Dato: 15.07.15 Administrativ sak Gnr 2 bnr 26 - Søknad om omdisponering og deling etter jordloven 9 og 12. Kultur, næring, idrett og kirke/etat for landbruk GELI ESARK-5351 201521661-3 Hva saken gjelder: Per O. Bratland, Bratland Camping AS, har 7. juli 2015 søkt om fradeling av en parsell på 872,45 m 2 på gnr. 2, bnr. 26 på Brattlandsveien 46 i Bergen kommune. Parsellen er ikke bebygd. Parsellen består i følge kommunens arealressurskart, AR5, av overflatedyrket jord. Gnr. 2, bnr. 26 har et totalareal på ca. 4,1 dekar. Av dette er 2 dekar overflatedyrket jord, 0,7 da skog av høy bonitet og resten bebygd areal og jorddekt fastmark på teigid 258490474, og 117,3 m 2 på teigid 258490417. Det er flere bygg på eiendommen. Huset med bygningsnummer 172959989 er en enebolig. Boligareal er 185 m 2. Det er videre 4 andre hus på eiendommen, i matrikkelen oppført som garasjeuthus/anneks til bolig. Det er ingen driftsbygninger på eiendommen, og ingen registrert jordbruksdrift på eiendommen som det søkes om produksjonstilskudd for. Søker har fått dispensasjon fra KPA pkt. 25, samt pkt. 4.2, etter plan- og bygningsloven til opprettelse og endring av eiendom, og søker nå jordlovsbehandling som er et vilkår for igangsettingstillatelse se saksnr. 201300424. Formålet med fradelingen: Søker har opplyst at formålet med fradeling av parsellen er parkeringsplass for bobiler. Lovgrunnlag: Kommunen har vurdert søknaden etter 9 og 12 i jordloven og rundskriv M-1/2013 fra landbruksdepartementet. Ettersom den omsøkte parsellen skal nyttes til annet formål enn jordbruksproduksjon, skal søknaden først behandles etter 9 i jordloven. Samtykke til deling av eiendom som skal nyttes til annet enn jordbruk, kan ikke gis før saken er behandlet etter 9 i jordloven. Ved avgjørelse om samtykke skal det etter tredje ledd legges vekt på om delingen legger til rette for en tjenlig og variert bruksstruktur av landbruket. Det skal i vurderingen tas hensyn til: Side 1 av 5
vern av arealressursene om delingen fører til en driftsmessig god løsning om deling kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området, andre hensyn, dersom de faller innunder formålet til jordloven 1 Saksutredning - Jordloven 9 og 12 Reglene i jordloven 9 og 12 skal tolkes i lys av formålet i jordloven. Formålet med jordloven er å legge forholdene til rette slik at jordviddene i landet med skog og fjell og alt som hører til (arealressursene), kan bli brukt på den måten som er mest gagnlig for samfunnet og de som har yrket sitt i landbruket. Arealressursene bør disponeres på en måte som gir tjenlig og variert bruksstruktur med hovedvekt på hensynet til bosetting, arbeid og driftsmessig gode løsninger. En samfunnsgagnlig bruk innebærer at det tas hensyn til at ressursene skal disponeres ut fra fremtidige generasjoner sine behov. Forvaltingen av arealressursene skal være miljøforsvarlig og bl.a. ta hensyn til vern av jordsmonnet som produksjonsfaktor og ta vare på areal og kulturlandskap som grunnlag for liv, helse og trivsel for mennesker og dyr. Det kan gis delingssamtykke med vilkår som er nødvendige av hensyn til de formål som jordloven skal fremme. Jordloven 9 Ved avgjørelse om samtykke, skal følgende vilkår foreligge for samtykke til omdisponering av jord: Særlige behov Godkjente planer etter plan- og bygningsloven Det samfunnsgagnet en omdisponering vil gi Om arealene kan føres tilbake til jordbruksproduksjon Andre forhold 1.1 Særlige behov Selv om det ikke er noe absolutt behov mot omdisponering, understreker formuleringen «særlige behov» at dyrket og dyrkbar jord skal ha et sterkt vern. Formuleringen er brukt for å få frem viktigheten av formålet for jordvern, og slik sikre matproduserende areal for fremtidige generasjoner. Etat for landbruk vurderer søknaden slik at det ikke er særlige behov for omdisponering av den omsøkte parsellen. 1.2 Godkjente planer etter plan- og bygningsloven. Det legges opp til at i tettstedsnære områder bør bruken av arealer reguleres av plan- og bygningsloven. Arealformål i følge planopplysninger for eiendommen Landbruk-, natur og friluftsområde. Bruk av overflatedyrket jord til parkeringsplass, er ikke ledd i stedbunden næring. Omsøkt omdisponering og fradeling er ikke i tråd med kommuneplanens bestemmelser og i strid med jordlovens bestemmelser. 1.3 Forhold knyttet til kulturlandskapet Med kulturlandskapet menes landskapsbildet, mangfoldet i naturen og kulturhistoriske verdier. Begrepet omfatter både areal i drift og areal preget av tidligere jordbruk. Begrepet dekker også natur- og kulturelementer som henger sammen med slike arealer. Side 2 av 5
Parsellen som her søkes fradelt, skal brukes til parkeringsplass for bobiler. Arealet er allerede planert og tatt i bruk til parkering, ut fra ortofoto 2013 og 2014. Kulturlandskapet er endret ved dette terrenginngrepet, slik at spor av tidligere jordbruksdrift og hagebruk er fjernet. Etat for landbruk mener det er uheldig at det utføres vesentlige terrenginngrep uten godkjenning i landbrukets kulturlandskap. 1.4. Det samfunnsgagnet en omdisponering vil gi Tiltak der samfunnsinteresser taler for en omdisponering, kan være offentlige eller private, men må tilgodese allmennheten og ta sikte på økt sysselsetting og næringsutvikling. Inn i begrepet «samfunnsgagnet» går også hensynet til bosetning. Det er etter Etat for landbruks vurdering ikke sterke samfunnsinteresser som taler for en omdisponering av parsellen til parkeringsplass, for en virksomhet som ikke er ledd i stedbunden næring. 1.5 Om arealene kan føres tilbake til jordbruksproduksjon Tiltak kan vurderes dersom det er mulig å tilbakeføre arealene til jordbruksproduksjon. Eksempler på slike tiltak er golfbane, campingplass på gras, juletreproduksjon og lignende. Det søkes om omdisponering til parkeringsplass for bobiler. Arealet er allerede planert og tatt i bruk til dette formålet. En tilbakeføring til jordbruksproduksjon vil være mulig, men da må det kjøres til rene masser og matjord av god kvalitet, siden matjord ser ut til å være fjernet. 1.5 Andre forhold Det er mulig å legge vekt på andre momenter enn de som er nevnt over, men det må da dreie seg om hensyn loven skal fremme. Det er etter Etat for landbruks vurdering ikke andre hensyn av betydning som fremkommer av søknaden. 2. Jordloven 12 Ved avgjørelse om samtykke skal det etter tredje ledd legges vekt på om delingen legger til rette for en tjenlig og variert bruksstruktur i landbruket. Det skal i vurderingen tas hensyn til: Vern av arealressursene Om delingen fører til en driftsmessig god løsning Om deling kan føre til drifts- eller miljøulemper for landbruket i området Andre hensyn dersom de faller innunder formålet til jordloven. 2.1 Vern av arealressursene Formuleringen vern av arealressursene skal gjøre det mulig for forvaltningen å forhindre at det oppstår driftsenheter som blir vanskelig å drive rasjonelt og opprettholde som aktive bruk. Vern av arealressursene skal også gjøre det mulig å forhindre oppdeling av areal som gjør det vanskelig å kunne nekte senere omdisponeringer. Begrepet arealressurser omfatter de ulike ressursene, uavhengig om de står av jord, skog, retter eller bygninger. Begrepet omfatter i tillegg de ressurser som kan komme til nytte i forbindelse med virksomhet som naturlig grener til landbruket, eksempel turisme eller annen tilleggsnæring. Det må i vurderingen tas utgangspunkt i de langsiktige virkningene en fradeling vil kunne ha, og det har ikke nevneverdig vekt hva som er privatøkonomisk mest lønnsomt for eieren. I tilfeller hvor det er tale om fradeling av areal som tilleggsareal, kan det legges vekt på om ressursene blir like godt eller bedre vernet ved at de blir lagt til nabobruket. Side 3 av 5
Parsellen består i følge gårdskartet fra Skog og Landskap av overflatedyrket jord. Dette er produktiv matproduserende jord som Norge har lite av. Bare 3 % av arealene i landet kan dyrkes. Arealet er omdisponert en gang mellom 2009 og 2013, ut fra det en kan observere av ortofoto for nevnte årstall. Etat for landbruk ser alvorlig på at landbruksarealer omdisponeres til annet bruk enn jordbruk uten tillatelse. Jordloven slår fast at dyrket jord ikke kan brukes til annet enn jordbruksproduksjon uten samtykke. En fradeling som omsøkt, kan være med å øke presset på nedbygging av tilgrensende jordbruksareal eller andre arealer i LNF-områdene. 2.2 Om delingen fører til en driftsmessig god løsning Formuleringen innebærer at det skal legges vekt på om utformingen av eiendommen kan føre til kostnadseffektiv drift. Her vil arronderingsmessige forhold som avstander, utforming av teiger og lignende trekkes inn. En driftsmessig god løsning vil innebære at driftsenhetene i stor grad er samlet og med korte avstander. I vurderingen av hva som vil være en driftsmessig god løsning, må gjøres ut i fra hva som kan anses som påregnelig drift og i et langsiktig perspektiv. Vurderingen er likevel ikke knyttet til hvilken løsning som vil være driftsmessig best. Ved fradeling av tilleggsjord, vil vurderingen være knyttet til både den eiendommen som deles og til den eiendommen som arealet legges til. Dette åpner for at en kan legge vekt på at en nabo får overta tilleggsjord, selv om en ikke nødvendigvis oppnår full rasjonalisering. Det må her tas stilling til om totalløsningen ved delingen fører til en driftsmessig god løsning. Etat for landbruk mener at en fradeling som omsøkt vil kunne føre til en fragmentering av jordbruksarealer og nedbygging av produktiv jord. Arealressursene bør tas vare på samlet, selv om eiendommen har lite jordbruksareal. Det er uheldig at det dispenseres fra planformålet LNF. Bruk av arealer bør avklares gjennom plan, for å forhindre fragmentering av jordbrukslandskap og omdisponering av matproduserende arealer. 2.3 Drifts- og miljømessige ulemper for landbruket i området Parsellen som er søkt fradelt ligger i et område hvor det drives aktivt landbruk. Parsellen grenser til dyrket mark. En fritt omsettelig eiendom i et jordbruksområde vil kunne føre til drifts- og miljømessige ulemper for resteiendommen og naboeiendommene. En oppstilling for bobiler kan medføre støy, forurensing og tråkk over resteiendommen, og vil også kunne redusere mulighetene til å bruke resten av det produktive jordbruksarealet til matproduksjon. Etat for landbruk mener at de drifts- og miljømessige ulempene en fradeling vil kunne føre til, er av et slikt omfang og en slik karakter at det taler mot at det blir gitt tillatelse til fradeling. 2.4 Andre hensyn Når andre hensyn kan tillegges vekt, vil det avgjørende om de faller innunder jordloven 1. Andre samfunnshensyn som faller utenfor 1 i jordloven, kan ikke tillegges vekt i vurderingen, eksempelvis tomter til annen næringsvirksomhet enn landbruk. Hensynet til kulturlandskapet kan tillegges vekt, der hvor en fradeling vil påvirke landskapsbildet, økologiske sammenhenger og kulturhistoriske verdier. Planer etter plan- og bygningsloven representerer en løsning der de ulike interessene som har behov for arealet nøye er vurdert opp mot hverandre. Planene er et viktig virkemiddel for å beskytte og verne landbruksområder i et langsiktig perspektiv. Side 4 av 5
Parsellen som søkes fradelt ligger i et område som er lagt ut til LNF-formål i kommuneplanens arealdel. LNF-formålet er valgt for å beskytte landbruks-, natur-, og friluftsinteressene i området. Erfaringen viser at infiltrasjon av enkelttomter i LNF-områder kan føre til nedbygging av landbruksproduksjonen og svekking av produksjonsmiljøet. Fradeling av enkelttomter i slike områder vil således kunne føre til store ulemper for landbruket. Etat for landbruk mener av denne grunn at plansituasjonen taler mot at det blir gitt tillatelse til den omsøkte fradelingen. 2.5 Samlet vurdering Etat for landbruk har foretatt en samlet vurdering av de ovennevnte hensyn. Etaten er av den oppfatning at en fradeling av den omsøkte parsellen ikke er tilrådelig. Som vist over vil en fradeling kunne føre til ulemper for driften av eiendommen og merulemper for landbruket ellers i området. Videre taler også plansituasjonen mot et delingssamtykke. Etter dette har Etat for landbruk kommet til at det ikke er grunnlag for å gi samtykke til den omsøkte fradelingen eller omdisponeringen til annet formål enn jordbruk. Vedtak: Bergen kommune v/ Etat for landbruk avslår med hjemmel i 12 i jordloven fradeling av den omsøkte parsellen fra gnr. 2, bnr. 26. Det gis heller ikke tillatelse til omdisponering av overflatedyrket jord på den omsøkte parsellen, jf. 9 i jordloven. Med hilsen ETAT FOR LANDBRUK ****** Ikke skriv eller endre det som står ******* ****** på de 4 linjene. ******* ****** Elektronisk godkjenning ******* ****** flettes inn her ******* Side 5 av 5