FINANSFOKUS. 05/ 11 fagutgave. Basel III toget kommer

Fagpresse_F.pdf 24-01-08 15:19:04 FINANSFOKUS Magasin for Finansforbundet 05/ 11 fagutgave Slik blir du rammet Bank 2.0. Konsekvenser av Basel III Strengere krav til forsikring Spleiselaget fortsetter Basel III toget kommer

KUNNSKAP BI har et bredt og spisset kurs- og studietilbud for oppdatering, ny kunnskap og faglig påfyll. Fortsatt ledige plasser, meld deg på i dag. BI Forsikring tilbyr alt fra seminarer og kurs til mer omfattende programmer. Alle kurs er basert på selvstudium støttet av studie - samlinger, og avsluttes med eksamen. Se www.bi.no/forsikring for mer informasjon og påmelding. Enkeltkurs Forsikringseksamen Høyere forsikringseksamen Utdanning til autorisasjon BI Bank og finans har læringsintensive kurs for dybde og spisskompetanse. Felles for alle kurs er at du får ny kunnskap du raskt kan ta i bruk i jobben din. Se www.bi.no/bank for mer informasjon og påmelding. Enkeltkurs Credit Management Finansiell Rådgiver BI Bachelor i bank og finans Master of Management-program Ta videreutdanning på BI TYNGDEN DU TRENGER

colorlab.no The Norwegian Color Research Laboratory INNHOLD 14 16 6 Bank 2.0. Den digitale revolusjonen endrer vår arbeidshverdag på godt og vondt. I bankene er kontantene på vei ut og kundene blir betjent på Facebook. Stadig flere kunder bruker bankenes apper for å løse sine oppgaver. Finansfokus har besøkt fremtidens banker i Tromsø og Oslo. 4 Leder 5 Innsikt 12 Kropp og sjel 13 Innsikt 19 Arbeidsrett 28 Gjesteskribent 31 Forbundslederen 26 14 16 22 26 Færre ansatte og flere fusjoner Færre ansatte, flere fusjoner og nye omorganiseringer. Det blir konsekvensen av EUs nye kapitaldekningsdirektiv. Det betyr økte krav til kompetanse og leveranser for de ansatte i finansnæringen i Norge. Nå må europeiske banker hente inn over 600 milliarder euro for å oppfylle de nye kravene. Basel III og konsekvenser Bli med og påvirk farten og styringen når Basel III-toget kommer. Rådet fra Nordeas regionsjef i Nord-Norge, Brynjulf Anke er krystallklart. De nye kapitalkravene til bankene vil bety svekket lønnsomhet og økte krav til effektivitet. De ansatte må håndtere nye produkter, arbeidsrutiner og dataløsninger. Solvens II: Strengere krav til forsikringsselskapene De nye soliditetskravene som blir innført gjennom Solvens II vil bety strengere krav til overvåkning, dokumentasjon og rapportering i forsikringsselskapene. Det nye regelverket skal gjenspeile den faktiske risikoen som forsikringsselskapene er eksponert for. Spleiselaget fortsetter Tiltak rettet mot ungdom står sentralt i den nye handlingsplanen mot økonomisk kriminalitet. Så langt har 150 000 elever i den videregående skolen fått undervisning i den norske velferdsmodellen, mens 50 barneskoler har elevene fått undervisning i lokalsamfunnet og skatt. FINANSFOKUS M a gasin for F i n ansforb undet 05/11 12. årgang ISSN 1502-0053 Svanemerket er det offisielle nordiske miljømerket, og en garanti for at pro duktet holder høy miljømessig standard. Merkur-Trykk er godkjent som svane merket bedrift. Merkur-Trykk er PSO-sertifisert Ved en PSO-sertifisering sjekkes trykkeriets kunnskaper og tekniske tilstand i forhold til en rekke ISO-standarder som tar for seg kvalitet. 01/ 10 Ansvarlig redaktør: Svein Åge Eriksen Journalister: Bjørg Buvik, Arild Solmark, Kjersti Aronsen Utgiver: Finansforbundet Forbundsleder: Jorunn Berland Sekretariatsleder: Runar Wilhelm Henriksen Kontaktinformasjon: Postboks 9234 Grønland, 0134 Oslo Gateadresse: Schweigaards gate 14 Internett: www.finansforbundet.no Tlf: 22 05 63 00, faks: 22 17 06 90 Trykk/design: Merkur-Trykk AS Redaksjonen avsluttet: 28. juni 2011 Forsiden: Det kommer mye nytt fra Sveits både nye tog og nye krav fra Basel-komiteen. Annonser: AdApt Media Eva Kristine Wiik C/O Klokkerhaug Bjerregaardsgt 43, 0174 oslo Tlf: 22 09 69 21, mobil: 934 51 491 e-post: eva@media-team.no Godkjent opplag: 37 691 Forsidefoto: Rune Fossum

LEDER Økte krav til kompetanse Finansnæringen både i Norge og internasjonalt står foran store endringer i kjølvannet av finanskrisen. Typisk nok er det slik at etter en krise kommer nye reguleringer. Slik er det også denne gang, men omfanget er større enn tidligere. Og reguleringene vil påvirke oss alle uansett hvor i finansnæringen vi arbeider. I denne fagutgaven av Finansfokus har vi sett nærmere på hva Basel III, Solvens II og det nye kapitaldekningsdirektivet vil bety for deg. Det er neppe noen stor overraskelse at kravene til hva bedriftene i vår næring skal levere i tiden som kommer vil øke sterkt. Dette gjelder spesielt krav knyttet til bedriftenes soliditet og likviditet. Målet er selvfølgelig å unngå at finanskrisen gjentar seg, men det gjenstår å se hvor godt de nye reguleringene vil hjelpe mot nye finanskriser. Svein Åge Eriksen ansvarlig redaktør Flere EU-land sliter med store økonomiske utfordringer. Verst stilt er Hellas som på nytt må få en ny gigantisk redningspakke for å unngå at hele landet går konkurs. Forutsetningene for å få denne pakken er omfattende innstramminger, noe som har resultert i et skred av generalstreiker i det ellers så fredlige landet som mange av oss har gode ferieminner fra. Stort bedre er det ikke i Spania og Portugal. Også Italia og Irland sliter økonomisk. Hva som til syvende og sist blir utfallet av krisen i Europa er det ingen som vet i dag. Forhåpentligvis vil de nye reguleringene avhjelpe situasjonen noe, men det er ikke dermed sagt at faren for en ny finanskrise er over. Her hjemme er Finanskriseutvalgets innstilling sendt ut på høring. Finansforbundet har vært aktivt med i utvalget og lagt ned et betydelig arbeid. Men heller ikke Finanskriseutvalget er enige om alt. De to viktigste stridsspørsmålene er hvorvidt det skal innføres en finansiell aktivitetsskatt (merverdiavgift) og en stabilitetsavgift. Basel III er bare en av flere drivere som vil medføre store endringer for deg som arbeider i finansnæringen. Det vil bli stilt økte krav til effektivitet og kompetanse. Ny kundeadferd, nye produkter, nye arbeidsrutiner og ikke minst nye dataløsninger vil by på utfordringer. Men samtidig gir det store muligheter for deg som griper de spennende utfordringene som nå kommer. sae@finansforbundet.no Facebook: Finansfokus Twitter: @finansfokus SMS: 900 79 547 Finansfokus redigeres i tråd med Fagpressens Redaktørplakat av en selvstendig og uavhengig redaktør, og i tråd med Finansforbundets grunnsyn og formål. Artikler og synspunkter i Finansfokus, uttrykker derfor ikke nødvendigvis forbundets syn i enkelte spørsmål. 4 Finansfokus 5-2011

innsikt Tekst: Svein Åge Eriksen Ja til SR-Bank Finansdepartementet har gitt tillatelse til at SpareBank 1 SR-Bank kan omdannes fra sparebank til allmennaksjeselskap ( aksjesparebank ) samt opprettelse av sparebankstiftelse på nærmere angitte vilkår. Finansdepartementet har i vurderingen av søknaden lagt avgjørende vekt på SpareBank 1 SR-Banks kommersielle og næringspolitiske vurderinger og ønske om å kunne innhente kapital i aksjemarkedet. For å bevare sentrale sparebankverdier er det satt vilkår for tillatelsen. Sparebankstiftelsen som opprettes i forbindelse med omdanningen skal ha som formål å utøve et langsiktig og stabilt eierskap i SpareBank 1 SR-Bank ASA. Håp for innskuddsgarantien EU-parlamentets finanskomite har med stort flertall gått inn for endringer i det foreslåtte innskuddsgarantidirektivet slik at Norge får opprettholde sin innskuddsgaranti på to millioner kroner. Finanskomiteen foreslår at garantien skal være på 100 000 euro, men at land som tidligere har hatt høyere innskuddsgaranti skal få lov til å opprettholde denne. Men selv om finanskomiteen er positiv, må saken også behandles i EU-parlamentet og Rådet. Den endelige teksten til det nye direktivet blir først klar til høsten. (Foto: Norges Bank). Historisk beslutning: - Vi mener det er en historisk beslutning for banken at vi nå kan omdannes til aksjebank, sier konserntillitsvalgt Sally Lund-Andersen her sammen med adm.dir. Arne Austreid. (Foto: Sjur Anda). NYHET! DRIVSTOFFRABATT 50 øre fra første liter Esso MasterCard er mer enn gode rabatter på drivstoff. Det er også et fullverdig kredittkort uten årsavgift, som sparer deg for penger. Les mer om alle fordelene på nettsiden vår. Send en SMS med FINANSFORBUNDET og e-postadressen din til 2290 så sender vi deg søknadsskjema. Tilbudet gjelder medlemmer av Finansforbundet / Drivstoffrabatt er øre/liter på pumpepris drivstoff inkl. moms / Effektiv rente ved en kredittramme på kr 50.000 er fra 25,34 % til 26,62% Finansfokus 5-2011 5

teknologi Fremtiden er nå i finansbransjen. Teknologi tar over arbeidsoppgaver - og gir bransjen nye muligheter. Vi har besøkt flere banker der teknologien endrer organisasjon og kommunikasjon - på godt og vondt. Mest på godt. 6 Bank 2.0 Sparer in spe: Hva kundene fremover vil kreve av bankene skal bli spennende å se. Enn så lenge blir Simone fornøyd med litt oppmerksomhet og et smil fra tillitsvalgt Kjetil Ask Olsen. 6 Finansfokus 5-2011

Tekst: Mona Sæther Evensen Foto: Ingun A. Mæhlum allerede blitt 3. 0. Eller 4.0 for den saks skyld, smiler banksjefen - noe blekt. Tromsø: Heeeei, titt-tei. Er du så blid du da, kurrer tillitsvalgt Kjetil Ask Olsen til lille Simone Madsen Birkelund. Hun og mamma Marianne Madsen Vibel er på besøk i SpareBank 1 Nord-Norges hovedkontor. Syv måneder gammel er hun vel snart klar for iphone? Haha, ler mor Marianne. Hun er veldig opptatt av Macen min i hvertfall Hvordan Simones bankhverdag vil bli kan vi neppe en gang forestille oss. Vil Simone spare på sparebøsse, eller via smartphone? Hun vil neppe få sjekker til konfirmasjonen, kanskje en mikrochip hun kan operere inn i armen og bruke til gaver fra besteforeldrene? Enn så lenge er hun lite opptatt av selvbetjeningsbank, og mer opptatt av sjarmoffensiven mot kunder og ansatte i lokalene i gågata i Tromsø. Fra kuriosa til infrastruktur I våres forsvant den siste kassen fra lokalene. Satsningen på selvbetjent bank har møtt både motstand og entusiasme. Poenget er at vi ikke trenger kasser lenger, sier Olsen. De teknologiske løsningene som er på vei inn i bankene nå erstatter mange av oppgavene som dagligbankrådgiverne gjør nå. Banktjenester har endret seg, ny teknologi og nye samarbeidsformer som sosiale medier går nå fra å være litt sånn morsom kuriosa til å utføre stadig flere oppgaver. May Liss Wasmuth, banksjef for Digitale Flater i SpareBank1 Nord-Norge har, som stillingstittelen antyder, ansvaret for å lede utviklingen. Og den går raskt. iphone kom i 2007, det er ikke lenger siden. Vi fikk vår første app i fjor, og det tok bare noen måneder før alle lokalbankene hadde apper. Kundene forventer at vi følger etter. Vi snakker om kunde 2.0, men innen banken har klart å ta igjen kunde 2. 0 er kunden Digital revolusjon Professor ved NTNU Arne Krokan skulle søke om refinansiering av et lån. Det tok en måned, med papirer som skulle fylles ut og fakses fram og tilbake. Han skiftet bank. Finansnæringen var tidlig ute med å ta i bruk teknologi, og satset for eksempel på nettbank på nittitallet. Siden har det skjedd lite spennende i bransjen, mener han. Han ga i fjor høst ut bok om digital økonomi, og mener det vi står oppe i nå er en revolusjon. Ny teknologi og nye tjenester vil i større grad bli en del av hverdagen. Dette får store konsekvenser, for både økonomien og arbeidslivet, sier han. Boken Digital økonomi tar for seg flere aspekter av utviklingen - som nettverksøkonomi, oppmerksomhet som økonomisk gode, utviklingen av e-handel og digitale commodities. Men verken boka eller Krokan har konkrete svar på hva som vil skje videre. Vi er inne i en læringsepoke. Det som skjer krever ganske radikale og dyptgripende endringer. Det eneste vi kan være sikre på er at utviklingen vil fortsette og at noen vil lykkes. Han synes ikke utviklingen går for fort. Tvert i mot, jeg synes det går alt for treigt jeg, sier Krokan, som tror vi vil se en aksellerering de neste fem årene. - Dersom bankene ikke gjør noe med de rigide systemene og den gammeldagse tankegangen, vil de møte konkurranse fra utenforstående aktører. Vi ser mange eksempler på at det å være stor og ha historie ikke holder. Gigantene går konkurs, dersom de ikke følger med i utviklingen og tilbyr det kundene vil ha. Bredde til sammen Tromsø Sparebank åpnet i 1836, forteller bankvert Marit Evertsen og viser frem glassmaleriene som viser bankens historie. Her er det første bankhvelvet - en kiste med slå. Evertsen har jobbet i den ærverdige bygningen siden 1967. Etter at kassene stengte er jobben å møte kunden, og assistere de som trenger hjelp til nettbank eller minibank eller apper. Selv har hun ikke PC hjemme, men har lært seg det meste. Det går så fort at det kan være vanskelig å henge med. Ikke før har du lært noe, så kommer det noe nytt. Men vi prøver, smiler hun. Arbeidshverdagen er endret siden sekstitallet. - Men kunden er fortsatt i fokus. Det å ha fornøyde kunder er Bankens historie: Marit Evertsen viser frem glassmaleriene som omhandler bankens historie. Selv har hun jobbet i lokalene i Tromsø siden 1967. Finansfokus 5-2011 7

teknologi 8 inspirasjonen og motivasjonen til oss på gulvet, det har ikke endret seg. Automatiseringen har gjort ting enklere på mange måter. - Tenk på avtalegiro. Det sparer både oss og kunden for enormt mye arbeid, sier hun. Samtidig er det utfordringer. Før hadde vi jo spesialiserte avdelinger, innskudd lå der - hun peker inn i venstre hjørne, - en avdeling for sjøfolk, en ansatt som jobbet med barn og sparing. I dag skal alle være bredderådgivere og kunne alt, fra ekteskapsloven til finans. Jeg synes nesten synd på de unge. Det er enormt mye de skal kunne. Kan hun selv alt? Til sammen på avdelingen kan vi alt. Men ikke hver enkelt. Tempo og tilbud Wasmuth har forståelse for at alle endringene kan være vanskelige for ansatte. Har du vært i banken i 30 år har du en viss erfaring, men å lære nye ting går mye på holdning. Det er viktig å få med de ansatte, i hvert fall få forståelse for hvorfor vi satser på teknologi. I SpareBank 1 Nord-Norge er strategien at alle skal bli bredde rådgivere i løpet av de neste årene. De ansatte må også lære teknologien som skal læres videre til kunden. Og ja, det går fort, og ja - det kommer mer. Det er kamp om å utvikle nye betalingsløsninger nå. Om to år kommer vi til å se løsninger som vi ikke en gang kan forestille oss i dag. Mange store aktører er med i den kampen. En liten lokal bank i Nord-Norge vil neppe lede an i utviklingen. Men det er lov å drømme, smiler Wasmuth. I det daglige arbeidet merker de også at kundene har helt andre forventninger til bankene. - Kundene vil ikke stå i kø, ikke vente. De forventer et tempo og tilbud som er vanskelig å forholde seg til. De vil ha gode løsninger - når de trenger det. På vei hvor? Utviklingen går fort. Det gjelder å treffe kunde 2.0 - helst før han eller hun har blitt 3.0. Foran fra venstre: Liv-Inger Resvoll, May Liss Wasmuth, Kjetil Ask Olsen og Trude Nilsen. Nettbanken skal bare være der. Kort skal fungere. Apper skal forenkle. Hva hvis teknologien svikter? I påsken, da nettbankene hadde problemer, satt Liv-Inger Resvoll på hytta og svarte frustrerte kunder på facebook fra smartphonen sin. Om det er påske er revnende likegyldig for kundene. Forventningene til når de skal få hjelp har endret seg enormt. Det vil få konsekvenser for når og hvordan vi jobber, tror Ask Olsen. Som en konsekvens av situasjonen i påsken, har SNN nå åpent på kunde- 8 Finansfokus 5-2011

senteret på søndager. Det har gått greit. Vi har fått til skiftordninger som de ansatte er fornøyde med. Men jeg tror det vil skje mye i forhold til problemstillingen rundt grensene mellom arbeid og fritid fremover, sier Olsen. Sosiale medier og stabilt stamnett Påskekrisen lærte for øvrig SNN noe annet nyttig, nemlig viktigheten av sosiale medier. Hittil har sosiale medier vært et sideprosjekt, drevet av ildsjeler med mye personlig engasjement. Men fremover ser vi et behov for mer profesjonalisering, ikke minst i forhold til kompensasjon og vakter, sier Olsen. Ja, personlig engasjement går til et punkt, men det punktet er vel nådd nå, smiler Resvoll. Trude Nilsen fra utviklingsavdelingen tror kurs og opplæring er viktig, og skjønner at ikke alle er like teknologisk anlagte. For å si det sånn: Det er ikke noe krav at ansatte er på facebook, men vi forventer at de forstår bankens strategi om å være der. Strategien viser seg også i investering i nytt stamnett for SpareBank 1 - Alliansen, som skal være oppe i september. Vi hadde et klart behov for økt kapasitet og robusthet i nettverket. Vi var nødt til å bytte ut utrangert utstyr og vil også gjøre endringer i nettverkstopologien og arkitekturen for å gjøre fremtidige endringer enklere. Vi forenkler en enorm mengde prosesser ved å ta i bruk nye, logiske nett og ikke minst har vi store forventninger til en enda høyere oppetid og bedre redundans, sier konserndirektør for IT, innkjøp og e-handel, Eivind Gjemdal. Han karakteriserer det nye nettet som en ny informasjonsmotorvei. Med nytt stamnett kan SpareBank 1-Alliansen ta i bruk alle muligheter innen video og IP-telefoni og alle andre krevende samhandlingsløsninger. Tenk nytt Mangel på digital kompetanse vil bli et problem fremover, både for organisasjoner og den enkelte arbeidstager, mener Krokan. I tillegg må det bli sterkere fokus på innovasjon, og her har finans noen ekstra utfordringer. Det er vel en konservativ bransje, med lite ytre press. Hvis det er vanlig med målinger som fokuserer på kortsiktige resultater, gir det lite insentiver for å tenke langsiktig og prøve innovative løsninger, som vi trenger nå. Dette kan være et problem. Det må bli en kultur for at det er positivt å prøve nye ting og at feiling ikke bare er kostnader, sier han - og trekker fram Finansfokus spaltist Camilla Tepfers som en dame det er verdt å høre på. Ellers noen forslag? Å masse! For eksempel: Når du søker lån, kan vi ikke kutte ut papirmølla og bruke Bank-ID? Hvis det er trygt nok til å beskytte kontoen min, bør det være trygt nok for å søke lån. Jeg er for å være ærlig mer bekymret for pengene jeg allerede har enn lånesøknaden min, sier han. - Når vi er inne på nettbank: Tenk på all den informasjonen dere sitter på som kan være nyttig for meg. Hva jeg bruker penger på, når, hvordan. Gi meg noe grafisk på dette, noe som kan hjelpe meg i hverdagen. Det viktige her er at bransjen må se mulighetene i å tenke på en ny måte rundt penger. Teknologi er et verktøy At det går for fort, og at ikke alle kunder og ansatte klarer å henge med er et argument Krokan ikke kjøper. Det tror jeg går mye på vilje. Det er klart det er et generasjonsskifte på gang, men de fleste har vel taklet e-post en gang i tiden også. Marit er enig. Eldre kan lære, det tar bare litt lengre tid, det må man ta hensyn til. Enklere hverdag: Arbeidshverdagen er endret, men fortsatt står kunden i fokus. På syttitallet kom minibankkortet. I dag er det apper vi må lære oss. Teknologi gjør arbeidshverdagen enklere, mener Marit Evertsen. En sjømann kom innom nylig, og fikk minibankkort. Jeg måtte hjelpe han et par ganger, men tredje gangen gikk han rett inn, kom ut like etter og ga meg tommelen opp. Han hadde klart det han, ler hun. Samtidig setter de eldre pris på at det er noen de kan gi den der tommelen opp til. De vil ofte prate, forteller Marit, og det kan ikke automatiseres. Enda. Teknologi er jo bare verktøy, det viktigste er fortsatt å jobbe med kunden. Arbeidshverdagen er veldig annerledes, men det viktigste er fortsatt å gi kunden det der lille ekstra som gjør at de får en god følelse av å gå i banken. Det klarer ikke teknologi. Finansfokus 5-2011 9

teknologi Tryg sparer tid, penger og krefter på å holde stadig flere videomøter. Så langt i år har Tryg gjennomført 7 500 videokonferanser, og spart 35 millioner kroner. 10 Trygt og godt med video Bergen calling: Roald Stigum Olsen, Kjerstin Fyllingen, Vigdis Fossehagen og Tore Kolvik via videokonferanse. Håndtrykk blir vanskelig, vi bare vinker i stedet, ler gjengen. Tekst og foto: Mona Sæther Evensen Oslo/Bergen: Muligheten for videokonferanser kan gjøre arbeidshverdagen mindre slitsom for de ansatte, sier hovedtillitsvalgt for Finansforbundet i Tryg, Vigdis Fossehagen. Reising er en belastning de fleste ønsker å minimere, det tar tid og krefter - og medfører kostnader - så det at Tryg har tatt i bruk teknologi som gjør at vi enkelt kan ha noen av våre møter på video er bra. Vigdis Fossehagen, Kjerstin Fyllingen, teknisk ansvarlig Tore Kolvik og pressekontakt Roald Stigum Olsen sitter i et videokonferanserom i Bergen og gjør intervjuet med Finansfokus - i Oslo. Tryg begynte å teste ut mulighetene for videomøter i 1998. Det har skjedd mye siden den gang. I dag er dette en vanlig form for kommunikasjon i organisasjonen. Teknokultur Selv om teknologien har vært tilgjengelig i mange, mange år er det først de siste årene det har tatt av. Vi fikk stor oppsving i bruken i fjor, mye på grunn av askekrisen. Under den hadde vi nesten 100 konferanser per dag og i løpet av året nesten 15 000, noe som er mer enn en dobling i forhold til 2009. I juni 2011 hadde det vært gjennomført 7500, så vi regner med økning i år også, forteller Kolvik. Askekrisen viste kanskje folk mulighetene ved slike møter, tror de. For selv om teknologien er på plass betyr det ikke at folk bruker den. Det har nok vært noen barrierer blant ansatte. Kultur tar lenger tid å endre enn teknologi, og noen synes kanskje det er uvant, sier Kolvik. Det er viktig med en trygghet i forhold til teknologi, og den kommer av å bruke det, mener Fossehagen. Tryg har ingen spesielle opplæringsprogram for ansatte, men oppfordrer folk til å ta ti minutter for å sette seg inn i systemet. Vi har gjort det veldig enkelt, systemet kobler seg opp selv, alt man må gjøre er å skru på en knapp for å få på mikrofonen, forklarer Kolvik. Vi på teknisk avdeling fleiper jo med at vi skjemmer dem bort, ler han. Annerledes møtekultur Fyllingen har medarbeidersamtaler via video. For fem år siden ville jeg ikke gjort det. Men i dag er teknologien blitt bedre, sier hun og zoomer inn på eget ansikt - ser du, man får med mimikk og kroppsspråk, alt sånt som er viktig for å ha gode samtaler. Men medarbeidersamtaler skal helst skje fysisk, det har vi tillitsvalgte vært opptatt av, skyter Fossehagen inn. Hun mener også at det kan bli noen ekstra utfordringer i å lede møter. Møtekultur blir annerledes, særlig om du har flere skjermer å forholde deg til. Her vil jo vi gjerne ha litt tips og råd fra ledelsen, for det kan være en utfordring. Vi har derfor bedt om en type «skikk og bruk» ved videomøter, for å få en god struktur på møtene og for å unngå «støy». Samtidig er det mye positivt med denne nye møtekulturen også. Min erfaring er at det gir bedre, mer strukturerte og effektive møter, sier Stigum Olsen. Fysiske møter har en tendens til å gå over tid, videomøter har en tendens til å slutte før. Kompetanse blir tilgjengelig Er det noen typer møter som ikke passer på skjerm da? Heldags møter med deltagere på mange destinasjoner kan bli for krevende, sier Fossehagen. Heldags møter går greit, men man må passe på å legge inn pauser og lunsj. Workshops og løsere møter, hvis man for eksempel skal skrive på tavle kan være vanskelig, sier Fyllingen. Det har kommet smarttavler der man kan skrive og det kommer direkte inn på skjermen, men de har noen svakheter fortsatt, kommenterer Kolvik. Ok, når teknologien blir bra nok vil vi selvfølgelig vurdere det, smiler Fyllingen. Tryg estimerer at de har spart 35 millioner på bruk av videokonferanse. Og det er bare på reisekostnader og tapt arbeidstid. I tillegg kommer tonnevis med CO 2, og stresset det er å reise mye. Men det er flere fordeler ved teknologi. Alle får tilgang til hele organisasjonen på en helt annen måte. Vi har mange regionale kontorer, og mye kontakt mellom de nordiske kontorene og behov for å kommunisere. Terskelen for å sette opp et møte mellom ulike avdelinger blir lavere, og det blir lettere å bruke kompetansen aktivt rundt i organisasjonen, mener Fyllingen. Vi merker også tendensen blant arbeidstagerne - de forventer gode teknologiske løsninger, sier Fossehagen. 10 Finansfokus 5-2011

sosiale medier Sosiale medier går fra å være kuriosa til viktig kommunikasjonskanal. Hos Nordea satser de med egen facebookredaksjon. Sosial satsing Tekst og foto: Mona Sæther Evensen Det er dagen før den varslede bankstreiken, og kundesenteret hos Nordea har fått nær 5000 telefoner før lunsj. På facebooksiden er det mindre hektisk, men også her summer det med spørsmål. Vi vet jo ikke hvor mange som har vært inne og sett på svarene uten selv å legge igjen noe, kommenterer Ane Ramskjær, redaktør for Nordeas nye facebookredaksjon. De er et team med fem medarbeidere fra kommunikasjons - av delingen, kundeservice og marked. Vi har valgt å ha med folk fra flere avdelinger, fordi det er slik sosiale medier fungerer. Vi kan gi informasjon, yte kundeservice og få feedback fra markedet, forteller Rune Sjøhelle, kommunikasjonsdirektør i Nordea og konsernansvarlig for sosiale medier. Han har jobbet med feltet i 2, 5 år, og kjenner seg igjen i beskrivelsen av ensom ildsjel. Direktøren ser behovet for å profesjonalisere satsningen på sosiale medier. Det har jo vært sett på som litt kuriøst og useriøst. Derfor har jeg jobbet mye internt for å få folk til å forstå hvor viktig dette kommer til å bli. Men det ser ut som det løsner nå, mener han. - Jeg synes nok det har gått sakte. Samtidig respekterer jeg at det gjør det. Finans er en konservativ bransje der risikohåndtering er vårt viktigste kjerneprodukt. -Ting tar tid og folk har motforestillinger og det er greit. Svaret leses av 1000 Da de startet opp på facebook forsøkte de å henvise til kundeservice på telefon. Tilbakemeldingen fra brukerne var: Hvorfor er dere på facebook hvis dere ikke kan svare? Derfor forsøker vi å finne en form som gjør at vi både gir kunden et godt svar, uten å gi ut sensitive opplysninger. Vi må huske på at svaret skal kunne leses av 1000 og forhåpentligvis være til nytte for mange. Vi har retningslinjer for hvordan vi skal oppføre oss, som ikke å gå inn i krangler med kunder, være vennlige og ikke selge. Det passer ikke på facebook. Det er klart det er mange fallgruver. Derfor er det viktig å være ryddig i forhold til hvem som svarer på hva. Samtidig tror jeg at dette kan synliggjøre kunnskapen og kompetansen til dem som sitter på kundeservice, og kanskje øke statusen deres internt. Må forstå mekanismene Nordea har også opplevd de sosiale medienes slagside. En miljøverngruppe startet det Sjøhelle karakteriserer som en velregissert kampanje for å forhindre at banken bidro til finansiering av et kontroversielt prosjekt. De gjorde alt etter boka fra et sosiale-medier-synspunkt. Ja, det fungerte. Vi har ikke bidratt til finansiering i prosjektet. Det er nytt. Vi må forvente en helt ny transparens, der selv små beslutninger kan få konsekvenser. Misfornøyde kunder vil blogge, tvitre, lage hatgrupper på facebook. Og de gjør det enten du lytter eller ikke. Vi tror altså det er best å være der. Nordea har også Twitter, Flickr, Youtubekonto og Slideshare og blogger. Bloggene er viktige for å skape interessant innhold for kundene, og gjør at vi kan spisse kommunikasjonen veldig. Forbrukerøkonomen når bredere enn han med doktorgrad i finans, men begge når sitt publikum direkte, sier Sjøhelle. Hva vil skje videre? Når Sjøhelle foredrar om facebook pleier han alltid å starte med å si at det kan hende akkurat facebook.com ikke finnes om fem år. - Men akkurat nå er det størst. Uansett vil det å satse her lære oss masse om mekanismene i sosiale medier noe vi vil trenge fremover. Proft facebook-team: Nordea har hentet medarbeidere fra ulike avdelinger til sin facebookredaksjon for å løse varierte oppgaver. Fra venstre: Ane Ramskjær, redaktør for siden, og kommunikasjonsdirektør Rune Sjøhelle fra kommunikasjonsavdelingen, i tillegg til Anne Føreland og Ida Kathrine Berthet fra kundeservice. Finansfokus 5-2011 11

kropp og sjel kropp og sjel 12 Kan det bli for mye trening? Å være aktiv er allment oppfattet som et gode. Hva om du trener hver dag, gjerne flere ganger per dag. Kan det være sunt? Kari Jaquesson leder morgentrimmen på TV2 og er en av Norges mest etterspurte instruktører. (foto: Nicolas Tourrenc/TV2) Øker fenomenet treningsavhengig eller overtrening? Hvor mange det kan dreie seg om er vanskelig å tallfeste. Det finnes ikke noen absolutt grense du må tråkke over for å kvalifisere som en overtrent eller en som er negativt treningsavhengig. Mitt inntrykk er at mange som lider av dette trener alene, gjerne med løping og sykling. Som andre misbrukere kan treningsavhengige etter hvert bli flinke til å skjule misbruket sitt. Det er forskjell på å løpe for noe og løpe fra noe. Når du konsekvent prioriterer trening foran sosialt samvær eller annet som hører livet til, er det negativt. Men toppidrettsutøvere gjør jo det? Du skal ikke se bort i fra at noen av dem også lider av et tvangspreget forhold til trening, men de har i alle fall et mål de skal vinne. De beste har medhjelpere rundt seg som passer på kost, søvn og skadebehandling. Lenger nede på den idrettslige rangstigen er apparatet mer beskjedent. Skader etter overtrening kan være skyld i at flotte talenter må kaste inn håndkledet. Kroppen tåler mye trening. Med god fysikk, sunn mat og nok hvile kan det forsvares å trene ofte og hardt. Det er ikke bare antall treningstimer som avgjør om treningen er nedbrytende eller oppbyggende, men også psykisk tilstand og evnen til å tolke kroppens signaler. Alle og enhver har vel opplevd at det kan være godt å komme seg ut om det har vært en uoverensstemmelse hjemme, eller noe plagsomt på jobben. Etter en tur eller joggerunde føler du deg lettere til sinns, klar til å møte problemene i et mer positivt modus. Men om treningen ikke er noe du gleder deg over, men noe du må gjøre for å unngå å føle skyld, for å slippe å forholde deg til ensomhet, kjedsomhet, konflikter eller vanskelige følelser, da er det ikke lenger så positivt. Om du nekter å ta signaler fra kroppen til følge, slik som stadige for kjølelser, ledd-, muskel- eller senesmerter som ikke gir seg, nedsatt søvnkvalitet, rastløshet og irritabilitet, er det fare på ferde. De fleste som blir konfrontert med at de er treningsavhengige reagerer med fornektelse. De kan til nød innrømme at de har hatt problemer tidligere, men at nå går alt så mye bedre. De fleste vil bare følge råd om nedtrapping om de får en fysisk skade som er så smertefull at de ikke klarer å trene. Det kan være vanskelig om dette er noe som rammer partner eller nære venner og familie. Det er ikke så lett å vite om det er negativt eller ikke. Det er jo forskjell en slags mild avhengighet er jo ikke farlig. Generelt ser jeg liten forskjell i misbruk. Spiseforstyrrelser, treningsavhengighet, spill eller drikking har de samme mekanismene; du trenger å rydde opp i måten du møter verden på. Det er viktig å få hjelp til å jobbe med selvfølelsen og den måten du møter konflikter og følelser på. Du kan trenge hjelp til å bearbeide tidligere opplevelser, eventuelle krenkelser. Første skritt er å ta en prat med fastlegen som kan formidle hjelp hos en samtalepartner eller annet som kan passe. Om du opplever at mange kommenterer at du trener for mye, at du må på trening selv om det for eksempel kræsjer med et familietreff, bør du stoppe opp og tenke. Å være litt avhengig av trening gir en god følelse, men når det blir det aller viktigste i verden er det ikke lenger snakk om den gode følelsen du får av å trene. Da er det snakk om å slippe unna de vonde følelsene som kommer når kroppen er i ro. 12 Finansfokus 5-2011

innsikt Tekst: Svein Åge Eriksen Foto: Shutterstock Krever samordnet kriseberedskap Finanstilsynet har avsluttet sin kartlegging av driftsproblemene i bankenes IKT-systemer i påsken 2011. Tilsynet oppsummerer saken i brev til bankenes leverandører EDB ErgoGroup ASA (EDB) og Nets Norway AS (Nets) og i et rundskriv til bankene. Betalingssystemene er en vesentlig del av et velfungerende finansmarked. Det hviler et betydelig ansvar både på bankene og deres leverandører av IKT-tjenester for at betalingssystemene fungerer slik de skal, sier konstituert finanstilsynsdirektør Emil R. Steffensen i en kommentar. Finanstilsynet påpeker at bankene må ta et tydeligere ansvar for den delen av transaksjonskjeden som driftes av eksterne leverandører. Tilsynet pålegger bankene å kartlegge og vurdere kritiske komponenter i den IKT-baserte infrastrukturen og legge dette frem for sine styrer. Bankene skal også rapportere dette til Finanstilsynet innen 31.12.2011. Bankene må dessuten sørge for at det etableres en samordnet beredskap for krisehåndtering mellom banker og leverandører. Skjøre kort: Finanstilsynet har avslørt at det er et forbedringspotensial i bankenes IKTsystemer. Nytt vikarbyrådirektiv til høsten Til høsten vil regjeringen legge frem en proposisjon når det gjelder hvordan EUs nye vikarbyrådirektiv skal implementeres i Norge. Skepsisen er allerede stor i mange fagforbund som frykter at det nye direktivet kan bety at det blir fritt frem for vikarbyråer i Norge. I dag setter arbeidsmiljøloven klare begrensninger for bruk av vikarer og innleid arbeidskraft. Det samme gjør mange tariffavtaler. Målet med EUs vikarbyrådirektiv er å stimulere til økt bruk av vikarer og innleid arbeidskraft. Imidlertid legger Arbeidsdepartementet til grunn at norske regler som begrenser adgangen til bruk av innleid arbeidskraft er i overensstemmelse med artikkel 4 i direktivet og således kan videreføres. Dette er NHO ikke enig i, og mener at de norske bestemmelsene innebærer en ulovlig restriksjon. Harmonisert regelverk I et brev til EU-kommisjonen har FNO sammen med sine søsterorganisasjoner i Norden og Baltikum bedt om at de nye internasjonale kapital- og likviditetskravene blir harmonisert i Europa. Dette vil sikre best mulig konkurransenøytralitet og et velfungerende indre marked for finansielle tjenester i Europa. Hensikten med henvendelsen er ikke å svekke de reformer som nå er under arbeid. Det er viktig at EU gjennomfører den vedtatte Basel III-standarden, dog allikevel med nødvendige europeiske tilpasninger fordi finansmarkedene i Europa og USA fungerer forskjellig. FNO støtter det internasjonale reformarbeidet i regi av Baselkomitéen og EU-kommisjonen. Det nye regelverket innebærer en betydelig innskjerpelse i rammevilkårene i alle land i Europa også i Norge. Ny rapportering 30. september starter bankenes nye kvartalsvise rapportering til Finanstilsynet når det gjelder de nye likviditets kravene i Basel III. I første omgang skal bankene bare rapportere inn de såkalte LCR-kravene ( Liquidity Coverage Ratio). Disse og andre likviditetsrisikomål vil inngå som en del av endringsforslaget til EUs nye kapitaldekningsdirektiv. Det er fortsatt usikkerhet knyttet til utformingen og fremdriften av EUs regelverk om likviditetsrisikomål. Flere rapporter: Nå må ansatte i bankene belage seg på å skrive enda flere rapporter til Finanstilsynet. Finansfokus 5-2011 13

nytt kapitaldekningsdirektiv Snart vil du som ansatt i en norsk finansinstitusjon få merke konsekvensene av finanskrisen. EUs nye kapitaldekningsdirektiv vil kunne bety færre ansatte, flere fusjoner og nye omorganiseringer. Årsaken er at direktivet vil stille nye og høyere krav til kapital- og likviditetsdekning i bankene. 14 Færre ansatte og flere fusjoner Tekst: Svein Åge Eriksen Foto: Lars H. Knudsen Stockholm: Det nytter ikke lenger å lene seg tilbake og si at EU-direktivene ikke gjelder meg og min arbeidsplass. Om du arbeider i en liten sparebank i Nord-Norge eller i et stort nordisk finanskonsern, vil virkningene av kapitaldekningsdirektivet slå inn for fullt, sier generalsekretær Christina Colclough i Nordic Financial Unions, NFU. Mer enn noen andre vet hun og hennes to kolleger i NFU hvordan beslutninger i Brüssel vil påvirke den nordiske finansnæringen fremover. I en årrekke har de arbeidet målbevisst for å påvirke beslutningstakerne i EU. Der er det nemlig ingen selvfølge at de kjenner den nordiske modellen for trepartssamarbeidet mellom myndighetene, arbeidstakerne og arbeidsgiverne. EU bestemmer Det er lett å tenke at siden Norge ikke er medlem av EU, gjelder heller ikke EU-direktivene her. Men det er så langt fra sannheten som det er mulig å Kapitaldekningsdirektivet komme. Faktum er at hele 90 prosent av de reguleringene som blir vedtatt i form av EU-direktiver blir gjort gjeldende for bank og forsikring i Norge blant annet gjennom EØSavtalen. Vårt viktigste oppdrag i Brüssel er å påvirke byråkratene og beslutningstagerne slik at de tar hensyn til den nordiske modellen for samarbeid i arbeidslivet. Vi har en helt annen måte å tenke på. Mange av de rettighetene som du har i ditt arbeidsforhold er resultatet av hva ditt forbund har oppnådd gjennom forhandlinger med arbeids giverne. Resultatet er at du som medlem nyter godt av et kollektivt avtaleverk med rettigheter som de fleste andre fagorganiserte i Europa bare kan drømme om. Tilbake i Brüssel er det derfor helt avgjørende for NFU å få aksept og forståelse for at de ikke bare kan kjøre over det som de nordiske fagforbund ene har forhandlet frem på vegne av sine medlemmer. NFUs budskap til EU er at den nordiske modellen for samarbeid gir store gevinster for alle parter, også samfunnet generelt. Og dette budskapet Det er ikke akkurat småpenger de europeiske bankene skal hente inn i form av ny kapital for å tilfredsstille det nye EU-direktivet. Ifølge Finansnæringens Fellesorganisasjon, FNO, må europeiske banker hente over 600 milliarder euro for å oppfylle kravet om 7 prosent kjernekapital. har fått mange stressede EU-byråkrater til å tenke annerledes i møte med NFUs representanter når nye direktiv skal utformes. Din nye hverdag Nye kolleger. Ny ledelse. Fusjon med andre banker. Ny kompetanse. Nye kunderelasjoner. Dette er noe av det du nok kan vente deg i tiden som kommer. Du kan like godt forberede deg på at forandringer er det eneste som blir konstant fremover. Hvordan skal jeg som medlem i Finansforbundet forholde meg til alle endringene som skjer? Du må først og fremst sørge for hele tiden å ha riktig kompetanse. Med alle reguleringer og endringer som skjer, vil det være helt avgjørende for din karriere at din kompetanse dekker de økte kravene som kommer. Du vil også merke at kravet til leveranser vil øke og at tempoet generelt sett nok vil gå opp. Viktig nettverk Selv om NFU bare er tre medarbeidere som jobber mot byråkratene i Brüssel, har alle de andre europeiske finansforbundene bare to medarbeidere i UNI Europa Finance. Men likevel ville det vært umulig å arbeide i Brüssel hvis det ikke hadde vært for det gode nettverket som NFU har fått blant beslutningstakerne. Vi har et nettverk på rundt 50 personer som vi har jevnlig kontakt 14 Finansfokus 5-2011

med og 10 av disse kontakter vi hyppig. I tillegg har vi sammen med UNI Europa Finance en medarbeider i Brüssel som arbeider med viktige spørsmål for ansatte i de nordiske finansinstitusjonene. Vi må heller ikke glemme den innsatsen som de nordiske forbundene gjør selv direkte mot EU. Alt i alt mener jeg vi har mange og gode kanaler inn til dem som skal påvirke vår fremtid i den nordiske finansnæringen, sier Christina Colclough. EU er et enormt apparat og heller ikke alle byråkratene sitter med den fullstendige oversikten over alle detaljer med konsekvenser i den mengden direktiver som skal vedtas. Her gjør NFU et viktig arbeid ved å gå ned i detaljene og finne ut av hva dette betyr for nordiske finansansatte. Deretter tar NFUs representanter kontakt og brifer byråkratene på konsekvenser de ikke hadde kjennskap til. På den måten får NFU stor respekt for det arbeidet de gjør i EU-byråkratiet. Globaliseringen fortsetter Det kommer neppe som noen stor overraskelse, men globaliseringen av finansnæringen vil fortsette med uforminsket styrke. Det samme kan jeg si om flyten av varer og tjenester innenfor EUs indre marked. Alt dette vil igjen bety at reguleringene og konkurransevilkårene vil bli mer og mer like. Denne virkeligheten må også Norge tilpasse seg med de konsekvensene det vil få. Men hvordan skal vi best mulig møte denne utviklingen som kommer? Forbundene, de tillitsvalgte og det enkelte medlem må bli mer profesjonelle i alt hva de foretar seg. Dette gjelder absolutt alle i hele fagbevegelsen og i finansnæringen. Det handler om å være sitt ansvar bevisst og ta utviklingen på alvor. Til syvende og sist tror jeg det er nødvendig at hele fagbevegelsen skaper seg en ny identitet. Et meget godt eksempel på dette er Finansforbundets prosjekt Union Future. Ny hverdag: Finanskrisen fører til nye og strengere reguleringer også av finansnæringen i Norden. Dette vil få stor betydning for alle ansatte også i sparebankene, sier generalsekretær Christina Colclough i Nordic Financial Unions, NFU. Resultatene av NFUs målrettede arbeid mot EU har heller ikke uteblitt. Nylig fikk NFU gjennomslag for at partene i arbeidslivet skal respekteres når det nye kapitaldekningsdirektivet får sin endelige utforming. Tidligere har NFU også fått gjennomslag for at EU ikke kan gjøre endringer i de ansattes lønnsbetingelser når nye bonusregler utformes i EU. Finansfokus 5-2011 15

Basel III skal innføres stegvis frem mot 2019. Vi fikk den i fanget før vi hadde rukket å trekke pusten etter Basel II og MiFiDregelverket, sier Brynjolv Anke, Nordeas regionsjef i Nord-Norge. Han er på tillitsvalgtkonferanse i regi av avdeling Nordland, Troms og Finnmark. 16 Basel III og konsekvenser Tekst: Bjørg Buvik Bodø: Basel III innebærer utvidede egenkapitalkrav og i tillegg to nye krav: LCR (kortsiktig likviditetsindikator) og NSFR (langsiktig likviditetsindikator). Dette betyr en endring i balansens sammensetning, noe som gir lavere yield (avkastning) og høyere kostnader. Regnestykket går ikke opp med dagens prising, konstaterte Brynjolv Anke. Hvem skal betale? Kundene, aksjonærene eller de ansatte? Ifølge Anke blir konkurransesituasjonen avgjørende for hvordan regningen skal fordeles. Men vi kan ikke velte kostnadene over på alle andre aktører. Vi må ta vår del. Anke mener det blir tøffere å drive bank i fremtiden. Respondentene i en sparebankundersøkelse er temmelig klare på at de nye regulatoriske kravene vil svekke lønnsomheten og øke kompetansekravene, ifølge Nordeas regionsjef i Nord-Norge. Basel III er bare en av flere drivere som medfører endringer for arbeidsplassene. Vi får endret kundeatferd, strukturelle endringer og øvrige regulatoriske krav, fortsatte han. Kompetanse, kompetanse, kompetanse Jeg tror dette betyr svekket lønnsomhet og dermed økt krav til effektivitet. Vi konstruerer nye produkter, og vi får nye arbeidsrutiner og dataløsninger. Ikke minst betyr dette 16 Finansfokus 5-2011

basel III Togpassasjer: Bli med på Basel III-toget. (Foto: Leif J. Olestad) Hva er Basel? Baselkomiteen for banktilsyn ble etablert i 1974, og består i dag av representanter fra sentralbanker og tilsynsmyndigheter i 25 land. Baselkomiteen kommer med forslag til retningslinjer for reguleringspolitikk som kan brukes i fastsettelsen av reguleringen i de enkelte land. Retningslinjene fra Baselkomiteen har etter hvert dannet grunnlag for bankreguleringen i store deler av verden, deriblant også i Norge. De internasjonale standardene gjøres formelt gjeldende gjennom EU-direktiver, og deretter gjennom EØS-avtalen for Norge. Baselkomiteen har siden 1998 arbeidet med å revidere retningslinjene sine for beregninger av kapitaldekning. De nye retningslinjene innebærer vesentlige endringer for bankvirksomheten. for din arbeidsplass endrede og økte krav til de ansattes kompetanse. Videre tror jeg at fremtidens bankkontorer blir annerledes. Vi får større grad av spesialisering og større enheter. De små har for få ansatte til å holde hodet over vannet. Det viktige blir å bygge opp kompetansemiljøer som kan håndtere de nye utfordringene. Er dette trusler eller muligheter for de ansatte? Jeg tror begge deler. Den største muligheten tror jeg finnes på plasseringssiden i en by hvor det bygges opp et sterkt kompetansemiljø. Men det går selvsagt en grense for stordriftsfordelene. Avveiningen blir hvor store miljøene kan være sett i sammenheng med et godt arbeidsmiljø. Avslutningsvis oppfordret han finansansatte til å tenke over hva de gjør når Basel III-toget kommer. Han svarte selv på spørsmålet: Ikke legg dere på skinnegangen, og stå heller ikke igjen på perrongen. Bli med og påvirk farten og styringen. Tøffere i fremtiden: Brynjolv Anke delte ut sukkertøy til forsamlingen før han konstaterte at nye regula toriske krav vil svekke lønnsomheten og øke kompetansekravene i bankene. (Foto: Buvik) Finansfokus 5-2011 17

basel III 18 Raskere implementering Raskest mulig: Sentralbanksjef Øystein Olsen mener at de nye kapitalkravene i Basel III bør innføres så raskt som mulig. (Foto: Nancy Bundt). Norges Bank skriver i et brev til Finansdepartementet at nesten alle norske banker allerede oppfyller de varslede kapitalkravene i Basel III. Videre mener sentralbanken at mange banker har for lite likvide eiendeler og for lite stabil finansiering til å møte likviditetskravene i Basel III. Baselkomiteen har lagt opp til at kravene i Basel III skal innfases fra 2013 til 2019. Dette for å unngå at bankene tilpasser seg de nye kapitalkravene gjennom nedbelåning. Myndighetene i enkelte land har varslet at de vil innføre strengere krav til kapitaldekning enn minstekravene i Basel III. Videre at kravene vil bli innført raskere enn hva Baselkomiteen foreslår. Dette fremgår av Norges Banks brev til Finansdepartementet. Sentralbanksjef Øystein Olsen uttaler at de nye kravene bør innføres i norsk lov så raskt som praktisk mulig. Innfasingsperioden bør bli kortere enn frem til 2019. Siden de store nordiske bankene er aktive i flere land, bør myndighetene i Norden samarbeide om innfasingen, sier sentralbanksjefen. Finansminister Sigbjørn Johnsen sier han er enig i Norges Banks vurdering av situasjonen i finansmarkedene. Han har vært i kontakt med Anders Borg, finansminister i Sverige, og de ble enige om å ta initiativ med sikte på å utarbeide et felles nordisk mandat om styrkede kapitalkrav. Det kan blant annet omfatte raskere innfasing av de nye Basel III-reglene, sier Sigbjørn Johnsen. (Kilde: Norges Banks brev til Finansdepartementet om finansiell stabilitet) 18 Finansfokus 5-2011

arbeidsrett arbeidsrett Rett til redusert arbeidstid? Mange vil i løpet av yrkeslivet ha perioder hvor det vil være vanskelig å få kabalen til å gå opp med familie, private gjøremål og full jobb. Dette kan skyldes omsorg for små barn, gamle foreldre, samlivsbrudd eller sykdom i familien. Andre forhold kan være lang reisevei eller idrett på fritiden. Vegard Hildrum er advokat i Finansforbundets sekretariat. (Foto: Morten Brakestad) Arbeidsmiljølovens 10-2, nr 4 fastsetter at arbeidstaker som har fylt 62 år eller som av helsemessige, sosiale eller andre vektige velferdsgrunner har behov for det, har rett til å få redusert sin arbeidstid dersom arbeidstidsreduksjonen kan gjennomføres uten vesentlig ulempe for virksomheten. Bestemmelsen bygger på intensjonene om et fleksibelt arbeidsliv, og at det ikke bare skal være plass for de med 100 prosent arbeidsevne. For arbeidstakere som har fylt 62 år er det ingen krav til konkretisering av individuelle behov. I vurderingen av hva som ligger i helsemessige grunner, vil omfanget av problemene være av stor betydning. Helseproblemene må kunne dokumenteres med legeattest. Med sosiale grunner siktes det særlig til forhold i arbeidstakerens familie eller nærmeste omgivelser, for eksempel barn med kroniske sykdommer. Når det gjelder vilkåret vektige velferdsgrunner, er omsorgen for barn det mest aktuelle grunnlaget for å gi arbeidstaker rett til redusert arbeidstid. Etter lovens forarbeider skal foreldre med barn under 10 år uten videre anses å ha behov for redusert arbeidstid, enten dette skyldes problemer med å skaffe barnepass, eller ønske om mer tid til samvær. Vilkåret uten særlig ulempe for arbeidsgiver skal tolkes strengt. Det skal mye til før arbeidsgiver kan nekte redusert arbeidstid dersom arbeidstaker for øvrig oppfyller vilkårene. I utgangspunktet vil det være en viss avveining mellom partenes interesser. Ved ulempevurderingen vil det ha stor betydning om arbeidstakerens arbeidsoppgaver lar seg overføre til andre, eller om vedkommende har en funksjon som vanskelig lar seg forene med reduksjon i arbeidstiden. Prosentgraden av arbeidsreduksjon vil også normalt ha betydning i denne vurderingen. Jo mindre reduksjon, jo større ulempe må arbeidsgiver kunne vise til. Andre momenter kan være vanskeligheter med å skaffe kvalifisert vikar, om stillingen er vanskelig å dele, og om det vil medføre store ulemper for kollegaene at noen jobber redusert. Arbeidsgivers muligheter for å få til fleksible løsninger vil gjerne også avhenge av størrelsen på virksomheten. Det enkleste er at partene avtaler redusert arbeidstid seg i mellom. Dersom du ønsker redusert arbeidstid for en periode kan du derfor søke arbeidsgiveren din om dette. Det er i søknaden viktig at du får med grunnlaget for søknaden, hvilken periode du ønsker redusert arbeidstid, hvilken reduksjon i stillingsprosent det søkes om, og på hvilken måte reduksjonen ønskes gjennomført. Dersom du får avslag på søknaden har du anledning til å klage avslaget inn for tvisteløsningsnemnda, som er et eget forvaltningsorgan som blant annet har som oppgave å avgjøre tvister om rett til redusert arbeidstid. Klagen må sendes nemnda senest fire uker etter at avslaget ble gitt. Du finner mer informasjon om hvordan man skal gå frem ved klage på arbeidstilsynets nettsider. http://www.arbeidstilsynet. no/fakta.html?tid=78158 Finansfokus 5-2011 19

ran 20 Reddet av rutinen Klokka er kvart over ni fredag 27. mai. En mann med hvit hettegenser med tilsnørt hette, solbriller og caps kommer inn i Sandnes Sparebanks lokaler i Sandnes sentrum. Det er to betjente kasser. Han trekker kølapp og venter på tur. Når hans nummer kommer opp går han frem til den ene kassen og trekker rolig frem en pistol og ber om pengene i valutaskuffen. Deretter snur han seg mot Britt Raugstad som sitter i den andre kassen. Roser ansatte: Sune Svela Madland har det overordnede sikkerhetsansvaret i banken. Han roser de ansatte for måten de håndterte situasjonen på. 20 Finansfokus 5-2011