Notat til Strategigruppen Strategiprosessen ved Det medisinskodontologiske

Like dokumenter
Arkivkode: Fak.sak: 130/09 Sak nr.: Møte:

Det medisinsk-odontologiske fakultet

Fagevalueringen oppfølging ved DMF. Fakultetsstyret

Ny kunnskap for bedre helse STRATEGIPLAN DET MEDISINSK-ODONTOLOGISKE FAKULTET

Strategisk plan

Handlingsplan for hovedvirkemidler for perioden Det medisinsk-odontologiske fakultet, Universitetet i Bergen

Arkivkode: Fak.sak: 34/09 Sak nr.: Møte: 21 januar 2009 STRATEGIPROSESS FOR STRATEGIPLAN DET MEDISINSK- ODONTOLOGISKE FAKULTET

Forskningsstrategi Helsefak, UNN og Helse Nord hvor møtes de? John-Bjarne Hansen Prodekan forskning Det helsevitenskapelige fakultet

Arkivkode: Fak.sak: 40/09 Sak nr.: Møte: 11.mars 2009

Fornying av universitetets strategi forskning og forskerutdanning. Prorektor Berit Rokne Arbeidsgruppen - strategi februar 2009

Strategiplan Medisinsk teknologi 2013 Det tematiske satsingsområdet medisinsk teknologi ved NTNU

FORSKERUTDANNINGSMELDING Det medisinsk-odontologiske fakultet

Handlingsplan for hovedvirkemidler for perioden Det medisinsk-odontologiske fakultet, Universitetet i Bergen

Et grensesprengende universitet

Føringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09

Et grensesprengende universitet

1. Innledning Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) sin visjon er: Det er resultatene for pasienten som teller! Vi gir den beste behandling. Det er l

Høgskolen i Sørøst-Norge. Forskning og faglig utviklingsarbeid

Utviklingsprosess for Helsam. Nina K. Vøllestad Instituttleder

Handlingsplan for

Det medisinske fakultet. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet R-SAK RÅDSSAK Fakultetsrådet. Dekanus. Revidert strategi for DMF

Framtidens fakultet modell for ledelse ved fakultet og institutt og struktur ved instituttene.

Forskningsstrategi

Våre kommentarer følger de 4 punktene som vi er bedt om kommentarer til.

UNIVERSITETET I BERGEN Det medisinsk-odontologiske fakultet

Tiltaksplan for å styrke det integrerte universitetssykehuset

Universitetssykehus i Agder?

Forskning og internasjonalisering Arbeidsområde 2

Strategi og eksempler ved UiO

Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling

Realfag og teknologi mot 2030 (Diskusjonsdokument)

Regional delstrategi for forskning i Helse Sør-Øst

SAKER FRA PROFESJONSRÅDENE

Forskningsstrategi

Strategisk plan for avdeling for samfunnsmedisin

U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N

Rapport AG 2. Forslag til organisering av tekniske og administrative funksjoner ved MOF i fremtidens fakultet Synnøve Myhre Leder av AG 2

Strategi Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fakultet for landskap og samfunn

IMKS STRATEGISKE TILTAK

UNIVERSITETET I BERGEN DET MEDISINSK-ODONTOLOGISKE FAKULTET PROTOKOLL FRA FAKULTETSSTYREMØTE

NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet

Kvalitet og internasjonalisering Arbeidsområde 2

ÅRSPLAN 2009 Vedtatt av styret ved Sosialantropologisk institutt den

Høring om forslag til ny organisasjons- og beslutningsstruktur ved UiO

Strategi. Design: Stian Karlsen Print: Skipnes kommunikasjon

NTNU O-sak 23/06 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet N O T A T

Universitetssykehus i Agder?

Helsecampus Årstadvollen har blitt Alrek Helseklynge

Klinikk PHA handlingsplan for forskning i perioden 2015:

Strategi SAMVIT. Fakultet for samfunnsvitenskap 25. September 2014

FORSKNINGSSTRATEGI INSTITUTT FOR KLINISK ODONTOLOGI

PROTOKOLL FRA FAKULTETSSTYREMØTE

Prosjektplan vedtatt i fakultetsstyremøte sak 67/15

Helse for en bedre verden. Strategi for Det medisinske fakultet, NTNU

SAKSFREMLEGG. Mandat for videre utvikling av det integrerte universitetssykehuset

Bedre helse personen i sentrum. Better health personcentredness. Strategiplan for Fakultet for helsevitenskap mot 2020

Brukermedvirkning i søknader om forskningsmidler

UNIVERSITETET I BERGEN DET MEDISINSK-ODONTOLOGISKE FAKULTET PROTOKOLL FRA FAKULTETSSTYREMØTE

ÅRSPLAN FOR INSTITUTT FOR ARKEOLOGI, KONSERVERING OG HISTORIE (IAKH)

Universitetssykehus i Agder?

Utarbeidelse av indikatorkatalog vedrørende Strategi 2010

Forskning og ledelse - Lokal bruk av publikasjonsindikatoren

Strategi for Norsk senter for menneskerettigheter

Nye navn på tre institutter ved Det medisinsk-odontologiske fakultet

U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Det medisinsk-odontologiske fakultet

HELSE MIDT-NORGE RHF

PROTOKOLL FRA FAKULTETSSTYREMØTE

Utkast: Helsams årsplan Et grensesprengende universitet

Kvalitet i doktorgradsutdanningen erfaringer med grunnlag i NOKUTs tilsynsarbeid. Stein Erik Lid NOKUT - Avdeling for utredning og analyse

Sesjon 2: Klinisk forskning. Björn Gustafsson Dekan Fakultet for medisin og helsevitenskap NTNU

U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Det medisinsk-odontologiske fakultet

Evaluering av biologisk, medisinsk og helsefaglig forskning 2011 Utfordringer for høgskolene

Det integrerte universitetssykehuset - Kort vei fra kunnskap til helse. Felles styremøte St. Olavs Hospital Det medisinske fakultet, NTNU

HANDLINGSPLAN FOR KJØNNSBALANSE VED DET MEDISINSKE FAKULTET

Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning. Strategi Aktuell, viktig, synlig Áigeguovdil, dehálaš, oidnosis

Medisinutdanning ved UiS

Onsdag 10. april 2013 kl møte ble holdt i møterom 402/404 i Armauer Hansens Hus

Hvordan kan Helse Vest og Det medisinsk-odontologiske fakultet samarbeide om undervisning og forskning? Ernst Omenaas

Strategiplan for Det helsevitenskapelige fakultet Visjon. Overordnet mål: Høy kvalitet i forskning, utdanning og formidling

Kunnskap for en bedre verden 1

SAK TIL STYRINGSGRUPPEN

FORSKNINGS INFRASTRUKTUR

U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N

Årsplan for Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi 2008

Visjon2020

Det medisinske fakultet Strategi for Det medisinske fakultet, NTNU

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

HANDLINGSPLAN FOR FORSKNING OG FORSKNINGSINFRASTRUKTUR

Årsplan 2010 Juridisk fakultet

Strategiplan for Det helsevitenskapelige fakultet

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus

Nasjonale satsingsområder innen medisinsk og helsefaglig forskning: Prosedyre for etablering

Handlingsplan forskning

Saksnotat til Fakultetsstyret ved Det medisinske fakultet og Saksfremlegg til Styret ved St. Olavs Hospital HF

Strategi for Norsk senter for menneskerettigheter (SMR)

Fakultet for kunstfag

Utviklingsprosjekt: Integrert forsknings- og klinisk-utdannelse i thorax- og kar-kirurgi

Strategisk bruk av basisfinansiering som fremmer samarbeid mellom helseforetak og universitet

Høring om forslag til ny organisasjons- og beslutningsstruktur ved UiO

Fremragende behandling

Transkript:

MOF 20 14 SCENARIER Notat til Strategigruppen Strategiprosessen ved Det medisinskodontologiske fakultet Fra arbeidsgruppen ved Nina Mevold Dato: 08.desember 09 Overlevering av data fra Fase 2: Datainnsamling 1. Innledning Det vises til arbeidet i Strategigruppen, regulert gjennom følgende fakultetsstyresaker: Sak 34/09 Sak 40/09 Sak 130/09 STRATEGIPROSESS FOR STRATEGIPLAN DET MEDISINSK- ODONTOLOGISKE FAKULTET 2010-2014 OPPNEVNING AV STRATEGIKOMITEER STRATEGIPROSESS FOR STRATEGIPLAN - DET MEDISINSK-ODONTOLOGISKE FAKULTET 2010-2014. RAPPORTERING FRA FASE 1 Arbeidsgruppen legger med dette fram rapport til Strategigruppen etter arbeidet i fase 2; Datainnsamling. Fase 1 Oppstart Fase 2 Datainnsamling og rammer for strategiplan Fase 3 Ferdigstilling og vedtak Mars Apriljuni Aug.- okt. Datainnsamlingen har foregått i hovedsak gjennom: Oppstartsseminaret på Finse 23.-24. mars, der eksterne samarbeidspartnere gav sin tilbakemelding til fakultetet (vedlegg1; program for oppstartseminar). Innleggene er overlevert Strategigruppen som et kompendium i tidligere møte. Referansegruppemøter mellom arbeidsgruppen og referansegruppene: o Instituttledelser o MOSU o Programutvalgsledere o Administrasjonssjefer o Eksterne samarbeidspartnere 1

Samlet utgjør bakgrunnsdokumentasjon for strategiprosessen per dato følgende dokumenter: 1. Presentasjoner fra Oppstartsseminar, Finse http://www.uib.no/mofa/om- fakultetet/strategiprosess/oppstartsseminar-finse-23.-24.mars- 2009 (samarbeidspartnere, myndigheters vurdering av fakultetet) 2. Fagevalueringer (Ferdigstilte NFR-evalueringer fra NFR, egen evaluering av Loci) 3. Forsknings- og utdanningsplaner 4. Eksternsensorrapporter 5. Internt utviklet Styringsdatasett 1 6. Analyse av den vitenskapelige publiseringen ved UiB, Universitetsbiblioteket, UiB (2009) 7. Rapport om tekniske fellesressurser, fakultetsintern utredning 8. Innsparings- og inntjeningskomité, fakultetsintern utredning 9. Undervisningsregnskap (fakultetsintern rapportering, system utviklet av fakultetet sammen med IT-avdelingen sentralt ved UiB, ikke helt ferdigstilt per dato) 10. Møter med referansegruppene (trykket i kompendium) 11. Strategiplaner fra øvrige universiteter og sammenlignbare offentlige institusjoner (et utvalg 3, der pekere er vedlagt) 12. Offentlige utredninger, St.meldinger 2. Fase 2 2. 1 Fremgangsmåte og møteaktiviteter Hensikten med dette notatet er å overlevere en oppsummering av møtevirksomheten som er gjennomført som del av strategiarbeidet våren 09 fra Arbeidsgruppen til Strategigruppen. En samlet og mer detaljert oppsummering av møtene er gitt Strategigruppen i eget kompendium 2 som inneholder, detaljerte referater. Disse bærer preg av å være muntlige notater i powerpoint-format. Notatene er lesverdige, også fordi en ser hvor innspillene kommer fra, noe som gir en merverdi i forhold til dette notatet. Metoden en benyttet var at referansegruppene selv hadde forberedt sine innspill ut fra en intervjuguide som ble sendt ut, og møtene ble semistrukturerte, ut fra hva den enkelte referansegruppe selv ønsket å ta opp. Kommentarene som fremkom ble fortløpende skrevet inn i et powerpoint-dokument, synlig for gruppen på storskjerm. På den måten ble alle innspillene kvalitetssikret, ved at de ble lest opp for gruppen, evt. justert, og så akseptert som dekkende for hvert innspill. Møtene var satt opp med 1 time og 30 minutters varighet, med unntak av møtet med samarbeidspartnere, som var et tilnærmet heldagsmøte. Dette notatet er en oppsummering av de store trekkene fra innspillene i møtene. 1 Internt 40 variable som speiler resultatparametre fra bevilgningsbrevet fra UiB-ledelsen, bl.a.: Undervisningspoeng, mastergrader, engelskspråklige emner, Publikasjonspoeng, per faglig årsverk, publikasjoner, sampublisering Disputaser, per årsverk, veiledning, registrerte phd-kandidater, disputaser per phd-kand Boa-aktivitet (nfr, eu), per årsverk, eksterne stipendiatstillinger, Økonomi,undervisningshonorar, sensorhonorar, lønnsandel, dekningsbidrag Medarbeidere, stillingstyper, vitsk. per t/a, kvinneandel, alder, avgang 2 Interne dokumenter fra referansegruppemøter, strategiprosessen Det medisinsk-odontologiske fakultet fase 2, 2009 2

Notatet er ment å gi en oversikt over bredden og substansen i innspillene som er frenkommet i møtene. Følgende møter er avholdt med referansegruppene (samlet møteplan finnes i vedlegg 1): Instituttene: o Institutt for klinisk medisin: 28. april o Institutt for biomedisin: 30. april o Institutt for indremedisin: 30. april o Institutt for kirurgiske fag: 30. april o Institutt for klinisk odontologi 12. mai (instituttet leverte også eget notat) o Institutt for samfunnsmedisinske fag: 12. mai o Senter for internasjonal helse: 5. juni (instituttet leverte også eget notat) o Gades institutt: 11. juni MOSU: 29. april Programutvalgsmøtene- ble delt i to møter grunnet vansker med å samle gruppen: 3. og 10. september (inkluderer leder for forskerlinjen) Samarbeidspartnere: 22. mai I tillegg har arbeidsgruppen hatt egne møter med Forskningsavdelingen og Utdanningsavdelingen sentralt ved UiB, Stavanger universitetssykehus, samt Studieutvalget og Forskningsutvalget ved fakultetet. Strategiprosessen har også vært tema i møter med administrasjonssjefer og fakultetets Informasjons- og drøftingsutvalg. Det er arbeidsgruppens klare inntrykk at møtene har blitt tatt godt imot, at temaene har vært sett som interessante, og at referansegruppene benyttet godt sine muligheter til å delta i strategisk dialog om fakulteters styrker, forbedringspotensial og mulige vegvalg fram mot 2014. 2.2 Innspillene fra møtene 2.2.1 Interne referansegrupper i Strategiprosessen. i. Overordnede tema Strategidokumentet Innspillene til selve strategidokumentet relaterer seg mye til form; at den nye strategien må være mer tydelig, konkret og målene må være mer målbare enn dagens strategi. De fleste mente at det må lages handlingsplaner med oppfølgingsmekanismer, der det angis hvem som er ansvarlig for at målene nås. Det ble også pekt på forholdet mellom strategidokumentet og budsjettene, og at budsjettene må være operasjonelle årsplaner som bygger opp under de strategiske målene. På et mer overordnet nivå var det også noen som understreket behovet for målgruppetenkning; at strategidokumentet må bygger Det medisinsk-odontologiske fakultet som merkevare. 3

Strategisk tyngdepunkt Det ble pekt på utfordringer mht forholdet mellom fakultetsnivået og instituttnivået når det gjelder handlingsrom. Mange vurderte scenarietenkning rundt en eventuell økning i studenttall som fakultetets hovedmulighet til vekst og strategisk handlingsrom. Innspillene til definering av strategisk tyngdepunkt; om det er på fakultets -eller instituttnivå kan plasseres langs et kontinuum fra at det bør ligge på instituttnivået, til at det bør ligge på fakultetsnivået. Ressursstyring Under temaet faglig virksomhet og økonomi, kom det opp i flere møter om fakultetet har for stor faglig bredde. Mange uttalte seg kritisk til dagens bredde, også innen medisinstudiet. Det ble også pekt på at fakultetets samlede budsjett er betydelig, at vi ikke nødvendigvis har for lite ressurser, men at vi har et potensial for å benytte midlene bedre. En ressurs som ble fremhevet i de fleste møter, er våre samarbeidspartnere. Utnytter vi samarbeidsrelasjonene godt nok, og hvordan vi kan bli enda mer konkurransedyktig som foretrukket samarbeidspartner for viktige aktører. Det ble understreket at fakultetet er lite i internasjonal sammenheng, og at vi trenger å bygge relasjoner og styrke samarbeidet med universitetsinterne og eksterne aktører, som for eksempel: Tab. 1 Sterke forskningsmiljøer internasjonalt Nasjonalt o UiO Oslo-miljøet (Norw. Cancer cluster). o UiTø og o NTNU. Regionalt o Høyskolen i Bergen o Helse Bergen o Næringsliv o Bygge regionen og samarbeidet med SUS Lokalt: o o o Det matematisknaturvitenskapelige fakultet Sars-senteret Det psykologiske fakultet Hemilsenteret Det samfunnsvitenskapelige fakultet Rokkansenteret ii. FORSKNING (PUBLISERING, STØTTEINFRASTRUKTUR, EKSTERNFINANSIERING) Fakultetets konkurransefortrinn Noen var opptatt av at vi i strategiprosessen må sammenligne oss med andre forskningsmiljøer. Det ble påpekt at UiO har 3 Sentre for fremragende forskning, mens MOF ikke har oppnådd en slik status. Hvorfor har vi ikke vunnet fram? Forskningsgrupper, tematiske områder Spørsmålene under denne overskriften var de fleste referansegruppene opptatt av. Mange så behovet for såkornmidler for forskningsgrupper, og etterspurte oppfølging av LOCI-satsningen. Det kom opp problemstillinger som: Skal en styrke fakultetets eksisterende grupper eller opprette nye. Skal det være de sterkeste gruppene som skal satses videre på, eller de svakeste? Er det enkeltforskere selv som skal velge 4

tema, eller skal en peke ut områder der det er store samfunnsbehov? Hvilke typer forskningsgrupper ønsker vi, skal de defineres som mer faste grupper, eller det som kan kalles klynger? Hvordan organiserer vi de tverrfaglige, tverrfakultære gruppene? Hvordan motivere til nasjonalt og internasjonalt samarbeid for å få signifikant størrelse og kvalitet, og kritisk masse? Skal vi satse i spiss, eller bredde? Ett innspill var å ta utgangspunkt i medisinutdanningen, og legge til rette for forskningsbasert utdanning innen studiets fagområder - som en minimumsmodell. Flere mente at fakultetet i dag har for mange og for fragmenterte forskningsgrupper. Hva skal være fakultetets rolle i gruppedannelse? Hvordan fasilitere dagens miljøer og det potensialet som vi allerede har? Gjennom utlysninger med kriterier, gjennom å legge til rette for arenaer? Hvordan endre kulturen der en har satset mer på enkeltpersoner heller enn reelle grupper, og hvordan måle reelt samarbeid (i motsetning til samarbeid på papiret )? Skal gruppene måtte dokumentere merverdi av samarbeidet? Og bør evalueringen utføres av internasjonalt sammensatte komiteer? Forskningsinfrastruktur Fakultetets behov for avansert vitenskapelig utstyr blir stadig større, og instrumentparken blir mer og mer komplisert. Kompetansen må videreutvikles og beholdes på fakultetet over tid. Det ble spilt inn behov for en egen solid base, men også samhandling med andre som har denne typen kompetanse. Tematiske grupper På noen møter ble det spilt inn konkrete tematiske områder som mulige satsningsområder i strategiplanen. Ikke alle institutter valgte en slik fremgangsmåte, så listen er på langt nær uttømmende: Registerforskningen i Bergen er unik, på toppnivå internasjonalt. Det ble spurt om denne forskningen er en forskningsgruppe eller forskningsinfrastruktur, og det ble pekt på behovet for samordning med biobankene. Videreutvikle arbeidet med samling og utnytting biobank-ressurser. Utfordring: bygge opp kompetanse, forskningsaktivitet rundt dette, for å hente ut de store mulighetene som ligger her. Samarbeid og ansvarsdeling med Helse Bergen. De tre tematiske satsingene kreft, inflammasjon og infeksjon er framtidsrettet og i tråd med forventninger og behov i samfunnet. Billeddannelse - Medviz Hvordan integrere odontologisk forskning i fakultetets øvrige forskningsaktivitet, og utvikle spesifikke odontologiske grupper (kreft, inflammasjon ) Styrke den strategiske satsning på global helse, sikre at fakultetet forholder seg til UiBs strategiske plan. Dette fordrer omdisponering. Undervisning og forskning henger sammen. Det vil komme midler til forskning på samhandlingsreformen, som i liten grad er dokumentert. Fakultetet må vi forberede oss på dette. 5

iii. UTDANNING På møtene benyttet mange enheter å fokusere på utdanning. Hovedinntrykket er at det gikk mest møtetid på dette punktet i intervjuguiden. Visjoner Vår visjon må være at UiBs studier skal være første- eller andrevalg for samtlige studieprogram. Vi bør arbeide bevisst med omdømmet til våre programmer. Medisinutdanningen ved Universitetet i Oslo et klart førstevalg i dag. Studiet i Tromsø er på offensiven. De moderne undervisningsoppleggene virker mer spennende på studentene enn den tradisjonelle modellen ved UiB. Hvordan fornyer vi oss, og skaper et bedre omdømme? Organisatoriske utfordringer Både studentrepresentanter og andre spilte inn at undervisningen i dag oppleves som for fragmentert, og at det er uklart hvordan en vektlegger primærhelsetjenesten opp mot spesialisthelsetjenesten. Studiekvalitet De fleste referansegruppene var opptatt av studiekvalitet. En satsing på en felles evalueringsform ved hele fakultetet ble foreslått. UiB drifter en egen modell (kvadraturmodellen), som er en enkel evalueringsform som er ment å skulle avdekke svak evaluering, for så å følge opp med dybdeevaluering der svak evaluering avdekkes. Data fra kvadratur-metoden er godt egnet til sammenligning mellom studieprogrammer. Andre tiltak for å fremme kvalitet som ble spilt inn: Møter med studenter (studenttilbakemeldinger) etter forelesninger. Egenevaluering der foreleserne selv evaluerer egen undervisning over tid. Kollegaevaluering ( Faculty development ) Mer samundervisning mellom fagene - felles undervisning mellom to-tre institutter. Slå sammen ferdighetslaboratoriet og kommunikasjonslaboratoriet Når det gjelder innretningen på medisinstudiet ble det spilt inn motstridende syn, også fra studentene. Noen mente at vi har en gammeldags ordning med preklinikk og klinikkorganisering, og ønsket å møte pasienter og ha praktiske oppgaver fra begynnelsen. Andre ser det som positivt at en får en god teoretisk plattform i preklinikken før en går i klinikk. Ett innspill var å myke opp overgangen til klinikk. Fakultetet er nå et bredt fakultet- og det er tendenser til at de mindre studiene marginaliseres. Et uttrykt problem er samundervisning, som ofte er vanskelig. Den største gruppen vektlegges alltid mer. Noen studenter spilte inn at foreleserne ikke alltid var gode nok, og at det kunne virke som at en stilte større krav til studentene enn til foreleserne. De etterlyste en grundig gjennomgang av studienes målbeskrivelser, og ønsket en bedre utnyttelse av nettsidene (nettportal). 6

Informasjonsmateriale Studentene ønsket en gjennomgang av informasjonsmaterialet vårt til potensielle studenter. De ønsket mer vekt på studentuttalelser. Samarbeid eksternt Noen spilte inn et ønske om å revurdere vårt syn på forholdet til høyskolene (jfr Stjernø-utvalgets forslag). Det er ubrukte muligheter i vårt forhold til høyskolene, som er en viktig randsone. Vi burde fremme samarbeid og tydeliggjøre arbeidsdelingen. Også under utdanningsoverskriften ble fakultetets fagbredde diskutert. Det ble stilt spørsmål til om studieprogramporteføljen i dag er for bred. Det ble på den andre siden understreket at vår undervisning skal være forskningsbasert, og at noen av studiene våre kanskje ikke står så sterkt forskningsmessig. Skulle fakultetets strategi løfte opp de studiene som ikke har tilstrekkelig forskning? På tvers Koordineringen av studieprogrammene som går på tvers av fakultetet er en utfordring og stikkord for dette var: konsolidere, samarbeid, arbeidsdeling, gjenbruk. Det ble pekt på studiet i ernæring, som kanskje ikke først og fremst et finansieringsproblem, men i stor grad også et organisatorisk. Det må utvikles systemer og insentiver som fremmer samarbeid, og minsker behov for å fakturere internt, og betale for undervisning. Behov for utvikling av forholdet mellom programutvalgene og instituttene ble spilt inn. Studentarbeidsplasser/læringsmiljø Studentene var opptatt av studentarbeidsplasser - sentralt i forhold til klinikken. Dette kan styrke fakultetets rekruttering av studenter. Også seniorstudentene trenger gode lesesalsplasser, det er tyngre innsats mot slutten av studiet og kontortilknytning ville være bra. Prosjekt økt studentopptak ved medisinutdanningen I de fleste referansegruppene ble mulighetene ved økt opptak diskutert. Det fremkom en mengde innspill om dette temaet. Selv om dette til nå bare er signaler, ble det vist til at reformen er godt forankret i Stortinget, uavhengig av regjering. Selv om det er et ønske om en forskyvning av pasientene i retning av forebygging og primærhelsetjenesten bør det ikke legges opp til en konfliktretting mellom primær- og spesialisthelsetjeneste i undervisningen. Reformen innebærer en justering mot primærhelsetjenesten. Fakultetet må planlegge og legge til rette for posisjoneringsaktivitet, idet iverksettingen kan gå fort og ikkeplanlagt. Det ble spilt inn at vi har et konkurransefortrinn tematisk ved kompetanse i allmennmedisin og i epidemiologimiljøet. Det vil kunne komme en radikal endring, der legeutdanningen reorganiseres helt, Eller en mindre radikal modell der reformen tilpasses dagens modell. Et overordnet prinsipp hevdes å ville stå fast; alle leger skal ha samme utdanning. 7

Tematiske innspill under dette avsnittet var: Studentene må lære å samhandle med andre profesjoner, NAV, velferdsapparatet, de må kunne legge opp til lokale løsninger. Nytt kurs i administrativ medisin Aldersmedisin eldrebølgen. Stort behov for posisjonering. Kostnadskrevende helseproblemer knyttet til trygd. Vi gjør en for dårlig jobb med å sette studentene i stand til å håndtere disse problemstillingene. Det er i dag ikke balanse i forholdet mellom studieplaner og folkehelseutfordringer. Det ble understreket at det er viktig at administrative systemer endres for å kunne støtte opp om de faglige målsetningene. iv. FORSKERUTDANNING Kurs og veiledning I flere møter ble det fokusert på å bedre kursdelen av forskerutdanningen. Vi må styrke samarbeidet om kurs og hindre overlapp. Kursene må akkrediteres og studiepoengfestes. Vi bør innføre veilederkurs, dette burde være en forutsetning for de nytilsatte for å påta seg veilederoppgave. Det ble foreslått å legge til rette for en mentorordning der seniore veiledere kan påta se hjelp til nye veiledere (to veiledere) I ett møte ble det fokusert på PhD-kandidatenes prosess med å velge veileder. Dette er et viktig valg, og kanskje burde PhD-kandidatene tilbys mentor til å understøtte prosessen med valg av veileder. Det ble også pekt på behov for å styrke stipendiatenes internasjonale nettverksdanning. Forskerskoler Forskerskolene har vokst fram på kort tid, og det er ikke allokert ressurser til disse. Noen spilte inn behovet for å styrke koordineringen av Forskerskolene, og det ble sagt at rekrutteringsstillinger i større grad enn i dag burde gå til Forskerskolene. På den andre siden ble det sagt at en var uenig i at en stor del av rekrutteringsstillingene skal allokeres til forskerskolene. Også stipendiatporteføljen var tematisert - det ble i et møte spurt om en har for mange stipendiatstillinger med dagens veilederressurser. Videre ble det stilt spørsmål ved den strategiske utnyttelsen av stipendiatressursene i dag. v. ORGANISERING Den faglige organiseringen av fakultetet i institutter var diskutert i mange av møtene. Også under dette punktet ble det spilt inn synspunkter på begge sider av et kontinuum, der en radikal omstilling (slik som UiO nå iverksetter; tre store institutter) er et syn på den ene siden, og der status quo (åtte institutter) er på den andre. Mange var opptatt av å styrke fellesskapsfølelsen ved fakultetet. Er fakultetet summen av instituttene? Er fakultetet et strategisk nivå? Det ble pekt på at dette har vært en utvikling, der instituttene relativt sett har styrket sin posisjon. Det ble også sagt at fakultetet har utfordringer mht. forholdet mellom instituttene og programutvalgene, og mht. de tverrfaglige satsningene på tvers av instituttene. 8

Konkrete diskusjoner om organisatoriske endringer: Sammenslåing mellom Senter for internasjonal helse og Institutt for samfunnsmedisinske fag? Når Institutt for klinisk odontologi flytter ut av det gamle odontologibygget gis det muligheter for samlokalisering ved at Institutt for samfunnsmedisinske fag kan flytte ut av leide lokaler i Kalfaret til det gamle odontologibygget. Det er aktuelt å se virksomheten ved Gades institutt sammen med andre laboratoriefag som klinisk biokjemi, farmakologi, hormon og evt. medisinsk genetikk. Disse miljøene blir nå geografisk samlet i nytt Laboratoriebygg og ligger nært patologimiljøet i Sentralblokken. Det er planer om en tilsvarende samling av disse fagfeltene i Haukeland Universitetssjukehus I flere møter ble det understreket at det bør gjennomføres en grundig faglig analyse før eventuell reorganisering. vi. ØKONOMI Økonomisituasjonen til fakultetet ble ofte adressert. Det ble sagt at vi er kommet til et skjæringspunkt der basisfinansieringen ikke strekker til for grunnutgiftene. Mange ønsker et mer transparent system for resultatmidler og belønningssystemet må følges ut der de er produsert. I dag oppleves dette ikke som belønning. Det ble pekt på en rekke tiltak, bl.a.: Tiltakene fra sparekomiteen, som må videre analyseres, utvikles og iverksettes både strukturelt for fakultetet som helhet, og for enkeltinstituttene. Benytte resultatene fra undervisningsregnskapet til å styre ressursene ved instituttene (individuell oppfølging av medarbeidere) Utnytte stipendiatenes undersvisningsplikt mer effektivt Øke eksternfinansiering (jfr. målene i Forskningsmeldingen) Sikre forholdet til Innovest. Øke dekningsbidrag, framforhandle muligheter for dekningsbidrag der det i dag ikke finnes (sammen med UiB-ledelsen) Undervisningstilskuddet må synliggjøres og budsjetteres Bruke Samarbeidsorganet til å fremme fakultetets interesser. vii. AREAL Under dette punktet ble det fremmet følgende forslag: o Samle fakultetet på campus- flytte ISF til Årstadvollen. o Økonomisere som oppfølging av Husleiesystemet o Fakultetet trenger store auditorier som kan ta 100-110 studenter (Økt opptak/samhandlingsreformen). viii. LEDELSE OG PERSONALPOLITIKK Rekruttering Under denne bolken ble det i stor grad tatt opp problemstillinger rundt rekruttering. Det ble pekt på fakultetets utfordringer mht rekruttering til hovedstillinger i kliniske miljøer. Flere spilte inn behovet for et helhetlig rekrutteringsløp i samarbeid med 9

helseforetaket - fra studiet- via Phd til post.doc-stilling, til førstestilling ved MOF, og legestillinger ved sykehuset Vi bør bli bedre på å sikre underskogen, og kartlegge kronprinsene/prinsessene i miljøene i de sterke gruppene. Grupper som ikke har underskog bør blinkes ut for oppfølging (i et risikoperspektiv). Vi er i en fase med et mulighetsrom, grunnet høy snittalder for fakultetets forskere. Fakultetet har et forbedringspotensial i sin rekrutteringsmodell, og en bør vurdere å modernisere rekrutteringsmetoder: Det ble gitt gode eksempler fra svenske universiteter, for eksempel Lunds utlysningsmodell. Der lyses stillingene åpent ut for hele feltet, og kvaliteten på kandidatene bestemmer tilsettingen. Hos oss styrer undervisningen i stor grad rekrutteringen. Et institutt spilte også inn en modell der kollegiet av instituttledere og fakultetsledere sammen prioriterer utlysningsinnretningen ved mulighet for utlysning av stillinger. Det som før var excellence er ikke lenger så entydig. Excellence i dag er ikke bare veldig dyktige enkeltforskere. I dag etterspørres en annen type excellence, evne til gruppedannelse, til å skaffe finansiering, lederegenskaper, evne til å rekruttere en underskog av dyktige forskere, og å videreutvikle disse ofte på tvers av organisatoriske skillelinjer. Vi må komme ut av revirtenkning. Stillingsstruktur En bør analysere og diskutere forholdet mellom hovedstillinger, bistillinger og timelærerbudsjett (i lys av økonomisituasjonen) hva er tilstrekkelig, samtidig som kvaliteten opprettholdes? Hva er ulempene ved for mage i små stillingsbrøker? Fakultetet opererer i en konkurransesituasjon i markedet, og bør arbeide for å øke lønnsnivået for å konkurrere bedre om medarbeidere. Vi bør også fokusere på å beholde gode medarbeidere, innen alle stillingsgrupper. Et eksempel på en gruppe vi i for liten grad satser på er realistene som vi videreutdanner og legger betydelige ressurser i. Vi bør lære av andre, og et eksempel fra Det matematisknaturvitenskapelige fakultet er bruk av stillingskoden senioringeniører. 10

2.2.2 Gruppen samarbeidspartnere 3 Referansegruppen for samarbeidspartnere ble samlet i et heldagsmøte. Innspillene fra gruppen var ansporende, og særlig temaet undervisning ble behandlet grundig i møtet. Det var formulert egne spørsmål til dette møtet (se vedlegg 2). i. UNDERVISNING Samarbeidspartnergruppens medlemmer representerer i stor grad mottakere av fakultetets studenter, og her følger innspillene til fakultetets studentproduksjon, først noen hovedmomenter som ble spilt inn - oppsummert i tabell 2: Tab. 2 a) Teamorientering/ samhandling/problemløsning og arbeidsdeling mellom profesjoner i utdanningen b) Opptrening av kommunikasjon-, rådgiver-, medaktør- og medspiller-perspektivet i utdanningen, og moderat redusere den faktabaserte undervisning. Styrke kompetanse i å hente inn kompletterende kompetanse c) Kvalitet og prioritering i helsetjenestene d) Sikkerhet mer tydelig i grunnutdanningen i et systemperspektiv e) Styrke felter som fokuseres i samhandlingsreformen - eldreomsorg, forebygging, primærhelsetjenesten f) Perspektiver på makt og medisinens begrensninger. Faren for å misbruke makt. For eksempel mht legemidler. Fremme kritisk tenkning. g) Kompetanse om offentlig helsepolitikk. Sosial ulikhet i helse. h) Vurdering av effekten av tjenestene i)satsingsområder som psykiatri, rus, eldre. Felles: relativt svakt evidensbasert, målgruppene er svake, evidens viser behov for tverrfaglighet, forebygging er viktig. Denne referansegruppen var opptatt av i hvilken grad fakultetet bevisst endrer utdanningene i takt med samfunnsutviklingen og endrede behov til kompetanse. Det ble pekt på behovet for å styrke studentenes teamorientering, samhandling og problemløsning i fellesskap. Odontologi ble fremhevet som et mønsterstudieprogram mht teamorientering, der tannlegen er munnhulens lege og tannpleieren munnhulens sykepleier, og 3 Representanter i referansegruppe for samarbeidspartnere: Andreassen, Alf Henrik - Helse Bergen, Arionsen, Helga Fylkeslegen, Bovim, Gunnar Helse Midt, Bruvik, Inge Magnus- Fylkestannlegen, Eriksen, Hege - Unifob/Avdeling for helse, Guldvog, Bjørn Helsedirektoratet, Kvale, Gerd - Det psykologiske fakultet, Rommetveit, Kåre- Bergen Med. forskningsstiftelse, Søreide, Odd - Helse Vest. 11

tannpleierne har et sterkt forebyggende fokus. Teamkompetanse har fokus også i klinikken, og her kan det være et overføringspotensial til andre studieprogram. Det må arbeides med hvordan studentene skal møtes som profesjonsutøvere i arbeidslivet. Det ble vist til Linkjøpings praksismodell, der de forskjellige profesjonsstudentene møtes og mottar ulike kasus med felles problemstillinger. Studentene må lære seg til å gå inn i ulike roller, for eksempel lederrollen, og fungere i forhold til tverrfaglighet etc. Fakultetet må ta med høyskolesektoren i sine utviklingsplaner, og sykepleiergruppen er stor og viktig. Vi trenger en annen måte å jobbe sammen på, og studentene må lære betydningen av ikke å kunne alt selv, men benytte kunnskap hos andre, for eksempel tilgrensende profesjoner og kompetanser. For å styrke relasjonen til psykologene kunne den kliniske delen flyttes til sykehusområdet. Det ble tegnet et bilde av et samfunn som trenger studenter som blir utdannet til profesjonelle kommunikasjonsaktører - som i mindre grad krever faktakunnskap, og i større grad kommunikasjonsevne, rådgivererfaring og medspillertenkning. Videre ble det hevdet at det vil være mer behov for kompetanse i kvalitet og prioritering. Prioriteringsutfordringene blir større, og undervisningen må bygge opp om disse utfordringene og samfunnsmessige endringene. Dette må bygges inn i et systemperspektiv, der også sikkerhet blir mer tydelig i grunnutdanningen. Som eksempel på behov for systemutvikling ble det vist til effektmåling. Studentene skal settes i stand til å levere tjenester, og beslutte overordnede valg. Derfor er vurdering av effekten av tjenestene viktig. Når en forvalter kunnskap skal en prioritere, og da må en kunne evaluere effekt. Samhandlingsreformen innebærer at kommunehelsefeltet blir styrket, for eksempel gjennom en fordobling av antallet fastleger i kommunene. Dette må få betydning for medisinutdanningen. Forebyggingsområdet må bygges på kunnskap, kompetanse og her har fakultetet mye å bygge på. Kommunehelsetjenesten har behov for akademisering. Ved styrking av forebyggingsfeltet må en ikke følge spesialisthelsetjenestens behov, noe som ville kunne føre til medisineringsfokus. Nitti prosent av forebyggingen må skje i lokalsamfunnet. Andre områder som ble utpekt som fremtidige vekstområder var rus, psykiatri, fysisk aktivitet, rettsikkerhet, geriatri. I dag blir spesialisthelsetjenesten sett på som hovedpremissleverandør for undervisningen. Det ble advart mot at timeplanene kan fungere som forhandlingsarena for sterke grupper, der en overvurderer samfunnsbehov for egne fagområder. Det ble videre stilt spørsmål til i hvilken grad studieprogrammene tar opp i seg nasjonale politiske satsningsområder. Når gjennomgår en helseplaner, handlingsplaner, fremskriving av trender, etc. Dette burde ligge tidlig i studieløpene. Avslutningsvis under utdanningstemaet ble samarbeidsorganet diskutert. Det har nå over år jobbet seg godt sammen, men har i stor grad fokusert på forskning. Dette har vær nødvendig, men en må nå gripe fatt i undervisningen. Også helseforetakgruppen vil i større grad fokusere undervisning. En må i større grad se på undervisningsansvaret hos alle ansatte i helseforetaket. Dette er klart signalisert hos sykehusledelsen, men kan bli klarere; også hvordan gjensidige bistillinger kan utnyttes bedre, det bør være delte stillinger i større grad. 12

ii. FORSKNING Diskusjonen under punktet forskningsprofil som samfunnet har behov for tok ikke overraskende for seg mange av de samme utviklingstrender og samfunnsbehov som for undervisning over. Og som diskusjonen om forskning i de interne referansegruppene, var det også på dette møtet tendenser til motstridende innspill. På den ene siden ble det hevdet at noen av miljøene ved fakultetet forsker og publiserer i prestisjefylte kanaler, på svært smale sykdomsgrupper (opp mot samfunnsbehovet for forskning på de store folkesykdommene). På den andre siden ble det sagt at smale fagområder i dag kan bli viktige i morgen. Også her ble det pekt på at fakultetet må analysere hvor en har komparative fortrinn, men det ble stilt spørsmål til hvorvidt det er viktigere å fokusere på sterke områder heller enn å løse samfunnets helseproblemer. Vi trenger både fri forskning, men også temabasert forskning. Det ble hevdet at fakultetet kan bruke stipendiatstillingene sine mer strategisk og tematisk. Også forskningen må være mer teambasert, og en må utnytte hverandres plattformer og kompetanser bedre enn i dag. Har vi klart å utnytte potensielle samarbeidsrelasjoner godt nok ved UiB? For eksempel mht. helseøkonomi ved UiB og NHH. Vi har et sterkt økonomimiljø ved UiB, men dette blir i liten grad fokusert ved fakultetet. Forskningsarenaene er mye større enn fakultetet. Fakultetene er for små, helseforetakene for små, vi må jobbe sammen med satsninger innen noen områder, og sammen øke eksternfinansieringen. EU er underutnyttet hos oss. Basisfinansieringen over statsbudsjettet ligger rimelig flatt, økningen har lagt i samarbeidsorganene. Hvor forskningsmidlene rettes styrer forskningen - og finansieringen har vært mer rettet mot sykehus/spesialisthelsetjenesten i den senere tid. Hvilke konsekvenser får dette? Forskningsprofilen må også styres av hvor en er sterk, det må være en kombinasjon av samfunnsbehov og konkurransefortrinn. Et beslektet moment som ble spilt inn var behovet for å ivareta sterke forskere ved fakultetet - og bygge videre på deres interesseområder. Det ble pekt på UiBs konkurransefortrinn mht. strukturer som Bergens Medisinske Forskningsstiftelse som er underutnyttet strategisk og kan utnyttes bedre. Når det gjelder samfunnsbehov innen forskning ble det vist til at Stortingsmeldingen om tannhelsen signaliserer styrking i forskningsmidler til fylkeskommunen. Det er lite forskning innen den offentlige tannhelsetjenesten i dag. Regionale kompetansesentre er i støpeskjeen, og den offentlige tannhelsetjenesten trenger UiB for å hjelpe dem i gang med dette. Basalforskning og translasjonell forskning har vært i fokus i odontologisk forskning ved UiB et samarbeid mellom odontologisk institutt og Spesialisthelsetjenesten. Det ble også pekt på samhandlingsreformen, men det ble stilt spørsmål til om fakultetet i Bergen skal ta en lederrolle i forhold til de store samfunnsbehovene. 13

Konsekvensen ville være i så fall være en betydelig dropp i PhD-produksjon og publisering. iii. FORHOLDET TIL SAMARBEIDSPARTNERE For å styrke forholdet til samarbeidspartnere må en lete etter strategiske grep, og det å benytte vestlandets komparative fortrinn er en nøkkel. Det er et behov for å kunne sy ting sammen, eksempelvis burde epidemiologien ligge geografisk i sykehusområdet. Det er nødvendig med en satsning på medisinsk metodeutvikling, juridiske problemstillinger, etikk. Det ble hevdet at norsk samfunnsmedisin ikke er styrket i tilstrekkelig grad, og lider under dette. Det ble vist til samfunnsmedisinen i England som foregangsmiljø. Det ble påpekt at det er et stort potensial i et styrket samarbeid med Helse- og omsorgsdepartementet, Helsedirektoratet, store satsninger innen allmennmedisin, legevaktsmedisin, bivirkningsmedisin. Samarbeidet mellom Helseforetaket og fakultetet kan vi bli bedre mht forskningsutstyr og areal og klare avtaler for drift av utstyr. 14

Vedlegg: 1 Møteplan MØTEPLAN 2009 Fakultetsstyresak januarmøte Utsendelse Fakultetsstyret februar 10. februar Informasjon Instituttledermøte 26. februar Møte med instituttledere 11. mars Vedtak: oppnevning av Strategigruppe og referansegrupper i Fakultetsstyret 23.-24. mars Oppstartsseminar Finse 14. april: Instituttledermøte (inkl. adm.sjefer) 12.00-15.30 21. april 12.00-17.00 Strategigruppen møtes 24. april: 9.00-12.30 Forskningsutvalget, forskerskoleledere, forskerlinjeleder og Forskningsavdelingen UiB 28. april: Instituttråd-møter (3 institutter) 28. april Instituttledermøte om strategiprosessen 29. april: Orientering i Fakultetsstyret 29. april: 10.00-11.30 Møte med referansegruppe MOSU 30. april: Instituttråd-møter (2 institutter) 12. mai: Instituttråd-møter (3 institutter) 14. mai: 11.00-14.00 Møte med referansegruppe Programutvalg (Studieutvalget) og Utdanningsavdelingen UiB 15. mai: 10.00-11.30 Møte om strategiarbeidet med referansegruppe administrasjonssjefer 19. mai Instituttledermøte om strategiprosessen inkludert instituttrådsledere 20. mai: Orientering i Fakultetsstyret 22. mai: 10.00-16.00 Møte med referansegruppe Samarbeidspartnere 2. juni: Møte i Strategigruppen 10.00-16.00 16. juni Orientering i Fakultetsstyret 15

Vedlegg 2 Intervjuguider til møter med referansegruppene: 1. Generell intervjuguide: 1. Hva er instituttets/programmets/ visjoner for Det medisinsk-odontologiske fakultet innen år 2020? 2. Hva er fakultetets konkurransefortrinn? Hvor kan fakultetet bli excellent over tid? Hva er fakultetets svake sider? Hva gjør vi med disse? 3. Hva har vært styrker og svakheter ved dagens strategidokument? Hvordan har dere brukt den? Hva har dere evt. savnet? Hvis dere ikke har brukt den, hvorfor ikke? 4. Rammene for strategidokumentet hvilket strategidokument ville være nyttig for dere? Vi ønsker å få innspill til følgende hovedområder i strategidokumentet, for å kunne oppnå fakultetets visjoner: 1. Innledning 2. Undervisning 3. Forskning (publisering, støtteinfrastruktur, eksternfinansiering) 4. Forskerutdanning 5. Formidling 6. Internasjonalisering 7. Organisasjon 8. Forholdet til samarbeidspartnere 9. Økonomiske rammebetingelser 10. Ledelse og personalpolitikk 11. Administrasjon 16

2. Intervjuguide til Referansegruppen for samarbeidspartnere: Kjære samarbeidspartnere DET MEDISINSK-ODONTOLOGISKE FAKULTET, UiB Bergen 120509 Strategiprosess ved Det medisinsk-odontologiske fakultet, Universitetet i Bergen - møte fredag 22. mai kl 10.00 til 15.00: Vi takker for at du har sagt ja til å sitte i en referansegruppe for sentrale samarbeidspartnere i forbindelse med at Det medisinsk-odontologiske fakultet ved Universitetet i Bergen skal lage en strategisk plan for perioden 2010 til 2014. Fakultetet har et viktig samfunnsoppdrag når det gjelder forskningsbasert utdannelse av mange typer helsepersonell og fagutvikling og forskning på et høyt internasjonalt nivå. For den aktuelle 4- årsperioden vil fakultetet ha et samlet budsjett på nærmere 3 milliarder kroner. Vi mener dette stiller store krav til oss. Hensikten med møtet fredag 22. mai er å få innspill til en rekke spørsmål som strategiprosessen skal ta stilling til. Vi har allerede hatt flere interne møter med våre instituttledere, med forsknings og utdanningsavdelingen ved UiB, med studentorganisasjonene ved fakultetet, med administrative ledere og med lederne for undervisningsprogrammene og forskningsgruppene våre. I møtet med dere ønsker vi spesielt å fokusere på disse problemstillingene: Utdanner vi helsepersonell som har de kvalifikasjoner som samfunnet har behov for? Har vi en forskningsprofil som fokuserer på de viktigste helseproblemene i vårt samfunn i dag? Har vi en utdannings- og forskningsprofil som er rettet inn mot de viktigste helseproblemene vi vil stå overfor i perioden 2020-2050? Hvordan kan vi videreutvikle et nærmere samarbeid med offentlige helsemyndigheter og helseforetakene? Bør vi ha økt fokus på internasjonale helseproblemer (global health)? Hvordan kan vi øke vår eksternt finansierte virksomhet? Vi ønsker også at dere tar opp andre spørsmål som dere mener er viktige når vi skal planlegge aktiviteten og den faglige profilen for neste 4-årsperiode. Nærmere opplysninger om strategiprosessen finner dere på: http://www.uib.no/mofa/omfakultetet/strategiprosess Her er det lagt ut sentrale dokumenter. Vi ønsker dere hjertelig velkommen til et inspirerende møte, som holdes i Armauer Hansens hus (Haukeland universitetssykehus), 2. etasje (stort møterom) klokken 10.00-15.00. Vi ber dere sende dokumentasjon på reiseutgifter til fakultetet. Beste hilsen Kjell Haug prodekanus Nina Mevold fakultetsdirektør 17

Vedlegg 3 Et utvalg relevante strategidokumenter: Norge: UiB- sentral strategi http://regler.uib.no/regelsamling/show.do?id=129 UiO- Det medisinske fakultet: http://www.med.uio.no/admin/styringsdok/ NTNU- Det medisinske fakultet: http://www.ntnu.no/portal/page/portal/ntnuno/tre-spalter?sectionid=17626 UiTø- Helsefakultetet: http://www2.uit.no/www/ansatte/organisasjon/styringsdokumenter/artikkel?p_document_id=9 7826&p_dimension_id=42104 Helse Vest: http://www.helse-vest.no/sw3423.asp Forskningsstrategi Helse Vest: http://www.helse-bergen.no/forskning/forskningsstrategi/innhold_tematiske_satsninger.htm Folkehelseinstituttet http://www.fhi.no/eway/default.aspx?pid=233&trg=mainleft_5640&mainarea_5661=5640: 0:15,1368:1:0:0:::0:0&MainLeft_5640=5544:67997::1:5586:1:::0:0 Danmark: Københavns universitet- Det sundhedsvidenskabelige fakultet: http://sund.ku.dk/fakultetet/ Aarhus Universitet Det sundhedsvidenskabelige fakultet: http://tools.datagraf.dk/pageviewer/index.dsp?enc=f71ec703b9e38026774331e35d18ede0&is sue_id=1063 Sverige: Lunds universitet Medicinska fakulteten: http://www.med.lu.se/plain/medarbetare_och_kolleger/policy_och_strategidokument/strategis k_plan Sahlgrenska akademin: http://www.sahlgrenska.gu.se/internt/ Karolinska Institutet: http://ki.se/ki/jsp/polopoly.jsp?d=4467&a=12293&l=en 18