VALUTARESERVENE Forvaltningen av Norges Banks valutareserver 4 MAI 4 RAPPORT FOR FØRSTE KVARTAL 4
Hovedpunkter Valutareservenes markedsverdi var 347,3 milliarder kroner ved utgangen av kvartalet, tilsvarende 38 milliarder SDR. Reservene var investert i korte renteinstrumenter ( prosent), lange renteinstrumenter (4 prosent) og aksjer (34 prosent). Avkastningen på reservene målt i internasjonal valuta var, prosent i første kvartal. Avkastningen var,4 prosent for aksjeinvesteringene,,9 prosent for lange renteinvesteringer og om lag null for korte renteinvesteringer. Forventet årlig svingning i verdien på valutareservene - målt i internasjonal valuta - var 6, prosent for porteføljen med aksjer og lange renteinvesteringer og, prosent for pengemarkedsinvesteringer. Endringer i markedsverdien som skyldes svingninger i kronekursen, vil ikke påvirke valutaberedskapen i en krisesituasjon, men vil gi utslag i Norges Banks egenkapital. /6
Del I: Forvaltningen Norges Banks valutareserver skal kunne brukes som ledd i gjennomføringen av pengepolitikken, ut fra hensynet til finansiell stabilitet og for å møte Norges Banks internasjonale forpliktelser overfor IMF og enkeltland. Reservene er delt inn i en langsiktig portefølje, en pengemarkedsportefølje og en petrobufferportefølje. Den langsiktige porteføljen forvaltes av Norges Bank Investment Management (NBIM), mens pengemarkedsporteføljen og petrobufferporteføljen forvaltes av Norges Bank Markeder og Banktjenester (MB). Valutareservene skal være plassert slik at minst milliarder SDR, herunder hele pengemarkedsporteføljen, innen en handledag skal kunne benyttes uten å måtte realisere tap av betydning. Pengemarkedsporteføljen skal være mellom 3, og 4, milliarder SDR og investeres i kortsiktige renteinstrumenter. Referanseindeksen for pengemarkedsporteføljen er satt sammen av overnatten pengemarkedsindekser og statssertifikatindekser for amerikanske dollar og euro. Den langsiktige porteføljen skal plasseres i aksjer og rentebærende papirer. Referanseindeksen for den langsiktige porteføljen er satt sammen av globale indekser for aksjer og obligasjoner. Aksjeandelen i den strategiske referanseindeksen er 4 prosent. Formålet med petrobufferporteføljen er å sørge for en hensiktsmessig tilførsel av nye midler til Statens pensjonsfond utland (SPU). Porteføljen bygges opp ved at Norges Bank løpende kjøper valuta fra Statens direkte økonomiske engasjement (SDØE) og ved at Norges Bank selv kjøper valuta i markedene. Det overføres normalt midler til SPU hver måned. Petrobufferporteføljen plasseres i kortsiktige rentepapirer. Det er ikke fastsatt noen referanseindeks for petrobufferporteføljen. 3/6
. Forvaltning av valutareservene Markedsverdien av valutareservene var 347,3 milliarder kroner ved utgangen av første kvartal 4. Aksjer og lange renteinvesteringer var til sammen 74,9 milliarder kroner, mens pengemarkedsinvesteringer og petrobufferporteføljen var på henholdsvis 38, og 34, milliarder kroner. Reservene økte med 7,7 milliarder kroner i kvartalet, i hovedsak på grunn av tilførsel. Avkastning i internasjonal valuta bidro til å øke reservene med 4, milliarder kroner, mens styrking av kronen reduserte verdien med 3,4 milliarder kroner. Figur a Valutareservenes størrelse i milliarder kroner 4 3 3 Lange renteinvesteringer Aksjeinvesteringer Pengemarkedsinvesteringer Petrobufferporteføljen 4 3 3 4 6 8 4 4 ved utgangen av første kvartal. Tabell a Markedsverdier. Milliarder kroner.kv. 4 4.kv. 3 3.kv. 3.kv. 3.kv. 3 Pengemarkedsinvesteringer 38, 38,3 37,6 37, 3, Lange renteinvesteringer 6, 4,8 3,9 48,6 3, Aksjeinvesteringer 8,9 8, 8,7 4,9, Petrobufferporteføljen 34, 8, 9, 8, 9,4 Valutareservene 347,3 39,6 39, 38,9 98,3 Sum endring i kvartalet 7,7,4,3,6 3,3 Tilførsel i kvartalet 6,9 -,,8 7,,6 Avkastning i kvartalet 4, 8,8 7,7,, Endring som følge av svingninger i NOK-kursen -3,4,8,7 3, 7, 4/6
. Avkastning Avkastningen på valutareservene målt i internasjonal valuta var,47 prosent i første kvartal. Det tilsvarer 4, milliarder kroner. Avkastningen for aksjer og lange renteinvesteringer måles mot avkastningen til globale referanseindekser. Disse tar utgangspunkt i henholdsvis indekser fra FTSE Group og Barclays Capital. Aksjeinvesteringer hadde en avkastning på,37 prosent i første kvartal, som var, prosentpoeng høyere enn avkastningen til referanseindeksen for aksjer. Europa og Nord Amerika hadde en avkastning på henholdsvis,9 og,7 prosent, Asia Pacific falt.8 prosent. Lange renteinvesteringer hadde i samme periode en avkastning på,9 prosent, som var, prosentpoeng lavere enn avkastningen til referanseindeksen for obligasjoner. Det største bidraget til avkastningen kom fra obligasjoner notert i Euro hvor særlig de lange løpetidene bidro. Pengemarkedsinvesteringer oppnådde en avkastning i første kvartal på,3 prosent. Avkastningen måles mot avkastningen til referanseindekser bestående av overnatten pengemarkedsrenter og statssertifikater for amerikanske dollar og euro. Avkastningen på pengemarkedsinvesteringer var, prosentpoeng høyere enn avkastningen til referanseindeksen i første kvartal. Tabell a Avkastning målt i internasjonal valuta. Prosent.kv. 4 4.kv. 3 3.kv. 3.kv. 3.kv. 3 Avkastning: Pengemarkedsinvesteringer,3,,4,, Lange renteinvesteringer,9 -,4,4 -,44,8 Aksjeinvesteringer,37 8, 6,7,37, Valutareservene,47,8,66 -,9 3,9 Referanseindeks avkastning: Pengemarkedsinvesteringer,,,,, Lange renteinvesteringer,9 -,8,4 -, -, Aksjeinvesteringer,3 7,93 6,64,,4 Eksklusiv petrobufferporteføljen. Tabell b Avkastning målt i norske kroner. Prosent.kv. 4 4.kv. 3 3.kv. 3.kv. 3.kv. 3 Pengemarkedsinvesteringer -,7,34 -,44 4,73 4,49 Lange renteinvesteringer,83,6,96,66,6 Aksjeinvesteringer,9 9, 7,,9 3,4 Valutareservene,37 3,74 3,6 4,4 6,8 Eksklusiv petrobufferporteføljen. /6
Valutareservene, eksklusiv petrobufferporteføljen, hadde en avkastning på 7, prosent det siste året. Over siste -års periode var annualisert avkastning,8 prosent. Tabell c Nøkkeltall per 3. mars 4. Annualiserte tall. Målt i internasjonal valuta Valutareservene ekskl. petrobufferporteføljen: Siste år Siste 3 år Siste år Siste år Brutto årlig avkastning (prosent) 7, 6,79,8,8 Pengemarkedsinvesteringer: Porteføljeavkastning (prosent),,3 - - Referanseavkastning (prosent),6,9 - - Meravkastning (prosentpoeng),,4 - - Realisert absolutt volatilitet (prosent),4,8 - - Realisert relativ volatilitet (prosentpoeng),3, - - Informasjonsrate 3,,6 - - Lange renteinvesteringer: Porteføljeavkastning (prosent),66 4,6 6,6 4,3 Referanseavkastning (prosent),63 4,44 4,7 3,9 Meravkastning (prosentpoeng),3,8,43,4 Realisert absolutt volatilitet (prosent) 3,36 3,33 3,6 3,63 Realisert relativ volatilitet (prosentpoeng),8,4,4,8 Informasjonsrate 3,8,44,7, Aksjeinvesteringer: Porteføljeavkastning (prosent) 8,,78 9,7 7,7 Referanseavkastning (prosent) 7,9,48 8,74 7,69 Meravkastning (prosentpoeng),9,3,43, Realisert absolutt volatilitet (prosent) 9,3,7 3,63 4,49 Realisert relativ volatilitet (prosentpoeng),3,,9,4 Informasjonsrate 3,,,, Gjelder kun aksjer og lange renteinvesteringer. Realisert volatilitet er et mål på svingningene i de månedlige avkastningstallene, her uttrykt ved annualisert empirisk standardavvik. Absolutt/relativ volatilitet uttrykker risiko knyttet til absolutt/relativ avkastning. 3 Informasjonsrate (IR) er et mål på risikojustert avkastning. IR beregnes som forholdstallet mellom meravkastningen og den realiserte relative markedsrisikoen (målt ved relativ volatilitet) 6/6
Figur a Absolutt avkastning. Pengemarkedsinvesteringer. Basispunkter Figur b Relativ avkastning. Pengemarkedsinvesteringer. Basispunkter 6 6 4 4 3 3 4 4 3 3 - - 3 4 - - 3 4 Figur c Absolutt avkastning. Langerenteinvesteringer. Prosent 8 8 Figur d Relativ avkastning. Langerenteinvesteringer. Prosent 4 4 6 6 3 3 4 4 - - - - - - -3-3 -4-4 -4-4 4 6 8 4 - - 4 6 8 4 Figur e Absolutt avkastning. Aksjeinvesteringer. Prosent Figur f Relativ avkastning. Aksjeinvesteringer. Prosent,7,7,,,,,, - - - - -, -, - - -, -, - - - - 4 6 8 4 -,7 -,7 4 6 8 4 Målt i internasjonal valuta. 7/6
3. Risiko Markedsrisiko uttrykkes her ved et standardavviks bevegelse i markedsverdier. Forventet absolutt volatilitet viser hvor mye markedsverdien forventes å variere over en gitt periode. Inkludert kronekursbevegelser var forventet absolutt volatilitet 8, prosent for aksjer og lange renteinvesteringer, mens den var 9,7 prosent for pengemarkedsinvesteringer ved utgangen av første kvartal. Dette utgjør,9 milliarder for aksjer og lange renteinvesteringer og 3,7 milliarder for pengemarkedsinvesteringer. Den høye absolutte volatiliteten for pengemarkedsinvesteringer skyldes i hovedsak valutakurssvingninger. Kronekursbevegelser vil først og fremst påvirke egenkapitalen til Norges Bank, men er mindre viktig for valutaberedskapen. Valutareservene er investert i utenlandske verdipapirer. Dersom effekten av kronekursbevegelser holdes utenfor, ville forventet absolutt volatilitet vært 6, prosent for porteføljen med aksjer og lange renteinvesteringer og, prosent for pengemarkedsinvesteringene. Forventet relativ volatilitet viser hvor mye avkastningen på porteføljen forventes å avvike fra avkastningen til referanseindeksen. Ved utgangen av første kvartal var forventet relativ volatilitet for porteføljen med aksjer og lange renteinvesteringer 7 basispunkter, mot 8 basispunkter ved utgangen av fjerde kvartal. Både aksje- og renteporteføljen hadde en nedgang i den relative volatiliteten i første kvartal. Aksjeporteføljen hadde en forventet relativ volatilitet på basispunkter ved utgangen av første kvartal, mens renteporteføljen hadde en forventet relativ volatilitet på 9 basispunkter. Porteføljen med pengemarkedsinvesteringer hadde en forventet relativ volatilitet på 4 basispunkter ved utgangen av første kvartal. I sentralbanksjefens retningslinjer for aksjer og lange renteinvesteringer er det fastsatt at forvaltningen skal legges opp med sikte på at forventet relativ volatilitet ikke skal overstige, prosentpoeng ( basispunkter). I retningslinjene for pengemarkedsinvesteringer er det fastsatt en grense for forventet relativ volatilitet på, prosentpoeng. Relativ volatilitet på ett prosentpoeng innebærer at porteføljens meravkastning forventes å ligge innenfor intervallet ±, prosentpoeng i to av tre år. 8/6
Figur 3a Forventet absolutt volatilitet 3. Pengemarkedsinvesteringer Prosent Milliarder kroner Figur 3b Forventet relativ volatilitet 3. Pengemarkedsinvesteringer. Basispunkter 3 3 Figur 3c Forventet absolutt volatilitet 3. Lange renteinvesteringer Prosent Milliarder kroner Figur 3d Forventet relativ volatilitet 3. Lange renteinvesteringer. Basispunkter 4 4 8 8 6 6 4 4 3 3 Figur 3e Forventet absolutt volatilitet 3. Aksjeinvesteringer Prosent Milliarder kroner Figur 3f Forventet relativ volatilitet 3. Aksjeinvesteringer. Basispunkter 4 4 8 8 6 6 4 4 3 3 3 Inkludert kronekursbevegelser. 9/6
Tabell 3a Nøkkeltall for risiko og aktivafordeling, Valutareservene Risiko Grenser Faktisk Pengemarkedsinvesteringer:.kv. 4 4.kv. 3 3.kv. 3 Markedsrisiko, prosentpoeng forventet relativ volatilitet,4,,6 Aktivafordeling Kontanter 7,93 9, 4,8 Verdipapirer 8,7 8,9 8,9 Aksjer og lange renteinvesteringer: Markedsrisiko, prosentpoeng forventet relativ volatilitet,7,8, Aktivafordeling Renteporteføljen 6,76 6,63 8,9 Aksjeporteføljen 43,4 43,37 4,4 Obligasjons- og sertifikat investeringene har lav kredittrisiko. Ved utgangen av første kvartal var 99,98 prosent investert i statspapirer med en rating på AA eller høyere og bare, prosent av porteføljen var investert i selskapsobligasjoner. Tabell 3b Valutareservene, Renteinvesteringer, fordelt etter rating. I Prosent AAA AA A BBB Lavere Totalt Statssertifikater 6,7,,,, 6,7 Statsobligasjoner,6 3,7,,, 83,3 Selskapsobligasjoner,,,,,, Pantesikrede obligasjoner,,,,,, Sum rentebærende verdipapirer 67,3 3,7,,,, Prosent av obligasjons- og sertifikat investeringene i valutareservene En betydelig del av renteinvesteringene er statspapirer utstedt i USA, 77 prosent av statssertifikatene og 44 prosent av statsobligasjonene. /6
4. Internasjonale forpliktelser Norges Banks rettigheter og forpliktelser knyttet til IMF Norges Bank har gjennom de ulike ordningene forpliktet seg til følgende: Lånetilsagn (ramme) gjennom NAB på 3 87 millioner kroner (3 87 millioner SDR) Lånetilsagn (ramme) gjennom et bilateralt lån på 7 millioner kroner (6 millioner SDR) Lånetilsagn (ramme) gjennom PRGT på 776 millioner kroner (3 millioner SDR) Kjøp og salg av SDR fra/til andre medlemsland Videre har Norges Bank følgende rettigheter gjennom innskutt kapital (IMF kvote): Stemmerett i IMF Mulighet for å låne av IMF dersom Norge får betalingsproblemer Motta SDR ved tildelinger fra IMF Norges Banks kapitalinnskudd (kvoter) i IMF Etter i sentralbankloven skal Norges Bank oppfylle forpliktelsene som følger av deltagelse i IMF. Medlemskapet innebærer at Norges Bank har en stående forpliktelse til å stille valuta til disposisjon for fondets utlån til andre medlemsland. Norges samlede kvote (kapitalinnskudd) var på 7 433 millioner kroner ( 884 millioner SDR) ved utgangen av første kvartal 4. Den 4. kvoteøkning vil innebære en tilnærmet dobling av kvoteforpliktelsen til 3 7 millioner SDR (34 748 millioner kroner). prosent av kvoteøkningen vil bli innbetalt i utenlandsk valuta. Det resterende beløpet vil bli innbetalt i norske kroner. Kvoteendring avhenger av godkjenning fra de andre medlemslandene. Tabellen under viser hva som er balanseført i forbindelse med IMF ved utgangen av første kvartal 4. Det henvises til finansiell risiko rapport for fjerde kvartal 3 for en nærmere beskrivelse av de ulike postene på balansen. Norges Banks forpliktelser gjennom de ulike utlånsprogrammene overfor IMF tilsier at ytterligere 87 milliarder kan bli trukket på. Det tilsvarer 8 prosent av de totale valutareservene. Per 3.3.4 er 63 milliarder kroner av valutareservene plassert i likvide papirer som innen en handledag skal kunne benyttes uten å måtte realisere tap av betydning. Valutareservenes størrelse og likviditet vurderes som tilstrekkelig til å møte Norges Banks forpliktelser overfor IMF. /6
Tabell 4a Fordringer og gjeld på Det internasjonale valutafondet (IMF) per 3. mars 4. Alle tall i millioner norske kroner. Finansielle eiendeler Forpliktet lånetilsagn Utlånsprogram BALANSEFØRT Kapitalinnskudd 3 SDR Sum balanseført Kvoten IMF 7 433 7 433 Beholdning spesielle trekkrettigheter (SDR) 3 76 3 76 Lån til IMF, New Arrangements to Borrow (NAB) 3 87 4 9 4 9 Bilateral utlån til IMF 7 - Poverty Reduction and Growth Trust (PRGT) 776 66 66 Fordringer på IMF 94 6 78 7 433 3 76 37 9 - Finansiell gjeld Kronegjeld til IMF 3 933 3 933 Motverdien av tildelte spesielle trekkrettigheter til IMF 4 466 4 466 Gjeld til IMF - - 3 933 4 463 8 398 Netto posisjoner mot IMF 94 6 78 3-7 9 3 IMF tildeler medlemslandene kvoter som hovedsakelig reflekterer størrelsen på medlemslandets relative størrelse i verdens økonomien. Kvoten danner grunnlaget for andel stemmer et land har i IMF, hvor mye medlemslandet må yte til finansiering av IMF, for hvor store landet kan få dersom et får betalingsproblemer samt hvor mange SDR medlemslandet tildeles. Forpliktende avtaler som gir IMF en låneadgang hos Norges Bank oppad til avtalt beløp. Kun trukket andel blir balanseført. 3 Netto kapitalinnskudd betegnes Reserve transje posisjonen og er Norges kvote fratrukket vår kronegjeld til IMF, dvs. nettobeløpet nederst i kolonnen. Norges Bank kan ved behov uten videre kreve tilsvarende størrelsen på reserve transje posisjonen fra IMF. Figur 4a Fordringer og gjeld på Det internasjonale valutafondet (IMF) per 3. mars 4 (Tall i milliarder kroner) Eiendeler (38,) Egenkapital og gjeld (8,4) PRGT (,) Lån til IMF, NAB (4,6) Kvoten IMF (7,4) Kronegjeld til IMF (3,9) Beholdning spesielle trekkrettigheter (SDR) (3,8) Motverdien av tildelte spesielle trekkrettigheter til IMF (4,) /6
Del II: Resultat og balanseoppstilling for valutareservene RESULTAT Beløp i millioner kroner NETTO INNTEKT FRA FINANSIELLE INSTRUMENTER Q 4 Q 3 Q 4 Q 3 Q4 3 Kvartal Hittil i perioden Renteinntekter fra innskudd og fordringer 38 Renteinntekter fra utlån knyttet til gjensalgsavtaler 9 6 9 6 4 Netto inntekt/ kostnad - gevinst/tap fra: Aksjer og andeler 3 66 3 66 3 386 Obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer 943 3 943 3-6 Finansielle derivater 6 Rentekostnader på innlån knyttet til gjenkjøpsavtaler - - - - - Skattekostnader -8-9 -8-9 -7 Andre finansielle inntekter/kostnader - - - - NETTO INNTEKT FRA FINANSIELLE INSTRUMENTER FØR GEVINST/TAP VALUTA 4 8 6 4 8 6 8 67 Gevinst/ tap valuta -3 46 7 47-3 46 7 47 93 NETTO INNTEKT FRA FINANSIELLE INSTRUMENTER * 796 8 79 796 8 79 3 36 * Netto inntekt fra finansielle instrumenter inkluderer resultatposter knyttet til mellomværende med Statens pensjonsfond utland, se note 3. BALANSE Beløp i millioner kroner FINANSIELLE EIENDELER Q 4 Q4 3 Q 3 Innskudd i banker 9 77 6 4 6 Utlån knyttet til gjensalgsavtaler 37 79 94 7 6 Uoppgjorte handler 4 3 46 Aksjer og andeler 3 44 4 7 7 8 Utlånte aksjer 9 4 3 6 Obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer 89 398 8 4 9 87 Finansielle derivater 8 9 Andre finansielle eiendeler 67 9 46 SUM FINANSIELLE EIENDELER 38 634 33 64 33 878 FINANSIELL GJELD Q 4 Q4 3 Q 3 Kortsiktig innlån Innlån knyttet til gjenkjøpsavtaler Mottatt kontantsikkerhet 984 36 86 Uoppgjorte handler 9 4 8 Finansielle derivater 6 Annen finansiell gjeld 667 78 8 69 SUM FINANSIELL GJELD 9 4 93 4 66 SUM PORTEFØLJER * 346 79 38 43 9 7 * Sum porteføljer inkluderer mellomværende med Statens pensjonsfond utland, se note 4. 3/6
NOTER Note Regnskapsprinsipper Regnskapsrapporteringen gjelder Norges Banks valutareserver inkludert mellomværende med Statens pensjonsfond utland per 3. mars 4. Norges Banks regnskap utarbeides i samsvar med de internasjonale regnskapsstandardene IFRS som er fastsatt av EU (IFRS). For beskrivelse av regnskapsprinsipper og beregningsmetoder henvises til Norges Banks årsregnskap for 3. Regnskapsrapporteringen for Norges Banks valutareserver inkluderer ikke kontantstrømoppstilling og egenkapitaloppstilling og er således ikke fullt ut i samsvar med IFRS. Note Vesentlige estimater og skjønnsmessige vurderinger Utarbeidelse av Norges Banks regnskap, som omfatter regnskapsrapporteringen for valutareservene i henhold til regnskapsprinsippene i note, innebærer bruk av estimater og skjønnsmessige vurderinger som kan påvirke eiendeler, gjeld, inntekter og kostnader. Estimater og skjønnsmessige vurderinger er basert på historisk erfaring og forventning til fremtidige hendelser som vurderes sannsynlig på tidspunktet for avleggelsen av regnskapet. Estimatene er basert på beste skjønn, men faktisk resultat kan avvike fra estimatene. For ytterligere informasjon om vesentlige estimater og skjønnsmessige vurderinger vises det til note i Norges Banks årsregnskap 3. Note 3 Spesifikasjon av kvartalsresultat, per portefølje Beløp i millioner kroner RESULTAT Langsiktig portefølje Pengemarkedsportefølje Petrobufferportefølje Poster ikke inkl. i valutareserver Sum valutareserver Q 4 Q 4 Q 4 Q 4 Q 4 Renteinntekter på innskudd i utenlandske banker Renteinntekter på utlån knyttet til gjensalgsavtaler - 7-9 Netto inntekt/kostnad - gevinst/tap fra: - - Aksjer og andeler 3 - - - 3 - Obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer 99 3-943 - Finansielle derivater 3 - - Rentekostnad innlån knyttet til gjenkjøpsavtaler - Skattekostnader -8 - - - -8 Andre finansielle inntekter/kostnader - - - NETTO INNTEKT FRA FINANSIELLE INSTRUMENTER FØR GEVINST/TAP VALUTA 4 36 4 9 4 8 Gevinst/tap valuta - 6 - -36-3 -3 46 NETTO INNTEKT FRA FINANSIELLE INSTRUMENTER * 6-488 -34-3 796 * Netto inntekt fra finansielle instrumenter inkluderer for den langsiktige porteføljen resultatposter knyttet til mellomværende med Statens pensjonsfond utland. Resultatpostene er ekskludert fra begrepet valutareserver presentert i Norges Banks årsregnskap, jf. definisjon fra IMF. 4/6
Note 4 Spesifikasjon av balanse ved kvartalets slutt, per portefølje Beløp i millioner kroner BALANSE FINANSIELLE EIENDELER Langsiktig portefølje Poster ikke inkl. i valutareserver Sum valutareserver 3.3.4 3.3.4 3.3.4 3.3.4 3.3.4 Innskudd i banker 64 8 38-9 77 Utlån knyttet til gjensalgsavtaler 984 4 66-37 79 Uoppgjorte handler 4 - - - 4 Aksjer og andeler 3 44 - - - 3 44 Utlånte aksjer 9 - - - 9 Obligasjoner og andre rentebærende papirer 6 93 3 39 796-89 398 Utlånte obligasjoner - - - - - Finansielle derivater - Andre finansielle eiendeler 67 - - 67 SUM FINANSIELLE EIENDELER 8 7 43 73 34 84 38 634 FINANSIELL GJELD Kortsiktig innlån - - - Innlån knyttet til gjenkjøpsavtaler - - - Mottatt kontantsikkerhet 984 - - - 984 Uoppgjorte handler 6 7 9-9 4 Short salg obligasjoner - - - Finansielle derivater - - Annen gjeld 9-667 9 667 SUM FINANSIELL GJELD 37 7 78 9 9 SUM PORTEFØLJER * 74 934 38 48 33-9 346 79 * Netto porteføljer inkluderer for den langsiktige porteføljen mellomværende med Statens pensjonsfond utland. Mellomværende er ekskludert fra begrepet valutareserver presentert i Norges Banks årsregnskap, jf. definisjon fra IMF. Avstemming mellom markedsverdi ved periodeslutt og regnskapsmessig netto porteføljeverdi Langsiktig portefølje Pengemarkedsportefølje Petrobufferportefølje Pengemarkedsporteføljen Beløp i millioner kroner Petrobufferportefølje Sum valutareserver 3.3.4 3.3.4 3.3.4 3.3.4 Markedsverdi (periodeslutt) 74 934 38 34 7 347 6 Sum portefølje 74 934 38 48 33 346 37 Differanse markedsverdi og netto portefølje 7 9 Valutakjøp ved tilførsel, handledato 8.3. med oppgjør.4.4 - - - 8-8 Avrundingsdifferanse - Note Aksjer, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer Tabell. Spesifikasjon aksjer og andeler 3.3.4 Beløp i millioner kroner Virkelig verdi ekskl. utbytte Virkelig verdi inkl. utbytte Opptjent utbytte Aksjer og andeler: Børsnoterte aksjer og andeler 8 4 69 8 783 Ikke børsnoterte aksjer 386 386 Sum aksjer 8 9 69 9 69 Herav utlånte aksjer 9-9 /6
Note 6 Risiko Markedsrisiko Markedsrisiko er risiko for endringer i porteføljens verdi på grunn av endring i renter, aksjekurser, valutakurser og kredittpåslag. For den langsiktige porteføljen måles risiko både for den faktiske porteføljen, og den relative markedsrisikoen for plasseringer i porteføljen. For pengemarkedsporteføljen måles både absolutt og relativ markedsrisiko. Aktivaklasser og valuta Valutareservene er investert på tvers av flere aktivaklasser og valuta som vist i tabellen nedenfor. Volatilitet Norges Bank benytter risikomodeller for å kvantifisere den økonomiske risikoen knyttet til hele eller deler av porteføljene. Tabellen nedenfor presenterer risiko i porteføljenes forventede relative risiko. Nøkkeltall for risiko og aktivafordeling, Valutareservene Risiko Pengemarkedsinvesteringer: Markedsrisiko Aktivafordeling Grenser Faktisk.kv. 4 4.kv. 3 3.kv. 3, prosentpoeng forventet relativ.4..6 volatilitet Kontanter 7.93 9. 4.8 Verdipapirer 8.7 8.9 8.9 Aksjer og lange renteinvesteringer: Markedsrisiko Aktivafordeling, prosentpoeng forventet relativ.7.8. volatilitet Renteporteføljen 6.76 6.63 8.9 Aksjeporteføljen 43.4 43.37 4.4 Nøkkeltall for risiko og aktivafordeling Modellene som er benyttet i beregningen av ovenstående informasjon, er forklart i note 4 Risiko i Norges Banks årsregnskap for 3. Kredittrisiko Kredittrisiko er risiko for tap som følge av at utstedere av renteinstrumenter ikke oppfyller sine betalingsforpliktelser. Kredittrisiko i obligasjonsporteføljene overvåkes blant annet ved bruk av kredittvurdering. Tabellen nedenfor viser fordeling på kredittvurderingskategorier samlet for den langsiktige porteføljen og pengemarkedsporteføljen. AAA AA A BBB Lavere Totalt Statssertifikater 6.7 6.7 Statsobligasjoner.6 3.7 83.3 Selskapsobligasjoner Pantesikrede obligasjoner Sum rentebærende verdipapirer 67.3 3.7 Prosent av obligasjons- og sertifikat investeringene i valutareservene Obligasjons- og sertifikat investeringene har lav kredittrisiko. Ved utgangen av fjerde kvartal var 99,98 prosent investert i statspapirer med en rating på AA eller høyere og bare, prosent av porteføljen var investert i selskapsobligasjoner. 6/6