Ungkost 3 - skolemåltidet Lene Frost Andersen Avdeling for ernæringsvitenskap Universitetet i Oslo
Hvorfor bør barn og unge ha et sunt kosthold? Barn/unge er i vekst og utvikling Forebygge sykdom på kort og lang sikt Spisevanene en lærer i barneårene tar en med seg inn i voksen alder Gode kostvaner gir økt trivsel og overskudd
Skolen viktig arena for å nå barn og unge Når hele befolkningen (barn/ungdom og foreldre) Elevene tilbringer opp til halve dagen på skolen Gode kostvaner i skolen gir økt trivsel og overskudd på kort sikt
Ungkost undersøkelsene Undersøkelsene inngår som en del av systemet for kartlegging av kostholdet i den norske befolkningen I 1993 ble det for første gang gjennomført en kostholdsundersøkelse blant et landsrepresentativt utvalg av norske skoleelever (7-klasse og 2-klasse vgs), Ungkost-93 En ny Ungkost undersøkelse ble utført blant 4-åringer og 4- og 8- klassinger i 2000-2001, Ungkost-2000
Utfordringer Ungkost 2000 For mye tilsatt sukker! For mye mettet fett For lite grønnsaker 5
4- åringer 4. klasse 8. klasse Ungkost 3 2015/16
Utvalg 54 barneskoler & 54 ungdomsskoler fra samme kommune Landsrepresentative En 4. klasse per skole En 8. klasse per skole
Design Utdeling av info 1-2 uker Skolebesøk 4 dagers matdagbok Spørreskjema Samtykkeskjema MMS E-post Vanlig post
TIM
Hjemme På skolen Hos venn Fritidsaktivitet På restaurant Annet sted
Fysisk aktivitet Ser på TV/DVD/PCspill/nettbrett Måltidsmønster Frekvensinntak av indikator matvarer Kort spørreskjema
Deltakere N=2454 forespurte fra 108 skoler Landsrepresentativt utvalg Oslo/Akershus 132 120 Størstedelen av disse er fra Akershus
Foreldrenes utdannelse
Prosentandel som spiser måltidene daglig - elever i 4. klasse 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 93 95 91 92 94 95 81 74 73 70 68 Frokost Lunsj Middag Kvelds Gutter Jenter Oslo/Akershus 60
Prosentandel som spiser måltidene daglig - elever i 8. klasse 120 100 80 60 40 86 77 79 58 59 69 93 90 95 60 46 41 20 0 Frokost Lunsj Middag Kvelds Gutter Jenter Oslo/Akershus
4. Klasse (n=600) Måltidsfrekvenser 4. Klasse Oslo/Akershus (n=123) 8. Klasse (n=602) 8. Klasse Oslo/Akershus (n=120) Gutter Jenter Gutter Jenter Gutter Jenter Gutter Jenter Frokost 2 x/uke 1 2 2 1 3 9 4 9 Frokost 5 x/uke 97 95 96 97 93 87 92 88 Lunsj 2 x/uke 3 1 4 0 2 2 0 2 Lunsj 5 x/uke 95 99 94 100 96 94 96 91 Middag 2 x/uke 1 0 2 0 0 0 0 0 Middag 5 x/uke 98 99 96 100 99 98 100 100
Prosentandel i 4. klasse som har matpakke og/eller kjøper mat 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 95 99 98 Matpakke hver dag 3 4 3 1 1 1 Kjøp i kantine 1 dag i uken Gutter Jenter Oslo/Akershus Kjøp i butikk/kiosk 1 dag i uken
Prosentandel i 8. klasse som har matpakke og/eller kjøper mat 80 70 60 50 40 30 20 10 0 70 69 54 Matpakke hver dag 42 38 50 Kjøp i kantine 1 dag i uken Gutter Jenter Oslo/Akershus 18 12 10 Kjøp i butikk/kiosk 1 dag i uken
Definisjon av spisested & måltider Hvor spiste barnet maten? Hjemme På skolen Hos en venn På fritidsaktivitet På restaurant/kafe Annet sted Hovedmåltider Frokost Lunsj Middag Mellommåltider Mellommåltid 1, 2 og 3
Hvor blir lunsjen spist? - gjennomsnitt av uken 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Prosentandel 75 73 75 72 14 18 19 12 7 9 2 2 2 6 2 2 2 3 2 4 Hjemme Venner Skolen Restaurant Annet sted 4. klasse 8. klasse Oslo/Akershus 4. kl Oslo/Akershus 8. kl
Hvor blir lunsjen spist på hverdager? 120 100 80 60 40 4. klasse 8. klasse Oslo/Akershus 4.kl Oslo/Akershus 8. kl 20 0 Hjemme Venner Skolen Restaurant Annet sted
Andel energi fra de ulike måltidene (alle ukedager, begge trinn) Mellommåltider 30 % Frokost 18 % Lunsj 21 % Middag 31 %
Andel energi fra de ulike måltidene Oslo/Akershus (alle ukedager, begge trinn) Mellommåltider 30 % Frokost 18 % Lunsj 22 % Middag 32 %
Mat til lunsj (tall for Oslo og Akershus i parentes) 4. Klasse (n=636) 8. Klasse (n=687) Andel konsumenter,% Gram spist av konsumenter Andel konsumenter, % Gram spist av konsumenter Brød 98 (96) 59 (61) 96 (93) 62 (64) Grønnsaker 49 (60) 24 (28) 38 (57) 24 (32) Frukt og bær ekskl. juice 55 (51) 43 (43) 32 (30) 47 (48) Frukt, bær, friske 55 (51) 43 (43) 31 (28) 48 (49) Melk og yoghurt 66 (61) 141 (129) 52 (43) 120 (86) Yoghurt 16 (17) 50 (50) 17 (13) 61 (57) Kjøtt 81 (83) 19 (19) 75 (83) 20 (26) Ost 66 (72) 18 (17) 66 (72) 19 (18) Fisk 11 (14) 12 (10) 7 (18) 21 (21) Vann 57 (67) 116 (130) 57 (68) 141 (131)
Mat til lunsj (tall for Oslo og Akershus i parentes) 4. Klasse (n=636) 8. Klasse (n=687) Andel konsumenter,% Gram spist av konsumenter Andel konsumenter, % Gram spist av konsumenter Kaker, boller, kjeks 24 (27) 28 (26) 22 (17) 31 (29) Saft/brus sukret 24 (28) 78 (77) 25 (18) 106 (85)
Hvor god tid synes elevene de har til å spise lunsj? Prosentandel 50 45 40 35 30 25 20 15 10 5 0 47 38 34 35 36 30 28 21 13 6 6 5 0 1 0 Veldig dårlig tid Dårlig tid Passe tid God tid Veldig god tid 4. trinn 8. trinn Oslo/Akershus 4. trinn
Andel som hadde matpakke med
Lage matpakka selv
Innhold i matpakka
Konklusjon Matpakken står sterkt sterkere hos 4. klassingene enn 8. klassingene Brødskiver i matpakka Grønnsaker er en mangelvarer i matpakka Ønsker mer grønnsaker, frukt og fisk i matpakka
Takk for oppmerksomheten!