HelseOmsorg 21 Hvordan utvikle en god forsknings-og innovasjonsstrategi for helse-og omsorgssektoren? NSH Lederkonferansen 2014 6. februar 2014 John-Arne Røttingen Leder for Strategigruppa for HO21
Driftsutgifter til FoU i UoH- og instituttsektor Faste 2011-priser, mill. kroner 6 000 5 000 Medisin og helsefag Teknologi 4 000 Matematikk & Naturvitenskap 3 000 2 000 Samfunnsvitenskap Landbruk, fiskeri og vet.med. 1 000 Humaniora 0 1970 1975 1980 1985 1990 1995 2000 2005 2010 2015 Kilde: NIFU
Driftsutgifter til FoU i fagområdet medisin og helse i 2011, totalt 5,9 mrd. kroner Hvor pengene kommer fra Hvor pengene brukes KD 1,4 mrd. kr - Herav basisbevilgning 1,3 mrd. kr Universiteter og høgskoler 2,3 mrd. kr HOD 3,1 mrd. kr - Herav basisbevilgning HF 1,7 mrd. kr - Herav øremerket tilskudd til HF fra RHF 1 0,6 mrd. kr Andre dep. m.v. 0,1 mrd. kr NFR 0,7 mrd. kr Foreninger/gaver 0,4 mrd. kr Andre (bedrifter/utland) 0,3 mrd. kr Universitetssykehus 2,3 mrd. kr Andre helseforetak 0,5 mrd. kr Instituttsektoren 0,8 mrd. kr 1 Øremerkede midler fra HOD til RHF supplert med midler fra rammebevilgningen til RHF. Kilde: NIFU
Klinisk forskning - publikasjoner Australia Belgia Canada Danmark Finland Frankrike Italia Japan Nederland Norge Portugal Spania Storbritannia Sverige Sveits Tyskland USA Østerrike 0,0 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 6,0 7,0 8,0 Publikasjoner per 10 000 innbygger
Klinisk forskning siteringsindeks Australia Belgia Canada Danmark Finland Frankrike Italia Japan Kina Nederland Norge Portugal Spania Storbritannia Sveits Sverige Sør-Korea Tyskland Ungarn USA Østerrike Gj. snitt verden 0 20 40 60 80 100 120 140 160
Offentlig Helse FoU
Driftsutgifter FoU totalt og helse 2011 34% 12% 8%
Total Helse FoU
EU Innovation Scoreboard
HO21 Mulighet for en generalgjennomgang Mulighet for en koordinert strategi på tvers av institusjoner, tjenestenivå, fagområder, departementer, regioner og offentlig og privat sektor Mulighet for en helhetstenkning knyttet til forskning og innovasjon både kunnskapsgenerering og det å ta den i bruk Rom for ambisiøse forslag og endringer
Spørsmålet Hvordan utvikle en god forsknings-og innovasjonsstrategi for helse-og omsorgssektoren? Svaret: Dugnad La alle gjøre jobben 223 innspill 190 kommentarer 90 personer i strategigruppe og 5 arbeidsgrupper 45 medlemmer i Topplederforumet 4-500 deltakere på informasjons- og dialogmøter
Prosessen Igangsettelse april aug 2013 Bakgrunnsnotater sept 2013 Innspill sept okt 2013 Arbeidsgruppene 2 dagers workshop - nov Utkast til delrapporter - des Kommentarrunde medio des jan 2014 Ferdigstillelse av delrapporter 6. feb 2014 Arbeid med hovedstrategien jan mai 2014 Ferdigstillelse juni 2014
Fem arbeidsområder 1. Næringsutvikling Ny kunnskaps-/ idégenerering Eksisterende kunnskap 5. Globale helseutfordringer Utvikling og evaluering 2. Forskningskvalitet og internasjonalisering Implementering og utnyttelse Implementering og utnyttelse 3. Kunnskapssystemet 4. Kommunesektoren
Målbildet Bedre folkehelse God folkehelse Kvalitet Pasientsikkerhet Brukermedvirkning Effektivitet Kompetente medarbeidere Organisasjon og ledelse Næringsutvikling & nasjonal økonomisk Ressurseffektivitet utvikling Grensesprengende Gode forskning brukererfaringer God og nyttig kunnskap
Kunnskapstriangelet FoU Kunnskapssystemet (God og nyttig kunnskap) Utdanning Innovasjon
Målbildet Bedre folkehelse God folkehelse Innovasjon Utdanning Næringsutvikling & nasjonal økonomisk Ressurseffektivitet utvikling Grensesprengende Gode forskning brukererfaringer God og nyttig kunnskap FoU
Målbildet Horizon 2020 (EU) Bedre folkehelse God folkehelse Tackling Societal Challenges Excellence in the Science Base Innovasjon Utdanning God og nyttig kunnskap FoU Grensesprengende Gode forskning brukererfaringer Næringsutvikling & nasjonal økonomisk Ressurseffektivitet utvikling Creating Industrial Leadership
HO21 vs. xxx21 Helse og omsorg Liten privat næringsvirksomhet Vesentlig offentlig tjenestevirksomhet Sterke profesjonsinteresser, geografiske og politiske interesser Andre 21 sektorer Store og viktige sektorer med tungt næringsliv Private bedrifter i konkurranse Sterke markedsmekanismer
Konsekvenser for HO21 Liten privat næringsvirksomhet Offentlig fasilitering av næringsutvikling Vesentlig offentlig tjenestevirksomhet Tjenesteinnovasjon et offentlig ansvar Sterke profesjonsinteresser, geografiske interesser og politiske interesser Behov for et balansert forskningssystem som svarer på kunnskapsbehovene i sektoren
Offentlig fasilitering av næringsutvikling
Næringsutvikling - dilemmaer Utvikling av en helseindustri for å takle verdiskapningsutfordringen og velferdsutfordringen Staten/det offentliges mange roller Innovatør + Tilrettelegger + Kjøper/bruker Et dilemma Kjøperen/brukeren ønsker lave priser i dag, og nye innovasjoner for i morgen Innovatøren/tilretteleggeren ønsker signal om tilstrekkelig høye priser i dag for å kunne ta risiko for å skape nye innovasjoner Viktig med klar rolledeling og tydelige retningslinjer for samhandling Men innovasjon forutsetter samarbeid mellom bruker og innovatør Behov for nytenkning?
Tjenesteinnovasjon 23
Tjenesteinnovasjon et offentlig ansvar Spredning og utnyttelse av kunnskap Kompetanseutvikling og utdanning Viktig for kvalitet og effektiv ressursbruk Hvem har ansvaret? Rolledeling og samarbeid og koordinering Helse- og omsorgstjenestene Forskningsmiljøene Kunnskapssentre, kompetansesentre og utviklingssentre tilskudds-/utviklingsmidler Utdanningsinstitusjonene Næringsliv Har vi et velfungerende nasjonalt innovasjonssystem for tjenestene?
Et balansert forskningssystem «Uten en større andel av midlene til biomedisinsk grunnforskning og translasjonsforskning vil Norge sakke akterut både i forskningen og i forhold til å kunne ta i bruk nye behandlingsmuligheter» «Den spesialiserte sykehusmedisinen definerer paradigmer og prioriteringer. Allmennmedisinen ser hele mennesket.» «Medisinen fokuserer på sykdommer, diagnoser og behandling. Omsorgsfagene ivaretar hele mennesket, hva som er helsefremmende, og hvordan leve med helseplager og følgene av sykdom.»
Et balansert forskningssystem «Forskere med helsepersonellbakgrunn ser på kliniske problemstillinger for enkeltpasienten. IKT og teknologifagene ser på systemet og muliggjørende teknologier som vil kunne skape paradigmeskifter, økt produktivitet og mer effektiv ressursbruk.» «Forskerne våre er opptatt av grensesprengende forskning eller forskning som kan bedre pasientbehandlingen. Vi ledere ser behovet for kunnskap om organisering, logistikk, styring og ledelse, og har dermed behov for samfunnsvitenskapelig forskningskompetanse.»
Et balansert forskningssystem Hvem har rett? Hva er den riktige balansen? Hvem definerer behovene? Hvem forvalter de økonomiske ressurene? Har vi den rette balansen av institusjoner og individer som kan levere eller er det institusjonelle, profesjonsbaserte eller geografiske barrierer?
Målbildet -> Mål 0,30% av BNP (offentlig) Bedre folkehelse God folkehelse Nytte? Kvalitet og effektivitet i tjenestene? Patenter? Tjenesteinnovasjoner? >80% RR H2020 Siteringer på nivå med Danmark Økt publisering i topptidsskrifter Innovasjon Utdanning God og nyttig kunnskap FoU Grensesprengende Gode forskning brukererfaringer Næringsutvikling & nasjonal økonomisk Ressurseffektivitet utvikling 20% av privat FoU 0,30% av BNP (privat) 3%-målet (av BNP)
Noen forslag fra arbeidsgruppene (1) Næringsutvikling Helse-og omsorg må bli et næringspolitisk satsingsområde Universiteter, høgskoler og helsesektoren må få en kultur for innovasjon Etablering av såkornfond spesifikt for helse-og omsorg Økt bruk av innovative offentlige anskaffelser og risikoavlastningsmekanismer Nasjonal koordinering av kommunale innovasjonsprosjekter knyttet til velferdsteknologi
Noen forslag fra arbeidsgruppene (2) Infrastruktur og nasjonalt fortrinn Tilgang til helsedata som nasjonalt fortrinn Behov for å endre systemer og regelverk for å effektivisere prosesser og sikre personvernet Opprettelse av et system for innsamling og sambruk av data på helse- og omsorgstjenester Vurdere dansk modell hvor registre og databaser er sentraliserte og de har sikre løsninger hvor koblinger og analyser Økt omfang og kvalitet på kliniske studier
Noen forslag fra arbeidsgruppene (3) Kommunene Kunnskapsløft for kommunene Kommunene bør gis et «sørge for» ansvar for forskning, utdanning og innovasjon Endre helse-og omsorgstjenesteloven slik at kommunene får samme plikt til forskning og utdanning som sykehusene har i spesialisthelsetjenesteloven Etablering av et Nasjonalt register for de kommunale helse-og omsorgstjenestene Etablering av forskningsnettverk i kommunehelsetjenesten Styrke helsetjenesteforskning og forskning i primærhelsetjenesten
Noen forslag fra arbeidsgruppene (4) Globale utfordringer Sørge for en bredere folkehelsetilnærming til global helse på tvers av sektorer Sikre at fremtidens helsetjenester forblir relevante i forhold til globale helsetrusler og immigranters helsebehov ved å integrere global helse i helserelaterte utdanningsprogrammer. Sikre etterspørsel av relevant kunnskap fra alle sektorer som utformer politikk med potensiell effekt på global helse Sikre videre oppbygging og modning av et tverrfaglig norsk FoUmiljø innen globale helse og etablere mekanismer for tettere samarbeid mellom alle aktørene Tilrettelegge for at norsk FoU-innsats bidrar til å styrke forsknings-, utdanning-og innovasjonskapasiteten i land med store helseutfordringer og manglende ressurser
Noen forslag fra arbeidsgruppene (5) Systemet Bedre samordning av departementene sin innsats og insentivstruktur slik at samarbeidet mellom universitetene og helseforetakene får bedre vilkår Midlene til forskning som kanaliseres gjennom dagens Samarbeidsorgan bør gjennomgås Viktig å styrke nasjonale konkurransearenaer Opprettelse av regionale samarbeidsorgan for kommunehelsetjenesten og UoH sektor Nedsette et utvalg med representanter fra kommune-og UoH-sektoren som gjennomgår og foreslår nødvendige endringer i dagens forsknings- og innovasjonsstruktur
Vi kan ikke bare be om mer ressurser! Andre land har satset NIH: Doblet 1998-2003 ($13 billion -$ 27 billion) CIHR: > Doblet 2000-2008 ($400 mill -$1,000 mill) NIHR: < Doblet fra 2005-2010 ( 600 mill - 1,000 mill) Det vil komme vekst Helse vil utgjøre økt andel av BNP (Tjenestene forsker) Behov for flere helsepersonell (Utdanningsinstitusjonene forsker) Økte teknologibehov og muligheter (Betalingsvilje for innovasjon) Men! Vi må få mer igjen for investeringene Vi må gjøre ting annerledes ikke bare mer av det samme