Årsbudsjett og økonomiplan -2020 helt helt naturlig naturlig
1.0 Sammendrag Årsbudsjett og økonomiplan -2020 INNHOLD 1.0 Sammendrag... 3 2.0 Budsjettprosess i Engerdal Kommune... 7 3.0 Kommunens rammebetingelser... 8 4.0 Økonomisk Oversikt... 16 5.0 STYRINGSKORT OG KOMMENTARER TIL DRIFTSBUDSJETTET... 28 5.1 POLITISK VIRKSOMHET... 28 5.2 STØTTE/UTVIKLING... 29 5.3 OPPVEKST... 32 5.3.0.2 Budsjettkommentarer Oppvekst... 33 5.3.1 EBUS... 33 5.3.2 Sømådal skole... 34 5.3.3 Engerdal Voksenopplæringssenter... 34 5.3.4 Kulturskolen... 36 5.3.5 Fjellheimen... 37 5.3.6 Drevsjø barnehage... 38 5.3.7 Engerdal barnehage... 39 5.4 PLEIE OG OMSORG... 40 5.5 Helse... 43 5.6 NAV... 44 5.7 PLAN, NÆRING OG TEKNIKK:... 45 6.0 VAR-OMRÅDET... 48 7.0 Finans... 48 8.0 Investeringer... 50 9.0 Langsiktig lånegjeld... 56 2
1.0 Sammendrag Årsbudsjett og økonomiplan -2020 1.0 SAMMENDRAG Gjennom økonomiplan vedtar kommunestyret budsjettet for det kommende året, økonomiplanen for de påfølgende tre årene, samt hvilke mål kommunen skal arbeide mot i fireårsperioden. Kommuneloven stiller følgende krav til økonomiplandokumentet: 44. Økonomiplan. 1. Kommunestyret og fylkestinget skal en gang i året vedta en rullerende økonomiplan. 2. Økonomiplanen skal omfatte minst de fire neste budsjettår. 3. Økonomiplanen skal omfatte hele kommunens eller fylkeskommunens virksomhet og gi en realistisk oversikt over sannsynlige inntekter, forventede utgifter og prioriterte oppgaver i planperioden. Planen skal være satt opp på en oversiktlig måte. 4. I økonomiplanen skal det for hvert enkelt år økonomiplanen omfatter, anvises dekning for de utgifter og oppgaver som er ført opp, jf. 46 nr. 6. 5. Planer som omfatter avgrensede deler av kommunens eller fylkeskommunens virksomhet, skal integreres i økonomiplanleggingen og bruken av midler innarbeides i planen. 6. Kommunestyret og fylkestinget vedtar selv økonomiplanen og endringer i denne. Vedtaket treffes på grunnlag av innstilling fra formannskapet eller fylkesutvalget. Ved parlamentarisk styreform skal rådet avgi innstilling som nevnt. 7. Innstillingen til økonomiplan, med de forslag til vedtak som foreligger, skal legges ut til alminnelig ettersyn minst 14 dager før den behandles i kommunestyret eller fylkestinget. Dette gjelder likevel ikke ved innstilling som gjelder endringer i økonomiplanen. 8. Økonomiplanen og endringer i denne oversendes departementet til orientering. Budsjett er en bindende plan for kommunens anskaffelse og anvendelse av midler. Budsjettet skal være inndelt i en driftsdel og en investeringsdel. Budsjettet skal være bygget opp på en slik måte at det gir kommunestyret eller de organer som kommunestyret bemyndiger, anledning til å prioritere hvordan midlene ønskes anvendt i budsjettåret. Krav til budsjettets innhold er beskrevet i kommunelovens 46. Kommunelovens 46 stiller følgende krav til årsbudsjettet: 1. Årsbudsjettet er en bindende plan for kommunens eller fylkeskommunens midler og anvendelsen av disse i budsjettåret. I bevilgninger til formål kan det likevel gjøres fradrag for tilhørende inntekter. Kravet om budsjetthjemmel på utbetalingstidspunktet gjelder ikke for utbetalinger som kommunen eller fylkeskommunen er rettslig forpliktet til å foreta. 2. Årsbudsjettet skal omfatte hele kommunens eller fylkeskommunens virksomhet. 3. Årsbudsjettet skal være realistisk. Det skal fastsettes på grunnlag av de inntekter og utgifter som kommunen eller fylkeskommunen kan forvente i budsjettåret. 4. Årsbudsjettet skal være stilt opp på en oversiktlig måte. Kommunestyrets eller fylkestingets prioriteringer, samt de målsettinger og premisser som årsbudsjettet bygger på, skal komme tydelig fram. 5. Årsbudsjettet skal være inndelt i en driftsdel og en investeringsdel. 6. Det skal budsjetteres med et driftsresultat som minst er tilstrekkelig til å dekke renter, avdrag og nødvendige avsetninger. 7. I årsbudsjettet kan det avsettes midler til bruk i senere budsjettår. 8. Departementet kan gi nærmere regler om årsbudsjettet og innstilling til årsbudsjettet. I disse reglene kan det stilles krav om oversikter over inntekter og utgifter for kommunens eller fylkeskommunens samlede virksomhet. Viktige momenter i årsbudsjett Vekst i frie inntekter Regjeringens forslag innebærer en økning i kommunenes frie inntekter på 3,625 milliarder kroner utover kompensasjon for lønns- og prisvekst sammenlignet med nivået for frie inntekter i kommuneproposisjonen for. Sammenlignet med forventet regnskap for blir realveksten på ca 0,5 mrd. Videre har regjeringen videreført at 40 % av kommunesektorens inntekter skal komme fra skatter. Realveksten i skatt på inntekt og formue sammenlignet med forventet regnskap blir en nedgang på 0,3 milliarder, mens rammetilskuddet får en realvekst på 0,8 milliarder kroner. Den varslede inntektsveksten må ses i sammenheng med 3
1.0 Sammendrag Årsbudsjett og økonomiplan -2020 konsekvenser av den demografiske utviklingen for Engerdal kommune. 1/7-16 er vi nede på 1292 innbyggere og innbyggertallet forventes stadig synkende. Anslag frie inntekter for Engerdal kommune for er 104 000 000 kroner. Dette innebærer en vekst for Engerdal kommune fra til på 2,8 prosent (kr 2,9 mill). Lønns- og prisveksten for kommunene er anslått til 2,5 % i, slik at den reelle veksten blir 0,3 %. Siden vi ikke kjenner de endelige skatteinntektene inkludert inntektsutjevning for før i januar, er det gjort et anslag på hvor store skatteinntektene for vil være. Det presiseres derfor at det angitte nivået på frie inntekter er et anslag. Inntektsutjevningen avhenger av innbyggertallet pr 1/1-17 og at størrelsene på de samlede skatteinntekter for kommunene i Norge. Pensjonskostnader Anslag på pensjonspremieavvik (KLP/SPK) for er kr 3,9 mill som inntektsføres, og vi må samtidig amortisere (utgiftsføre) kr 1,5 mill som er det foreløpige anslaget for premieavvik i. Premieavviket er uforutsigbart og varierer mye mellom år. Endelig premieavvik for, og derigjennom amortiseringen i er ikke klart før i januar. Det samme gjelder for premieavviket for, der endelige tall først kommer i januar 2018. For å unngå store uforutsette svingninger i driftsbudsjettet foreslår rådmannen at netto premieavvik og amortisering for, foreløpig beregnet til kr 2,7 mill avsettes på fond. I 2018 må premieavviket for amortiseres (utgiftsføres). En vil da kunne bruke de avsatte fondsmidlene til å dekke denne utgiften. Dette medfører i praksis at premieavvik og amortisering «løftes ut» av driftsbudsjettet slik at store årlige svingninger jevnes ut. Driftsbudsjett Netto inntekter økes med kr 3,2 mill fra justert budsjett, mens netto driftsutgifter reduseres med kr 7,3 mill, noe som gir et netto driftsresultat på kr 3 8096.000,-. Dette balanseres ved at det i budsjetteres med avsetning til pensjonsfond på kr 2,7 mill for å dekke amortisering av premieavvik fra i 2018. Avsetning til generelt disposisjonsfond er på kr 2,4 mill. Det er foretatt en styrkning av driftsbudsjettene for Støtte og Utvikling (STU) og Oppvekst med grunnlag i vedtak i ny stilling som samfunns- og organisasjonsutvikler innenfor STU og på grunn av økt behov for spesialundervisning innen oppvekst. Det er lagt inn en liten økning av de kommunale avgiftene innen VAR-Området på 1-4 %. Utover dette er det ikke foreslått økninger utover forventet prisvekst på de ulike områdene. Investeringsbudsjett De foreslås investeringer på kr 28,8 mill i. Noe av dette er framskjøvet fra. Det foreslås noe finansiering via bruk av disposisjonsfond, slik at låneopptak kan begrenses. Låneopptak foreslås til kr 23,9 mill. Resten dekkes inn av refusjon for mva, bruk av disposisjonsfond samt evt ubrukte lånemidler. Se egen oversikt vedrørende investeringer i slutten av dokumentet. Rehabilitering renseanlegg ved Femundsenden samt nytt ledningsnett for vann og avløp i Engerdal sentrum er de største investeringsprosjektene i. Sunn Kommuneøkonomi Bygningsmessig vedlikehold Indikator mål: kr 90 per kvadratmeter dvs. 2,3 mill. Det er avsatt kr 1,6 mill til kjøp av varer og tjenester til bygningsmessig vedlikehold, litt over - nivå pga nye bygg. I tillegg kommer egeninnsats i form av vaktmestertimer m.m. Kompetanseutvikling Det er avsatt kr 0,96 mill til kompetanseheving, en økning på kr 0,07 mill fra. Mål: 3 % av lønnsmassen dvs. ca. kr 3 mill Netto driftsresultat Netto driftsresultat for er kr 3,8 mill. Korrigert for premieavvik (sum premieavvik og amortisering) er driftsresultatet for rundt 1,2 mill. Mål: 2 % av driftsinntekter dvs. kr 3,4 mill Balanse i økonomien i Budsjett er i balanse, men med et netto driftsresultat rundt 1,2 når en ser bort fra pensjonspremieavvik, må rådmannen jobbe videre med fast styring og stramme prioriteringer for å oppnå langsiktig balanse i økonomien. 4
1.0 Sammendrag Årsbudsjett og økonomiplan -2020 Kommunens langsiktig brutto lånegjeld er i dag på kr 82,4 mill. Ved utgangen av vil kommunens langsiktig brutto lånegjeld være over 106 mill. kr. Det finnes ingen offisielle råd om hvor høy gjelda i en kommune bør være, men landsgjennomsnittet er 68 prosent netto lånegjeld. Selv om Engerdal ligger under landsgjennomsnittet er det viktig å presisere at alle kommuner må kunne tåle en renteøkning til et «normalt» nivå, dvs rundt seks prosent. Engerdal har ikke en rentebuffer for å tåle en slik økning pr dags dato. I vil kommunen bruke nesten 5 % av sine frie disponible inntekter til å dekke netto rente- og avdragsutgifter. Forutsetninger og viktige momenter i økonomiplanperioden -2020 Både drifts- og investeringsbudsjettene de enkelte år i planperioden har tatt utgangspunkt i vedtatt budsjett med de endringer som er lagt inn for. Hele planen bygges på en framskrivning av forslag til budsjett. Videre er kjente endringer innarbeidet i planen. Viktige momenter Anslag på rammetilskudd og skatteinntekter er basert på tallene fra statsbudsjettet for som er lagt fram i oktober. I økonomiplanen for -2020 er det tatt høyde for en gjennomsnittlig nedgang i befolkningstall med 1,3 % pr år og budsjettåret tar utgangspunkt i et innbyggertall på 1297. Det er lagt opp til investeringer på til sammen kr 69,7 mill i økonomiplanperioden som finansieres via momskompensasjon, bruk av disposisjonsfond og nye låneopptak. De største investeringene er omgjøringer ved helse- og omsorgssenteret på Drevsjø, omgjøringer ved EBUS samt rehabilitering av vann og avløpsnettet i Engerdal sentrum og renseanlegget ved Femundsenden. Det er budsjettert med et fast rentenivå på 2 % i hele økonomiplanperioden. Kommunens samlede gjeld øker i økonomiplanperioden. Økningen i rente- og avdragsutgifter binder opp frie inntekter og kommunens økonomi blir direkte påvirket hvis renten stiger. Det er derfor foreslått å bruke av oppspart kapital for å finansiere noe. Det er avsatt følgende til disposisjonsfond i økonomiplanperioden fra driftsbudsjettet: Generelt disposisjonsfond: : 2,4 mill kr 2018: 0,7 mill kr 2019: 0,8 mill kr 2020: -0,2 mill kr (bruk) Fond for premieavvik pensjon: : 2,7 mill kr 2018: -2,6 mill kr (bruk) 2019: 0,1 mill kr 2020: 0,1 mill kr Det er lagt inn 2,6 mill til bruk av fond for premieavvik pensjon i 2018 for å dekke amortisering av foregående års premieavvik. Ved å foreta denne disponeringen unngår en de store svingningene pensjonspremieavviket har forårsaket fra år til år i tidligere års driftsbudsjetter. Økonomiplanen er satt opp i faste priser, slik at prisjustering av andre utgifter forutsettes dekket gjennom økt rammetilskudd. Lønn og rammetilskudd er oppjustert til -tall. Alle andre tall er satt opp i - kroner og det er ikke tatt inn andre forutsetninger enn det som er nevnt i plandokumentet. Økonomiplanen slik den nå legges fram går i balanse med en avsetning til disposisjonsfond for alle årene med unntak av 2020. I henhold til sunn kommuneøkonomi bør kommunen ha et netto driftsresultat på 2 % av driftsinntektene. For Engerdal kommune bør da netto driftsresultat være på kr 3,4 mill i planperioden. I rådmannens forslag til økonomiplan varierer driftsresultatet avhengig av variasjoner i pensjonspremieavviket: Regnskap Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett 2015 2018 2019 2020 Netto driftsresultat 9 664 3 355 3 806-3 076-260 -1 477 Netto pensjonspremieavvik 4327-1964 -2584 2604 0 0 Korrigert netto driftsresultat 13991 1391 1222-472 -260-1477 5
2.0 Budsjettprosess i Engerdal Kommune Årsbudsjett og økonomiplan -2020 Når en ser bort ifra variasjoner i pensjonspremieavviket ligger netto driftsresultat snitt i perioden mellom 1,2 og -1,4 mill kr og burde fortsatt vært styrket. Det er mange usikkerhetsmomenter i rådmannens forslag til økonomiplan. Dette gjelder rentenivå, befolkningsutvikling, pensjonspremieavvik, lønnsøkninger, skjønnstilskudd m.m. Økonomiplanen viser at det er behov for å redusere utgiftene eller øke inntektene for framover for å drive iht. prinsippet om sunn kommuneøkonomi med et netto driftsresultat på 2%. Konklusjon Som det framgår av fremlagt budsjett er budsjettet i balanse. Netto inntekter økes med kr 3,2 mill fra justert budsjett, mens netto driftsutgifter reduseres med kr 7,3 mill, noe som gir et netto driftsresultat på kr 3 806.000,-. Dette balanseres ved at det i budsjetteres med avsetning til pensjonsfond på kr 2,7 mill for å dekke amortisering av premieavvik fra i 2018. Avsetning til generelt disposisjonsfond er på kr 2,4 mill. Som vi ser av befolkningsframskrivingen ligger det an til en fortsatt nedgang i befolkningstallet. Dette reduserer kommunens inntekter i form av rammeoverføringer, skatt og inntektsutjevning. Særlig er det synkende barnetallet i kommunen bekymringsfullt. Høsten vil det være 7 skolestartere i Engerdal og fram mot høsten 2021 vil antall skolestartere ligge mellom 7 og 2 barn. Dette vil ha konsekvenser for hvordan skole og barnehage tilbudet skal organiseres framover. En ekstra utfordring for grunnskolen, er det relativ store elevtallet med fremmedspråklig bakgrunn, som gjør at rådmannen ser behov for å foreslå styrking av personellressursene. Økonomiplanen viser at det er behov for å redusere utgiftene eller øke inntektene for framover for å drive iht. prinsippet om sunn kommuneøkonomi med et netto driftsresultat på 2%. Terje Vestad Kst. rådmann 6
2.0 Budsjettprosess i Engerdal Kommune Årsbudsjett og økonomiplan -2020 2.0 BUDSJETTPROSESS I ENGERDAL KOMMUNE Engerdal kommunes økonomireglement kap. 3.3 stiller følgende krav til årsbudsjettet: I henhold til kommunelovens 45 og 46 skal kommunestyret selv vedta en økonomisk plan for kommende kalenderår. Årsbudsjettet skal deles inn i en drifts- og en investeringsdel, og er bestemmende for bruken av midler i løpet av året. Utgangspunktet for årsbudsjettarbeidet er økonomiplanens 1 år. Det forutsettes samsvar mellom økonomiplanens første år og årsbudsjettet. Kommunestyret vedtar budsjettet på nettoramme pr. rammeområde. Ansvarsdimensjon tilpasses den administrative organiseringen som til enhver tid gjelder. Innenfor hvert ansvarsområde vil vi finne både arter og funksjoner. Bevilgning innenfor hvert rammeområde skal føres opp med et beløp og tekst som angir hva bevilgningen gjelder. I beskrivelsen må det komme klart frem hvilken aktivitet som forventes utført, og hvilke virkemidler som skal benyttes. Aktiviteten bør, så langt råd er, beskrives i målbare tall slik at det kan rapporteres i form av måltall eller indikatorer. Det skal gå klart frem i budsjettdokumentet hvilke enhet som de forskjellige rammeområdene er underlagt. Selv om budsjettet vedtas på et overordnet nivå skal ressursanvendelse (inntekter og utgifter) regnskapsføres slik at statens krav til rapportering kan oppfylles. Formannskapet utarbeider/innstiller til kommunestyret, men bør så langt råd er ta med seg representanter fra politiske partier som ikke er representert i formannskapet i sitt arbeid med årsbudsjett. Årsbudsjettet skal forelegges kommunestyret som innen årets utgang skal vedta et budsjett i balanse for det kommende kalenderår. Budsjett er en bindende plan for kommunens anskaffelse og anvendelse av midler. 7
3.0 Kommunens rammebetingelser Årsbudsjett og økonomiplan -2020 Kommuneloven stiller følgende krav til økonomiplandokumentet: 44. Økonomiplan. 1. Kommunestyret og fylkestinget skal en gang i året vedta en rullerende økonomiplan. 2. Økonomiplanen skal omfatte minst de fire neste budsjettår. 3. Økonomiplanen skal omfatte hele kommunens eller fylkeskommunens virksomhet og gi en realistisk oversikt over sannsynlige inntekter, forventede utgifter og prioriterte oppgaver i planperioden. Planen skal være satt opp på en oversiktlig måte. 4. I økonomiplanen skal det for hvert enkelt år økonomiplanen omfatter, anvises dekning for de utgifter og oppgaver som er ført opp, jf. 46 nr. 6. 5. Planer som omfatter avgrensede deler av kommunens eller fylkeskommunens virksomhet, skal integreres i økonomiplanleggingen og bruken av midler innarbeides i planen. 6. Kommunestyret og fylkestinget vedtar selv økonomiplanen og endringer i denne. Vedtaket treffes på grunnlag av innstilling fra formannskapet eller fylkesutvalget. Ved parlamentarisk styreform skal rådet avgi innstilling som nevnt. 7. Innstillingen til økonomiplan, med de forslag til vedtak som foreligger, skal legges ut til alminnelig ettersyn minst 14 dager før den behandles i kommunestyret eller fylkestinget. Dette gjelder likevel ikke ved innstilling som gjelder endringer i økonomiplanen. 8. Økonomiplanen og endringer i denne oversendes departementet til orientering. 3.0 KOMMUNENS RAMMEBETINGELSER 3.1 Befolkningsutvikling Innsikt i demografiske forhold har stor betydning ved utarbeidelse av årsbudsjett og økonomiplan. Negativ befolkningsutvikling medfører oftest redusert inntektsgrunnlag gjennom skatter, avgifter og overføringer, samt redusert behov for enkelte infrastrukturelle tiltak. Ved positiv befolkningsutvikling derimot kan en påregne økte inntekter og økt behov for utbygging/forbedring av fellesgoder. Folketallet i Engerdal er blitt redusert med 192 personer siste 10 år. 1. juli var det 1292 innbyggere i Engerdal kommune. Den største nedgangen har vært i aldersgruppen 0-15 år, mens andelen 67-74 har økt. Tabell 1 Befolkningsendringer 1. januar 2006 - År 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Folketall 1497 1460 1458 1436 1434 1409 1390 1376 1345 1359 1305 Endring i % -2,5-0,1-1,5-0,1-1,7-1,3-1,0-2,2 +1,0-3,9 Gjennomsnittlig nedgang siste 10 år har vært 1,3 % pr år. Tabell 2 Framskrevet folkemengde pr 1. januar -2020 Endring Endring Endring Endring 0434 Engerdal 2006 2018 2019 2020 16-20 i % 06-16 i % 0-15 år 296 199 186 179 163 154-45 -23 % -97-33 % 16-18 år 59 41 52 55 56 51 10 24 % -18-31 % 19-34 år 243 188 177 169 177 184-4 -2 % -55-23 % 35-66 år 608 552 545 538 521 506-46 -8 % -56-9 % 67-74 år 116 166 176 168 171 164-2 -1 % 50 43 % 75 år og eldre 175 159 166 167 162 174 15 9 % -16-9 % Folketall pr 1.1. 1497 1305 1302 1276 1250 1233-72 -6 % (192) -13 % Endring pr år i % -0,2 % -2,0 % -2,0 % -1,4 % Kilde SSB Gjennomsnittlig framskrevet nedgang -2020 1,4 % 8
3.0 Kommunens rammebetingelser Årsbudsjett og økonomiplan -2020 Tabell 3 Befolkningsprognose -2036 Tabellen viser befolkningsprognose for Engerdal kommune -2036. Tabellen er basert på lav nasjonal vekst. Etter dette vil vi ha under 1000 innbyggere om 20 år. Det betyr en nedgang på ytterligere 300 personer. Størst er nedgangen i aldersgruppen 35-66 år (190 personer) og i barnehage-/skolealder der nedgangen forventes å være 78 personer. Videre ser vi at gruppen over 75 år først vil gå noe ned før den øker fram mot 2036 (40 personer over dagens nivå). 9
3.0 Kommunens rammebetingelser Årsbudsjett og økonomiplan -2020 3.2 Frie Inntekter Frie inntekter består av rammetilskudd, skatteinntekter (fra inntekt og formue), eiendomsskatt, momskompensasjon og andre ikke-øremerkede statlige tilskudd, og er hovedfinansieringskilden for driftsrammene. Skatt og rammetilskudd Regjeringens forslag innebærer en økning i kommunenes frie inntekter på 3,625 milliarder kroner utover kompensasjon for lønns- og prisvekst sammenlignet med nivået for frie inntekter i kommuneproposisjonen for. Sammenlignet med forventet regnskap for blir realveksten på ca 0,5 mrd. Videre har regjeringen videreført at 40 % av kommunesektorens inntekter skal komme fra skatter. Realveksten i skatt på inntekt og formue sammenlignet med forventet regnskap blir en nedgang på 0,3 milliarder, mens rammetilskuddet får en realvekst på 0,8 milliarder kroner. Den varslede inntektsveksten må ses i sammenheng med konsekvenser av den demografiske utviklingen for Engerdal kommune. 1/7-16 er vi nede på 1292 innbyggere og innbyggertallet forventes stadig synkende. Anslag frie inntekter for Engerdal kommune for er 104 000 000 kroner. Dette innebærer en vekst for Engerdal kommune fra til på 2,8 prosent (kr 2,9 mill). Lønns- og prisveksten for kommunene er anslått til 2,5 % i, slik at den reelle veksten blir 0,3 %. Siden vi ikke kjenner de endelige skatteinntektene inkludert inntektsutjevning for før i januar, er det gjort et anslag på hvor store skatteinntektene for vil være. Det presiseres derfor at det angitte nivået på frie inntekter er et anslag. Inntektsutjevningen avhenger av innbyggertallet pr 1/1-17 og at størrelsene på de samlede skatteinntekter for kommunene i Norge. Enkeltelementene i skatt og rammetilskudd fra og for budsjettåret. PROGNOSE 1000 kr 2018 2019 2020 Innbyggertilskudd (likt beløp pr innb) 30 081 30 143 30 239 30 307 30 343 Utgiftsutjevningen 27 252 26 326 25 717 25 744 25 758 Overgangsordning - INGAR -76 1 476 0 0 0 Saker særskilt ford (inkl. helsestajon skolehelse og arbavg) 152 519 519 519 519 Korreksjon forsøksordninger barnevern og omsorgstjenester 0 0 0 0 0 Nord-Norge-tilskudd/Namdalstilskudd 0 0 0 0 0 Storbytilskudd 0 0 0 0 0 Småkommunetilskudd 5 475 5 543 5 543 5 543 5 543 Distriktstilskudd Sør-Norge 0 0 0 0 0 Inndelingstilskudd/trekk Nannestad/Ullensaker 0 0 0 0 0 Veksttilskudd 0 0 0 0 0 Ordinært skjønn inkl bortfall av dif.arb.avg. 2 000 1 500 1 500 1 500 1 500 herav gradvis bortfall av diff.arbeidsgiveravgift Skjønn - tap endringer av inntektssytemet 2011 100 Endringer saldert budsjett 2014/2015/ 329 Kompensasjon Samhandlingsreformen Ekstra skjønn tildelt av KMD 0 RNB 2012-2015, samt Dok8:135 S (2014-15) Sum rammetilsk uten inntektsutj 65 312 65 507 63 518 63 612 63 663 "Bykletrekket" Netto inntektsutjevning 10 718,3 10 765,4 10 657,2 10 440,7 10 290,9 Sum rammetilskudd 76 031 76 272 74 175 74 053 73 954 Rammetilskudd - endring i % 4,2 0,3-2,7-0,2-0,1 Skatt på formue og inntekt 24 013 24 101 23 859 23 374 23 038 Skatteinntekter - endring i % 0,9 0,4-1,0-2,0-1,4 Andre skatteinntekter (eiendomsskatt) 3 580 3 580 3 580 3 580 3 580 Sum skatt og rammetilskudd (avrundet) 103 600 104 000 101 600 101 000 100 600 (avrundet totalsum ut fra at skatt kun er et anslag) Sum - endring i % 3,3 0,4-2,3-0,6-0,4 *Kilde: KS Prognosemodell Tallene for er basert på 1292 innbyggere pr 1.7.. 10
3.0 Kommunens rammebetingelser Årsbudsjett og økonomiplan -2020 Utvikling av rammetilskudd uten inntektsutjevning - 2020 120 000 100 000 80 000 60 000 40 000 20 000 - -20 000 2018 2019 2020 Skjønn med mer 2 100 1 500 1 500 1 500 1 500 Storbytilskudd - - - - - Veksttilskudd - - - - - Komp samhandlingsreform - - - - - Inndelingstilskudd - - - - - Nord-Norge-tilskudd/Namdalstilskudd - - - - - Småkommunetilskudd/distrikt Sør 5 475 5 543 5 543 5 543 5 543 Utenfor overgangsord 152 519 519 519 519 Overgangsord (INGAR) -76 1 476 - - - Utgiftsutjevningen 27 252 26 326 25 717 25 744 25 758 Innbyggertilskudd (likt beløp pr innb) 30 081 30 143 30 239 30 307 30 343 Innbyggertilskudd (likt beløp pr innb) 30 081 30 143 30 239 30 307 30 343 *Kilde: KS prognose modell Skjønn med mer Storbytilskudd Veksttilskudd Komp samhandlingsreform Inndelingstilskudd Nord-Norge-tilskudd/Namdalstilskudd Småkommunetilskudd/distrikt Sør Utenfor overgangsord Overgangsord (INGAR) Utgiftsutjevningen Innbyggertilskudd (likt beløp pr innb) Innbyggertilskudd (likt beløp pr innb) Rammetilskudd og skatt - Anslaget for rammetilskudd og skatt bygger på innbyggertallene i tabell 2. dvs en årlig nedgang i innbyggertallet på 1,4 % i økonomiplanperioden. For er det lagt til grunn et innbyggertall på 1292 pr 1/7-16 som grunnlag for inntektsutjevningen og pr 1/1-17 som grunnlag for inntektsutjevningen. Eiendomsskatt Eiendomsskatt ble innført i hele kommunen i 2010, utskrevet med 5 for næringsbygg, verker og bruk, og 2 for øvrige eiendommer. Fra 2013 ble satsen for næringsbygg, verker og bruk økt til 7. I økonomiplanperioden er netto inntekter fra eiendomsskatt beregnet til kr 3,5 mill pr. år. Ordinært skjønnstilskudd Engerdal får kr 1,5 mill i ordinært skjønnstilskudd i. 3.3 Lønns- og prisvekst, endringer i pensjonsutgiftene, arbeidsgiveravgift For bygger alle tall på en kommunal deflator oppgitt i statsbudsjettet på 2,5 pst. Alle tall fremover har også dette lønns- og prisnivået. 3.4 Arbeidsgivers andel av pensjonsutgiftene: I økonomiplanen er normalpremien basert på aktuarberegninger fra KLP og Statens Pensjonskasse. Beregningene gir følgende premiesatser for : KLP Fellesordningen inkl folkevalgte: 19 % Sykepleierordningen: 19 % Statens Pensjonskasse Lærere: 12,25 % 3.5. Pensjonspremieavvik og amortisering av premieavviket I 2002 innførte Staten ordningen med premieavvik pensjon i kommunenes budsjett og regnskap. Premieavvik pensjon er differansen mellom beregnet pensjonskostnad og innbetalt pensjonspremie til pensjonskassene. Hvis innbetalt pensjonspremie i blir større enn beregnet pensjonskostnad, blir premieavviket for 2076 et positivt beløp (en inntekt) i driftsregnskapet for. I tillegg føres beløpet opp som en kortsiktig fordring i balanseregnskapet for. Ordningen med premieavvik ble innført i kommunene for å unngå at store økninger i pensjonspremien påvirket kommunenes økonomi på kort sikt og for å gjøre pensjonsutgiftene noe mer forutsigbare i budsjettsammenheng. Da ordningen med premieavvik ble innført, fikk kommunene valget mellom å amortisere (tilbakeføre) forrige års premieavvik (oppført som kortsiktig fordring i balanseregnskapet) 11
3.0 Kommunens rammebetingelser Årsbudsjett og økonomiplan -2020 over 1 eller 15 år. Fra og med 2012 ble valget enten 1 års eller 10 års tilbakeføring, og fra 2014 er valget enten 1 års eller 7 års tilbakeføring. Engerdal kommune valgte i 2002 amortisering over 1 år og har siden holdt seg til ett års amortisering. Anslag på pensjonspremieavvik (KLP/SPK) for er kr 3,9 mill som inntektsføres, men vi må samtidig amortisere (utgiftsføre) kr 1,5 mill som er det foreløpige anslaget for premieavvik i. Differansen avsettes til fond for premieavvik der det for blir avsatt kr 2,5 mill for å dekke amortiseringen i. Premieavviket er uforutsigbart og varierer mye mellom år. Det er lønnsoppgjøret som i hovedsak utgjør de store svingningene (hovedoppgjør og mellomoppgjør). Endelig premieavvik for, og derigjennom amortiseringen i er ikke klart før i januar. Det samme gjelder for premieavviket for, der endelige tall først kommer i januar 2018. For å unngå store uforutsette svingninger i driftsbudsjettet foreslår rådmannen at premieavviket for, foreløpig beregnet til kr 3,9 mill fratrukket amortisering av premieavvik avsettes på fond. I må premieavviket for amortiseres (utgiftsføres). En vil da kunne bruke de avsatte fondsmidlene til å dekke denne utgiften. Dette medfører i praksis at premieavvik og amortisering «løftes ut» av driftsbudsjettet slik at store årlige svingninger jevnes ut. Netto driftsresultat påvirkes dessverre av svingningene i premieavvik og amortisering. 3.6 Inntektsmuligheter: Kommunen har i liten grad mulighet til å påvirke inntektssiden av regnskapet utover å øke brukernes egenbetaling og øke eiendomsskatt. Den viktigste inntektskilden vår, rammetilskudd, er påvirket av folketallsutviklingen. Folketallet er pr 1/7-16 1292, en nedgang på 35 innbyggere fra 1/7-15. På sikt er det helt avgjørende at man klarer å stabilisere folketallet. Dette kan skje med aktiv medvirkning fra staten med klare distriktspolitiske virkemidler. Samtidig må kommunen intensivere arbeidet med næringsutvikling. Per dags dato er det lite utbygd næringsliv og lav inntekt og formue blant kommunens innbyggere, noe som gir begrenset mulighet for egne skatteinntekter. Rådmannen har i sitt budsjettforslag lagt inn økninger i kommunale avgifter og gebyrer tilsvarende konsumprisindeksen, ca 4 %. Det er fortsatt et stykke igjen før selvkostområdene drives til selvkost, noe kommunen har anledning til. Eiendomsskatt ble innført i hele kommunen i 2010. I rådmannens budsjettforslag er eiendomsskatt satt til samme satser som for, dvs 7 promille for næringsbygg, verker og bruk, 2 promille på øvrige eiendommer. Dette gir en inntekt på kr. 3,5 mill i. Tabellen nedenfor viser inntektsmuligheter ved økning i eiendomsskatt. Merinntekt ved økning av e-skatt Økning: Sum grunnlag Privat/bolig fra 2 prom Økning til 3 prom 1 177 785 500 1 177 786 Økning til 4 prom 1 177 785 500 2 355 571 Økning til 5 prom 1 177 785 500 3 533 357 Økning til 6 prom 1 177 785 500 4 711 142 Økning til 7 prom 1 177 785 500 5 888 928 Følgende muligheter kan styrke kommunens inntekter i økonomiplan perioden men er ikke tatt med i beregningene: Økning i eiendomsskatt Økt brukerbetaling på tjenester der dette er mulig, spesielt innenfor selvkostområdene der vi pr I dag ikke ligger på selvkost på flere områder. Økt utbytte fra Engerdal Energi Holding AS Økt utbytte fra Engerdal kommuneskoger KF 12
3.0 Kommunens rammebetingelser Årsbudsjett og økonomiplan -2020 3.7 Finansielle nøkkeltall Finansielle nøkkeltall oppsummerer konsekvensene av den driftsprofil som økonomiplanen legger opp til. Nøkkeltallene fungerer også som måltall som vil kunne etterprøves i årsmeldingen for hvert av driftsårene i økonomiplanperioden. Brutto resultatgrad 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Engerdal -1,16-3,39-0,95-0,24-0,57 4,49 5,39 6,89 3,9 ->2009 Kostragruppe 06 3,17 0,77 3,16 1,76 1,82 2,22 1,74 0,51 1,17 Fylkessnitt 3,29 1,75 1,43 2,07 1,85 3,16 2,23 1,29 3,1 Landssnitt 1,46 0,31 1,3 1,44 1,77 2,15 1,78 0,41 2,23 Netto resultatgrad 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Engerdal 0,7-0,98-1,8 2,48-1,81 11,34 10,97 8,88 5,52 ->2009 Kostragruppe 06 1,85 0,82 5,43 3,37 3,1 3,52 3,31 2,03 2,55 Fylkessnitt 3,18 1,44 1,58 1,5 2,41 3,04 2,35 1,07 3,23 Landssnitt 1,85-0,66 2,64 2,2 1,8 2,58 2,36 0,93 2,7 Kilde: KOSTRA/Arena En analyse av Engerdal sin finansielle nøkkeltall i perioden 2007-2015 viser en positiv utvikling i forholdet mellom inntektene og utgiftene. Brutto driftsresultat (resultat eks renter, utbytte og avdrag) i perioden 2007-2015 viser at Engerdal sine driftsinntekter har vært høyere enn driftsutgiftene i siden 2012. 13
3.0 Kommunens rammebetingelser Årsbudsjett og økonomiplan -2020 Netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene. Kilde: KOSTRA/Arena Netto driftsresultat og resultatgrad sier noe om hvor stor del av driftsinntektene som er igjen etter at driftsutgifter og renter og avdrag er regnskapsført. Det er anbefalt at en kommune over tid bør ha et årlig netto driftsresultat på minst 2 % for at den skal kunne opprettholde en sunn og robust økonomi. I det ligger at kommunen bør ha et overskudd på den løpende drift som bidrar med tilstrekkelig egenkapital til investeringene og samtidig gir rom for avsetninger som kan brukes til å utligne fremtidige svingninger i driftsinntektene eller dekke uforutsette utgifter. Ved et lavere netto driftsresultat må kommunen regne med at den enten ikke vil være i stand til å fornye sine bygg og anlegg i takt med slit og elde, gjeldsgraden vil øke og/eller at det ikke vil være rom for å bygge opp tilstrekkelig frie fond for å kunne opprettholde et stabilt tjenestenivå ved fremtidige svingninger i driftsinntektene. For er netto driftsresultat positivt med kr 3,8 mill. Fratrukket netto premieavvik og amortisering ligger resultatet på rundt 1,2 mill. 14
3.0 Kommunens rammebetingelser Årsbudsjett og økonomiplan -2020 Disposisjonsfond i prosent av driftsinntektene 30,0 % 25,0 % 20,0 % 15,0 % 10,0 % Disp.fond % av driftsinntekter Målsetting, minimum 5,0 % 0,0 % 2013 2014 2015 2018 2019 2020 Diagrammet viser disposisjonsfond i % av driftsinntektene i økonomiplanperioden med grunnlag i bruk og avsetning som vist i tabellen nedenfor. Disp.fond totalt 2013 2014 2015 2018 2019 2020 Beholdning 1.1. 1 310 9 153 27 164 32 293 48 189 48 192 48 187 48 186 Avsetning 9 057 19 283 9 754 16 296 5 227 949 1 161 140 Bruk -1 214-1 272-4 625-400 -2 375-6 054-2 250-1 646 Beholdning 31.12. 9 153 27 164 32 293 48 189 48 192 48 187 48 186 48 184 Alle kommuner bør ha en om opparbeidelse av buffere i form av disposisjonsfond for å møte uforutsette utgifter eller sviktende inntekter med. Et konkret mål kan være at fondsbeholdningen til enhver tid skal utgjøre minimum 3 % av driftsinntektene. Det er avsatt kr 2,5 mill til generelt disposisjonsfond i budsjettår. Videre er det netto avsetning til fond for pensjonspremieavvik på kr 2,7 mill (Bruk i for å dekke amortisering minus avsetning i for å dekke amortisering i 2018) 3.8 Styringssignaler fra dialogseminaret For og økonomiplanperioden kom dialogseminaret fram til følgende prioriteringer: Ressurs til organisasjons-, samfunns- og næringsutvikling Bosetning og integrering av flyktninger språkpraksisplasser, kompetanse, boliger. Organisering av tjenester og stillinger renholdstjenester, samordning av deltidsstillinger, fleksibilitet i organisasjonen. Investeringer: Boliger Ombygging Helse/Plo garderober, kontorer m.m. Vedlikehold av kommunale boliger/formålsbygg Planer: Næringsplan, integreringsplan, kompetanseplan, og vedlikeholdsplan som er konkret på mål og tiltak. I budsjettet for er alle prioriteringer lagt inn; en ressurs til organisasjons- og samfunnsutvikler som omfatter punkt 1 og 3. Det er bosatt nye flyktninger i, og flere planlegges bosatt i (k-sak 16/57 av 22.09.16). 15
4.0 Økonomisk Oversikt Årsbudsjett og økonomiplan -2020 Når det gjelder investeringer, så er det planlagt prosjektering og ombygging av Helse- og omsorgssenteret på Drevsjø i og 2018. Vedlikehold/påkostninger av kommunale boliger og formålsbygg ivaretas både via investerings- og driftsbudsjettet. 4.0 ØKONOMISK OVERSIKT 4.1 Budsjettskjema 1A: Skjemaet skal vise inntekter, netto finansinntekter/utgifter, netto avsetninger, hva som er overført og hva kommunen har til fordeling drift. Linjenavn Regnskap 2015 Budsjett Budsjett Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Skatt på inntekt og formue -23 808-22 261-24 101-23 859-23 374-23 038 Ordinært rammetilskudd -72 966-76 748-76 272-74 831-74 711-74 611 Skatt på eiendom -3 522-3 550-3 580-3 580-3 580-3 580 Andre direkte eller indirekte skatter -30 0 0 0 0 0 Andre generelle statstilskudd -4 943-3 363-5 947-4 127-4 127-4 127 Sum frie disponible inntekter -105 269-105 922-109 900-106 397-105 792-105 356 Renteinntekter og utbytte -5 194-4 770-4 580-4 580-4 580-4 580 Gevinst på finansielle instrumenter 0 0 0 0 0 0 Renteutgifter provisjoner og andre finansutgifter 1 865 2 630 1 988 1 988 1 988 2 224 Tap på finansielle instrumenter 0 0 0 0 0 0 Avdrag på lån 6 476 7 185 6 547 5 668 5 933 6 478 Netto finansinntekter/-utgifter 3 147 5 045 3 955 3 076 3 341 4 122 Dekning av tidl års regnskm merforbruk 0 0 0 0 0 0 Til bundne avsetninger 390 950 270 270 270 270 Til ubundne avsetninger 9 754 6 031 5 137 859 1 071 140 Bruk av tidl års regnskm mindreforbruk -2 505 0 0 0 0 0 Bruk av ubundne avsetninger -4 034-789 0-2 604 0-286 Bruk av bundne avsetninger 0-2 837 0 0 0 0 Netto avsetninger 3 606 3 355 5 407-1 475 1 341 124 Overført til investeringsbudsjettet 0 0 0 0 0 0 Til fordeling drift -98 516-97 522-100 538-104 796-101 110-101 110 Sum fordelt til drift fra skjema 1B 93 255 97 522 100 539 104 795 101 109 101 109 Merforbruk/mindreforbruk -5 261 0 0 0 0 0 16
4.0 Økonomisk Oversikt Årsbudsjett og økonomiplan -2020 4.2 Budsjettskjema 1B: Skjemaet skal vise hvordan "til fordeling drift" fra skjema 1A er fordelt. Fordelingen skal spesifiseres i henhold til kommunens vedtak, og vise hvilket nivå budsjettet er vedtatt på. B e Regnskap Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Linjenavn s 2015 2018 2019 2020 Politisk virksomhet Utgifter 2 223 2 213 2 306 2 306 2 306 2 306 Inntekter -218-157 -132-132 -132-132 Netto drift 2 005 2 056 2 174 2 174 2 174 2 174 Støtte og utvikling Utgifter 19 071 19 696 20 995 20 981 20 948 20 948 Inntekter -2 861-2 825-3 020-3 017-3 015-3 015 Netto drift 16 209 16 871 17 976 17 963 17 933 17 933 Oppvekst Utgifter 50 789 48 152 48 894 48 544 48 544 48 544 Inntekter -23 397-20 958-21 667-21 317-21 317-21 317 Netto drift 27 392 27 194 27 228 27 228 27 228 27 228 Pleie og Omsorg Utgifter 44 465 46 059 50 117 49 631 49 631 49 631 Inntekter -17 375-16 144-20 504-20 467-20 467-20 467 Netto drift 27 091 29 915 29 613 29 164 29 164 29 164 Helse Utgifter 10 372 11 537 13 601 13 601 12 919 12 919 Inntekter -3 733-3 080-3 160-3 160-3 160-3 160 Netto drift 6 640 8 457 10 441 10 441 9 759 9 759 NAV Utgifter 14 839 14 946 14 672 14 202 14 202 14 202 Inntekter -9 817-9 040-8 912-8 912-8 912-8 912 Netto drift 5 022 5 906 5 759 5 289 5 289 5 289 PLANTE Utgifter 18 704 17 874 19 970 19 970 19 600 19 600 Inntekter -10 260-8 092-10 968-10 968-10 968-10 968 Netto drift 8 444 9 782 9 002 9 002 8 632 8 632 VAR Utgifter 7 454 7 697 7 096 7 096 7 096 7 096 Inntekter -7 768-8 150-7 592-7 592-7 592-7 592 Netto drift -314-453 -496-496 -496-496 Finans Utgifter 7 077 3 907 4 801 9 989 7 385 7 385 Inntekter -6 311-6 113-5 959-5 959-5 959-5 959 Netto drift 766-2 206-1 158 4 030 1 426 1 426 Sum drift 93 255 97 522 100 539 104 795 101 109 101 109 17
4.0 Økonomisk Oversikt Årsbudsjett og økonomiplan -2020 4.3 Økonomisk oversikt Drift Tabellen nedenfor viser økonomisk oversikt over driftsbudsjett i balanse. Regnskap Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Linjenavn 2015 2018 2019 2020 Brukerbetalinger -7 124-7 420-7 542-7 542-7 542-7 542 Andre salgs- og leieinntekter -14 482-14 912-15 912-15 912-15 912-15 912 Overføringer med krav til motytelse -48 674-43 446-48 047-47 657-47 655-47 655 Rammetilskudd -72 966-76 748-76 272-74 831-74 711-74 611 Andre statlige overføringer -4 943-3 363-5 947-4 127-4 127-4 127 Andre overføringer -596-502 -502-502 -502-502 Skatt på inntekt og formue -23 808-22 261-24 101-23 859-23 374-23 038 Eiendomsskatt -3 522-3 550-3 580-3 580-3 580-3 580 Andre direkte og indirekte skatter -30 0 0 0 0 0 SUM DRIFTSINNTEKTER (B) -176 144-172 202-181 903-178 010-177 402-176 966 Lønnsutgifter 96 213 95 787 100 923 99 949 99 140 99 140 Sosiale utgifter 20 833 18 233 20 423 25 504 22 688 22 688 Kjøp av varer og tjenester som inngår i komm tjenesteprod 25 938 23 531 25 920 25 750 25 690 25 690 Kjøp av varer og tjenester som erstatter komm tjprod 12 891 14 167 16 757 16 757 16 757 16 757 Overføringer 9 257 13 071 12 079 12 009 12 007 12 007 Avskrivninger 5 540 5 285 5 285 5 285 5 285 5 285 Fordelte utgifter -1 336-1 017-1 591-1 591-1 591-1 591 SUM DRIFTSUTGIFTER (C) 169 335 169 057 179 796 183 663 179 975 179 975 BRUTTO DRIFTSRESULTAT (D = B-C) -6 810-3 145-2 107 5 654 2 573 3 009 Renteinntekter, utbytte og eieruttak -5 655-4 770-5 034-5 034-5 034-5 034 Gevinst på finansielle instrumenter 0 0 0 0 0 0 Mottatte avdrag på utlån -3-10 -450-450 -450-450 SUM EKSTERNE FINANSINNTEKTER (E) -5 658-4 780-5 484-5 484-5 484-5 484 Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter 1 867 2 630 2 043 2 043 2 043 2 279 Tap på finansielle instrumenter 0 0 0 0 0 0 Avdrag på lån 6 476 7 185 6 987 6 108 6 373 6 918 Utlån 0 40 40 40 40 40 SUM EKSTERNE FINANSUTGIFTER (F) 8 343 9 855 9 070 8 191 8 456 9 237 RESULTAT EKSTERNE FINANSIERINGSTRANSAKSJONER 2 686 5 075 3 586 2 707 2 972 3 753 Motpost avskrivninger -5 540-5 285-5 285-5 285-5 285-5 285 NETTO DRIFTSRESULTAT (I) -9 664-3 355-3 806 3 076 260 1 477 Bruk av tidligere års regnskapsmessig mindreforbruk -2 505 0 0 0 0 0 Bruk av disposisjonsfond -4 034-789 0-2 604 0-286 Bruk av bundne fond -1 751-2 837-2 131-2 131-2 131-2 131 Bruk av likviditesreserve 0 0 0 0 0 0 SUM BRUK AV AVSETNINGER (J) -8 290-3 626-2 131-4 735-2 131-2 417 Overført til investeringsregnskapet 0 0 0 0 0 0 Dekning av tidligere års merforbruk 0 0 0 0 0 0 Avsetninger til disposisjonsfond 9 754 6 031 5 137 859 1 071 140 Avsetninger til bundne fond 2 938 950 800 800 800 800 Avsetninger til likviditetsreserven 0 0 0 0 0 0 SUM AVSETNINGER (K) 12 692 6 981 5 937 1 659 1 871 940 REGNSKAPSMESSIG MER- MINDREFORBRUK (L = I+J-K) -5 261 0 0 0 0 0 Netto driftsresultat gir uttrykk for situasjonen etter at driftsutgiftene og netto rente- og avdragsutgifter er dekket. Videre sier det noe om hvor mye kommunen har igjen til investeringer og interne avsetninger. Netto driftsresultat for planperioden er negativt noen år og positivt andre år. Fratrukket budsjettert netto premieavvik og amortisering ligger resultatet på rundt +/- 1 mill hvert år. 18
4.0 Økonomisk Oversikt Årsbudsjett og økonomiplan -2020 Netto resultatgrad bør ligge mellom 2 % og 4 %. Netto resultatgrad (korrigert for premieavvik) viser hvor stor andel netto driftsresultat utgjør av driftsinntekter. 19
- - - - - - - - - 4.0 Økonomisk Oversikt Årsbudsjett og økonomiplan -2020 4.4 Budsjettiltak Budsjettet er først og fremst justert i henhold til lønns- og prisvekst, med kjente pålagte endringer i tjenestene (konsekvensjustert budsjett). Disse justeringene/endringene står kommentert under hver enhet. I tillegg er det foreslått tiltak for å få budsjettet i balanse. Summert ser det slik ut: Tall i hele 1000 2018 2019 2020 Over-/underskudd konsekvensj. budsjett -1 049 1 105 923 2 140 Valgte driftstiltak 1 049-1 105-923 -2 140 Over-/underskudd budsjettversjon 0 0 0 0 Tiltak som er lagt inn i rådmannens forslag til budsjett og videre i planperioden: Kapittel : Støtte og utvikling Tiltak Beskrivelse 029: STU - 1010 Økonomiforvaltning - Innfordringsgebyr Ved å benytte vårt eget økonomisystem Agresso (Milestone)til første gangs purring, vil vi kunne redusere kostandene på innfordringsgebyr. I dag benyttes systemet Eik, og kommunen betaler et gebyr for bruken av dette. 2018 2019 2020 Totalt Sted Ansvar: ØKONOMIFORVALTNING (1010) Sum utgifter -12 500-12 500-12 500-12 500-50 000 Sum inntekter 2 500 2 500 2 500 2 500 10 000 SUM NETTO TILTAK -10 000-10 000-10 000-10 000-40 000 Tiltak Beskrivelse 030: STU - 1080 Utvikling - Kommuneplan samfunnsdel Nyopprettet stilling som Samfunnsutvikler vil være prosjektleder for arbeidet med Kommuneplanens samfunnsdel. Det vil være behov for noen driftsmidler knyttet til planarbeidet. 2018 2019 2020 Totalt Sted Ansvar: UTVIKLING (1080) Sum utgifter 55 000 32 500 0 0 87 500 Sum inntekter -5 000-2 500 0 0-7 500 SUM NETTO TILTAK 50 000 30 000 0 0 80 000 Tiltak 031: STU - 1500 Administrasjon K-tjenesten - omsorgspermisjon Beskrivelse Lene Stensaas Rismyhr er innvilget omsorgspermisjon i 10 % stilling 1. h.å.. Ingen innleie i det ledige stillingsvolumet i denne perioden. 2018 2019 2020 Totalt Sted Ansvar: ADMINISTRASJON K-TJENESTEN (1500) Sum utgifter -37 755 0 0 0-37 755 Sum inntekter 0 0 0 0 0 SUM NETTO TILTAK -37 755 0 0 0-37 755 Tiltak 033: STU - 1954 Andre kulturtiltak - Drevsjø Hytte (og Drevsjø grend) 200 år Beskrivelse Markering av Drevsjø Hytte (og Drevsjø grend)200 år i. 20
- - - - - - - 4.0 Økonomisk Oversikt Årsbudsjett og økonomiplan -2020 2018 2019 2020 Totalt Sted Ansvar: ANDRE KULTURAKTIVITETER (1954) Sum utgifter 30 000 0 0 0 30 000 Sum inntekter 0 0 0 0 0 SUM NETTO TILTAK 30 000 0 0 0 30 000 Kapittel : Oppvekst Tiltak Beskrivelse 044: Oppvekst - Lærlingeordningen - Opprette 1 ekstra lærlingplass Basert på et gammelt K-styrevedtak har Engerdal kommune 2 lærlingeplasser å tilby ungdom. Den ene lærlingeplassen er nå bundet til IKT -faget i et samarbeid med SÅTE, der hver kommune stiller 1 lærlingeplass til rådighet. Den andre plassen er for tiden i barne- og ungdomsarbeiderfaget. Oppvekst har fått spørsmål om vi har ledig lærlingeplass i barne- og ungdomsarbeiderfaget og helsearbeiderfaget fra personer med tilknytning til kommunen. Daglig leder fra Opplæringskontoret i Hedmark melder fra at det er flere elever som mangler lærlingplass i barne-og ungdomsarbeiderfaget. Erfaringsmessig viser det seg at det stort sett er de med tilknytning til kommunen som søker plass her. Men det er synd å måtte avvise disse, det kan være potensielle innflyttere på sikt. På bakgrunn av dette ser Rådmann at det kan være behov for å opprette minst en lærlingeplass til i tillegg til de 2 vi har nå. Enheten PLANTE har også meldt ønske om en lærling. Renhold mangler ansatte med formell kompetanse i faget. Vaktmestertjenesten ønsker seg også en lærling. Tiltaket er beregnet på opptak av 1 ekstra lærling fra januar med begynnerlønn 30 og 40% det første året, og basistilskudd 1 (for elever med ungdomsrett) 2018 2019 2020 Totalt Sted Ansvar: LÆRLINGEORDNING (2065) Sum utgifter 119 238 119 238 119 238 119 238 476 952 Sum inntekter -63 140-63 140-63 140-63 140-252 560 SUM NETTO TILTAK 56 098 56 098 56 098 56 098 224 392 Tiltak Beskrivelse 046: Oppvekst -Vo - Grunnskole for ungdom i alder 16-18 år Etter utvidelsen av antall plasser på mottaket har det vært meldt at de har beboere i alderen 16-18 år som har rett til grunnskoletilbud. Det har variert fra 1-5 i målgruppen. Det er også en del unge i alderen 18-20 år som også vil ha behov for grunnskole samt det å være i et ungdomsmiljø og ha noe meningsfylt å holde på med. Det er ønskelig fra mottaket at voksenopplæringen oppretter eget tilbud for ungdom. Sett fra et samfunnsperspektiv er det uheldig at denne gruppen ikke har et grunnskoletilbud. Dette er en sårbar gruppe som trenger å komme på et riktig spor og ha utdanning og en meningsfull framtid i sikte. Uansett om de blir i Norge eller ikke er det viktig at de aktiveres og rustes opp til videre utdanning og arbeid. Voksenopplæringen har ikke ressurser i dagens ramme til ungdomsgrupper. å opprette egne 21
- - - - - - - 4.0 Økonomisk Oversikt Årsbudsjett og økonomiplan -2020 Lovgrunnlag: Opplæringsloven 2-1 gir alle barn og unge i alderen 6-18 år rett og plikt til grunnskoleopplæring. Opplæringsloven 4A-1 tredje ledd gir rett til grunnskoleopplæring for ungdom som er over opplæringspliktig alder, men under 18 år, og som søker om oppholdstillatelse. Det gis et tilskudd på ca 8-9000 pr elev i 100% grunnskoletilbud pr måned. Det synes vanskelig og kostbart for kommunen å opprettholde et grunnskoletilbud for denne gruppen til enhver tid, siden det er såpass uforutsigbart i forhold til flytting. Det foreslås her et delvis grunnskoletiltak der man styrker norsktilbudet til ungdom fortrinnsvis i alder 16-18 år og i tillegg tilbyr undervisning i min. 2 andre grunnskolefag, f.eks. matematikk og samfunnsfag. Begrunnelsen for dette er at de aller først må oppnå norskferdigheter på et brukbart nivå for å kunne klare å følge med på og gjennomføre grunnskole. Det er mulig å få delvis tilskudd fra Fylkesmannen til grunnskole for målgruppen, ut fra hvor stort tilbud man gir. Tiltaket innebærer at ungdommene delvis går i ordinære grupper og i tillegg har egne grupper i andre fag. Beregnet økt lærerressurs: ca 40% stilling. Man må også beregne utgifter til lærebøker mm. 2018 2019 2020 Totalt Sted Ansvar: ENGERDAL VOKSENOPPL.SENTER (2240) Sum utgifter 260 280 260 280 260 280 260 280 1 041 120 Sum inntekter -160 280-160 280-160 280-160 280-641 120 SUM NETTO TILTAK 100 000 100 000 100 000 100 000 400 000 Tiltak Beskrivelse 060: Økning i årsverk til minoritetsspråklige HP 10 lønnskostnader økes med inntil kr 350 000 inkludert sosiale kostnader på konto 101008 ansvar 2210 tjeneste 2020 som øremerkes en midlertidig lærerstilling for språklige minoriteter med halvårsvirkning første halvår. Økningen finansieres gjennom forventet statlig tilskudd på HP 17, som oppjusteres på konto 170010 ansvar 2210 tjeneste 2020 med tilsvarende kr.350 000 beregnet ut fra en økt netto tilstrømning på minimum 11 asylsøkerelever 1. halvår. Ved evt. endringer justeres budsjettet ytterligere 1.tertial, da det også må justeres for helårsvirkning uti fra lengde på opphold. 2018 2019 2020 Totalt Sted Ansvar: EBUS (2210) Sum utgifter 349 958 0 0 0 349 958 Sum inntekter -350 000 0 0 0-350 000 SUM NETTO TILTAK -42 0 0 0-42 Kapittel : Pleie og Omsorg Tiltak 042: Oppvaskmaskin kjøkken 22
- - - - - - - - - - - - - - 4.0 Økonomisk Oversikt Årsbudsjett og økonomiplan -2020 Beskrivelse Oppvaskmaskin er meldt i fra servicemann at vil nok ikke holde så lenge til. i tillegg er det stadig behov for å skifte ut maskinene på postkjøkkenene 2018 2019 2020 Totalt Sted Ansvar: KJØKKENTJENESTER M/KANTINE (3160) Sum utgifter 187 500 0 0 0 187 500 Sum inntekter -37 500 0 0 0-37 500 SUM NETTO TILTAK 150 000 0 0 0 150 000 Tiltak 057: PLO - BPA 80% Beskrivelse Det er forventet søknad om BPA skolestart 2018 2019 2020 Totalt Sted Ansvar: FUNKSJONSHEMMEDE (3150) Sum utgifter 167 381 0 0 0 167 381 Sum inntekter 0 0 0 0 0 SUM NETTO TILTAK 167 381 0 0 0 167 381 Tiltak 056: PLO - Fagansvarlig miljøtjenesten Beskrivelse 4 mnd 1.9.-31.12.17 2018 2019 2020 Totalt Sted Ansvar: ADMINISTRASJON PLEIE- OG OMSORG (3110) Sum utgifter 130 884 0 0 0 130 884 Sum inntekter 0 0 0 0 0 SUM NETTO TILTAK 130 884 0 0 0 130 884 Kapittel : Finans Tiltak Beskrivelse 058: Finans - Disposisjonsfond Avsetning og bruk av disp.fond for å balansere budsjettet. 2018 2019 2020 Totalt Sted Ansvar: AVSETNING TIL DISPOSISJONSFOND (8410) Sum utgifter 502 678-1 190 854-979 011-2 000 000-3 667 187 Sum inntekter 0 0 0 0 0 Sted Ansvar: BRUK AV DISPOSISJONSFOND (8420) Sum utgifter 0 0 0 0 0 Sum inntekter 0 0 0-196 011-196 011 SUM NETTO TILTAK 502 678-1 190 854-979 011-2 196 011-3 863 198 23
- - - - - - - - - - 4.0 Økonomisk Oversikt Årsbudsjett og økonomiplan -2020 Tiltak som IKKE er lagt inn i rådmannens forslag til budsjett og planperioden: Kapittel : Støtte og utvikling Tiltak Beskrivelse 027: STU - 1000 Rådmann - Kursavgifter Kursavgifter (felles) foreslås redusert. Dette er en dårlig strategi både på kort og lengre sikt. 2018 2019 2020 Totalt Sted Ansvar: RÅDMANN (1000) SUM NETTO TILTAK -10 000 0 0 0-10 000 Tiltak Beskrivelse 028: STU - 1000 Rådmann - Seminarer/konferanser Seminarer / konferanser reduseres. Ingen ideell langsiktig løsning, men kan muligens leve med for et år. Må sees i sammenheng med foreslått reduksjon på kto.105004 kursavgifter. 2018 2019 2020 Totalt Sted Ansvar: RÅDMANN (1000) SUM NETTO TILTAK -10 000 0 0 0-10 000 Tiltak Beskrivelse 032: STU - 1570 Juridisk bistand - redusert engasjenet Rådmannen har ikke oversikt over saker som vil kreve omfattende juridisk bistand i, men dette er uforutsigbart. Det foreslås likevel å redusere denne noe. 2018 2019 2020 Totalt Sted Ansvar: JURIDISK BISTAND (1560) SUM NETTO TILTAK -30 000-30 000-30 000-30 000-120 000 Tiltak Beskrivelse 034: STU - 1954 Andre Kulturtiltak - Tildeling lag/foreninger Store deler av budsjettet på STU er driftsutgifter for hele organisasjon (pensjon, IKT, forsikringer, bilordningen mv.). Tildeling til lag/foreninger er midler som ikke er bundet på samme måte. Det foreslås å beholde et beløp som buffer for anlegg som er tildelt spillemidler. 2018 2019 2020 Totalt Sted Ansvar: ANDRE KULTURAKTIVITETER (1954) SUM NETTO TILTAK -60 000 0 0 0-60 000 Tiltak Beskrivelse 035: STU - 1954 Andre Kulturtiltak - Tildeling spes. arrangement Store deler av budsjettet på STU er driftsutgifter for hele organisasjon (pensjon, IKT, forsikringer, bilordningen mv.). Tildeling til spes. arrangement er midler som ikke er bundet på samme måte. 2018 2019 2020 Totalt Sted Ansvar: ANDRE KULTURAKTIVITETER (1954) SUM NETTO TILTAK -50 000 0 0 0-50 000 Kapittel : Oppvekst Tiltak 024: Oppvekst - Ebus - Utsetter investering i smartboard og inventar Beskrivelse Avsatte midler til smartboard og inventar i økonomiplanen tilvarende 160000,- kr. Vi utsetter denne investeringen. Konsekvens: mangler fortsatt 1 smartboard til kr. 35000,- p å et klasserom. Dette vil da mangle videre. 24