Skolens innemiljø -Viktig for elevenes helse, trivsel og læring
De 7 søstre i innemiljøet Termisk miljø Atmosfærisk miljø Aktinisk miljø Akustisk miljø Mekanisk miljø Estetisk miljø Psykososialt miljø
WHOs definisjon av begrepet "Inneklima" Omfatter opprinnelig følgende 5 klima-/ miljøfaktorer Termisk Atmosfærisk Aktinisk Akustisk Mekanisk
Termiske miljøfaktorer Temperatur Luftskifte / ventilasjon / luftbevegelse Luftfuktighet Temperaturstråling Individuelle faktorer (personavhengige) - Vi prioriterer temperatur / komfort fremfor luftkvalitet!
Termisk miljø (1) (tidligere ofte betegnet "inneklima") Temperatur påvirker menneskets varmebalanse, den viktigste komfortfaktoren Komforttemperatur Operativ temperatur
Termisk miljø (2) Varmestråling Varme til/fra omgivende flater i rommet Strålingsasymmetri "Kuldestråling". "Varmestråling Temperaturdifferanser Hode - fot / takvarme kontra gulvvarme Side side
Luftfuktighet Termisk miljø (3) Vanninnhold - Luftfuktighet vannmengde i gram pr. m 3 duggpunkt (temperatur ved kondensering) Relativ fuktighet, RF % forholdet mellom den aktuelle vannmengden i luften (g/m 3 ) og den mengde vann luften kan ta opp før det kondenseres ved den aktuelle temperatur
Termisk miljø (4) Regulering - Klimaanlegg Sentral tilførsel av varme via lufttilførsel er problematisk Kortslutning av varm luft over brukerne Tilpasning er vanskelig stengte ventiler! Hva med fukting av tilført luft Følelse av tung luft Legionellaspredning, luftfukterfeber, o.l. Stor lufthastighet tørker ut hud og slimhinner Ventilasjon og temperaturregulering bør skje uavhengig av hverandre
Lufthastighet Termisk miljø (5) Luftbevegelse kan gi trekkfølelse, temperaturavhengig spesielt ved turbulens "kaldras" fra vinduer Norm: 15 25 cm / sek avhenger av temperaturen / årstid
Termisk miljø (6) Personlig tilpasning Varmeproduksjon (aktivitet) Naturlig: stoffskiftet / forbrenning Aktivitet (måleenhet = met) Definisjon: 1 met tilsvarer energiproduksjonen ved rolig sittende arbeid Isolasjon Naturlig: Underhudsfett Bekledning (måleenhet = clo) Definisjon: 1 clo tilsvarer omtrent "normalt" inneantrekk ved ca 20-22 o C
Termisk miljø (7) Termisk komfort Individuelle faktorer: - stoffskiftet ("forbrenningen") og isolasjon ("underhudsfett") -egen aktivitet og bekledning Lufttemperatur (hvor er den målt?) Luftfuktighet (vann inneholder mye energi!) Luftbevegelse (trekk?, følelse av frisk luft?) Stråling (varmetap eller oppvarming?) Sinnstilstand?
Hva er "tørr luft"? Subjektivt Følelse av uttørking på hud og slimhinner Mange faktorer samvirker Objektivt Lavt vanninnhold i luften Absolutt fuktighet i gram/m 3 Relativ fuktighet (RF%) Skade på inventar, kunstgjenstander, treverk etc.
Atmosfærisk miljø (1) Luften vi puster inn inneholder Partikler, gasser, lukter, elektriske ladninger etc, som kan være ubehagelige eller direkte skadelige. God luftkvalitet Tilstrekkelig tilførsel av ren, evt. filtrert uteluft i bygninger er vesentlig for trivsel, helse og yteevne. Forurensninger Uønskede gasser og partikler i luften. Forbrenning gir røyk som er blanding av partikler og gasser (inkl. ufullstendig forbrente, irriterende stoffer).
Atmosfærisk miljø (2) Ventilasjon Tilføre nok oksygen (O 2 ) Fjerne CO 2 produsert av beboere Fjerne andre gasser fra innemiljøet Prosessgasser evt. lokalt avsug Avdampning fra materialer Stoffskiftegasser fra levende organismer Fjerne overskytende fuktighet Fjerne svevepartikler
Atmosfærisk miljø (3) Gasser (evt. damper) Organiske (inneholder karbonatomer) - VOC ("flyktige organiske forbindelser), løsemidler, formaldehyd - organiske aminer, organiske svovel- eller klorforbindelser (alle lukter ubehagelig!) Uorganiske - CO, CO 2, NO x, O 3, SO 2, NH 3 -Radioaktive: Radon, ->radondøtre, etc.
Størrelse, Atmosfærisk miljø (4) Støv / Partikler (aerosoler) egenskaper, effekter Uorganiske partikler mineralstøv, fibrer (asbest, MMMF), etc. Organiske kjemiske (syntetiske, plast, oljeprodukter, røykpartikler, etc.) biologiske (pollen, midd, dyreepitel etc., ofte allergifremkallende).
Akustisk miljø Lydbølger hørbare ca. 15-15 000 Hz infralyd (svingetall under ca. 15 Hz) ultralyd (lyd over ca. 20 000 Hz) Hørsel mennesker kontra dyr! alder, larmskade Akustikk (eks. "etterklangstid") "Støy er uønsket lyd! det er ikke alltid styrken det kommer an på
Aktinisk miljø (= "stråling") lys (synlig lysspektrum) infrarødt og ultrafiolett "lys" andre elektromagnetiske bølger ("felt") mikrobølger radiofrekvente bølger røntgenstråling radioaktiv (ioniserende) stråling (inkl. radon)
Bygning Mekanisk miljø (begrepet ergonomi i snever forstand) innredning møblering teknisk utstyr, etc. Stor betydning for bevegelsesapparatets funksjon, slitasjesykdommer, ulykker og påvirkninger av føle- og smertesansene etc
Faktorer som inngår i innemiljø utover inneklima Estetisk miljø (subjektivt!) beliggenhet, arkitektur utseende, farger etc. Psykososialt miljø arbeidsoppgaver, samarbeid, trivsel, medmenneskelige forhold
Faktorene virker sammen Rapportering av helseplager som henføres til miljøet har nesten alltid en komponent av Subjektive- / psykologiske faktorer / psykososialt miljø som preger symptombildet og det engasjement som plagene presenteres med
Innemiljøets betydning Påvirker barns helse, trivsel og læring Påvirker alle barn, men mest dem som har spesielle behov helseproblemer læringsproblemer sosiale problemer påvirker hele miljøet, ikke bare vært enkelt barn, læringsmiljøet påvirkes av enkeltbarnas helse og trivsel
Forebyggingsmeldinga St. meld. nr. 37, 1992-1993 Forebygging av astma, allergi og inneklimasykdommer blant hovedsatsningsområdene Bakgrunn - den store økningen av astma og allergi de siste tiåra Innsats for å bedre miljøet i barnehager og skoler viktig for å forebygge og redusere forekomsten av allergiske lidelser
Innemiljøets betydning Oppholder oss ca 90 % av tiden inn Faktorer i innemiljøet stor betydning for helse, trivsel og yteevne Vanligvis høyere nivå av forurensning inne enn ute ENØK har gitt tettere hus, redusert tilførsel av frisk luft og økt fuktighet Nye materialer har økt innholdet av potensielt helseskadelige stoffer
Innemiljøets betydning Termisk miljø påvirker varmebalansen Atmosfærisk miljø særlig viktig for respirasjon og sykdom i luftveier og lunger, kan bidra til generelle helseplager, nedsatt allmenntilstand, inneklimasykdommer og nedsatt læring Akustisk miljø påvirker hørsel, lydoppfatning og støypåkjenninger
Innemiljøets betydning Aktinisk miljø påvirker syn, kan medføre hodepine og allmennsymptomer m.m. Mekanisk miljø viktig for ergonomiske forhold, slitasjesykdommer, ulykker m.m. Estetisk miljø påvirker trivsel og det som blir oppfattet som godt for sansene våre Psykososialt miljø påvirker helse, trivsel, yteevne og læring
Virkning av dårlig innemiljø Sykdommer, plager og nedsatt læreevne Forverring av allergier, astma og eksem og andre overfølsomhetssykdommer Går mest utover de minste barna og barn som er helsemessig sårbare
Virkning av dårlig innemiljø Overfølsomhetssykdommer: Mer og verre allergier Mer og verre astma Mer og verre eksem Infeksjoner: Nedsatt motstandskraft mot infeksjoner og stress Flere og verre forkjølelser Flere komplikasjoner (bihule- og ørebet.)
Virkning av dårlig innemiljø Plager og smerte: Tørr hud, tørre slimhinner Irritasjon i øyne, nese og svelg Tørrhoste Hes stemme Hodeverk / tung i hodet
Virkning av dårlig innemiljø Ulyst, kraftløshet, vantrivsel: Ekstrem trøtthet Slapp / uvelfølelse Dårlig arbeidslyst Flere problem: Mer uro Mer irritabilitet Mer aggresjon
Virkning av dårlig innemiljø Dårligere læring Nedsatt konsentrasjon Dårligere minne Tregere tanke Flere feil og uhell Utrygghet
Virkning av dårlig innemiljø Barn som stiller svakest pedagogisk er særlig utsatt Dårlig innemiljø kan føre til at disse blir problemelever Dette medfører også negativt læringsmiljø for de andre elevene Jenter synes å være særlig utsatt
Vanlige inneklimaproblem i skoler og barnehager Kjemiske forurensninger fra mange kilder Svevestøv Svevestøv med kjemisk last og aktive allergen For lite frisk luft ift antall personer i rommet Manglende solavskjerming Dårlig temperaturregulering
Vanlige inneklimaproblem i skoler og barnehager Feil plassering av elever Fuktproblem og skader Muggsopp, fuktbakterier, endotoksin/ mykotoksin og avgassing fra mikroorganismer (MVOC) Støy Lite og dårlig egeninnsats
Helse Negativ helse fravær av sykdom Positiv helse WHOs definisjon av helse: Health is not just the absence of disease and disability, but the condition of complete physical, mental and social wellbeeing.
Psykososial helse Trygghet på egen verdi Følelse av at livet har en mening Evne til å ta ansvar Evne til å mestre livet Evne til å utnytte ressurser og muligheter Evne til nærhet Opplevelse av trivsel Tilpassing og samspill Livsglede
Virkninger av dårlig psykososialt miljø Lærevansker Psykiske problemer adferdsvansker spiseforstyrrelser barnehage-/skolefobi Nedsatt motstandskraft mot sykdommer
Virkninger av dårlig psykososialt miljø Alle barn taper på et dårlig psykososialt miljø Kan utvikle seg til trussel moe liv og helse Økt fokus Tidlig intervensjon Positive tiltak
Læring Krever grunnleggende trygghet God helse Konsentrasjon God kommunikasjon lærer elev elev elev Omgivelser som gir positiv opplevelse
Læreopplevelsen Påvirker: Innlæring Holdninger til læring Opplevelsen av å mestre Opplevelsen av egne evner/muligheter Trygghetsfølelsen i situasjoner en skal prestere Kort sagt: avgjørende for videre liv på flere måter
Undersøkelser av skolers Allergenforekomst Smedje innemiljø Aktiv Meis i 5 skolebygg i Oslo Barneombudet kartlagt kommunenes arbeid med miljørettet helsevern i skoler og barnehager
Allergener i innemiljøet Trude Dybendal; Munir A.K., m.fl. Allergener i skolemiljø Allergener samler seg i tepper, men frigjøres etter en tid til miljøet Mulige allergener / irritanter kan avgis fra plastbelegg til støv som innåndes (ftalater?) jfr. Leif Øie, Barneastmaprosjektet
Luftkvalitet i skolen Luftkvalitet på skolen er viktig for barn med astma (Smedje 1996). Det var flere elever med astma i større skoler med flere åpne hyller, lavere temperatur, høyere relativ luftfuktighet, høy konsentrasjon av formaldehyd eller VOC i luft og mer levende mugg, bakterier og forekomst av allergener i romstøv.
Intervensjon bedret ventilasjon Intervensjon med bedring av ventilasjon i skoler medførte lavere luftfuktighet, nedsatt forekomst av mange forurensninger i inneluft sammenlignet med skoler som ikke ble utbedret (Smedje 2000). Forekomst av minst ett astmasymptom og angivelse av mer astmasymptomer i 1995 enn 1993 var mindre hyppig hos elever i skolene med bedret ventilasjon.
Nyere studier i skoler Skolemiljø med mer støv, katteallergen, formaldehyd og mugg påvirker innsidens av astma og sensibilisering for pelsdyr hos skolebarn (Smedje 2001 A). Innredninger og tekstiler i klasserom virker som reservoarer for irritanter og allergener og påvirker luftkvaliteten i skolebygg (Smedje 2001 B).
Arbeidsmiljø i skole med fukt Lang tids eksponering for arbeidsmiljø med fuktproblemer i skolebygg medførte økt nasal hyperreaktivitet sammenlignet med lærere fra tilsvarende miljø uten fukt-problemer (Rudblad 2001). Nasal hyperreaktivitet relatert til fuktproblemer bedres ved utbedring av forholdene men reduseres sakte og synes å vedvare svært lang tid etter utbedringen (Rudblad 2002).
Aktiv Meis i 5 Oslo skoler K. Aas (1999) Foruroligende mange barn i testklasser og kontrollklasser opplyser om helseplager Hodepine Slimhinneirritasjon Trett, uvel Konsentrasjonsproblemer Tydelig forskjell i forekomst av plager ved de gamle ift de nye skolene
Aktiv Meis i 5 Oslo skoler Aktiv Meis: K. Aas Tiltaksprogram for å oppnå et best mulig innemiljø gjennom egeninnsats og enkle midler Systematisk kartlegning med utpeking av priorierte tiltaksområder Informasjon til skolens personale, elevenes foresatt og elvene Bevisstgjøring og ansvarliggjøring av elevene
Aktiv Meis i 5 Oslo skoler K. Aas Førte til reduksjon av rapporterte plager I klasserom med utilstrekkelig luftskifte kan dobbelttimer uten effektiv luftepause være uheldig for elevenes helse og læring Flertallet av lærerne var fornøyde med prosessen Krever lite kostnader men kan ikke komme i stedet for nødvendig oppgradering
Barnas arbeidsmiljø -austafor sol og vestafor måne Rapport fra Barneombudet om miljøet i barnehager og skoler (1998) Brev sendt til alle kommuner vedrørende oppfølging av barnas arbeidsmiljø og spesielt oppfølgingen av forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler
Barnas arbeidsmiljø forts. 85 % av kommunene svarte Svarene underbygger begrepet forskjells- Norge Kommunene trenger penger Kommunene trenger kompetanse og veiledning i sine valg
Barnas arbeidsmiljø forts. Mer enn halvparten av kommunene har registrert helseproblem i barnehager og skoler Vanligst er: hodepine trøtthet konsentrasjonsproblem luftveisirritasjon
Skolens innemiljø utfordringer videre Rehabilitere skoler med barnas innemiljø for øye Kvalifisert planlegging og gjennomføring av nye skolebygg Helhetlig tilnærming til barnas læring
Nyttig tilleggsinformasjon Klima og luftkvalitet på arbeidsplassen. Bestillingsnummer 444, Direktoratet for arbeidstilsynet, Oslo. www.arbeidstilsynet.no Aas, Kjell og Levy, Finn: Hus og helse. - Hva legen vet om innemiljø. J.W. Cappelens forlag a/s, Oslo 1991 (revidert 1997). Utsolgt. www.innemiljo.net www.inneklima.com (Inneklima generelt) www.allergiviten.no (Allergi-informasjon, NAAF) (Spesielt om barns miljø)