1
Kjære leser, Da sjøkaptein Gunder M. Dannevig etablerte sin udklækningsanstalt for torskeyngel i 1882, hadde han som mål å gjenreise de lokale torskebestandene på Skagerrak kysten ved å sette ut yngel. Dette er et av de første eksempler på det vi i dag kaller havbeite i marin vitenskapshistorie. Pioneren Dannevigs initiativ har nå resultert i 125 års historie om vitenskap som grunnlag for en god forvaltning av havets og kystens ressurser. Denne historien handler ikke bare om Sørlandet, men om resultater som har hatt og har betydning både for nasjonen Norge og det internasjonale samfunn. Forskningsstasjonen Flødevigen har hatt flere navn gjennom tidene, men den er i dag en vesentlig del av Havforskningsinstituttet. Sentrale element i forskningen har fortsatt sine røtter i Dannevigs arbeid de 30 første årene. Aktiviteten konsen trerte seg da om torskeutklekking og forsøk på å bevise dens nytte. Dette førte med seg til dels heftige faglige diskusjoner, blant annet med daværende fiskeri direktør Johan Hjort, disputter som har hatt stor betydning for forståelsen av hva som får marin fisk som torsk til å gyte. Det førte også med seg at den viktige tidsserien med standnottrekk, som fremdeles pågår, kom i organiserte former fra 1919. I forskningen er slike unike tidsserier svært verdifulle. De gir kunnskap om miljøforhold og forekomster av ulike marine organismer langs kysten og i de nære hav områdene, og dokumenterer hvordan naturen endrer seg over tid. Resultatene fra strandnotundersøkelsene har vært grunnlaget for en lang rekke vitenskapelige analyser og publikasjoner, blant annet ga de et unikt utgangspunkt for å vurdere hva den store algeoppblomstringen i 1988 gjorde med økosystemene langs sørlandskysten. Kysten er et av våre viktigste rekreasjonsområder. Samtidig er den leveområde for noen av våre mest populære fiskeslag. Kunnskap om hvilke ressurser som befinner seg under havets overflate er like vesentlig som kunnskap om det som finnes på land for å kunne planlegge en god framtid i våre kystkommuner. Forskere fra Flødevigen har gjennom Tvedestrandsprosjektet vist hvordan marine naturtyper bør kartlegges og presenteres. Dette prosjektet danner nå mal for slik kartlegging langs hele norskekysten. Jeg er stolt over det arbeidet forskere fra Forskningsstasjonen Flødevigen har lagt ned i det internasjonale storprosjektet MAR-ECO, hvor man gjennom et omfattende samarbeid har utforsket miljøet og ressursene ved Den midtatlantiske rygg. Dette prosjektet har også tatt i bruk nye grep i formidling av forskningsresultater, og har oppnådd internasjonal anerkjennelse for dette. Å dele sin kunnskap med andre, ikke bare andre forskere, er viktig for alle forskere. Kunnskap om havet og det som skjuler seg der, er spennende for oss alle. Som statsråd for Fiskeri- og kystdepartementet, og dermed eier av Havforskningsinstituttet, er jeg stolt av å presentere dette heftet som beskriver historien til Forskningsstasjonen Flødevigen gjennom dagsaktuelle problemstillinger. Artiklene du får her, har vært publisert i Agderposten over en periode på ti uker og markerer feiringen av stasjonens 125-årsjubileum. Jeg gratulerer Havforskningsinstituttet og Forskningsstasjonen Flødevigen med de første 125 årene og ønsker lykke til for fremtiden. Samtidig håper jeg at du som leser har glede av artiklene i dette heftet. Helga Pedersen fi skeri- og kystminister
slag på plante- og dyrelivet langs kysten. Flødevigen, den velkjente havforskningsstasjonen på Hisøy, fyller 125 år. Agderposten vil ti onsdager fremover presentere rikt illustrerte artikler om livet i havet, forfattet av institusjonens egne medarbeidere. De siste årene har det vært en økt fokus på stigning i havtemperaturen og biologiske endringer på grunn av dette. Siden 1988 har vintrene gjennomgående vært varmere enn normalt og fra 1997 også somrene. I 1974 kom også studier og overvåking av næringssalter og hatt en sentral, nasjonal rolle i Siden 1980 har Flødevigen planktonalger i gang. Dette har planktonalgeovervåkning og - bidratt til viktig kunnskap om forskning. Gjennom, hyppig og sirkulasjonsforhold i Skagerrak regelmessig prøvetagning langs og i fjorder langs kysten, om årlige svingninger i næringssalter minst under større, skadelige kysten og i Skagerrak, ikke og plankton, og avdekket utviklingstrekk over tid. net ny kunnskap. Forekomsten oppblomstringer, har man vun- av planktonalger varierer mye gjennom året og mellom år. Vannmassene i Nordsjøen og Men noen trekk går igjen. Skagerrak henger tett sammen. Rundt 70% av vannmassene i Nordsjøen strømmer gjennom Hvert år i februar-april foregår Skagerrak før de forsetter nordover som en del av Den Norske av kiselalger. Tidspunkt, varig- en våroppblomstring dominert Kyststrømmen. het og størrelse av denne våroppblomstringen Overvåkingen i Skagerrak tar, varierer betydelig. langt på vei, «pulsen» på forholdene den en måned tid- Generelt kommer i Nordsjøen. Andre ligere langs vår Skagerrak vannmasser som kyst enn langs påvirker Skagerrak er vann fra Øs- Danmark på vestkysten av Vinter Flødevigen 1 m tersjøen og ferskvann fra elver som kommer ut i bilitet i overflaten. I kalde vin- grunn av økt sta- Skagerrak. trer, preget av østlige vinder, Den Norske Kyststrømmen kommer den tidligere enn i milde, preget av vestlige vinder, renner som en lagdelt elv vestover langs sørlandskysten og videre opp langs Vestlandet. I størst stabilitet i overflatelaget dette fordi østlige vinder gir gjennomsnitt er vannføringen i langs kysten. I mai-juni, når våre store elver har vårflom, gror Kyststrømmen vestover utenfor Sørlandet ca 1 million m3 vann det igjen ofte godt med planktonalger langs kysten. per sekund. Østlige vinder øker farten på strømmen vestover, Gjennom sommeren er det Sommer mens vestlige vinder bremser gjerne lite alger i form av biomasse langs kysten. Man kan li- Flødevigen 1 m strømmen og presser den ut fra land. kevel oppleve oppblomstringer som gi grønnlig farge i sjøen, eller danner mindre flak og striper av rødlig eller brunlig sjø. De ulike vannmassene bringer med seg næringssalter, partikler, organismer til Skagerrak og planktonalger igjen, og i enkelte Om høsten øker mengden av påvirker miljøforholdene. For år har større oppblomstringer eksempel vil økt mengde næringssalter, særlig nitrogen, føre brunlig sjø. I de senere årene har gitt omfattende forekomst av til høyere produksjon av planktonalger. Dersom de ikke spises de. dette blitt mindre fremtreden- av dyreplanktonet, øker sedimenteringen av organisk materiale. I litteraturen en over 4.000 arter av planteplankton beskrevet. perioden 1925-2006. Heltrukket vannrett linje er middel for alle årene og sommertemperaturer (middel for juli-august) i 1 m dyp i Flødevigen for I mange bassenger og terskelfjorder langs kysten har det ført De er først og fremst nyttige og stiplet linje er standardavviket. til økt okysgenforbruk i dypvannet. Noen steder i et slikt om- et hundretall arter kan være giftert. Den rammet først og fremst ten for oppblomstringer av kan kalles for havets gress. Men fang at forholdene er blitt ulevelige for bunndyr, inkludert fiskere øyne. Noen slike typer harav mange organismer langs kysten. En annen alge, med det latintige og derved skadelige med vå- Skagerrak-kysten og drepte Chrysochromulina. slag som tidligere brukte disse og til grodd opp i så store mengder at de har tatt livet av fisk og 1988 fikk den særlig gode vekst- (tidl. navn Gyrodinium aureo- I dag vet vi det er en vanlig art. I ske navnet Karenia mikimotoi bassengene som spiskammer. De siste års overvåkningsdata andre organismer i sjøen. forhold og ble uvanlig giftig. Senere har den ikke vist seg i store vert i Europa i 1966, som «brun men har senere gjort lite av seg. lum) ble for første gang obserlig tallrik i 1976, 1981 og 1988, antyder at mengden langtransport nitrogen til våre kyster er gen av Chrysochromulina poly- mengder og med lignende egen- sjø» langs vår kyst om høsten. Den tredje skadealgen som har Mest kjent er oppblomstrin- på vei ned, men det er nødvendig å følge utviklingen videre, mest dramatiske oppblomstring gen til kysten, etterfulgt av varmt ser og merder, i mindre grad av Chattonella, dukket opp langs lepis i mai 1988, den største og skaper. Mye avrenning, og nitro- Den tok livet av fisk i steng, ru- dannet store oppblomstringer, ikke minst for å se om det gir ut- av giftige alger som er rappor- og rolig vært, øker sannsynlighe- villfisk. Etter 1966 var den sær- vår kyst i 1998, igjen for første Dr. Scientiarum Marin Botanikk. Ansatt ved Havforskningsinstituttet siden 2001. Arbeider med alge taksonomi, biologi, økologi, oppblomstringsdynamikk og miljøovervåkning. Cand. real. Marin Botanikk. Han har drevet forskning på alger siden 1974 og leder nå «Forsknings- og rådgivningsprogram økosystem kystsone» ved Havforskningsinstituttet. Onsdag 3. oktober 2007 Cand. scient. Marin Botanikk. Leder av algelaboratoriet ved Flødevigen siden 2003 gang i Europa. Den rammet Langs kysten forekommer også ulike giftige alger som spises utpå høsten, og kan sitte i skjel- 2002 kom problemet særlig tidoden april-juni, men oftest i De kommer normalt i skjellene get varierer mye mellom år. I ke forekommer vanligst i peri- særlig oppdrettsfisk. Arten er i dag et vanlig innslag langs kysten og har gjentatte ganger for oss mennesker. De hyppigst våroppblomstringen. spiste giftige blåskjell, ble giftige mer lokalt enn de algene som av skjell, så skjellene blir giftige lene gjennom hele vinteren til lig og også taskekrabber, som nokså korte perioder og til dels blomstret like etter kiselalgenes forekommende algegiftene i Diarégifter i skjell er tilbakevendende hvert år, men omfan- er de lammende. Alger med sli- en periode. De farligste giftene kan inneholde diarégivende gifter. våroppblomstring. skjell er de diaréfremkallende. Miljøforhold og alger i Skagerrak Av Einar Dahl, Eli Gustad og Lars Johan Naustvoll 2 Onsdag 3. oktober 2007 livet: forskning Ved Havforskningsinstituttet Flødevigen har man systematisk studert Sentral rolle og overvåket miljøforhold langs Skagerrakkysten i 88 år, og i selve Skagerrak i 58 år. Lagdelt elv Ulevelige forhold Våroppblomstring Kan være giftige Flødevigen jubilerer Lars-Johan Naustvoll Har drevet algestudier i Skagerrak i 58 år De hyppigst forekommende algegiftene i skjell er de diaréfremkallende. HAVSTRØMMENE: Skjematisk bilde av havstrømmene gjennom TEMPERATURER: Vintertemperaturer (middel for februar-mars) og ALGER: Røde alger i Kjørvika på Tromøy. Einar Dahl Eli Gustad 3 Overvåkingen i Skagerrak tar, langt på vei, pulsen på forholdene i Nordsjøen Publisert i Agderposten 3. oktober 2007 Ved Havforskningsinstituttet, Forskningsstasjonen Flødevigen, har man systematisk studert og overvåket miljøforhold langs Skagerrakkysten i 88 år, og i selve Skagerrak i 58 år. I 1974 kom også studier og overvåking av næringssalter og planktonalger i gang. Dette har bidratt til viktig kunnskap om sirkulasjonsforhold i Skagerrak og i fjorder langs kysten, om årlige svingninger i næringssalter og plankton, og avdekket utviklingstrekk over tid. Vannmassene i Nordsjøen og Skagerrak henger tett sammen. Rundt 70 % av vannmassene i Nord sjøen strømmer gjennom Skagerrak før de forsetter nordover som en del av Den norske kyststrømmen. Overvåkingen i Skagerrak tar, langt på vei, pulsen på forholdene i Nordsjøen. Andre vannmasser som påvirker Skagerrak er vann fra Østersjøen og ferskvann fra elver som kommer ut i Skagerrak. Den norske kyststrømmen renner som en lagdelt elv vestover langs sørlandskysten og videre opp langs Vestlandet. I gjennomsnitt er vannføringen i kyststrømmen vestover utenfor Sørlandet ca. 1 million m 3 vann per sekund. Østlige vinder øker farten på strømmen vestover, mens vestlige vinder bremser strømmen og presser den ut fra land. De ulike vannmassene bringer med seg næringssalter, partikler og organismer til Skagerrak og påvirker miljøforholdene. For eksempel vil økt mengde næringssalter, særlig nitrogen, føre til høyere produksjon av planktonalger. Dersom de ikke spises av dyre planktonet, øker sedimenteringen av organisk materiale. I mange bassenger og terskelfjorder langs kysten har det ført til økt okysgenforbruk i dypvannet. Noen steder i et slikt omfang at forholdene er blitt ulevelige for bunndyr, inkludert fiskeslag som tidligere brukte disse bassengene som spiskammer. De siste års overvåkingsdata antyder at mengden langtransportert nitrogen til våre kyster er på vei ned, men det er nødvendig å følge utviklingen videre, ikke minst for å se om det gir utslag på plante- og dyrelivet langs kysten. De siste årene har det vært økt fokus på stigning i hav temperaturen og biologiske endringer på grunn av dette. Siden 1988 har vintrene gjennomgående vært varmere enn normalt, og fra 1997 også somrene. 4
0º 60ºN 55ºN Kystvann Atlantisk vann Land Dybde (meter) 0-200 200-400 400-1000 1000-2000 2000-3000 >3000 0º 5ºE 10ºE Skjematisk bilde av havstrømmene gjennom Skagerrak. 5
6,5 5,5 Vinter Flødevigen 1 m Temperatur ºC 4,5 3,5 2,5 1,5 0,5-0,5 1925 1930 1935 1940 1945 1950 1955 1960 1965 1970 1975 1980 1985 1990 1995 2000 2005 20 Sommer Flødevigen 1 m 19 Temperatur ºC 18 17 16 15 14 1925 1930 1935 1940 1945 1950 1955 1960 1965 1970 1975 1980 1985 1990 1995 2000 2005 Vintertemperaturer (middel for februar mars) og sommertemperaturer (middel for juli august) på 1 m dyp i Flødevigen for perioden 1925 2006. Heltrukket vannrett linje er middel for alle årene og stiplet linje er standardavviket. 6
Ulike kiselalger som blomstrer om våren. Siden 1980 har Flødevigen hatt en sentral, nasjonal rolle i planktonalgeovervåking og -forskning. Gjennom hyppig og regelmessig prøvetaking langs kysten og i Skagerrak, ikke minst under større, skade lige oppblomstringer, har man vunnet ny kunnskap. Forekomsten av planktonalger varierer mye gjennom året og mellom år, men noen trekk går igjen. Hvert år i februar april foregår en våroppblomstring dominert av kiselalger. Tids punkt, varighet og størrelse av denne oppblomstringen varierer betydelig. Generelt kommer den én måned tidligere langs vår kyst enn langs vestkysten av Danmark på grunn av økt stabilitet i overflaten. I kalde vintre, preget av østlige vinder, kommer den tidligere enn i milde vintre, preget av vestlige vinder, dette fordi østlige vinder gir størst stabilitet i overflatelaget langs kysten. I mai juni, når våre store elver har vårflom, gror det igjen ofte godt med planktonalger langs kysten. Gjennom sommeren er det gjerne lite alger i form av biomasse langs kysten. Man kan likevel oppleve oppblomstringer som gi grønnlig farge i sjøen, eller danner mindre flak og striper av rødlig eller brunlig sjø. Om høsten øker mengden av planktonalger igjen, og i enkelte år har større oppblomstringer gitt omfattende forekomst av brunlig sjø. I de senere årene har dette blitt mindre fremtredende. I litteraturen er over 4 000 arter av planteplankton beskrevet. De er først og fremst nyttige og kan kalles for havets gress. Men et hundretalls arter kan være giftige og derved skadelige i våre øyne. Noen slike typer har av og til grodd opp i så store mengder at de har tatt livet av fisk og andre organismer i sjøen. Mest kjent er oppblomstringen av Chrysochromulina polylepis i mai 1988, den største og mest dramatiske oppblomstring av giftige alger som er rapportert. Den rammet først og fremst Skagerrakkysten og drepte mange organismer. I dag vet vi at det er en vanlig art. I 1988 fikk den særlig gode vekstforhold og ble uvanlig giftig. Senere har den ikke vist seg i store mengder og med lignende egenskaper. Mye avrenning og nitrogen til kysten, etterfulgt av varmt og rolig vær, øker sannsynligheten for oppblomstringer av Chrysochromulina. En annen alge, med det latinske navnet Karenia mikimotoi (tidl. navn Gyrodinium aureolum), ble for første gang observert i Europa i 1966 som brun sjø langs vår kyst om høsten. Den tok livet av fisk i steng, ruser og merder, i mindre grad av villfisk. Etter 1966 var den særlig tallrik i 1976, 1981 og 1988, men har senere gjort lite av seg. Den tredje skadealgen som har dannet store oppblomstringer, Chattonella, dukket opp langs vår kyst i 1998, igjen for første gang i Europa. Den rammet særlig oppdrettsfisk. Arten er i dag et vanlig innslag langs kysten og har gjentatte ganger blomstret like etter kiselalgenes våroppblomstring. Langs kysten forekommer også ulike giftige alger som spises av skjell, så skjellene blir giftige for oss mennesker. De hyppigst forekommende algegiftene i skjell er de diaréfremkallende. De kommer normalt i skjellene utpå høsten, og kan sitte i skjellene gjennom hele vinteren til våroppblomstringen. Diarégifter i skjell er tilbakevendende hvert år, men omfanget varierer mye mellom år. I 2002 kom problemet særlig tidlig, og også taskekrabber, som spiste giftige blåskjell, ble giftige en periode. De farligste giftene er de lammende. Alger med slike forekommer vanligst i perioden april juni, men oftest i nokså korte perioder og til dels mer lokalt enn de algene som kan inneholde diarégivende gifter. Rødlig vann i Flødevigen på grunn av morildalgen Noctiluca. 7
37 00 37 00 eller redaksjonen@agderposten.no Tang og taresamfunnene langs norskekysten er utsatt for en rekke trusler. Langs kysten av Nord-Norge har store deler av tareskogen vært beitet ned av kråkeboller siden 1970-tallet. I fjordene på Sørlandet har store deler av sukkertarevegetasjonen blitt borte i løpet av siste tiårsperiode, av årsaker som ennå ikke Introduserte, eller fremmede arter blir regnet som en av de mest er fullt ut forstått. En annen her utenfor Lista. alvorlige truslene mot det biologiske mangfoldet, og stedegen marine arter. I løpet av siste ti- trussel er invasjon av fremmede flora og fauna. Biologisk mangfold skapes av variasjonene pansk drivtang og japansk sjøtyveårsperiode har arter som ja- innenfor hver enkelt art, variasjoner innen, og mellom samfunn skysten, og flere arter kan være lyng etablert seg på Sørland- (hva slags arter som opptrer sammen) og økosystemer (den sam- ses på som eksotiske innslag, på vei. De fremmede artene kan lede vekselvirkningen mellom men dersom de tar opp konkurransen og fortrenger våre opp- miljøet og artene som lever der). Menneskelige aktiviteter som rinnelige tang- og tarearter, utgjør disse fremmedelementene næringsvirksomhet (for eksempel havbruk med nye arter), handel (transport) og turisme gir et betydelig miljøproblem. planter og dyr muligheter til å overskride naturlige barrierer Japansk drivtang, eller Sargassum muticum som er dens viten- mot spredning. En stor andel av de introduserte artene vil ikke skapelige navn, ble oppdaget for overleve fordi miljøbetingelsene første gang i Europa tidlig på på det nye voksestedet ikke Japansk driv- 1970-tallet. tolereres. Enkelte arter vil første del av tang er, som ter konkurranse om plassen. FOTO: JAN RUENESS, UNIVERSITETET I OSLO imidlertid navnet henspeiler på, na- overleve, og det har vist seg at turlig hjemmehørende i noen av disse har hatt stor effekt på de loka- rundt Japan, farvannene le økosystemene. Det har også og fulgte med, som «nissen på vist seg nesten umulig å utrydde lasset» ved import av Stillehavsøsters til Europa. Arten har si- arter når de først har etablert seg i et nytt vokseområde. De mest den hatt en formidabel spredning effektive tiltakene vil derfor være langs Europas kyster, og er per å forhindre at arter får muligheter til flytte seg utenfor det natur- Norge, der den nå er veletablert dags dato utbredt fra Portugal til lige utbredelsesområdet. Norskekysten har store områder med grensen til Sogn og Fjordane. Ja- på kyststrekningen fra Svenske- hardbunn hvor det etter siste istid har etablert seg et økosystem tangart, som i sommerhalvåret pansk drivtang er en storvokst hvor tang og tare er de dominerende plantene. Algen vokser følgelig meget raskt, kan bli bortimot 10 meter lang. inntil 4-5 cm per dag, og vil dermed være en sterk konkurrent for Begrepet tang og tare brukes ofte som en fellesbetegnelse på ning til våre naturlig hjemmehø- våre stedegne algearter. I motset- av sukkertare. FOTO: FRITHJOF MOY, NIVA store, fastvoksende alger, men i rende tang og tarearter, som er virkeligheten dreier det seg om typiske kaldtvannsarter, så er japansk drivtang en varmtvannsart to ulike grupper av brunalger. Tangartene dominerer på fjellbunn i fjæresonen, mens tarearrer på rundt 25 C, og vil således som vokser best ved temperatutene dominerer nedenfor lavvannsmerket. Norge har Europeraturer. Et annet, mindre ned- rødalgen japansk sjølyng, eller klart profitere på økende sjøtempas største bestander av tang og slående aspekt ved invasjonen av Heterosiphonia japonica. Algen tare, og den samlede biomassen japansk drivtang, er at algen skaper en tredimensjonal vegetage i 1996, og er nå etablert langs ble første gang observert i Nor- av tang og tare langs norskekysten er beregnet til mer enn 50 sjonsstruktur. Utallige små luftblærer løfter de slanke sidegrene- fra Svenskegrensen til Kristian- store deler av kyststrekningen millioner tonn, dvs mer enn hundre ganger vekten av Norges ne opp i en vertikal stilling, og gir sund. Japansk sjølyng er et vanlig, stedvis dominerende, inn- befolkning. I tillegg til sin rolle en vegetasjonstype som kan være som marine primærprodusenter, skaper tang og tareplantene ha en positiv effekt på marine har blomstret opp i områdene meget artsrik. Algen kan således slag i trådalgesamfunnene som et tredimensjonalt miljø som gir produksjonen og mangfold, spesielt når den invaderer tidligere sukkertare, og kan, for eksempel som tidligere var dominert av tilholdssted for en rekke andre arter, bl.a. mange slags fisk. Endringer og tilbakegang av tang tarerekrutter, være en medvir- vegetasjonsfattige områder. gjennom å blokkere nedslag av og tarevegetasjon vil derfor kunne få store økologiske, så vel som En annen introdusert alge med ke klarer å reetablere seg. Årsakende årsak til at sukkertare ik- svenskekysten og kan bli en farlig konkurrent for ålegras. FOTO: LARS-HARRY JENNEBORG, HYDROGIS AB økonomiske, konsekvenser. opphav i japanske farvann, er kene til nedgangen i sukkertare- Flødevigen, den velkjente havforskningsstasjonen på Hisøy, fyller 125 år. Agderposten vil ti onsdager fremover presentere rikt illustrerte artikler om livet i havet, forfattet av institusjonens egne medarbeidere. Cand. Scientiarum i marin mikrobiologi. Ansatt ved Havforskningsisntituttet siden 1986. Arbeider med fremmede arter og lite utnyttede ressurser Onsdag 10. oktober 2007 Dr. Scientiarum Marin Botanikk. Ansatt ved Havforskningsinstituttet siden 2005. Arbeider med makroalger - biologi og økologi bestandene og sviktende reetablering undersøkes nå i et nylig delen av Skagerrak i nær framnende vev. Didemnum sp. kan delig skade, både i tareskogen, miljøene gis muligheter til å kunne etablere seg i den norske bygger seg inn i et svamplik- å frykte at arten kan gjøre bety- vårt eget miljø, og at forsknings- startet forskningssamarbeid tid. Gracilaria vermiculophylla vokse både som hengende tykke samt på merder og skjellanlegg. kartlegge og overvåke tilstanden mellom NIVA, Havforskningsinstituttet, og Universitetene i algen kan være en trussel for skorpe på bunnen. Ikke minst japanske arter er spesielt «ag- arter. Den enkelte av oss har er vanlig på bløtbunn, der denne tråder, og som en moseliknende Det er liten grunn til å anta at i forbindelse med introduserte Oslo og Bergen. ålegrassamfunnene som er den siste formen kan hindre at gressive» (som overskriften som privatpersoner også et ansvar for å forhindre spredning Gracilaria vermiculophylla er svært viktige oppvekstområder tareskogen finner festepunkt på kunne antyde). Sannsynligvis nok en nylig introdusert rødalge for mange fiskerarter, blant annet torsk. Georges Bank utenfor USA er et nen» at forholdene i havområ- akvarier må aldri slippe frem- bunnen. På havbunnen på skyldes den «japanske invasjo- av fremmede arter. Folk som har i Skagerrak regionen, med japansk opphav. Arten ble for første gang observert på den svenmeter overvokst av denne for- de vi finner hos oss, og at det har ut i norsk natur. Om du kjøper område på ca 140 kvadratkilodene rundt Japan er ganske like mede dyr eller planter levende ske vestkysten i 2003, og har siden hatt en kraftig lokal spred- føre til omfattende endringer i spredd seg til Europa, blant anporten mellom Japan og Europa pel amerikansk hummer bør En annen fremmed art som kan men, og arten har allerede vært en formidabel vekst i trans- levende sjømat som for eksemning i skjærgården utenfor Gøteborg. Algen er foreløpig ikke kolonivoksende sekkedyr (Asci- risiko for at den også kan eta- Uansett bør det være et offentlig bart, og aldri settes fri eller set- tareskogen er Didemnum sp., et net til Irland. Det er dermed stor gjennom de siste ca 100 årene. den kokes og spises umiddel- registrert i norske farvann, men die). Enkeltindividene er ikke blere seg i norske farvann i nokså nær fremtid. Det er grunn til som i best mulig grad beskytter uhell kan ansvar å lage lover og forskrifter tes ut i sanketeine hvor den ved det er sannsynlig at arten vil mer enn et par mm lange, men rømme. Fremmede arter i tang- og tareskogen eksotiske innslag, eller økologiske trusler? Av Anders Jelmert og Henning Steen 4 Onsdag 10. oktober 2007 Flødevigen jubilerer Anders Jelmert Henning Steen livet: forskning Fremmede art er i tang- og tareskogen TARESKOGEN dominerer gruntvannsområdene langs norskekysten, som JAPANSK DRIVTANG (til høyre på bildet), kan gi våre hjemlige tangar- JAPANSK SJØLYNG, er nå vanlig på sjøbunn som tidligere var dominert GRACILIARIA VERMICULOPHYLLA, har invadert enkelte områder på Introduserte, eller fremmede arter blir regnet som en av de mest alvorlige truslene mot det biologiske mangfoldet, og stedegen flora og fauna. Tang og tare Aggressive japanere? «Den enkelte av oss har som privatpersoner også et ansvar for å forhindre spredning av fremmede arter» Japansk sjølyng VIKTIG: Tareskogen er et viktig oppvekst- område blant annet for fisk. FOTO: ØYSTEIN PAULSEN, HAVFORSKNINGSINSTITUTTET Overvokst havbunn 5 Det har vist seg nesten umulig å utrydde arter når de først har etablert seg i et nytt vokseområde Publisert i Agderposten 10. oktober 2007 Introduserte eller fremmede arter blir regnet som en av de mest alvorlige truslene mot det biologiske mangfoldet og stedegen flora og fauna. Biologisk mangfold skapes av variasjonene innenfor hver enkelt art, variasjoner innen, og mellom samfunn (hva slags arter som opptrer sammen) og økosystemer (den samlede vekselvirkningen mellom miljøet og artene som lever der). Menneskelige aktiviteter som næringsvirksomhet (for eksempel havbruk med nye arter), handel (transport) og turisme gir planter og dyr muligheter til å overskride naturlige barrierer mot spredning. En stor andel av de introduserte artene vil ikke overleve fordi miljøbetingelsene på det nye voksestedet ikke tolereres. Enkelte arter vil imidlertid overleve, og det har vist seg at noen av disse har hatt stor effekt på de lokale økosystemene. Det har også vist seg nesten umulig å utrydde arter når de først har etablert seg i et nytt vokseområde. De mest effektive tiltakene vil derfor være å forhindre at arter får muligheter til flytte seg utenfor det naturlige utbredelsesområdet. Norskekysten har store områder med hardbunn hvor det etter siste istid har etablert seg et økosystem hvor tang og tare er de dominerende plantene. Tang og tare Begrepet tang og tare brukes ofte som en fellesbetegnelse på store, fastvoksende alger, men i virkeligheten dreier det seg om to ulike grupper av brunalger. Tangartene dominerer på fjellbunn i fjæresonen, mens tareartene dominerer nedenfor lavvannsmerket. Norge har Europas største bestander av tang og tare, og den samlede biomassen av tang og tare langs norskekysten er 8
Japansk drivtang (til høyre på bildet), kan gi våre hjemlige tangarter konkurranse om plassen. (Foto: Jan Rueness, Universitetet i Oslo) Tareskogen er et viktig oppvekstområde bl.a. for fi sk. (Foto: Øystein Paulsen, Havforskningsinstituttet) Tareskogen dominerer gruntvannsområdene langs norskekysten, som her utenfor Lista. 9
beregnet til mer enn 50 millioner tonn, dvs. mer enn hundre ganger vekten av Norges befolkning. I tillegg til sin rolle som marine primær produsenter, skaper tang- og tareplantene et tre dimensjonalt miljø som gir tilholdssted for en rekke andre arter, bl.a. mange slags fisk. Endringer og tilbakegang av tang- og tarevegetasjon vil derfor kunne få store økologiske, så vel som økonomiske, konsekvenser. Tang- og taresamfunnene langs norskekysten er utsatt for en rekke trusler. Langs kysten av Nord- Norge har store deler av tareskogen vært beitet ned av kråkeboller siden 1970-tallet. I fjordene på Sørlandet har store deler av sukkertarevegetasjonen blitt borte i løpet av siste tiårsperiode, av årsaker som ennå ikke er fullt ut forstått. En annen trussel er invasjon av fremmede marine arter. I løpet av siste 10 20-årsperiode har arter som japansk drivtang og japansk sjølyng etablert seg på Sørlandskysten, og flere arter kan være på vei. De fremmede artene kan ses på som eksotiske innslag, men dersom de tar opp konkurransen og fortrenger våre opprinnelige tang- og tarearter, utgjør disse fremmedelementene et betydelig miljøproblem. Aggressive japanere? Japansk drivtang, eller Sargassum muticum som er dens vitenskapelige navn, ble oppdaget for første gang i Europa tidlig på 1970-tallet. Japansk drivtang er, som første del av navnet henspeiler på, naturlig hjemmehørende i farvannene rundt Japan, og fulgte med, som nissen på lasset ved import av stillehavsøsters til Europa. Arten har siden hatt en formidabel spredning langs Europas kyster. Per dags dato er den utbredt fra Portugal til Norge, der den nå er veletablert på kyststrekningen fra svenskegrensen til Sogn og Fjordane. Japansk drivtang er en storvokst tangart, som i sommerhalvåret kan bli bortimot 10 meter lang. Algen vokser følgelig meget raskt, inntil 4 5 cm per dag, og vil dermed være en sterk konkurrent for våre stedegne algearter. I motsetning til våre naturlig hjemmehørende tang- og tarearter, som er typiske kaldtvannsarter, så er japansk drivtang en varmtvannsart som vokser best ved temperaturer på rundt 25 C, og vil således klart profitere på økende sjøtemperaturer. Et annet, mindre nedslående aspekt ved invasjonen av japansk drivtang er at algen skaper en tredimensjonal vegetasjonsstruktur. Utallige små luftblærer løfter de slanke sidegrenene opp i en vertikal stilling, og gir en vegetasjonstype som kan være meget artsrik. Algen kan således ha en positiv effekt på marin produksjon og mangfold, spesielt når den invaderer tidligere vegetasjonsfattige områder. En annen introdusert alge med opphav i japanske farvann, er rødalgen japansk sjølyng, eller Heterosiphonia japonica. Algen ble første gang observert i Norge i 1996, og er nå etablert langs store deler av kyststrekningen fra svenskegrensen til Kristiansund. Japansk sjølyng er et vanlig, stedvis dominerende innslag i trådalgesamfunnene som har blomstret opp i områdene som tidligere var dominert av sukkertare, og kan, for eksempel gjennom å blokkere nedslag av tarerekrutter, være en medvirkende årsak til at sukkertare ikke klarer å reetablere seg. Årsakene til nedgangen i sukkertarebestandene og sviktende reetablering undersøkes nå i et nylig startet forskningssamarbeid mellom NIVA, Havforskningsinstituttet og universitetene i Oslo og Bergen. Japansk sjølyng er nå vanlig på sjøbunn som tidligere var dominert av sukkertare. (Foto: Frithjof Moy, NIVA) Gracilaria vermiculophylla er nok en nylig introdusert rødalge i Skagerrak-regionen, med japansk opphav. Arten ble for første gang observert på den svenske vestkysten i 2003, og har siden hatt en kraftig lokal spredning i skjærgården utenfor Göteborg. Algen er foreløpig ikke registrert i norske farvann, men det er sannsynlig at arten vil kunne etablere seg i den norske delen av Skagerrak i nær framtid. Gracilaria vermiculophylla er vanlig på bløtbunn, der denne algen kan være en trussel for ålegrassamfunnene som er svært viktige oppvekstområder for mange fiskearter, blant annet torsk. 10
En annen fremmed art som kan føre til omfattende endringer i tareskogen er Didemnum sp., et kolonivoksende sekkedyr (Ascidie). Enkeltindividene er ikke mer enn et par millimeter lange, men bygger seg inn i et svampliknende vev. Didemnum sp. kan vokse både som hengende tykke tråder, og som en moseliknende skorpe på bunnen. Ikke minst den siste formen kan hindre at tareskogen finner festepunkt på bunnen. På havbunnen på Georges Bank utenfor USA er et område på ca. 140 km 2 overvokst av denne formen, og arten har allerede spredd seg til Europa, blant annet til Irland. Det er dermed stor risiko for at den også kan etablere seg i norske farvann i nokså nær fremtid. Det er grunn til å frykte at arten kan gjøre betydelig skade, både i tareskogen og på merder og skjellanlegg. Graciliaria vermiculophylla, har invadert enkelte områder på svenskekysten og kan bli en farlig konkurrent for ålegras. (Foto: Lars-Harry Jenneborg, HydroGIS AB) Det er liten grunn til å anta at japanske arter er spesielt aggressive (som overskriften kunne antyde). Sannsynligvis skyldes den japanske invasjonen at forholdene i havområdene rundt Japan er ganske like de vi finner hos oss, og at det har vært en formidabel vekst i transporten mellom Japan og Europa gjennom de siste hundre årene. Uansett bør det være et offentlig ansvar å lage lover og forskrifter som i best mulig grad beskytter vårt eget miljø, og at forskningsmiljøene gis muligheter til å kartlegge og overvåke tilstanden i forbindelse med introduserte arter. Den enkelte av oss har som privatperson også et ansvar for å forhindre spredning av fremmede arter. Folk som har akvarier må aldri slippe fremmede dyr eller planter levende ut i norsk natur. Om du kjøper levende sjømat som for eksempel amerikansk hummer bør den kokes og spises umiddelbart, og aldri settes fri eller settes ut i sanketeine hvor den ved uhell kan rømme. Didemnum sp. på kasser for skjelldyrking. (Foto: USGeol. Surveys) 11
37 00 37 00 eller redaksjonen@agderposten.no FISKE I GAMLE DAGER: Strandnotfiske tidlig på 1900-tallet. G.M. Dan- Mange tror at det var mer fisk før i tiden. Gamle fiskere forteller om fulle garn, og alltid gode fangster om en dro ut med fiskesnøre! Er dette fakta eller et utslag av dårlig hukommelse og nostalgi? For å kunne svare på slike spørsmål trenger vi tidsserier, dvs. målinger eller tellinger som er foretatt på samme måte over lang tid. På Skagerrak-kysten nevig i midten med stokk. har vi to slike tidsserier som kan fortelle noe om fiskebestandene før og nå. Den ene er strandnotundersøkelsene som hvert år blir gjennomført på Skagerrak-kysten - den såkalte «Høstundersøkelsen» - en av de beste tidsseriene vi kjenner til på det marin-økologiske område, og kanskje innenfor økologisk forskning og overvåking generelt. Rundt 1885 satte sjøkaptein G. M. Dannevig i gang med utsettingen av torskelarver. For å undersøke om dette hadde noen effekt på bestanden, startet han en årlig innsamling av fisk og andre dyr med strandnot i gruntvannsområdene langs den norske Skagerrak-kysten med en 2006. Figuren viser gjennomsnitt for alle stasjoner tatt vedkommende år. standardisert strandnot. Legg merke til at det nærmest aldri forekommer to gode årsklasser etter hverandre. Fra 1919 er disse undersøkelsene ret. Denne kontinuiteten sikrer standardisert fiske med trollgarn i fire utvalgte områder, Hø- gjennomført helt regelmessig at undersøkelsene hele tiden hvert år i september oktober. blir gjennomført på samme måte og at resultatene blir samgård og ved Vasser utenfor Tønsvåg, Flødevigen, Kragerø skjær- En lang rekke faste stasjoner (omkring 130) på kysten fra Søgne vest av Kristiansand til sven- Denne tidsserien er svært vik- det var et godt samsvar mellom menlignbare. berg. Han fant blant annet at skegrensa undersøkes hvert år tig for forståelsen av variasjonene i mengden av fisk og andre mengde under strandnotunder- de mål en får for årsklassenes ved hjelp av en strandnot. Alle fisk og andre dyr som fanges blir dyr i gruntvannsområdene søkelsene om høsten og hvor identifisert, talt og lengdemålt. langs Skagerrak-kysten, og de mange fisk som nådde fiskbar Før 1988 ble noen arter bare vurdert etter en mengdeskala fra 1 sjonen, både de naturlige krefte- For å få en indikasjon på krefter som styrer denne varia- størrelse året etter. til 5. I tillegg til observasjonene ne og den menneskelige påvirkning. andre fiskebestander på Skager- hvordan torskebestanden og av dyrelivet, tas det målinger av temperatur, saltinnhold og oksygeninnhold i vannet. 1980-åra har vi fra 2001 tatt opp rak-kysten har utviklet seg siden I alle år fra 1919 har det bare Senere har hovedformålet vært igjen undersøkelsene fra den vært tre personer som har ledet å studere rekrutteringen av gangen. Vi har forsøkt å gjennomføre dem mest mulig slik de undersøkelsene. Ragnvald Løversen hadde ansvaret fra 1919 vekstområdet i strandsonen. I ble gjennomført i den første pe- torsk og andre fisk som har opp- til 1968. Han fikk sin opplæring dag er disse undersøkelsene like rioden. Siden det knytter seg fra Dannevig selv. Fra år 1957 viktige fordi de kan fortelle om stor interesse til utviklingen av var Aadne Sollie med på undersøkelsene, og fikk en grundig variasjoner i fiskesamfunn på langs den svenske vestkysten, lingstrekk over flere år er det li- har gjennomsnitt over fem år naturlige og menneskeskapte torskebestandene i Østfold og forhold og sikt i vannet. Utvik- åra og på slutten av 1940-tallet opplæring. Fra 1969 til 2000 grunt vann, og om «helsetilstanden» til de fiskesamfunn som le- ved Hvaler. Seinere har vi også Strandnotundersøkelsene vi- enn de var nå før høstens tokt. har vi også undersøkt et område kevel grunn til å feste lit til. vært på like lavt eller lavere nivå hadde han ansvaret og fra 2001 har Øystein Paulsen vært toktleder. Nota som benyttes er skiftet Korshamn og Farsund i denne rierer mye. Nå er vi inne i en penelsen av 1930-åra, i 1970-åra ver der. tatt med områdene ved Mandal, ser at mengden av fiskeyngel va- De beste periodene var i begyn- flere ganger, men nye nøter er tidsserien. riode med få torskeyngel selv og vi hadde en periode med mye laget etter de gamle tegningene, I årene 1984-1989 gjennomførte Stein Tveite og hans medar- påvirker fangster i trollgarn. bedre resultat enn vi har sett på Lyr er det også lite av sam- Det er mange faktorer som om undersøkelsene i år gir et torskeyngel i 1990-åra. og det er ingen grunn til å tro at fangsteffektiviteten er forandbeidere en undersøkelse med Eksempler er temperatur, vær- lenge. Bare på slutten av 1930 menlignet med tidligere, men Flødevigen, den velkjente havforskningsstasjonen på Hisøy, fyller 125 år. Agderposten bringer ti rikt illustrerte artikler om livet i havet, forfattet av institusjonens egne medarbeidere. Artiklene bringes i onsdagsavisene. Dette er nummer tre i serien. Jakob Gjøsæter har skrevet dagens artikkel. Han er forskningssjef på Havforskningsinstituttet med arbeidsplass i Flødevigen. Han arbeider med kysttorsk og andre fiskearter i kystsonen, og med generell kystøkologi og fiskeridynamikk. Onsdag 17. oktober 2007 FOTO: ØYSTEIN PAULSEN også for lyr synes årets undersøkelse å gi grunnlag for ny opti- lange og gode tidsserier, men li- ser på forholdene på den østlige gel mellom øst og vest, er vi usik- mye småtorsk som burde fått For voksen fisk har vi ikke så med dagens situasjon. Hvis vi rende forskjell i mengden av yn- om at vi mennesker også tar for misme. Sjøørretten er inne i en kevel nok til at vi kan sammenligne fiskebestandene i 1980-åra mindre torsk i dag enn det var skyldes. En av de mulige forkla- En beskyttelse av småfisk og del av Skagerrak er det blitt mye re på hva denne forskjellen kan vokse opp. av sine beste perioder. for 25 år siden. I Agder-fylka ringene er at skarven som er fredete områder der fisken kan derimot er det like mye eller mer blitt svært tallrik i øst, men gyte og vokse opp i fred ville sikkert forbedre situasjonen, og vil torsk i dag, selv om gjennomsnittsstørrelsen er noe mindre mengder i vest tar mye av fisken kanskje føre til at det også i øst fremdeles forekommer i mindre enn den var på 1980-tallet. Siden vi ikke finner noen tilsva- størrelse. Men det er ingen tvil for 25 år før den vokser opp til fiskbar blir like mye torsk som det var siden. Var det mer fisk i gamle dager? Av Jakob Gjøsæter 4 Onsdag 17. oktober 2007 livet: forskning Var det mer fisk i gamle dager? Strandnotundersøkelsene ble opprinnelig satt i gang for å undersøke om utsetting av torskelarver på kysten påvirket bestanden. Langsiktighet og systematikk TORSKEYNGEL: Fangster av torskeyngel i strandnottrekk fra 1919 til Bruks- og nytteverdien Systematisk garnfiske FISKE I DAG: Dagens strandnotfiske. Flødevigen jubilerer Det er mange faktorer som påvirker fangster i trollgarn. Eksempler er temperatur, værforhold og sikt i vannet Jakob Gjøsæter 5 En beskyttelse av småfi sk og fredete områder der fi sken kan gyte og vokse opp i fred ville sikkert forbedre situasjonen Publisert i Agderposten 17. oktober 2007 Mange tror at det var mer fisk før i tiden. Gamle fiskere forteller om fulle garn og alltid gode fangster om en drog ut med fiskesnøre! Er dette fakta eller et utslag av dårlig hukommelse og nostalgi? For å kunne svare på slike spørsmål trenger vi tidsserier, dvs. målinger eller tellinger som er foretatt på samme måte over lang tid. På Skagerrakkysten har vi to slike tidsserier som kan fortelle noe om fiskebestandene før og nå. Den ene er strandnotundersøkelsene som hvert år blir gjennomført på Skagerrakkysten den såkalte høstundersøkelsen en av de beste tidsseriene vi kjenner til på det marin-økologiske område, og kanskje innenfor økologisk forskning og overvåking generelt. Rundt 1885 satte sjøkaptein Gunder Mathiesen Dannevig i gang med utsettingen av torskelarver. For å undersøke om dette hadde noen effekt på bestanden, startet han en årlig innsamling av fisk og andre dyr med strandnot i gruntvannsområdene langs den norske Skagerrakkysten med en standardisert strandnot. Langsiktighet og systematikk Fra 1919 er disse undersøkelsene gjennomført helt regelmessig hvert år i september oktober. En lang rekke faste stasjoner (omkring 130) på kysten fra Søgne vest av Kristiansand til svenskegrensa undersøkes hvert år ved hjelp av en strandnot. Alle fisk og andre dyr som fanges blir identifisert, talt og lengdemålt. Før 1988 ble noen arter bare vurdert etter en mengdeskala fra 1 til 5. I tillegg til observasjonene av dyrelivet tas det målinger av temperatur, saltinnhold og oksygeninnhold i vannet. I alle år fra 1919 har det bare vært tre personer som har ledet undersøkelsene. Ragnvald Løversen hadde ansvaret fra 1919 til 1968. Han fikk sin opplæring fra Dannevig selv. Fra 1957 var Aadne Sollie med på undersøkelsene, han fikk en grundig opplæring, og hadde ansvaret fra 1969 til 2000. Fra 2001 har Øystein Paulsen vært toktleder. Nota som benyttes er skiftet flere ganger, men nye nøter er laget etter de gamle tegningene, og det er ingen grunn til å tro at fangsteffektiviteten er forandret. Denne kontinuiteten sikrer at undersøkelsene 12
0-gruppe torsk per trekk 50 45 40 35 30 25 20 15 10 5 0 Antall Glidende 1922 1925 1928 1931 1934 1937 1940 1943 1946 1949 1952 1955 1958 1961 1964 1967 1970 1973 1976 1979 1982 1985 1988 1991 1994 1997 2000 2003 2006 Fangster av torskeyngel i strandnottrekk fra 1919 til 2006. Figuren viser gjennomsnitt for alle stasjoner tatt vedkommende år. Legg merke til at det nærmest aldri forekommer to gode årsklasser etter hverandre. ÅR hele tiden blir gjennomført på samme måte og at resultatene blir sammenlignbare. Denne tidsserien er svært viktig for forståelsen av variasjonene i mengden av fisk og andre dyr i gruntvannsområdene langs Skagerrakkysten, og de krefter som styrer denne variasjonen, både de naturlige kreftene og den menneskelige påvirkning. Bruks- og nytteverdien av tidsserien øker Strandnotundersøkelsene ble opprinnelig satt i gang for å undersøke om utsetting av torskelarver på kysten påvirket bestanden. Senere har hovedformålet vært å studere rekrutteringen av torsk og andre fisk som har oppvekstområde i strandsonen. I dag er disse undersøkelsene like viktige fordi de kan fortelle om naturlige og menneskeskapte variasjoner i fiskesamfunn på grunt vann, og om helsetilstanden til de fiskesamfunn som lever der. Systematisk garnfiske I årene 1984 1989 gjennomførte Stein Tveite og hans medarbeidere en undersøkelse med standardisert fiske med trollgarn i fire utvalgte områder, Høvåg, Flødevigen, Kragerø skjærgård og ved Vasser utenfor Tønsberg. Han fant blant annet at det var et godt samsvar mellom de mål en får for årsklassenes mengde under strandnotundersøkelsene om høsten og hvor mange fisk som nådde fiskbar størrelse året etter. For å få en indikasjon på hvordan torskebestanden og andre fiskebestander på Skagerrakkysten har ut viklet seg siden 1980-åra, har vi fra 2001 tatt opp igjen undersøkelsene fra den gangen. Vi har forsøkt å gjennomføre dem mest mulig slik de ble gjennomført i den første perioden. Siden det knytter seg stor interesse til utviklingen av torskebestandene i Østfold og langs den svenske vestkysten, har vi også undersøkt et område ved 13
Hvaler. Seinere har vi også tatt med områdene ved Mandal, Korshamn og Farsund i denne tidsserien. Det er mange faktorer som påvirker fangster i trollgarn. Eksempler er temperatur, værforhold og sikt i vannet. Utviklingstrekk over flere år er det likevel grunn til å feste lit til. Strandnotfi ske tidlig på 1900-tallet. G.M. Dannevig i midten med stokk. Hvordan står det så til med fiske - bestandene i dag? Strandnotundersøkelsene viser at mengden av fiskeyngel varierer mye. Nå er vi inne i en periode med få torskeyngel, selv om undersøkelsene i år gir et bedre resultat enn vi har sett på lenge. Bare på slutten av 1930-åra og på slutten av 1940-tallet har gjennomsnitt over fem år vært på like lavt eller lavere nivå enn de var nå før høstens tokt. De beste periodene var i begynnelsen av 1930-åra, i 1970-åra, og i en periode med mye torskeyngel i 1990-åra. Lyr er det også lite av sammenlignet med tidligere, men også for lyr synes årets undersøkelse å gi grunnlag for ny optimisme. Sjøørreten er inne i en av sine beste perioder. For voksen fisk har vi ikke så lange og gode tidsserier, men likevel nok til at vi kan sammenligne fiskebestandene i 1980-åra med dagens situasjon. Hvis vi ser på forholdene på den østlige del av Skagerrak er det blitt mye mindre torsk i dag enn det var for 25 år siden. I Agderfylka derimot er det like mye eller mer torsk i dag, selv om gjennomsnittsstørrelsen er noe mindre enn den var på 1980-tallet. Siden vi ikke finner noen tilsvarende forskjell i mengden av yngel mellom øst og vest, er vi usikre på hva denne forskjellen kan skyldes. En av de mulige forklaringene er at skarven, som er blitt svært tallrik i øst, men fremdeles forekommer i mindre mengder i vest, tar mye av fisken før den vokser opp til fiskbar størrelse. Men det er ingen tvil om at vi mennesker også tar for mye småtorsk som burde fått vokse opp. En beskyttelse av småfisk og fredete områder der fisken kan gyte og vokse opp i fred ville sikkert forbedre situasjonen, og vil kanskje føre til at det også i øst blir like mye torsk som det var for 25 år siden. 14
Dagens strandnotfi ske. (Foto: Ø. Paulsen) 15
37 00 37 00 eller redaksjonen@agderposten.no kystpopulasjoner opprettholdes, og hvorfor de ikke blander seg med hverandre. Slik sammenblanding av ulike populasjoner vil kunne skje enten som egg, larver eller voksen fisk. Vi finner imidlertid at torskeegg, selv om de driver fritt i vannet, holdes igjen av vannstrømmene inne i fjorden der de ble gytt. Etter klekking søker larvene mot bunnen og forblir i Ved å kombinere moderne genetiske analysemetoder med merket torsk har dessuten vist samme område. Sporing av klassiske fiskeribiologiske metoder har vi studert torsken stasjonær og bare bruker bare at også voksen torsk er svært langs Skagerrak-kysten i dette utvalgte deler av sitt mulige leveområde. øyemed. Resultatene viser at kysttorsken er delt inn i lokale Analyser av arvestoffet til populasjoner og vi kan - noe forenklet si at hver fjord har sin vist at en del larver trolig kom- torskelarver langs kysten har egen torskebestand. mer fra gyteområder i Nordsjøen. De er ført inn til kysten med søkelser. Vi er avhengig av tilbakemeldinger fra publikum om gjenfangster av slik merket fisk for å lære mer om torskens vandringsmønstre og havstrømmene. For å undersøke hva som skjer med disse vi- beskatningstrykk. Ved å undersøke forskjeller i arvestoffet hos torsk fra forskjellige områder langs kysten, får vi kysten med avanserte datamerdere har vi merket torsk langs informasjon om arvelige forskjeller mellom individer på ninger. Resultatene tyder på at ker som måler fiskens forflyt- den ene siden og grupper av individer på den andre. Hos torsk nelse vandrer tilbake til Nord- torskelarver av nordsjøopprin- er det store individuelle forskjeller i arvelige egenskaper. Slik tilbakevandring er enda en sjøen når de blir kjønnsmodne. Disse arvelige forskjellene representerer en viktig kilde til rettholdelse av separate, gene- mekanisme som bidrar til opp- biologisk mangfold hos torsken. Gjennomsnittlig er det li- torsk. tiske ulike, populasjoner av kevel litt større forskjell på torsk fra ulike fjorder enn det er mellom individer fra samme Med avgrensete, lokale torskebestander fjord. Disse forskjellene viser ten er det langs kys- at torsken sannsynlig er oppdelt i at overfiske, for- ulike grupper eller urensning populasjoner, og at aktivitet eller annen disse stort sett ikke blander seg som skader den lokale gytebestanden, også er ødeleggende med hverandre. Det er også forskjeller for fremtidig rekruttering i området. Mangel på nyrekrutte- mellom bestandene når det gjelder vekst og alder ved ring hos torsk i tidligere overfiskede områder har vi sett flere kjønnsmodning. For eksempel vil mange torsk i de nordøstlige steder, bl.a. langs den svenske delene av Skagerrak gyte første vestkysten og utenfor Canada, gang allerede som toåringer, og det kan ta veldig mange år å mens hovedtyngden av fisken i bygge opp bestanden på nytt. de sørvestlige delene av Skagerrak utsetter gytingen til de er ut til å ligge nær opp til land, og Torskens gyteplasser ser ofte tre år gamle eller mer. Nye kysttorsken vil derfor være følsom også for andre typer men- undersøkelser tyder på at denne variasjonen i livshistorie neskelig aktivitet langs kysten. langs kysten delvis kan forklares som miljøeffekter, for ekslipp til ulike former for rekre- Dette kan inkludere alt fra utsempel mattilgang, men også asjon i og nær sjøen. Dette er ved forskjeller i nedarvede ny kunnskap som man bør ta Figuren viser hvordan tettheten av torskeegg fordeler seg i Tvedestrandsfjorden. Innfelt ser vi et torskeegg som nærmer seg klekking. Kartet: Svarte at torsken i Skagerrak har tillegging og bruk av kystsonen. egenskaper. Det ser derfor ut til hensyn til ved fremtidig plan- sirkler angir hvor det er samlet egg, mens stiplede linjer forteller hvor tersklene (grunne områder) befinner seg i fjorden. Analyser av mange fjordsyver under. Halvor Knutsen passet seg de forholdene den lestem i Norge tyder på at terskeldypet (grunne områder ut fjorden; stiplede Per Erik Jorde linjer) påvirker fordelingen av egg, slik at det er relativt mye egg innenfor Esben Moland Olsen grunne terskler. Totalt tyder dette på at lokal gyting skjer hovedsakelig inne Vi har studert mekanismene i fjordsystem, hvor eggene mer eller mindre holdes igjen i hver sin fjord. bak hvordan lokale fjord- eller Flødevigen, den velkjente havforskningsstasjonen på Hisøy, fyller 125 år. Agderposten bringer ti rikt illustrerte artikler om livet i havet, forfattet av institusjonens egne medarbeidere. Artiklene bringes i onsdagsavisene. Dette er nummer fire i serien. ved Flødevigen med merket torsk. Studert ved Universitetet i Oslo hvor han tok dr. grad innen fagfeltet populasjonsgenetikk. Han jobber nå ved Havforskningsinstituttet, Flødevigen på ulike forskningsprosjekter som ved help av genetiske og andre metoder søker å avklare mønstre og mekanismer bak populasjonsstruktur hos torsk og andre marine arter. Er forsker i genetikk ved Universitetet i Oslo. Han arbeider ved Havforskningsinstituttet, Flødevigen på ulike forskningsprosjekter tilknyttet problemstillinger omkring marine arters populasjonsstruktur. Onsdag 24. oktober 2007 Studert ved Universitetet i Oslo hvor han tok dr. grad innen fagfeltet livshistorieevolusjon. Han jobber nå ved Havforskningsinstituttet Flødevigen på ulike forskningsprosjekter rundt marine verneområder, livshistorievariasjon og habitatbruk hos torsk og hummer. Hver fjord sin torskebestand? Av Halvor Knutsen, Per Erik Jorde og Esben Moland Olsen 4 Onsdag 24. oktober 2007 livet: forskning AVHENGIG AV TILBAKEMELDING: Merket torsk fra pågående under- For å få en fornuftig forvaltningsplan for en fiskeart må vi vite om den er oppdelt i lokale grupper eller populasjoner, og i hvilken grad disse er uavhengige av hverandre. Individuelle forskjeller Hvorfor ulike bestander? Sårbare bestander Flødevigen jubilerer FORSKER PÅ TORSK: Forsker Jakob Gjøsæter 5 Esben Moland Olsen Hver fjord har sin torskebestand TORSKEEGG I TVEDESTRANDSFJORDEN Torsken er oppdelt i ulike grupper eller populasjoner, og disse blander seg stort sett ikke med hverandre Halvor Knutsen Per Erik Jorde Gjennomsnittlig er det litt større forskjell på torsk fra ulike fjorder enn det er mellom individer fra samme fjord Publisert i Agderposten 24. oktober 2007 For å få en fornuftig forvaltningsplan for en fiskeart må vi vite om den er oppdelt i lokale grupper eller populasjoner, og i hvilken grad disse er uavhengige av hverandre. Ved å kombinere moderne genetiske analysemetoder med klassiske fiskeribiologiske metoder har vi studert torsken langs Skagerrakkysten i dette øyemed. Resultatene viser at kysttorsken er delt inn i lokale populasjoner og vi kan noe forenklet si at hver fjord har sin egen torskebestand. Ved å undersøke forskjeller i arvestoffet hos torsk fra forskjellige områder langs kysten, får vi informasjon om arvelige forskjeller mellom individer på den ene siden og grupper av individer på den andre. Hos torsk er det store individuelle forskjeller i arvelige egenskaper. Disse arvelige forskjellene representerer en viktig kilde til biologisk mangfold hos torsken. Gjennomsnittlig er det likevel litt større forskjell på torsk fra ulike fjorder enn det er mellom individer fra samme fjord. Disse forskjellene viser at torsken er oppdelt i ulike grupper eller populasjoner, og at disse stort sett ikke blander seg med hverandre. Det er også forskjeller mellom bestandene når det gjelder vekst og alder ved kjønnsmodning. For eksempel vil mange torsk i de nordøstlige delene av Skagerrak gyte første gang allerede som toåringer, mens hovedtyngden av fisken i de sørvestlige delene av Skagerrak utsetter gytingen til de er tre år gamle eller mer. Nye undersøkelser tyder på at denne variasjonen i livshistorie langs kysten delvis kan forklares som miljøeffekter, for eksempel mattilgang, men også ved forskjeller i nedarvede egenskaper. Det ser derfor ut til at torsken i Skagerrak har tilpasset seg de forholdene den lever under. Genetisk variasjonsmønster hos et utvalg kysttorsk. 16