Norges Bondelag Norsk Bonde- og Småbrukarlag Landbruks- og matdepartementet Fornyings- og administrasjonsdepartementet Næringskomiteen Innspill til partene i årets jordbruksforhandlinger Oslo, 11.03.2013 Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund (KLF) vil med dette oversende sitt innspill til årets jordbruksforhandlinger. Hovedbildet for kjøtt- og fjørfesektoren er at tilstrekkelige volumer fremskaffes til industrien med unntak av de grovfôrbaserte produksjonene. Det er viktig at det kommer et tydelig inntektsløft for disse produksjonene, noe som i det alt vesentligste må skje gjennom tilførsel av budsjettmidler. Også for de kraftfôrkrevende produksjonene er det viktig at bøndene opplever stabil og god økonomi. Derfor er det avgjørende at jordbruksavtalen og landbrukspolitikken legger til rette for virkemidler og løsninger som fremmer balanse i markedet. Ved inngangen til 2013 registrer vi at utsiktene for året er at bøndene og varemottakerne i kyllingsektoren vil lykkes med å balansere markedet samt bygge god vekst i sluttmarkedet. I de markedsregulerte sektorene for svin og egg er utsiktene høye omsetningsavgifter og lave priser med påfølgende sterkt press på bondens økonomi. Det er viktig at prisøkninger holdes innenfor rammer slik at prisdifferansen i forhold til sammenlignbare land ikke øker. Ytterligere endringer i tollregimet, i den hensikt å øke prisforskjellene mellom Norge og våre naboland, er ikke hensiktsmessig. Det vil bidra til at landbruk og matindustrien blir gradvis mer avhengig av politikerne og politikken fremfor markedet. Det er ikke en langsiktig ønsket utvikling. Norsk landbruk og matindustri er avhengig av betydelig import for å opprettholde en så stor husdyrproduksjon som ønskelig, først og fremst import i form av fôr og fôrmidler. Importen er økende og det er grunn til å tro at utviklingen fortsetter, selv om det tas grep for å øke norsk kornproduksjon og bedre norsk produksjon generelt. For å legge til rette for en fortsatt økt produksjon i landbruket er det viktig å ha et gjennomtenkt balansepunkt mellom en begrenset import på et tidlig stadium i verdikjeden (f.eks fôr av mais) på den ene siden mot ønsket om å ta i bruk de mest marginale produksjonsmulighetene i Norge på den andre. Å sikre både stor matproduksjon og at mye av verdiskaping skjer i Norge er viktig for omdømmet både til landbruket og matindustrien. Avveiningen må skje innenfor en ambisjon om at prisdifferansen forbrukerne opplever mellom Norge og våre naboland bare i svært beskjeden grad øker. Slik kan vi forsøke å unngå at vår største konkurrent grensehandelen tar ytterligere markedsandeler. Det er landbruket og matindustriens felles utfordring at vi i samarbeid kan tilby produkter basert på norske råvarer til et prisnivå som gjør at forbrukernes velger disse framfor importerte alternativer. Målet må være størst mulig landbruk- og matproduksjon i Norge samtidig som både landbruk og matindustrien har en viss robusthet i forhold til endringer i politiske holdninger. Ved en fornuftig 1
tilnærming for å dekke importbehovet kan det styrke både landbruket og næringsmiddelindustriens posisjon i framtiden. Vi ønsker lykke til med arbeidet. Hilsen Bjørn-Ole Juul-Hansen Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund 2
Innhold... 1 Langsiktig, god konkurranseevne i verdikjeden... 4 Volumproduserende og heltids bønder prioriteres... 4 Justering av konsesjonsgrensene... 4 Avvikling av markedsordningene for egg... 5 Flatere profil på strukturtillegg fjerning av tak... 5 Tollgrep og prosenttoll... 5 RÅK-produkter... 6 Konkurransenøytralitet... 6 Tilskudd fremfor pris... 6 Tilstrekkelige volumer et must for foredlingsindustrien... 6 Egg... 6 Lam... 6 Svin... 7 Kylling... 7 Storfe... 7 Auksjon og importordninger industriell tilpasning... 7 Bondens inntektsdannelse... 8 Priser... 8 Tilskudd fortinnsvis direkte til bonden... 8 Skattefordeler/avskriving... 8 Reduser kostnader - kraftfôr og avgifter... 8 Gjennomgang slaktekalkylene... 8 Opprydding og presiseringer i regelverk... 9 Registrering av mottakspliktleveranser... 9 Forsyningsplikten av norsk må gjelde ved administrativ nedsatt toll... 9 Markedsregulering, konkurranselikhet og transparens... 9 Markedsregulering og hensyn til produktegenskaper... 10 Eksportvolum i volummodellen... 11 Sorteringer ut som reguleringsvare... 11 Andre temaer som bør håndteres... 11 Omsetningsavgift også på importerte varer... 11 Kjøttkontrollavgiften... 11 Innfraktsordningen for kjøtt... 11 Kadaverordningen... 11 3
Langsiktig, god konkurranseevne i verdikjeden Norsk næringsmiddelindustri er norsk landbruks eneste, reelle avsetningskanal for produkter som skal bli mat. Nivået på forbrukerprisene er spesielt viktig for å holde privatimporten gjennom grensehandel mest mulig nede. Jordbruksavtalen har til nå lagt føringene for størrelsen på den viktigste enkeltkostnaden i verdikjeden gjennom å fastsette målpriser på engrosnivå. For produkter der avtalepartene fortsatt har dette ansvaret, må dere hensynta hele verdikjedens konkurransekraft og evne til å hente inn kostnadsøkninger i markedet. For storfe, og evt. nye produksjoner som overføres til volummodellen, har avtalepartene, Storting og regjering, frasagt seg prisansvaret og i sin helhet overført dette til Nortura. KLF forventer derfor at avtalepartene ikke signaliserer noen prisforventninger for produkter overført til volummodelløsningen. KLF er tilfreds med at sau ikke er foreslått inn i volummodellen. Markedet for sau har vært uregulert i flere år. Det har fungert godt. På nytt å innføre regulering for denne produksjonen er å gå feil vei inn i framtiden. Å igangsette en arbeidsgruppe for å vurdere tiltak som kan iverksettes for å øke produksjonen i lammenæringen og økonomien til produsentene er en mer framtidsrettet ide. Å flytte egg over i volummodellen er unødvendig i forhold til gul boks i WTO, urimelig med tanke på konkurransevridningen mellom eggpakkeriene og uklokt med sikte på produsentøkonomien i bransjen. Avtalepartene må snu alle steiner for å finne måter til å forbedre bøndenes økonomi uten å redusere verdikjedens konkurranseevne. Det må legges til rette for betydelig bruk av budsjettmidler i tillegg til ytterligere effektiviseringen av organisering av norsk landbruksproduksjon. KLF vil i det følgende trekke frem følgende momenter som bør vektlegges i årets jordbruksforhandlinger. Volumproduserende og heltids bønder prioriteres I dag produseres det ca 370 000 tonn egg og kjøtt i Norge. Over 70 prosent av dette er egg, svin- og fjørfekjøtt som produseres av 2500-3000 bønder. Også innen storfe og lammekjøttproduksjonen har det de siste årene blitt flere besetninger som står for store leveranser. Norsk matproduksjon og næringsmiddelindustri er helt avhengig av bønder som tør og vil satse i et slikt omfang som disse gjør. Politikk og regelverk må uformes slik at volumproduksjon er økonomisk interessante for bønder også i framtiden. Forholdene må legges til rette for bønder som ønsker å drive i et heltidsomfang og leve av det. For grovfôrkrevende produksjoner må politikkutformingen stole mer på at bonden selv vet hva som er et fornuftig produksjonsomfang gitt arealgrunnlaget og mulig tilgang til fôr. Justering av konsesjonsgrensene Minimumskonsesjonsgrense bør tilsvare minst ett årsverk. Det er urimelig at forskriften vektlegger spredning av produksjonen på flere driftsenheter så sterkt at den forhindrer heltidsprodusenter i næringen. Kunnskap og kompetanse som produsentene erverver seg utnyttes dermed dårlig. Det bør legges en plan som tilsier at alle konsesjonsgrensene over tid tilsvarer minst ett årsverk. 4
Videre må det etableres et forutsigbart system for justering av konsesjonsgrensene. Det er 10 år siden grensene ble justert. I praksis betyr det at effektivisering og produksjonsforbedring av dyrematerialet hos for eksempel svineprodusenter som ligger opp mot, eller over, konsesjons-grensen er tatt ut som lengre tom-tid i fjøs. En løsning der konsesjonsgrensen automatisk økes en viss prosent (1-3) pr år kan være et alternativ. En konkret utforming og opplegg for gjennomføring av en slik ordning bør utarbeides snarest og gjelde alle konsesjonsbelagte produksjoner. KLF er innforstått med den krevende markedssituasjonen på gris og egg. En overgang til et system med gradvis justering av konsesjonsgrensene er ønskelig så snart markedsituasjonen er noe mer normal. Avvikling av markedsordningene for egg Den store omstillingen til nye hold-løsninger for høns er nå gjennomført. Mottaksplikten medfører nå at selv etter at markedet har dekket sitt behov for egg, bygges nye hus. Samtidig har de private eggpakkeriene behov for mer egg, og trenger nye produsenter. I det lange løp er det en umulig strategi å gjøre innkjøp fra konkurrenten Nortura. Når heller ikke produsentene i tilstrekkelig grad ser seg tjent med å forlate den sikkerheten Nortura kan tilby gjennom sin markedsregulatorrolle, blir svaret ønske om nyetableringer. At Nortura løser sitt interne overskudd av egg gjennom å benytte markedsreguleringen er urimelig. For eggprodusentene betyr det at de må være med å finansiere et eggoverskudd i Nortura som oppstår på grunn av markedsregulering. Gjennom forskriftsendringene for markedsreguleringen av egg blir markedsreguleringen mer et verktøy for å regulere Norturas markedsituasjon enn eggsektoren samlet. Ved at overskudd i eggmarkedet defineres ved at Nortura har overskudd, skapes en ekstremt ulik konkurransesituasjon mellom aktørene. Et overskudd på 200 tonn i Nortura kan resultere i markedsregulering, og bruk av omsetningsmidler, mens 500 tonn for private pakkerier må løses av virksomhetene selv. Summen av konkurransevridningen mellom aktørene, og det faktum at eggproduksjonen er forutsigbar og relativt enkel å regulere gjennom variasjon av utslaktingstidspunkt etc., tilsier at en avvikling av markedsreguleringen for egg er å foretrekke framfor overgang til volummodellen. En slik løsning vil umiddelbart frigi omsetningsmidler på mellom 6-7 millioner kroner i økte produsentinntekter. Beløpet, som er nær 1prosent av bruttoverdien av eggene eller ca 10 000 kr pr produsent, brukes i dag til administrering av ordningene knyttet til markedsreguleringen. Flatere profil på strukturtillegg fjerning av tak Strukturtilleggene må heller bli svakere enn sterkere og innslagspunktet for avkortningen av tilskuddene ved økt volum må økes. Dette er viktig for å stimulere til økt produksjon hos den enkelte bonde. Taket på 280 000 kroner samlet for tilskudd til husdyr per foretak, bør avvikles. Tollgrep og prosenttoll Toll er ikke en del av jordbruksavtalen. I 2012 var det åpenbart et sterkt press for at det skulle være det, men LMD stod imot en slik uthuling av jordbruksavtalen. Ikke desto mindre valgte LMD i etterkant av oppgjøret å lansere overgang til prosenttoll. For kjøtt- og fjørfesektoren resulterte dette i 4 varelinjer som ble endret til stor støy og omdiskutabel effekt. 5
KLF forventer at en videreføring av denne omleggingen ikke kommer opp som en del av jordbruksoppgjøret, ei heller at det bes om brev fra finansministerne i slike spørsmål. RÅK-produkter En stor, og stadig økende del av den norske næringsmiddelindustrien er sterkt konkurranseutsatt gjennom de såkalte RÅK-varene. I ny landbruksmelding til Stortinget (Meld. St. 9 (2011-2012) Landbruks- og matpolitikken) er det poengtert behov for å sikre næringsmiddelindustrien i Norge konkurransekraft. Regjeringen vil sikre den norske RÅK-industrien konkurransedyktige priser i forhold til industrien hos frihandelspartnerne. Vi forventer at avtalepartene legger til rette for at dette følges opp også i praksis. Konkurransenøytralitet Rammevilkårene for industrien må utformes slik at vi får en nasjonal konkurranse på like vilkår. Nortura må fritas for sine markedsreguleringsoppgaver. Forvaltnings- og reguleringsoppgaver som er myndighetsbestemt og skjer i medhold av norsk lov bør ivaretas av myndighetene. Selve gjennomføring av reguleringstiltaket kan legges ut på anbud i tråd med ordinære krav for offentlig innkjøp av tjenester mv. Tilskudd fremfor pris Den sterke økonomiske situasjonen i Norge parallelt med svak utvikling i EU, gir en pris- og lønnsvekst i Norge som er i utakt med våre naboland. Å velte hele lønns- og kostnadsveksten på landbruks- og matproduksjon over på pris, vil derfor medføre at vi får en sterkt avvikende prisutvikling i sluttmarkedet i forhold til våre naboland. Erfaring tilsier at det øker grensehandelen. Slik situasjonen nå er, må bondens økonomi i enda sterkere grad sikres gjennom målrettede tilskudd fremfor prisøkninger. Tilstrekkelige volumer et must for foredlingsindustrien Produksjonsviljen i norsk landbruk er i hovedsak god, men det er utfordringer innenfor grovfôrbaserte produksjoner. For norsk foredlingsindustri er tilgang til norske råvarer i tilstrekkelig og tilpasset volum svært viktig. Vi bidrar gjerne med vårt for å oppnå dette. Egg Volumet er for tiden i overkant stort og må ikke stimuleres. Markedsregulering i sektoren har som konsekvens at produksjonen drives opp. Dette skyldes en kombinasjon av brukbar økonomi i produksjonen og ikke mulighet til å begrense etableringen (mottaksplikt) samt det faktum at de private aktørene må etablere nye produsenter i takt med salgsøkningen for å unngå urimelig og tapsbringende dyrt innkjøp fra markedsregulator. Lam Volumet er noe knapt og det er en langsiktig økende underdekning. Produksjonen bør stimuleres med sikte på å øke den med 5-10 prosent de neste årene. En må være oppmerksom på at salget av lam 6
drives i stor grad av kunstig lave priser i butikk. Ved bruk av normalkalkyler er det nærliggende å tro at norsk produksjon er i balanse eller har noe overskudd. Svin Volumet er for tiden for stort og må ikke stimuleres. Svinenæringen tilpasser seg til tross for dette slik at det i starten på 2013 er vekst i seminsalget sammenlignet med foregående år. Det kan synes som om forbruket av svinekjøtt har stagnert. Avtalepartene bør drøfte både tiltak som demper interessen for å starte opp med svin og motivere produsenter til overgang fra svin til grovfôrbaserte produksjoner. Det bør ytes gode støtteordninger både til investering og kompetanse for de som velger en overgang. Kylling Det er tilstrekkelig produksjonsvilje og kapasitet til å produsere den kyllingen som trengs hos etablerte kyllingprodusenter. Underskuddet som var i 2012 er politisk styrt og kunne enkelt vært justert med minimale politiske grep. Avtalepartene må iverksette tiltak som siker at en i framtiden unngår å importere når det fins både produksjonskapasitet, vilje og evne til å stå for produksjonen i Norge. Storfe Volumet er knapphet og det er en langsiktig økende underdekning. KLF er positive til at Landbruksog matdepartementet igangsatte en rådgivende ekspertgruppe på storfe og ser det som naturlig at avtalepartene støtter seg til forslag fremmet i den. Med henvisning til de begrensinger som lå i mandatet ønsker KLF å understreke at det må tilføres nye, friske budsjettpenger i et betydelig omfang til storfekjøttproduksjon basert på ammeku. KLF vil imidlertid peke på to detaljer i rapporten som vi mener det det må tas hensyn til i oppfølgingen. Begge er knyttet til risikoen for at etablerte, viktige markedsnisjer må avvikles dersom de ikke hensytas. Vektgrensen på 250 kg for å oppnå slaktetilskudd vil medføre at dyra i kvalitetskonseptet Limousine Unik faller utenom. Dyra slaktes ved 10 måneders alder og det er dermed tilrettelagt for en driftsform som ved gitte bygningsmessige forhold kan ha et høyere kutall enn ved full framfôring. Ved avgrensing av slaktetilskudd på 3+ vil satsingen på en kvalitetsnisje som forutsetter mye marmorert fett måtte avvikles. Slike produkter er nå på vei inn i markedet. For begge eksempelen gjelder at det i dag betales en merpris til produsenten for å få varen. Dersom denne merprisen først må kompensere for bortfall av slaktetilskudd og deretter gi en ytterligere merpris som i dag, vil det ikke være økonomisk grunnlag for videre produksjon. Auksjon og importordninger industriell tilpasning Når det er knapt med norsk råvare er import nødvendig. Dagens importregime er designet utelukkende for å sikre tilgang til tilstrekkelig antall tonn. Dette medfører at importen i vesentlig grad skjer på kvaliteter som bidrar til å presse det norske markedet. Dagens importsystem bør gjennomgås med sikte på bedre å hensynta industriens behov og handelens evne til å etablere importvarestrømmer som ikke virker så sterkt prispressende i markedet. 7
Auksjonsordningen for kvoter må endres slik at den blir mer fleksibel og bedre tilpasset markedets og industriens behov. Samtidig må det legges føringer for at oppkjøp av importkvoter og import under det indikative taket ikke utnyttes som taktiske disposisjoner tilpasset markedsreguleringen. Bondens inntektsdannelse For KLF er det viktig med en positiv inntektsutvikling i landbruket, for å sikre at de dyktige heltidsbøndene, og andre profesjonelle bønder, velger å bli værende i næringen. Det er av vesentlig betydning for foredlingsindustrien, for norske forbrukere og for dekningsgraden av norskprodusert vare. Priser Avtalepartene har signalisert tydelig at lam og egg ønskes over i volummodellen. Fra før er storfekjøtt allerede i ordningen. Det er derfor ikke naturlig å antyde noe om pris- eller prisutvikling for disse produktene ved årets jordbruksoppgjør. Kylling, sau, purke og råne er unntatt fra markedsregulering. For disse skal det ikke foreslås priser. For svin er markedsituasjonen overskudd og markedsregulator prognose er økende overskudd. Flere forhold skaper denne situasjonen, men en vesentlig trend ser ut til å være stagnasjon i svinkjøttsalget. Situasjonen er derfor ikke en midlertidig situasjon man kan regulere seg ut av, men det er behov for kapasitetsmessige tilpasninger. Stortingets føringer er at pris skal være hovedvirkemiddelet i slike situasjoner. Det tilsier at det ikke er reelt med prisøkninger før markedet nærmer seg balanse. Det foreslås derfor en meget beskjeden justering av målprisen på gris med 1 prosent, eller 30 øre/kg. Tilskudd fortinnsvis direkte til bonden KLF er generelt for at bøndene i størst mulig grad får direkte kontroll og styring over egen økonomi/ inntekter fremfor at bondens inntekter kanaliseres gjennom ulike administrative ordninger. Transaksjonskostnadene ved å benytte slike ordninger spiser opp en vesentlig del av pengene som egentlig var ment å forbedre bondens økonomi. Skattefordeler/avskriving KLF mener det fremdeles bør være mulig å utnytte skattefordeler for å sikre en god nok nettoinntekt for norske bønder. Økt landbruksfradrag på inntekt før beskatning bør være en konkret mulighet. Dette er også målrettet i den forstand at det må være skattbar inntekt fra landbruket før skattefradraget slår inn. Reduser kostnader - kraftfôr og avgifter - Kraftfôrprisen må ned. For kjøttindustrien i Norge utgjør råvareprisen mellom 50-60 prosent av kostnadene avhengig av kjøttslag. Økte budsjettmidler må gis kornprodusentene for å takle prisnedgangen. - Statlige særavgifter på innsatsfaktorer som gjødsel og sprøytemidler bør fjernes. - Kostnader påført av myndighetene i form av avgifter (plantevern, plast, gjødsel, med mer), merarbeid (økende antall offentlige instanser det skal rapporteres til, kurs- og beviskrav, KSL etc) må forenkles eller reduseres. Gjennomgang slaktekalkylene Jordbruksoppgjøret handler om bøndenes inntekter og når målprismodellen benyttes må bonden ha tillitt til at han/hun oppnår sin del av prisen. 8
KLF har tidligere foreslått at målprisene burde fastsettes ved fjøsdøra ; et forslag vi står ved og mener er bedre enn dagens løsning. For at bøndene gitt dagens målprispunkt skal kunne ha en kvalifisert forventing til hva som bør være hans/hennes forventede pris for råvaren, foreslår KLF en gjennomgang av slaktekalkylene med sikte på å etablere en standardisert normalkalkyle som markedsregulator gjør åpent tilgjengelig for alle. Opprydding og presiseringer i regelverk Registrering av mottakspliktleveranser KLF har praktisert sin mottaksgaranti i snart 3 år og det har foreløpig ikke vært behov for å ta imot et eneste dyr innenfor ordningen. Mottaksplikten blir av mange fremhevet som av vesentlig betydning for bøndene. Pr i dag fins det likevel ingen oversikt, så vidt vi er kjent med, over hvor stor bruk det for mottaksplikten i praksis. Avtalepartene bør innføre et krav til markedsregulatorene som dokumenterer når mottaksplikten er benyttet og volumets størrelse. Forsyningsplikten av norsk må gjelde ved administrativ nedsatt toll Flere foredlingsbedrifter har eller ønsker å benytte norskhetsgaranti(f.eks Nyt Norge) på sine produkter. Forsyningsplikten sikrer våre medlemsbedrifter retten til en gitt andel norsk råvare under forutsetning av at det ikke er administrert nedsatt toll for helt slakt. Ved nedsatt toll opphører forsyningsplikten for markedsregulator. I realiteten er ordningen en fordelingsplikt av norske varer når det likevel er nok norske varer til å dekke markedets behov. For de private foredlingsaktørene gjør dette bruk av norsk opprinnelse vesentlig vanskeligere å bruke i markedsføring enn for markedsregulator. Felleskapets midler til støtte av Matmerk etc har langt større nytte for bedriftene som utøver markedsregulering, enn for den samlede private kjøtt- og fjørfebransjens i dag. En nødvendig oppdatering av forsyningsplikten i forhold til dagens situasjon og ønske om konkurransenøytralitet, vil være å opprettholde forsyningsplikten av norsk vare i henhold til dekningsprosenten også når det er åpent for administrativt nedsatt toll. Nortura har etablert seg fullt ut på importmarkedet og var i 2012 den største importøren av kjøtt gjennom sitt datterselskap. Markedsregulering, konkurranselikhet og transparens I Forskrift om markedsregulering til å fremme omsetning av jordbruksvarer fremgår at «Markedsregulator plikter å gjennomføre markedsreguleringen slik at en oppnår mest mulig like konkurransevilkår innenfor omsetning av de jordbruksvarer som er omfattet av denne forskrift». I praksis har Nortura fullt innsyn i konkurrentenes råvaretilgang. Det er økende usikkerhet i den private delen av kjøtt- og fjørfebransjen om informasjonen behandles og håndteres på en måte som gir markedsregulator urimelig store fordeler av å ha ansvaret for markedsreguleringen. For eksempel registreres at dekningsprosenten ofte viser store ukentlige svingninger i etterspørselen. Samtidig har private bedrifter i utstrakt grad samme bestilling i lange perioder. Legitimiteten til markedsreguleringen er delvis knyttet til at partene som lever innenfor ordningen har tillitt til at forskriftene og annet regelverk etterleves. KLF har flere ganger kommet med eksempler som viser det motsatte. 9
Tiden bør nå være kommet til at KLF som bransjeorganisasjon på en mer tidsriktig og dagsaktuell måte gis innsyn i de vurderinger og beslutninger som markedsregulator tar som har konsekvenser for medlemsbedriftene. En beslutning om dette som en del av jordbruksavtalen ikke stride mot konkurranseregelverk el, men sikre også de private bedriftenes interesser ivaretas på en god måte. Markedsregulering og hensyn til produktegenskaper Dagens markedsregulering handler i praksis om å ha tilstrekkelig antall kilo i markedet. Kvalitet hensyntas ikke i regelverket med unntak av økologisk. Det er på tide å se på en viss endring av denne praksisen. Tre eksempler som viser aktualiseringen av dette. Egg Handelen stiller i dag økende krav til kvalitet når det gjelder produksjon av egg. Miljøbur, frittgående og økologisk er dagens 3 kvaliteter. For miljøbur og frittgående må private eggpakkerier som kjøper fra markedsregulator i henhold til forsyningsplikten kjøpe begge kvalitetene selv om de har behov for dem eller ikke. Kravet om at de skal kjøp et tverrsnitt av norsk produksjon, medfører for enkelte private aktører at halvparten av innkjøpt vare må kjøres direkte til eggproduktfrabrikken med betydelig økonomisk tap. På den annen side kan Nortura fritt velge hva de vil levere til markedsregulering og dermed tilpasse sitt bedriftsinterne behov når det gjelder fordeling mellom kvalitetene. Urimeligheten regelverket gir ved at de private ikke kan bestille bestemte eggkvaliteter, mens markedsregulator får løse dette ved å regulere det de ikke har behov for, må rettes opp. Det må kreves at Nortura ved markedsregulering bruker et tverrsnitt av norsk produksjon dersom de private ikke kan velge kvalitet ved kjøp. Halal For lam er det en svært begrenset andel som slaktes med Halal kvalitet/godkjenning. Vi er gjort kjent med at markedsregulator regulerer Halal-slaktet lam og tilbyr dette i markedet i perioder det er underskudd. Regulering av Halal-kvalitet på slakt er ikke hjemlet i forskrift eller retningslinje for markedsregulering av kjøtt. Vi får også signaler om at det betales en merpris for halal-lam i forhold til andre lam fra reguleringslager. Avtalepartene må presisere hvilke forutsetninger som gjelder ved markedsregulering av Halal dersom disse er annerledes enn for annet lam. Økologiske produsenter må også kunne delta i markedsregulering Økologiske produsenter hindres i dag fra å ta sin del av ansvaret ved å justere produksjon ved overproduksjon. Ved førtidslakting av høns ytes det eksempelvis en kompensasjon som er tilpasset miljøbur/frittgående, men ikke dekkende for at økologiske produsenter kan delta. Det er helt urimelig at økologiske produsenter skal ekskluderes fra bransjens felleskap når nødvendige aktiviteter gjennomføres for å frembringe markedsbalanse. 10
Eksportvolum i volummodellen Ved innføring av volummodellen for storfe ble det vedtatt at Omsetningsrådet skulle sette tak for tiltatt regulert volum. Dette ble fastsatt til 2500 tonn. I og med at dagens regelverk åpner for at reguleringen i prinsippet kan foretas som sorteringer kan det i praksis gjennomføres regulering av sorteringer tilsvarende ca 6000 tonn i helslaktmarkedet. Dette gir en dobbel gevinst for markedsregulator som både får tilgjengelig store volumer lett omsettelig biffer/fileter mv, samt avsetning av sorteringer til gode priser til reguleringslager. Dette innebærer svært store konkurransemessige fordeler for markedsregulator. Dersom avtalepartene vedtar innføring av volummodellen for andre produksjoner, bør føringene for hvor stort volum som kan reguleres ut fra markedet være entydige og klare. Det bør beregnes til volum i størrelsesorden 2,5-4 prosent av volumet målt på heltslaktnivå (eller tilsvarende). Signalene bør også gjelde for storfekjøtt. Sorteringer ut som reguleringsvare Den beste løsningen er at sorteringer ikke lenger inngår som reguleringsvare for noen av dyreslagene. Det er ett unntak: når det er besluttet eksport av et dyreslag, mens det er underdekning på enkelte stykningsdeler i Norge og tiltaket med delvis nedskjæring for norsk marked kan gjennomføres konkurransenøytralt mellom aktørene i verdikjeden. Andre temaer som bør håndteres Omsetningsavgift også på importerte varer I dag finansieres Animalia og Opplysningskontoret for egg og kjøtt (OEK) i hovedsak gjennom omsetningsavgift på norske varer. Samtidig er det slik at også importerte produkter har nytte av det arbeidet som utføres, for eksempel OEK generiske markedsføring av storfekjøtt. Tilførelsen av økte midler vil bety økt aktivitet til glede for norske produsenter. Kjøttkontrollavgiften Arbeidsgruppen som vurderer dagens kjøttkontroll og framtidige løsninger har for dårlig framdrift. Avgiften er betydelig lavere i våre naboland og det haster med effektiviserende tiltak også i Norge. Innfraktsordningen for kjøtt Ordningen virker likt for både samvirke og de private aktørene. Det slår imidlertid svært ulikt ut mellom slakterier avhengig av geografisk lokalisering og størrelse, og KLF har tidligere dokumentert grovt urimelige utslag. Inntil ordningen er rettet opp anbefaler KLF avtalepartene å redusere tilskuddet med 50 millioner kroner. Beløpet bør utbetales som en del av direktetilskuddene til bøndene i stedet. Kadaverordningen Norge har en god løsning for kadaverhåndtering. Tilskuddet fra jordbruksavtalen har stått rolig lenge. Dette er en ordning som sikrer bonden en god og effektiv fjerning av døde dyr. KLF foreslår at tilskuddet til kadaverordningen økes med 1,5 mill kroner. Partene bør også vurdere å finansiere en prosjektgruppe for å se nærmere på kostnaden av å finansiere en kadaverordning som legger til rette for at vi får en håndtering i tråd med å erklære landet fritt for trikiner. 11