Når læringshjernen må vike for overlevelseshjernen Et utviklingstraumeperspektiv på hvorfor «Tidlig Inn" er avgjørende Tidlig Inn konferanse Hotell Bristol, Oslo, februar 2015 Dag Ø. Nordanger RKBU Vest / RVTS Vest
Hjernen er «bruksavhengig» Den utvikler seg først og fremst gjennom stimulering ikke modning (men kritiske og sensitive perioder) Mest påvirkelig av stimulering i de tidlige leveårene (og i ungdommen) Repeterte mønstre av erfaringer er den mest formende stimuleringen og samspillserfaringer aller mest
Logikkhjernen (Neo-Cortex) Emosjonshjernen (Limbiske system) Overlevelseshjernen (Hjernestammen)
Fra høyre mot venstre Språk Selvforståelse i kontekst Bakenfra og frem Nedenfra og opp
Prefrontal korteks (Resonering) Noen strukturer som er særlig sensitive for vonde erfaringer Hippokampus (Erfaringsarkivet) Amygdala (Alarmsentral) Binyrene (Hormonfabrikk)
Hallo! Jeg sitter jo trygt her på Bristol og hører på et foredrag! Det var visst bare et pedagogisk virkemiddel! Falsk alarm! Prefrontal korteks Alarmsystem versus reguleringssystem Erfaringen min tilsier at det ikke fins haier på land, innendørs. Uansett kan de ikke hoppe ut fra et bilde! Falsk alarm! Trussel! Hippokampus Amygdala Utskillelse av adrenalin m.m. Fight, flight & freeze Utskillelse av kortisol
Ved reelt livstruende hendelser Alarmsystemet blir sensitivisert (hjernen er bruksavhengig); de fleste av oss får symptomer på PTSD Trussel! Alarmresponsen utløses lett igjen Anspent, på alerten generalisering Unngåelsesatferd Evolusjonsutviklet overlevelsesfunksjon Utskillelse av adrenalin m.m. Fight, flight & freeze Utskillelse av kortisol
Sensitiv omsorg former det samme systemet Men med motsatt fortegn
Reguleringstøtte
Reguleringsstøtte bygger reguleringssystemet Vi må være barnets reguleringssystem Vi gir barnet erfaringer med hvordan regulere affekter og kropp Gradvis blir erfaringene internalisert som egne ferdigheter (hjernen er bruksavhengig) Logikkhjernen får kraft til å bufre alarmen Hippokampus blir fylt med minner om gode andre gode sirkler
Hva da når reguleringsstøtten ikke er der? Dag Ø. Nordanger, 2013
Traumatiske belastninger + Sviktende reguleringsstøtte Dag Ø. Nordanger, 2013
Når den som skulle regulert en er trusselen Alarmsystemet blir sensitivisert av den konstante trusselen + De regulerende områdene underutvikles når barnet ikke får støtte til å regulere frykt Hypersensitivitet: Går lett i alarmtilstand overlevelsesmodus Alarmen «løper løpsk», mangler forutsetninger for regulere seg ned
Baron-Cohen et al, 2001, Sommerfeldt & Skårderud 2010
Baron-Cohen et al, 2001, Sommerfeldt & Skårderud 2010
Fight/flight/freeze, Hyper-aktivering Gråt er funksjonelt, noen kommer og redder deg Trussel! Gråt er ikke funksjonelt, personen som skulle reddet deg ER trusselen Immobilisering, Hypo-aktivering
Perry, 2001
Fight/flight/freeze, Hyper-aktivering Gråt er funksjonelt, noen kommer og redder deg Trussel! Gråt er ikke funksjonelt, personen som skulle reddet deg ER trusselen Immobilisering, Hypo-aktivering
Hyperaktivering Fight/flight/freeze modus: Uro, aggresjon, utagering, impulsivitet, tankekjør, m.m. A K T I V E R I N G TOLERANSEVINDUET Den optimale aktiveringssonen Hypoaktivering Immobilisering: Nedstemthet, tomhet, nummenhet, dissosiasjon, fjernhet, m.m.
Vi må komme Tidlig Inn fordi vi må være der når det skjer.
Hva da når mor er. Livredd fordi hun lever med vold? Dypt deprimert? Ruset? (Eller under LAR behandling?)
Bruce Perry
Vi må Tidlig Inn for å bryte de onde sirklene som fort oppstår rundt å fungere i overlevelsesmodus sirkler som ytterligere styrker overlevelseshjernen og hindrer utvikling av læringshjernen
A K T I V E R I N G Rolig Anspent, motvilje Motstand, frekk Sinne, kjefting Utagering Ingen krav/ forventning Krav introdusert Krav gjentatt Krav insistert på Konsekvens introdusert
A K T I V E R I N G Rolig Unngåelse Overgivelse, «lydighet» Dissosiasjon Besvimelse Ingen krav/ forventing Krav introdusert Krav gjentatt Krav insistert på Konsekvens introdusert
«Jeg har vært urolig inni meg siden jeg var en liten guttunge. Herionen gav meg ro, fri fra kaoset» A K T I V E R I N G TOLERANSEVINDUET Den optimale aktiveringssonen «Når man velger rus, slik jeg gjorde, er det for å fylle et tomrom. Jeg har alltid hatt behov for å fylle tomheten i meg selv»
«Jeg kutter meg for å dempe uro. Jeg griper til den fysiske smerten for å fordrive den mentale» A K T I V E R I N G TOLERANSEVINDUET Den optimale aktiveringssonen «Jeg kutter meg når tomheten overvelder meg. Det er en lettelse å se blodet renne; Jeg lever, jeg er et menneske som kan føle smerte»
Verdien i dette kunnskapsfeltet Minner oss på at det er det basale som gjelder, at det trygghet og mønstre av positive samspillserfaringer vi må gi disse barna I mylderet av diagnoser, instumenter, metoder, fagtradisjoner og profesjonsspesifikke perspektiver, kan begreper som regulering og toleransevinduet hjelpe oss å se med godhet på disse barna, og gi oss et felles språk for det vi alle egentlig jobber med
Takk for oppmerksomheten!