysninger kommer. Det er derfor viktig at forskerne allerede nå forbereder seg gjennom å utforme tema og etablere internasjonale nettverk på aktuelle felter, sier Lande. Han viser til at det i arbeidsprogrammet for Citizens finnes et eget avsnitt (s. 14) som omtaler mulige tema, og blant disse er: utdanning og ulikhet, språk og verdier i Europa, kjønnsforskning, samt arbeidsmarked, sysselsetting, velferd og flere andre. Og det er liten tvil om at det er de best forberedte forslagene som vinner frem. European Social Survey De samfunnsvitenskapelige og humanistiske fagene må selv bygge den nødvendige infrastrukturen for å møte utfordringene fra rammeprogrammet og ERA, mener Lande. Dette er ressurskrevende, og ikke minst tar det tid. I 1995 oppnevnte European Science Foundation (ESF) en ekspertgruppe som skulle utrede mulighetene til å gjennomføre en European Social Survey (ESS). Etter flere utredninger og tillitskapende kontakt mellom nasjonale forskningsråd, EUs rammeprogram og ESFs ekspertgrupper, har man høsten 2003 fått de første datasettene fra ESS til bruk for europeiske forskere. Det har tatt over 8 år å komme så langt, og uten rammeprogrammets formelle rammer og budsjetter ville det neppe ha vært mulig. Mot bedre tider for samfunnsvitenskap og humaniora? Nå skal man være forsiktig med å spå om forskningspolitiske prioriteringer, men mye kan tyde på at de samfunnsvitenskaplige og humanistiske fagene får økt oppmerksomhet, sier Lande. Rammeprogrammet som på mange måter er en trendsetter i europeisk forskningspolitikk, setter økt fokus på samfunnsperspektivet i forskning og teknologiutvikling.tema og målsettinger som livskvalitet, ulike typer risiko, verdivalg, sosial samhørighet, og demokrati og nye styringsformer, knyttes til diskusjonen om prioritering av forskning og ny kunnskap. Spørsmålet om samfunnsvitenskapene og humaniora vil få sin del av budsjettene og den infrastrukturen som ERA vil etablere, er kanskje aller mest avhengig av at forskere deltar i søknader og kommer med innspill i prosessene i tiden fremover, sier Lande. 4

Høy deltakelse i 5. rammeprogram SAMSPILL Nr. 3/03 Evalueringen av norsk deltakelse i EUs 5. rammeprogram (5RP) for forskning og teknologisk utvikling er i innspurten.vi bringer her noen glimt fra deltakelsen i påvente av at den endelige rapporten skal bli ferdig. Norge deltok i overkant av 1000 prosjekter i 5RP.Vi utmerker oss spesielt på miljøsiden med deltakelse i 23,3 % av samtlige prosjekter. Innenfor Energi, miljø og bærekraftig utvikling, Livskvalitet og forvaltning av levende ressurser og Konkurransedyktig og bærekraftig vekst ligger andelen i området 12,8 % -10.4 %, mens deltakelsen for øvrig varierer mellom 2 og 4%.Vi var koordinator i 261 av disse prosjektene. Gjennom programperioden har EU finansiert norsk forskning for i overkant av 1,8 milliarder kroner. Sammenliknet med de andre nordiske landene når det gjelder antall prosjekter med koordinatoransvar, skulle man tro at Sverige hadde den største andelen. Sverige utmerker seg spesielt ved høy deltakelse innenfor Brukervennlig informasjonssamfunn og Menneskelige ressurser og sosio-økonomisk kunnskap. Mer enn en tredjedel av Sveriges prosjekter er imidlertid under Menneskelige ressurser, som bidrar til det høye antallet. Danmark er best på Energi, Konkurransedyktig og bærekraftig vekst og Livskvalitet, mens Norge leder suverent på Miljø. Analysen av norsk deltakelse på aktørnivå mangler fortsatt, og vil være en av oppgavene for evaluatorene. Som et eksempel er det foreløpig gjort en mer detaljert analyse av deltakelsen fra universitetene i Oslo, Bergen,Tromsø og Trondheim, både under ett som deltakerkategori, og enkeltvis. Som forventet har universitetene høy deltakelse i Menneskelige ressurser, som har prosjektformer spesielt tilpasset deres behov. Mer overraskende er den usedvanlig sterke konsentrasjonen om Livskvalitet og Miljø med rundt 2/3 både i antall prosjekter og mottatt EU-støtte. Dette går også igjen i programprofilen for de enkelte universiteter. Her stiller Universitetet i Tromsø (UiT) spesielt sterkt med om lag halvparten på miljøsiden alene, og nærmere 90% til sammen på disse to særprogrammer. Som teknisk universitet avviker Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Universitets (NTNU) profil fra de tre andre. Også NTNU har om lag 1/3 av sin innsats på de samme to programmene, men har samtidig et betydelig engasjement på de harde særprogrammene Energi, Konkurransedyktig og bærekraftig vekst og Brukervennlig informasjonssamfunn. FAKTA: Bredde og dybde Den pågående evalueringen vil belyse en rekke sider ved norsk deltakelse i 5. rammeprogram. I fugleperspektiv vil dette være sentralt: - Samspill og koordinering mellom EUs 5RP og nasjonale forskningsprogrammer i lys av utviklingen i forsknings- og innovasjonspolitikken i Norge og i EU. - Langsiktige trender og endringer i det norske deltakelsesmønstret i EUforskningen gjennom sammenligninger av deltakelsesmønstre i 4RP og 5RP. - Deltakelsens effekt på bedriftenes innovasjonsevne, med vekt på SMB-enes deltakelse. Evalueringen ledes av Norsk institutt for studier av forskning og utdanning (NIFU), i samarbeid med STEP-gruppen og Technopopolis. Utlysning energi Programmet Sustainable Energy Systems, publiserte sin 2. utlysning i sommer. Søknadsfrist er 17. desember 2003. Temaer for denne utlysningen er: CONCERTO Stor-skala integrering av fornybare energiressurser inn i energiforsyning Energisparing og energieffektivitet Øko-bygninger Polygenerering Kombinert produksjon av el, varme, drivstoff, fjernvarme, andre energitjenester CIVITAS II Alternative motordrivstoff Uttesting av strategier for innføring og overgang til Clean Urban Transport (CIVITAS II) Kombinasjon av alternative drivstoff, energieffektive kjøretøy samt transportpolicies Gå til EU ForskningsInfos nettsider på Forskningsrådets hjemmesider og følg lenkene til full utlysningstekst og relevante dokumenter på CORDIS. 5

SAMSPILL Nr. 3/03 Kontraktsforhandlinger den viktige dialogen Resultatet av Kommisjonens søknadsevaluering ender i en prioritert liste over støtteverdige prosjekter. Deretter følger en dialog kontraktsforhandlinger mellom Kommisjonen og prosjektkoordinator. Sjur Baardsen gir her noen gløtt inn i denne fasen. Det skjer ofte justeringer av prosjektet i kontraktsforhandlingene, men det er svært sjelden at det er snakk om å trekke prosjektet, sier Sjur Baardsen. To-tre måneder etter en evaluering sender Kommisjonen ut brev til de man ønsker å starte forhandlinger med. I dette brevet blir koordinator bedt om i hovedsak to ting: En reformulert prosjektbeskrivelse og et budsjett. Den søknadsbeskrivelsen som fulgte med søknaden var laget for å selge prosjektet rent faglig. Det viktige med den prosjektbeskrivelsen vi nå ber om, er at den inneholder målbare størrelser som kan brukes til å vurdere prosjektets fremdrift. Den vil være en del av kontrakten og skal derfor på en klar måte redegjøre for hva som skal gjøres, av hvem og når, sier Baardsen. Baardsen er sekondert nasjonalekspert fra Institutt for skogfag, Norges landbrukshøgskole, finansiert av Landbruksdepartementet. Han er for tiden i gang med kontraktsforhandlinger om et knippe Strategiske Forskningsprosjekter (STREP) og ett Integrert Prosjekt (IP). Det andre vi tradisjonelt har spurt om er et detaljert budsjett hvor sluttsummen er brutt så langt ned på aktiviteter, innsatsfaktorer og priser at vi kan vurdere riktigheten av tallene. Selv om vi ikke lenger alltid går så dypt i detaljene i det nye rammeprogrammet, vil det absolutt være en fordel for konsortiet selv å bygge opp budsjettet på en slik måte. Ellers blir det vanskelig å drive den internkontrollen man allikevel indirekte er pålagt å utføre.vær også oppmerksom på at mange Scientific Officers fortsatt krever slike detaljerte budsjetter, selv om de utsendte standard kontraktsforberedende doumentene kun ber om akkumulerte beløp. I tillegg til budsjett ber vi også om en del generell informasjon om deltakerne og noen legale dokumenter, for eksempel dokumentasjon på hva slag typer bedrifter eller institusjoner deltakerne er - private eller offentlige, kommersielle eller ideelle. Koordinator får vanligvis 3-5 uker på å gjøre denne jobben. For mange reiser? Med de nye store prosjektformene, Ekspertnettverk og Integrerte Prosjekter, vil det kontraktsforberedende arbeidet kunne kreve mye av koordinatoren. Baardsen gir eksempel på et prosjekt som i søknaden hadde ca 70 deltakere. Som følge av evalueringen foretok imidlertid Kommisjonen nærmest en halvering av budsjettet, noe som i praksis betyr bl.a. at en rekke av deltakerne rett og slett kobles fra prosjektet. Slike tilfeller illustrerer godt hvorfor man nå i 6RP har koordinatorer ansatt på fulltid. Du er selv i gang med kontraktsforhandlinger om STREP-prosjekter. Hvordan går du fram? Det første jeg gjør er å lese prosjektbeskrivelsen, hvor jeg leter etter svakheter, vurderer om den er mangelfull eller urealistisk. Et eksempel kan være reise- og møteplanen. Det kan vise seg at prosjektkoordinatoren legger opp til altfor hyppig møtevirksomhet. Selv om møter er svært viktig bl.a. for prosjektkoordinering og -framdrift, skal Kommisjonen aldri akseptere såkalt forskningsturisme. Videre vurderer jeg målbarheten av de beskrevne aktivitetene, og hvorvidt det er samsvar mellom disse og det budsjettet som er lagt til grunn for hele prosjektet. Så gjør jeg visse merknader i dokumentene og sender dem tilbake til koordinatoren for oppdateringer og justeringer. I forhandlingene er det helt vanlig at dokumentene går fram og tilbake mellom Kommisjonen og koordinator mange ganger. Enkelte ganger er det snakk om små justeringer hvor man kommer til enighet etter 2-4 runder.andre ganger er det snakk om dypere uenighet, da kan dokumentene gå 6-8 ganger fram og tilbake. Baardsen regner med å bruke ca 2-3 måneder på de STREPforhandlingene han nå er i gang med. Sjelden avslag I tillegg til utveksling av skriftlig dokumentasjon mellom Kommisjonen og koordinator, er det også ganske vanlig at koordinator og kanskje noen andre fra prosjektet tar et møte i Brussel forut for kontraktsforhandlingene. Dette kan være effektivt for å starte opp prosessen. Da kan man allerede i startfasen både rydde unna mulige misforståelser og bli bedre kjent med personer og arbeidsmåtene i Kommisjonen. Kan noen blir avvist i løpet av kontraktsforhandlingene? Når man først har kommet så langt, ønsker Kommisjonen å starte opp prosjektet. Sjansen for å bli stoppet er marginal. Men det kan oppstå situasjoner som kan oppleves som vanskelige. I enkelte tilfeller kan for eksempel Kommisjonen foreslå at et prosjekt skal slås sammen med et annet pga overlappende innhold eller andre sannsynlige synergieffekter. Oppstår det uenigheter her, blir det diskusjon, men den løser seg som regel på en tilfredsstillende måte for alle parter. Budsjettkutt er nok den vanligste negative overraskelsen, men de fører svært sjelden til en situasjon der prosjektet trekkes. Har du tips til de som nå planlegger en søknad til neste runde? Det er uhyre viktig at koordinator velger sine partnere med omhu. Jo bedre dialogen mellom partene går, jo lettere går også dialogen mellom koordinator og Kommisjonen. Rent proforma partnerskap blir som regel oppdaget og vurdert negativt av de som evaluerer prosjektene. Med de store prosjektene det legges opp til i 6RP, er en god konsortiumavtale viktigere enn noen gang, avslutter Baardsen. Nye arbeidsprogram Bruker du siste versjon av arbeidsprogrammet når du søker midler fra EU? De oppdateres med jevne mellomrom, og i sommer kom nye arbeidsprogram på Human Resources and Mobility og Research Infrastructures. En av de sentrale forandringene i førstnevnte arbeidsprogram er høyere stipendsatser. Arbeidsprogrammet finner du under hver utlysning på http://fp6.cordis.lu/fp6/calls.cfm 6

Modeller for gode avtaler Den nye prosjektformen Ekspertnettverk har fått sin standard samarbeidsavtale. For deltakere er det viktig å få i stand en god samarbeidsavtale så tidlig som mulig. Vi håper at den nye standarden skal bli et nyttig hjelpemiddel i det arbeidet, sier juridisk rådgiver ved NTNU, Morten Øien. Han har vært med i en europeisk ekspertgruppe som etter oppdrag fra fire europeiske forskningsorganisasjoner har utarbeidet modellen, som har fått navnet Unified Model for Network of Excellence Consortium Agreement (UNECA). I bunnen av alle prosjekter i 6RP skal det ligge en samarbeidsavtale Constortium Agreement og UNECA er en standard avtale for Ekspertnettverk, sier Øien. Han legger til at UNECA ikke er noen tvangstrøye. I utgangspunktet er den tenkt brukt som et forhandlingsgrunnlag mellom prosjektdeltakerne. Modellen inneholder derfor alle de sjekkpunkter Kommisjonen mener at et Ekspert-nettverk må forholde seg til. I driftsfasen skal modellen legge til rette for at det etableres en fornuftig og rettferdig fordeling av rettigheter og plikter i nettverket. Den skal bidra til en målrettet prosjektgjennomføring, varig integrasjon av partenes forskning, forebygge og eventuelt løse konflikter og være et verktøy for videre utnyttelse av resultater. Et Ekspertnettverk er imidlertid ingen vanlig prosjektform, sier Øien. Det er et nytt og uprøvd instrument og er en mer politisert prosjektform enn for eksempel Integrerte prosjekter. Et Ekspertnettverk er et strategisk virkemiddel for Kommisjonen, ikke bare i prosjektperioden. Målet er en varig integrasjon av deltakernes forskningskapasiteter på feltet etter prosjektslutt. Slike strategiske hensyn er det også tatt høyde for i UNECA. FAKTA: SAMSPILL Nr. 3/03 Modeller for konsortiumsavtaler Flere organisasjoner har nå utarbeidet modeller for hvordan en konsortiumsavtale for 6. rammeprogram kan se ut. Alle modellene har tatt utgangspunkt i den tidligere publiserte sjekklisten for konsortiumsavtaler, men vektlegger forskjellige emner og er tilpasset forskjellige prosjektformer. Se IPR-helpdesk for nærmere informasjon: www.ipr-helpdesk.org I en så kompleks prosjektform som Ekspertnettverk er det viktig at modellen er fleksibel og tar høyde for at ting kan utvikle seg og endres underveis. På hvilken måte? Først og fremst gjennom reglene for styring og ledelse av nettverket, men også ved å åpne for et mer omfattende samarbeid mellom deltakerne enn det de har forpliktet seg til overfor Kommisjonen. Var det tungt å være nordmann i dette arbeidet? Min erfaring med EU-systemet er at du blir verdsatt etter dine faglige kvalifikasjoner og ikke etter nasjonalitet. Norge deltar i utviklingen av ERA! Evalueringen av de ERA-NET søknadene som kom inn til søknadsfristen 3. juni, er ferdig. Kommisjonen hadde mottatt 72 søknader, og 32 av disse ble funnet støtteverdige. Kontraktsforhandlinger med Kommisjonen har begynt og skal være ferdige slik at de første kontraktene kan underskrives i oktober. Norge har 16 deltakelser i de 32 søknadene. Bare Tyskland (med 27 deltakelser) og Nederland (med 19) ligger over Norge. Frankrike har som oss 16 deltakelser. De norske deltakelsene er i hovedsak Forskningsrådet, som med dette skal begynne 11 programsamarbeid med utvalgte europeiske land. Samferdselsdepartementet og Undervisnings- og forskningsdepartementet deltar i et ERA-NET hver. Målet med samarbeidet er bedre utnyttelse av forskningsressursene i Europa, gjennom samarbeid på programnivå Nye EU-midler fra UFD Utdannings- og forskningsdepartementet (UFD) har fulgt opp forslaget fra Forskningsrådet om å avsette midler til samfinansiering av EU-prosjekter og koordinering av samarbeidet mellom Norge og EU for det sjette rammeprogrammet for forskning. I pressemeldingen fra UFD i forbindelse med fremleggelsen av forslaget til statsbudsjett for 2004, nevnes denne nye ordningen spesielt. Det foreslås avsatt 48 millioner kroner til dette formålet. Dette imøtekommer Hovedstyrets vedtak om å etablere en ordning for samfinansiering av institutter som får kontrakter med EU innen det sjette rammeprogrammet. I tillegg gir det styrke til Forskningsrådets arbeid med å koordinere samarbeidet mellom Norge og EU. Det er også verdt å merke seg at forvaltningsansvaret for EUs sjette rammeprogram foreslås flyttet tilbake til UFD etter å ha vært ivaretatt av Nærings- og handelsdepartementet de siste årene. 7

Returadresse: EU ForskningsInfo Norges forskningsråd P.b. 2700 St. Hanshaugen, 0131 Oslo SAMSPILL Nr. 3/03 Simen Ensby: Norske forskere utnytter mulighetene I tidligere nyhetsbrev har vi oppfordret norske forskere til å utnytte de mulighetene som det sjette rammeprogrammet inviterer til.vi konstaterer derfor med stor tilfredshet at det har forskningsmiljøene og bedriftene gjort med suksess! Simen Ensby Etter første søknadsrunde registrer vi at 560 av 4070 prosjektforslag innenfor de sju tematiske områdene hadde norske deltakere.av de 560 prosjektene er 138 nå innstilt til kontraktsforhandlinger, altså en uttelling på 25 prosent, hele seks prosent høyere en gjennomsnittet for første utlysning. Nesten enda mer gledelig er det å registrere at de norske deltakerne har brukt sine ressurser på å komme med i Integrerte prosjekt (IP) og Ekspertnettverk (NoE), altså i fremtidens samarbeidsformer i EU. Dersom innstillingene ender opp som kontrakter, vil det være norske deltakere i hvert fjerde IP og NoE som igangsettes fra nyttår. Høy suksessrate har vi også innenfor de næringsrettede virkemidlene Collective Research og CRAFT med henholdsvis 31 og 41 prosent uttelling. Her legger vi merke til at for første gang er en bransjeorganisasjon med i rammeprogrammet, nemlig Abelia. Det er bra! Rammeprogrammet er et viktig virkemiddel for utviklingen av det felleseuropeiske forskningsområdet (ERA). Et av de kraftigste tiltakene innenfor rammeprogrammet i denne sammenhengen er ERA-NET, et nettverkssamarbeid mellom nasjonalt og regionalt finansierte forskningsprogram. Her ble uttellingen på hele 52 prosent for Norge. I praksis betyr det at 11 av Forskningsrådets program nå går inn i forpliktende samarbeid med tilsvarende program i flere europeiske land. I tillegg kommer et program i Utdannings- og forskningsdepartementet (UFD) og i Samferdselsdepartementet. I neste nummer av Samspill vil vi presentere en samlet oversikt over uttellingene etter første utlysning. European Research Area (ERA): Norsk ERA-forum av stabelen Forskningsrådet holdt nylig første møte i Norsk ERA-forum. Forumet skal bidra til at deltakelsen i det europeiske forskningssamarbeidet blir sett i sammenheng med norsk forsknings- og innovasjonspolitikk generelt. Det ble en verdig debut for forumet. Internasjonal direktør i Forskningsrådet, Kari Kveseth, ønsket velkommen. Statssekretær Bjørn Haugstad holdt et innlegg om utviklingen i ERA og utfordringene for norsk forskning. Leder av Forskningsrådets EU-kontor, Simen Ensby, fortalte om norsk deltakelse i EUs 6. rammeprogram. Fra EU-Kommisjonen kom Robert-Jan Smits, som leder den avdelingen som har ansvaret for å styrke forskningssamarbeidet og det vitenskapelige grunnlaget i Europa. Neste møte i Norsk ERA-forum blir i begynnelsen av 2004. Samspill er et nyhetsbrev om EUs 6. rammeprogram for forskning og teknologisk utvikling og den norske deltagelsen i det europeiske forskningssamarbeidet. Utgiver: EU ForskningsInfo, Norges forskningsråd Adresse: Norges forskningsråd P.b. 2700, St. Hanshaugen, 0131 Oslo Tlf.: 22 03 70 00 www.forskningsradet.no/eu Ansvarlig redaktør: Simen Ensby, leder for EU ForskningsInfo Journalist: Odd Letnes Redaksjon: Simen Ensby, Leiv-Rune Gully, Per Magnus Kommandantvold,Trygve Lande Design, layout og trykk: Grafia Kommunikasjon AS