Kvalitetsjusterte leveår (QALYs) og måling av helserelatert livskvalitet the devil is in the details

Like dokumenter
Helserelatert livskvalitet. CHARM vårmøte Kim Rand-Hendriksen, PhD. Cand.Pshychol Liv Ariane Augestad, PhD. MD

Plan. Innledning Prioriteringskriterier - hvorfor kostnadseffektivitet Hvordan måles og verdsettes kostnadseffektivitet, herunder

Grenseverdi og kvalitetsjusterte leveår (QALY)

Helse-/samfunnsøkonomi anvendelser innen forebygging og folkehelse

2 spørsmål og 2 svar. Hva menes? 24/04/2015. Forhistorien

Valnesfjord Helsesportssenter Rehabilitering for Voksne

Helsetjenesten - del IV: Prioritering. Jon Magnussen IIIC: Høst 2014

Helseøkonomiske aspekter ved kreftscreening

PROMIS. 1 Regionalt senter for helsetjenesteutvikling (RSHU)

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe O-Lymfødem

Et nytte-/kostnadsperspektiv på rehabilitering. 23. Oktober 2013

Meld St 34: Verdier i pasientens helsetjeneste (prioriteringsmeldingen)

QALYs i den kommunale helse- og omsorgssektoren. Notat til Blankholmutvalget. Liv A. Augestad og Kim Rand

Oversikt. Kost-nytteevalueringer av helsetjenester i rehabiliteringsfeltet hva er de viktigste utfordringene. Hva er en helseøkonomisk evaluering

Helse-/samfunnsøkonomi

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe F Hjerne slag

Den vanskelige prioriteringen

Forebygging lønner det seg?

Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe: O1.1 Komplekst sykdomsbilde

Hverdagsrehabilitering - hva sier forskningen?

Informasjon om helse, helserettigheter og helsetjenester i ankomstsenter og transittmottak. Anne Bergh, Fagdirektør, Folkehelseinstituttet

Hverdagsrehabilitering Har vi dokumentasjon på hva som virker?

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe: O Sammensatte lidelser

Notat. Bakgrunn og hensikt med notatet. Nasjonal transportplan

Helse-/samfunnsøkonomi anvendelser innen forebygging og folkehelse

Kurs i legemiddeløkonomi 20. mai 2015

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ «Poliklinikk- Arbeidsrettet behandling, angst og depresjon»

Systemet Nye metoder og Beslutningsforum. Cathrine M. Lofthus administrerende direktør Helse Sør-Øst RHF

Oppsummering av kartleggingsstudie av kortvokste i Norge.

Hva skal vi gjøre når vi ikke kan gjøre alt? Helseforetakenes onkologiseminar 31/1-18 Jon Magnussen

Gjentatte muskel-skjelettsmerter hos barn og unge med cerebral parese

Sammenheng mellom rehabiliteringstilbud og livskvalitet ett år etter hjerneslag i Nord-Norge og Danmark. En mixed method studie.

Om prioritering og innføring av nye metoder i spesialisthelsetjenesten.

Verdier og helseøkonomi

4 HVORFOR FRISKLIVSSENTRALER

Hverdagsrehabilitering - er det kostnadseffektivt?

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe D

Når er tilstanden alvorlig nok til at den skal prioriteres?

Fast track, 1 års resultater. Otto Schnell Husby Seksjonsoverlege

Høringssvar til På ramme alvor (Magnussen et al. 2015)

Nord Norge. Barn og ungdom, livskvalitet, omsorg. Nettverksmøte Bodø

Samfunnskostnader ved ulykker og vurdering av tiltak for å redusere disse Hvorfor er Finansdepartementets rundskriv R-109/14 nyttig?

Hvorfor PROM i registrene?

Hvor dyrt kan et tiltak være før kostnadene ikke lenger står i rimelig forhold til tiltakets effekt?

Vektlegging av alvorlighetsgrad ved prioritering i helsevesenet

Innspill fra Legemiddelindustrien (LMI) 15. September 2011 Helseøkonomiutvalget i LMI v/karianne Johansen

Hverdagsrehabilitering - forskningsresultater fra to norske studier. Norsk fagkongress i ergoterapi 2017

Mini-HTA som verktøy ved prioriteringer i helsetjenesten

Pasientrapporterte målinger PROM og PREM. Ragna Elise S. Govatsmark Registerseminar 16. november 2017

Oversiktsdata 2018 Valnesfjord Helsesportssenter. Resultater fra data innsamlet via CheckWare på avdeling Rehabilitering voksne

Skjermingsprosjektet akuttnettverket

Kunnskapssenterets måleinstrument for brukererfaringer ved rehabiliteringsinstitusjoner:

Høring NOU 2014:12 Åpent og rettferdig prioriteringer i helsetjenesten

Helseeffekter av fysisk aktivitet Eksempler på anvendelse av resultatene i rapport IS-1794

BERGENSPROSJEKTET: TILBAKE PÅ JOBB HELSE, NYTTE OG LIVSKVALITET ROAR GJELSVIK INSTITUTT FOR ØKONOMI UNIVERSITETET I BERGEN

Korleis kombinere omsyn til fordeling med kostnadseffektivitet? Bjarne Robberstad, UiB

Høring Veileder fra Helsedirektoratet

Høringssvar NOU 2014:12 Åpen og rettferdig- prioriteringer i helsetjenesten

Evaluerings og kartleggingsverktøy SPPB (Short Physical Performance Battery) Pernille Thingstad, PhD Forskningsgruppen for Geriatri, NTNU

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe H1.4 og H1. 6 «Hjerte sykdommer»

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe H «Hjerte sykdommer»

Prioriteringsmeldingen

Høringsuttalelse til "NOU 2014:12 Åpent og rettferdig - prioriteringer i helsetjenesten"

Status for system for nye metoder

Spørreskjema for evaluering av ryggpasienter. Kjersti Storheim PT, dr.scient Ullevål US / NIMI / NAR

Personer med dysmeli i Norge; skole, utdanning, arbeid og helserelatert livskvalitet - data fra 3 ulike studier

Onkologisk Forum, Espen Movik, forsker

ECON1220 Forelesning 13 Samfunnsøkonomisk analyse, forts. S&R kap 10 & 11 NOU 2012:16, kap 2 & 3 FIN (2014)

Body Awareness Rating Questionnaire

Helsegevinster, tidspreferanser og diskontering. Versjon med enkelte utvalgte resultater (i påvente av publisering)

Norsk helseøkonomi i en brytningstid har vi de riktige virkemidlene?

Ny Pasient- og brukerrettighetslov og Fritt behandlingsvalg: Konsekvenser for prioritering, organisering og arbeidsprosesser.

Alvorlighet som prioriteringskriterium - hva mener folk flest?

Hverdagsrehabilitering Resultater fra et nasjonalt prosjekt.

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe O1.1 Undergruppe: «Lymfødem»

Modeller for hverdagsrehabilitering - en følgeevaluering i norske kommuner. Effekter for brukerne og gevinster for kommunene?

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe O1.1 Undergruppe: «Lymfødem»

Forekomst av spiseproblemer blant norsk ungdom med type 1 diabetes

Hvordan går det med pasienter som behandles av fysioterapeuter? Nina K. Vøllestad Avdeling for helsefag, Institutt for helse og samfunn, UiO

Medikamentell behandling ved prostatakre4 med spredning. Arne Berg Spesialist i onkologi og ph.d. Overlege ved Drammen sykehus

ICF og EFFEKTMÅL. Håkon Erlend Dalen Beitostølen Helsesportsenter

Utvikling av et kjernesett for evaluering av pasient- og pårørendeopplæring i revmatologi (POPOPP revma)

På ramme alvor? 1 Merk for øvrig at Øe typisk vil være diskontert med en faktor på 0.04 per år, mens B2 ikke vil være diskontert.

Erfaringer med blåreseptordningen Elisabeth Bryn Avdelingsdirektør Avdeling for legemiddeløkonomi

Kjønnsforskjeller etter hjertekirurgi. Kari Hanne Gjeilo, PhD, Forsker /1. amanuensis Klinikk for thoraxkirurgi, St. Olavs Hospital og HIST

Innføring av nye kreftlegemidler Et likeverdig tilbud i Norge

Oppfølging av prioriteringsmeldingen

Samfunnsøkonomiske analyser i helsesektoren en veileder

Arbeid og livskvalitet ved sykelig overvekt

K V A L I T E T S A R B E I D Y E S W E C A N!

Til Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenester

Verdsetting av luftforurensning og støy

Opp til nå har problemstilling vart: Gitt en funksjon f, finn for hvilket verdier av de variabler f tar en bestemt verdi. Ax = b, f(x) = 0.

Er kvaliteten på prioriteringsbeslutninger god nok?

Ultralydsaken i Nasjonalt råd

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe B

Samfunnsøkonomisk lønnsomhet ved rehabiliteringstiltak Hva vet vi og hva trengs det mer forskning på?

kols et sykdomsbyrdeperspektiv

Eva-Hip-studien. Kristin Taraldsen, fysioterapeut, PhD Pernille Thingstad, Sylvi Sand, Jorunn L. Helbostad

Transkript:

Kvalitetsjusterte leveår (QALYs) og måling av helserelatert livskvalitet the devil is in the details «Til lags aat alle kann ingen gjera» LHLs Helsekonferanse 27.01.2015 Liv Ariane Augestad, PhD. Cand. Med. Kim Rand-Hendriksen, PhD. Cand.Pshychol.

Slagplan Hva er kvalitetsjusterte leveår (QALYs på 2 min) Hvorfor bruker man QALYs? Forskjellige instrumenter Et par ting som ikke er problemer Problemer Oppsummering

Quality Adjusted Life Years (QALYs) Health-related Komplisert Quality of Life HRQOL Gift Skillsmisse Elskerinne Gift på nytt Gift (giftig gift) Enkelt Life (forholdsvis) Years

QALY-gevinster Uten behandling Med behandling 1 HRQoL QALY-gevinst 0 Tid (år) Død uten behandling Død med behandling

Hvorfor QALYs? Tar hensyn både til livskvalitet og livslengde Sammenliknbart på tvers av metoder og grupper (i teorien)

Måling av livskvalitet Pasientgruppe HRQoL T 0 T 1 T 2 T... T... T n Behandling! Tid

Bruk av skjema T 0 T 1 T 2 T... T... T n Behandling! Time

Måleinstrumenter Forskjellige grupper har utviklet en rekke spørreskjema til måling av QALYs EQ-5D 15D AQoL HUI SF36/SF-6D Skjemaene har forskjellig innhold og gir ulike resultater

Et par ting som ikke er problemer To misforståelser: Lav QALY-verdi betyr at pasientene er lite verdt QALYs devaluerer syke og funksjonshemmede QALY-verdi under 0 betyr at man ønsker å ta livet av pasientene

To alternative målemetoder: Lave eller høye verdier? QALY QALY 1 1 0,5 0,5 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 Uten behandling Uten behandling

To alternative målemetoder: Lave eller høye verdier? QALY QALY 1 1 0,5 0,5 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 Uten behandling Med behandling Uten behandling Med behandling

Motsatt med livsforlengelse 1 QALY 1 QALY 0,5 0,5 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 Uten behandling Uten behandling

Motsatt med livsforlengelse 1 QALY 1 QALY 0,5 0,5 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 Uten behandling Livsforlengelse Uten behandling Livsforlengelse

Oppsummert Lave verdier er en forutsetning for målt helsegevinst Metoder som gir lavere verdier gir større relative prioritet til behandling som bedrer livskvalitet Metoder som gir høyere verdier gir større prioritet til livreddende/livsforlengelse behandling Verdier under 0 betyr ekstremt høy prioritet til livskvalitetsforbedring

The devil is in the details: Et knippe utfordringer 1. Tilstandsverdiene blir satt av normalbefolkningen men målt hos pasienter 2. Utfordringer med relevans og sammenliknbarhet 3. Helseforbedringer som faller utenfor

1. Hypotetisk vs. opplevd helse Valueringsstudier spør utvalg fra normalbefolkningen hvordan de tror det ville være å leve i beskrevne helsetilstander Hva om de tar feil?

Relativ viktighet av dimensjonene Vi brukte svar fra normalbefolkningen i en den Amerikanske valueringsstudien (n=3773) og vurderinger av egen helse fra the Medical Expenditure Survey Panel over fire år (n ca. 70 000) Sammenliknet i forhold til hvilke EQ-5Ddimensjoner som predikerer størst reduksjon i henholdsvis hypotetisk og egenopplevd helse

Hypotetisk vs. opplevd helse forts Rand-Hendriksen, Kim, Liv Ariane Augestad, Ivar Sønbø Kristiansen, and Knut Stavem. Comparison of Hypothetical and Experienced EQ-5D Valuations: Relative Weights of the Five Dimensions. Quality of Life Research, 2011

2. Relevans og sammenliknbarhet EQ-5D brukes som et generisk mål på helserelatert livskvalitet (HRQoL) Generiske mål skal gi samme verdi til forskjellige helseproblemer med like store konsekvenser for livskvalitet samme sensitivitet for alle typer helseproblemer.

Kasuistikk 1 Kenneth 36 år, avdelingsleder i en større bank. Sykler til jobben, og er (selvsagt) med på alt som heter Birken. Fall på sykke. Brudd i venstre ben. EQ-5D-profil: - Noe problemer med mobilitet - Ingen problemer med egenpleie - Noe problemer med daglige aktiviteter - Noe problemer med smerte/ubehag - Noe problemer med angst/depresjon (Birken!) EQ-5D-skåre (tall fra UK): 0,62

Kasuistikk 2 Kristian 30 år gammel mann med Ushers syndrom (progressivt tap av syn og hørsel). Tunnellsyn, (ca 4 grader). Sterkt hørselstap. EQ-5D-profil: - Ingen problemer med mobilitet - Ingen problemer med egenpleie - Noe problemer med daglige aktiviteter (får ikke jobb) - Ingen problemer med smerte/ubehag - Noe problemer med angst/depresjon EQ-5D skåre (tall fra UK): 0,812

Generalisert Helseproblemer som passer dårlig i spørreskjemaet vil få (for) høye verdier, og dermed liten målbar effekt ved virksomme helsetiltak. Resultat: høy kost/qaly. Helseproblemer med symptomprofil som «matcher» spørreskjema vil lettere oppnå lav kost/qaly.

3. Helsegevinster som faller utenfor Noen typer gevinster av helsehjelp blir ikke plukket opp: Evne til jobbdeltakelse Autonomi Tilpasning av livstilværelse Samfunnsdeltakelse Etc. Dette er ikke et problem med QALYs per se, men et problem med måling Problemene blir ikke mindre av den grunn.

Problemer oppsummert Verdsettingen er usikker Normalbefolkningen og pasienter har forskjellig oppfatning av hvilke helseproblemer som er mest trøblete Instrumentene (skjemaene) passer godt på noen grupper og dårlig på andre En del typer helsegevinster faller utenfor kan ramme spesielt habilitering og rehabilitering

Konklusjoner QALYen er ikke ond. Den er ment til å måle helseeffekt i form av livskvalitet og livslengde. Måling av helsegevinster er vanskelig, og det er store huller i systemet. Metodene kan og bør kritiseres fortløpende. Der kartet ikke stemmer med terrenget må man bruke skjønn.

Takk for oss! l.a.augestad@medisin.uio.no kim.rand-hendriksen@medisin.uio.no