Behov og interesse for karriereveiledning

Behov og interesse for karriereveiledning

Behov og interesse for karriereveiledning Magnus Fodstad Larsen Vox 2010 ISBN 978-82-7724-147-0 Grafisk produksjon: Månelyst as

BEHOV OG INTERESSE FOR KARRIEREVEILEDNING 1 Forord Dette notatet beskriver kort resultatene av en spørreundersøkelse som Vox gjennomførte høsten 2009 vedrørende karriereveiledning. Undersøkelsen ønsket å kartlegge respondentenes behov, kjennskap til og interesse for et offentlig karriereveiledningstilbud. Innhold 1 Oppsummering... 3 1.1 Hovedfunn... 3 1.2 Metode og utvalg... 3 2 Behov for karriereveiledning...4 3 Kjennskap til karriereveiledning...6 4 Interesse for karriereveiledning... 7 5 Hvilke karriereveiledningstilbud er interessante?...9

BEHOV OG INTERESSE FOR KARRIEREVEILEDNING 11.1 Hovedfunn 1 Oppsummering Notatet beskriver funn knyttet til tre hovedområder. Disse er respondentenes behov, kjennskap til og interesse av et offentlig karriereveiledningstilbud. Undersøkelsen viser at kjennskapen til det eksisterende karriereveiledningstilbudet er relativt lav sett i forhold til den store interessen for slike tilbud. En femtedel av respondentene svarer de har behov for karriereveiledning, og sett i forhold til høyest fullførte utdanning er det de med kun grunnskole som har det største behovet. Det er også denne gruppen som viser størst interesse for et offentlig karriereveiledningstilbud, til tross for at de har minst kjennskap til det. Interessen for et offentlig tilbud er også stor blant de som står på siden av arbeidsmarkedet. Av arbeidsledige, respondenter på attføring, på arbeidsmarkedstiltak og hjemmeværende uten inntekt er hele to tredjedeler interesserte i karriereveiledning. I forhold til hvilke tjenester et karriereveiledningssenter skal gi, er det «Informasjon om voksnes rettigheter i forhold til lån og finansiering, omskolering og realkompetansevurdering» respondentene er mest interesserte i. Det er kanskje overraskende, men lavest interesse er det for å få «Hjelp til jobbsøking for eksempel søknader, cv og intervjuteknikk» og «Godkjenning/oversetting av utdanning fra utlandet».. 1.2 Metode og utvalg Spørreundersøkelsen ble gjennomført av Nordstat, i form av dataassisterte telefonintervju (CATI) i perioden uke 47 og 48 i 2009. Utvalget bestod av ett tusen (1000) tilfeldig valgte respondenter i alderen 18 65. I undersøkelsen ble begrepet «karriereveiledning» forklart som et tilbud for å bistå enkeltpersoner i å velge yrke, arbeid eller utdanning. Erfaring viser at det å forklare slike begreper detaljert fører til et kunstig positivt resultat når det for eksempel gjelder kjennskap og interesse. Det er derfor rimelig å anta at respondentene definerte innholdet i «karriereveiledning» noe forskjellig. Det er imidlertid usikkert hvor stor innvirkning dette har på svarene på de enkelte spørsmål. En ulik forståelse av begrepet vil imidlertid ikke påvirke sammenstillingene av de forskjellige resultatene. For eksempel vil forholdet mellom kjennskap til et offentlig karriereveiledningstilbud og interessen for det, være upåvirket av forståelsen av begrepet.

BEHOV OG INTERESSE FOR KARRIEREVEILEDNING 3 22 Behov for karriereveiledning Det foreslås å etablere en nasjonal koordinerende enhet som skal bidra til å styrke og utvikle et landsdekkende offentlig tilbud om karriereveiledning (St.meld. 44 (2008-2009)). Et slikt karriereveiledningstilbud vil kunne bistå enkeltpersoner i å velge yrke, arbeid eller utdanning. Ved spørsmål om respondentene har behov for en slik karriereveiledning, svarer i alt 22 prosent positivt (figur 1). At 22 prosent av respondentene har et behov for karriereveiledning, er i seg selv mye, men behovet for et tilbud varierer med lengde og type utdanning. Figur 2 viser at V e t ikke hele 28 prosent av respondentene med grunnskole som 1 % Ja høyeste fullførte utdanning har behov for karriereveiled- 2 2 % ning. Blant respondentene med universitets- og høyskoleutdanning har 18 prosent et behov. Sammenlikner man de respondentene som henholdsvis har yrkesfaglig videregående og allmennfaglig videregående, viser også figuren at de sistnevnte har det største behovet for karriereveiledning. Figur 1. Behov for karriereveiledning Ja 1 22 Nei Vet ikke Figur 2. Behov for karriereveiledning fordelt på høyest fullførte utdanning 120% 100% 80% 4% 1% 1% 1% Vet ikke Nei Ja 77 60% 40% 68% 77% 74% 81% 77% 20% 28% 23% 26% 18% 22% 0% Grunnskole Yrkesfag Allmenfag Universitet/ Total videregående videregående høyskole Sett i forhold til arbeidsmarkedstilknytning er behovet for

kap 2 4 BEHOV OG INTERESSE FOR KARRIEREVEILEDNING karriereveiledning ikke overraskende størst blant studenter og skoleelever. Hele 43 prosent anser at de har et behov, mot 19 prosent av respondentene i arbeid, og 18 prosent hos de som verken er i arbeid eller studier. Skiller vi mellom de som arbeider heltid og deltid (yrkesaktiv 30 timer eller mindre i uken), ser vi at deltidsarbeidende har et større behov enn heltidsarbeidende, med 26 prosent som sier de har behov. Ser vi på de utenfor arbeidsmarkedet og som ikke studerer (arbeidsledige, attføring, arbeidsmarkedstiltak, hjemmeværende), finner vi at 32 prosent har behov for karriereveiledning. I tillegg mener 9 prosent av de uføre at de har behov for karriereveiledning. Resultatene fra undersøkelsen viser at det er liten forskjell mellom kjønnene. I alt 20 prosent av mennene mener de har behov for karriereveiledning, mot 24 prosent hos kvinnene.

BEHOV OG INTERESSE FOR KARRIEREVEILEDNING 5 33 Kjennskap til karriereveiledning I undersøkelsen spurte vi om man kjente til et kommunalt eller fylkeskommunalt tilbud om karriereveiledning for voksne (unntatt NAV). Figur 3. Kjennskap til karriereveiledning 73 4 2 21 Ingen kjennskap Noe kjennskap God kjennskap Vet ikke/ikke aktuelt Tallene viser altså en tendens til at kjennskap til et tilbud om karriereveiledning øker med utdanningslengden. I forhold til arbeidsmarkedstilknytning har 26 prosent av respondentene i jobb kjennskap til tilbudet. Deltidsansatte har mindre kjennskap (19 prosent) enn heltidsansatte (26 prosent). Undersøkelsen viser at de på uføretrygd har mer kjennskap til karriereveiledningstilbudet enn de som er arbeidsledige, på attføring eller hjemmeværende (24 mot 22 prosent). Tallene er noe usikre på grunn av lavt antall respondenter i disse gruppene. Kvinner i undersøkelsen viser også mer kjennskap til karriereveiledningen enn menn (27 mot 24 prosent). Totalt er det 25 prosent som har kjennskap til et tilbud om karriereveiledning (figur 3). De med universitet/høyskole har best kjennskap, med 28 prosent som oppgir kjennskap. Til sammenlikning har 24 prosent av de med yrkesfaglig videregående og 22 prosent av de med allmennfaglig videregående kjennskap til et tilbud om karriereveiledning. Kun 20 prosent av de med grunnskole har kjennskap.

BEHOV OG INTERESSE FOR KARRIEREVEILEDNING 4Figur 3 viste at 25 prosent av respondentene kjenner til et karriereveiledningstilbud. Ser vi dette i forhold til hvor stor interessen er for et slikt tilbud, viser figur 4 at hele 40 prosent av de spurte er interesserte i karriereveiledning. Dette indikerer at et stort antall respondenter som er interesserte i karriereveiledning, ikke har kjennskap til at det eksisterer et tilbud. Figur 4. Interesse for karriereveiledning 20 20 2 22 36 Svært uinteressert Litt uinteressert Litt interessert Svært interessert Vet ikke/ikke aktuelt «noe kjennskap» synes 40 prosent det er interessant. Men ser vi på de med «God kjennskap», sier hele 47 prosent at det er interessant. Dette kan tyde på at det å ha kjennskap til karriereveiledningstilbudet, også øker interessen for det. Interessen for karriereveiledning synker med utdanningslengden. Interessen er størst blant de med grunnskole som høyeste fullførte utdanning (51 prosent), og for de med yrkesfaglig utdanning (50 prosent). Respondentene med kun grunnskole er de som viser størst interesse for tilbudet, men har lavest kjennskap. Siden kjennskap til tilbudet øker interessen for tilbudet, kan man anta at interessen blant de med grunnskole eventuelt kunne vært enda større, hadde de hatt mer kjennskap til det. Av respondenter med allmennfaglig videregående er 41 prosent interesserte, mens blant de med universitets-/høyskoleutdanning er 32 prosent interesserte. 4 Interesse for karriereveiledning Datamaterialet viser også indikasjoner på at interessen for tilbudet stiger med kjennskapet. Av de med «Ingen kjennskap» sier 39 prosent at det er interessant, og av de med I forhold til hovedbeskjeftigelse er det studenter som totalt sett er mest interesserte i karriereveiledning. Nesten 70 prosent av studentene er interesserte, mot 36 prosent av de i arbeid. De deltidsansatte viser en større interesse (39

BEHOV OG INTERESSE FOR KARRIEREVEILEDNING 7 prosent) enn de heltidsansatte (35 prosent), se figur 5. Ser vi spesifikt på de som verken er studenter eller er i arbeid, er samlet sett også 36 prosent av disse interesserte i karriereveiledning. Dette er en sammensatt gruppe, så innenfor denne gruppen varierer tallene noe. Ser vi for eksempel på de arbeidsledige, hjemmeværende og de på attføring/ arbeidsmarkedstiltak, er interessen på 66 prosent. I tillegg er interessen blant uføretrygdede på 27 prosent (figur 5). Figur 5. Interesse for karriereveiledning og arbeidsmarkedstilknytning Totalt 39 Arbeidsledige, på attføring og hjemmeværende uten inntekt 66 Uføretrygdet 24 Student eller skoleelev 70 Yrkesaktiv, mindre enn 30 timer i uken Yrkesaktiv, 30 timer eller mer i uken 35 39 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80%

BEHOV OG INTERESSE FOR KARRIEREVEILEDNING 5 Hvilke karriereveiledningstilbud er interessante? 5Figur 6 viser en oversikt over hvor interesserte respondentene er i forskjellige tilbud fra et karriereveiledningssenter. Figur 6. Interesse per tjeneste. Prosent Godkjenning/oversetting av utdanning fra utlandet 22 Informasjon om norsk arbeidsliv 35 Oppdatert informasjon om arbeidslivets behov 46 Testing av ferdigheter og arbeidspreferanser 35 Hjelp til jobbsøkning, for eksempel søknader, cv og intervjuteknikk 28 Informasjon om voksnes rettigheter for eksempel lån og finansiering, omskolering, realkompetansevurdering og annet Veiledning om mine karrieremuligheter 49 47 Informasjon om ulike yrker Oversikt over alle offentlige og private utdanningstilbud 40 41 0 10 20 30 40 50 60

BEHOV OG INTERESSE FOR KARRIEREVEILEDNING 9 Tjenesten respondentene er mest interesserte i å få fra et offentlig karriereveiledningssenter, er «Informasjon om voksnes rettigheter i forhold til lån og finansiering, omskolering og realkompetansevurdering». Undersøkelsen viser at nesten halvparten av de spurte er interesserte i dette. Interessen er også stor for «Veiledning om mine karrieremuligheter» og «Oppdatert informasjon om arbeidslivets behov». Undersøkelsen viser at hvilke tjenester man er interessert i å få fra et offentlig karriereveiledningssenter, er avhengig av tilknytningen til arbeidsmarkedet og utdanningslengde. I alt 82 prosent av studentene viser interesse for veiledning om karrieremulighetene, mot 43 prosent av de i jobb, og 42 prosent av de som verken er i jobb eller er studenter. Disse syntes informasjon om voksnes rettigheter i forhold til lån og finansiering, omskolering og realkompetansevurdering er det mest interessante (49 prosent). Ser vi på interessen for de forskjellige tilbudene i forhold til høyeste fullført utdanning, viser tabell 1 hvor mange respondenter som er interesserte i de forskjellige tjenestene som kan bli tilbudt fra et offentlig karriereveiledningssenter. Tabellen viser at selv om det mest interessante tilbudet totalt sett er «Informasjon om voksnes rettigheter», varierer interessen for de forskjellige tilbudene etter høyeste fullførte utdanning. De med yrkesfaglig videregående viser for eksempel en mye større interesse for dette tilbudet enn de med grunnskole. Respondenter med fullført universitet/høyskole skiller seg noe ut med en generelt lav interesse for alle tilbudene. Til tross for noe forskjellig interesse for de enkelte tilbudene hos de ulike gruppene, er det altså generelt liten uenighet om hvilke tilbud som er de mest interessante. Det er også interessant at det er så liten forskjell mellom de med fullført grunnskole og videregående. Utdanningsnivået må altså være forholdsvis høyt før interessen for karriereveiledning avtar, og det ville i den sammenheng også vært spennende å se på forskjeller i interesse blant respondenter på de ulike universitets- og høyskolenivåene. Tabellen sier at de med yrkesfaglig og allmennfaglig videregående totalt sett er mer interesserte i et tilbud om karriereveiledning enn de med grunnskole. Dette er interessant da det er de med grunnskole som viser den største interessen for et karriereveiledningssenter. En mulig forklaring på dette kan være at respondentene med kun grunnskole ikke syntes at akkurat disse tjenestene er de mest interessante, eller at de i undersøkelsen la et annet innhold i begrepet karriereveiledning enn det som ble presentert her. Tabell 1: Andel interesserte per tjeneste etter utdanningslengde. Prosent Tjeneste Grunnskole Yrkesfag videregående Allmennfag Universitet/ høyskole Oversikt over alle offentlige og private utdanningstilbud 50 46 50 35 Informasjon om ulike yrker 49 48 55 30 Veiledning om mine karrieremuligheter 49 57 54 42 Informasjon om voksnes rettigheter for eksempel lån og finansiering, omskolering, realkompetansevurdering og annet 54 66 62 38 Hjelp til jobbsøkning for eksempel søknader, cv og intervjuteknikk 33 34 35 23 Testing av ferdigheter og arbeidspreferanser 35 45 42 30 Oppdatert informasjon om arbeidslivets behov 42 55 54 41 Informasjon om norsk arbeidsliv 37 43 41 31 Godkjenning/oversetting av utdanning fra utlandet 25 21 32 19

Rapporten Behov og interesse for karriereveiledning beskriver kort resultatene av en spørreundersøkelse som Vox gjennomførte høsten 2009. Undersøkelsen har kartlagt respondentenes behov, kjennskap til og interesse for et offentlig karriereveiledningstilbud. www.vox.no Postboks 6139 Etterstad, 0602 Oslo Telefon: 23 38 13 00, Telefaks: 23 38 13 01 vox.no postmottak@vox.no