NOTAT 4. november 2015 Innspill til nasjonal arbeidsgruppe for samarbeid mellom universiteter og helseforetak Kunnskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementets nasjonale arbeidsgruppe ble nedsatt 30. juni 2015 med topplederrepresentasjon fra de fire regionene. Målet for arbeidet er et velfungerende samarbeid mellom universiteter og helseforetak, noe som er nødvendig for å nå de overordnede nasjonale målsettingene for helse- og omsorgsforskning. Administrerende direktør Cathrine Lofthus representerer vår region. Arbeidsgruppen skal foreslå tiltak for å videreutvikle og forbedre samarbeidet mellom universitetene og helseforetakene. Gruppen har derfor fått i oppgave å beskrive eventuelle barrierer for samarbeid og foreslå konkrete løsninger eller beste praksis som kan gjennomføres lokalt, regionalt eller nasjonalt. Arbeidet skal forankres blant annet i de regionale samarbeidsorganene. På denne bakgrunn ønsker Samarbeidsorganet for Helse Sør - Øst RHF og Universitetet i Oslo å løfte frem følgende områder til diskusjon og som bidrag til arbeidet i den nasjonale arbeidsgruppen: 1. Eksternt finansierte prosjekter - vertskapsmodell 2. Nasjonal modell for finansiering av universitetsareal i tilslutning til universitetssykehus 3. Behov for egne resultatindikatorer for sektorsamarbeidet 4. Regionalt ulike finansieringsordninger for medisinstudenter (og andre studenter) i praksis ved universitetssykehusene 5. Spesialistutdanningen for leger Alle områdene er nærmere beskrevet i egne vedlegg, med unntak av behovet for egne resultatindikatorer for sektorsamarbeidet. Det anbefales at den nasjonale arbeidsgruppen også drøfter behovet for slike indikatorer. Gode resultatindikatorer er etablert for de enkelte sektorene, men for et ønsket sektorsamarbeid kan disse fungere som disintensiver og dermed slå negativt ut. Et eksempel kan være at man synliggjør EU-finansierte prosjekter samlet for begge sektorene. Samarbeidsorganet for Helse Sør-Øst RHF og Universitetet i Oslo ønsker med dette å gi et innledende bidrag fra regionene til arbeidet i den nasjonale arbeidsgruppen og ser frem til ferdigstillelse av dette viktige arbeidet for sektorsamarbeidet mellom universitet og helseforetak.
Vedlegg 1 Ekstern forskningsfinansiering - sektorsamarbeid Forskjellige sektorkrav til totalbudsjettering ved felles søknader om eksterne forskningsmidler har de siste årene vist seg å være en spesiell utfordring. Man risikerer at forskjellene skaper barrierer for samarbeid mellom de to sektorene. På bakgrunn av dette nedsatte Kunnskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet en nasjonal arbeidsgruppe 1 for å utrede muligheter for en samordnet praksis for budsjettering og regnskapsføring av forsknings- og utviklingsprosjekter. Samarbeid om rammebetingelser/kostnadsmodeller bør kunne bidra til bedre utnyttelse av forskningsressursene. Figuren nedenfor illustrerer hvordan midler til helseforskning kommer fra tre hovedkilder; de to forskningsutførende sektorenes basismidler samt eksterne bidrag. Samarbeidsflaten mellom universitet og universitetssykehus er markert med vannrett, rød skravering. Forskningsprosjektene i den delen av samarbeidsflaten, som i tillegg er markert med loddrett skravering, har ekstern finansiering. Det er denne type prosjekter (rødt rutenett), som var i fokus i arbeidsgruppens rapport. Figur - Prinsippskisse for ressurser til medisinsk og helsefaglig forskning og utviklingsarbeid i samarbeidsflaten universitet/høyskole og universitetssykehus (tall fra 2011). I rapport av 6. mars 2015 kom denne arbeidsgruppen med følgende anbefalinger: 1. Det arbeides videre med å få til en gradvis samordning av budsjettering på tvers av sektorene. Et viktig utgangspunkt for et slikt arbeid er at man må synliggjøre forskningsprosjektenes totale kostnader, uavhengig av hvem som 1 Samordnet praksis for budsjettering og regnskapsføring av forsknings- og utviklingsprosjekter innen helse, Rapport fra arbeidsgruppe nedsatt av Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet, 6. mars 2015 2
finansierer prosjektet og ved hvilken institusjon inntekter/kostnader vil bli regnskapsført. 2. Det settes i gang et utviklingsarbeid for å etablere en modell for totalbudsjettering for ekstern finansiert helseforskning i helseforetak, basert på de samme grunnprinsipper som for TDI-modellen, som benyttes i universitets- og høyskolesektoren, men tilpasset helseforetakenes egenart. Siktemålet er å etablere en modell med gyldighet på tvers av sektorer. Behovet for omforente retningslinjer for valg av vertskapsinstitusjon ved ekstern finansiering kom også tydelig frem i dette arbeidet, da slike retningslinjer vil bidra til en bedre institusjonell strategisk styring samtidig som det bilaterale samarbeidet styrkes. Arbeidet i regi av den nasjonale arbeidsgruppen viste at det pr i dag finnes få tydelige, omforente retningslinjer mellom universitet og universitetssykehus vedrørende vertskapsrollen for eksternt finansierte prosjekter der valg av vertskap ikke er åpenbart, eller påkrevd med hjemmel i helseforskningsloven. Per i dag synes det å være praksis at den enkelte prosjektleder velger vertskapsinstitusjon på selvstendig grunnlag. Forskere og forskergrupper bør ha nøytrale betingelser for drift av eksternfinansierte prosjekter uavhengig av om prosjektet forankres i universitet eller helseforetak. Det bør være et førende prinsipp at vertskapet ligger der hvor største delen av kostnadene i prosjektet vil påløpe. Universitetet i Oslo og Oslo universitetssykehus HF har nedsatt en styringsgruppe ledet av Hilde Nebb, forskningsdekan, Det medisinske fakultet, som har arbeidet frem forslag til en felles nettverksmodell for forskerstøtte for store nasjonale og internasjonale søknader om forskningsfinansiering 2. Styringsgruppen utarbeider forslag til retningslinjer for avklaring av vertskapsfunksjonen for eksternt finansierte prosjekter. Videre er det i Oslo universitetssykehus HF satt i gang et arbeid med å utvikle en modell for totalbudsjettering i helseforetak. Hovedutfordringen i dette arbeidet er å gå fra en kostnadsmodell som bare skiller mellom direkte og indirekte kostnader til en modell der kostnadene skal fordeles på i) direkte (vitenskapelig) forskningsinnsats, ii) leiesteder og iii) indirekte kostnader. Det er signalisert fra HOD at det i oppdragsdokumentet til RHF-ene for 2016 stilles krav om videre arbeid med å utvikle modell for budsjettering av totale kostnader i eksternt finansiert forskning. Samarbeidsorganet mellom Helse Sør-Øst og UiO er av den oppfatning at arbeidet i regi av denne styringsgruppen bør ses som en oppfølging av forslagene til tiltak i rapporten av 6. mars 2015, og at erfaringene og resultatene fra dette arbeidet bør benyttes videre i arbeidet til den nasjonale arbeidsgruppen. Videre finner Samarbeidsorganet det hensiktsmessig at man i videre arbeid får på plass en nasjonal føring for vertskapsmodellavklaring. Som en betingelse for å få gode retningslinjer om vertskapsrollen er det nødvendig å tydeliggjøre og harmonisere insentivløsninger 3 i de to sektorene og i arbeidet med nasjonal modell for vertskap er det viktig å ha en forståelse for at et sektorsamarbeid bør fremmes med egnede resultatindikatorer. 2 Samordning av støtte til ekstern forskningsfinansiering mellom Det medisinske fakultet og Oslo universitetssykehus HF, Rapport fra styringsgruppe mellom Universitetet i Oslo og Oslo universitetssykehus HF, 27. februar 2015 3 Harmonisering av insentivløsninger kommer man imidlertid ikke helt i mål med på en del sentrale områder som reguleres av lover og forskrifter, der sektorene ikke har påvirkningsmulighet selv, eksempelvis gaveforsterkningsordningen og ulike ansettelsesvilkår og annen personallovgivning, som treffer forskerne ulikt avhengig av om de reguleres av arbeidsmiljøloven eller tjenestemannsloven. 3
Vedlegg 2 Nasjonal modell for finansiering av universitetsareal i tilslutning til universitetssykehus Helseforetak og universiteter har hver for seg selvstendig ansvar for å ivareta sin virksomhet og forvalte sin eiendom og sine verdier. Dette er tydeliggjort med helseforetaksreformen hvor sykehusene, som foretak, ble underlagt bestemmelser og krav som markerer det selvstendige virksomhetsansvaret. Universitet og universitetssykehus har et utstrakt samarbeid, spesielt innen forskning, men også ved at universitetet har undervisning av medisinerstudenter i sykehuset. Gjennom forskrift om vilkår for å blant annet å betegne seg universitetssykehus 4, er det satt krav til tett samarbeid innen forskning mellom universitet og universitetssykehus. Ved større satsinger og nybygg ved universitetssykehusene har areal, utstyr og inventar for universitetsfunksjonen ved flere anledninger blitt finansiert fra Kunnskapsdepartementet ved separat bevilgning. Det siste eksempelet på dette er Akershus universitetssykehus hvor det ble bevilget egne midler til bygging av 4000 kvm til universitetsformål som UiO har bruksrett til i henhold til samarbeidsavtalen mellom de to institusjonene. Ved bygging av det nye Rikshospitalet ble det i henhold til godkjent hovedfunksjonsprogram bygget til sammen 26.991 kvm til universitetsfunksjoner som en integrert del av sykehuset. Kunnskapsdepartementet finansierte forsknings- og undervisningslokaler for NTNU ved utbyggingen av St. Olavs hospital, og NTNU er eier av disse arealene. Disse eksemplene synliggjør behovet for å arbeide frem en modell og prinsipper for koordinert satsing og planlagt medfinansiering mellom departementene i forbindelse med ny bygningsmasse og utvidelse av areal. Ved etablering av sentre for fremragende forskning og innovasjon som SFF og SFI, samt større satsinger/sentre som K.G. Jebsen sentre, fordres det likeledes samarbeid og en felles forståelse av organisering i samarbeidsaksen universitet -universitetssykehus. Egnede lokaler er av stor betydning for slike sentre og bør anses som en helt nødvendig betingelse og som infrastruktur for at institusjonene i fellesskap skal kunne bidra til å nå regjeringens forskningsmål. Slike prinsipielle avklaringer bør også omfatte tilfeller der felles forskningsmiljøer universitet/sykehus er lokalisert til bygg/arealer eid av universitetene. Det kan også være behov for å etablere nasjonale retningslinjer eller tydeliggjøre prinsipper for ansvarsdelingen mellom sektorene i forbindelse med løpende drift og vedlikehold. I tillegg kan det være behov for klargjøring av prinsipper for hvilken sektor som skal bære kostnadene ved endringer eller ombygninger av arealer til universitetsfunksjonene. Dette kan eksempelvis gjelde ved endringer i studentmasse og undervisningsmåter. Det anbefales derfor at den nasjonale arbeidsgruppen drøfter mulige prinsipper for å komme frem til en modell som gir en hensiktsmessig og tydelig finansiering av både nybygg og drift av arealer som skal ivareta universitetsfunksjonen i tilknytning til universitetssykehusene, og som også ivaretar felles forskningsgruppers/sentres lokalisering i universitetsarealer. 4 Forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus og nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten (FOR 2010-12-17 nr 1706) 4
Vedlegg 4 Regionalt ulike finansieringsordninger for medisinstudenter (og andre studenter) i praksis ved universitetssykehusene Finansiering av praksisundervisning (studenter) som foregår i helseforetakene er ikke likt kompensert i regionene. Det er opp til hvert RHF å fastsette finansieringsmodell, og disse divergerer pr i dag vesentlig. 5 Det skaper gjentakende misforståelser mellom sektorene at det for eksempel ikke er tydelig kommunisert hvordan universitetssykehusene kompenseres for studentundervisning. Det har eksempelvis også vært uenighet om hvorvidt det er universitetssykehusene oppgave, kompensert gjennom rammen, å betale for endret infrastruktur i undervisningsrom, når dette utelukkende er generert fra universitetenes behov for endrede undervisningsformer. Slike forhold bør departementene bidra til å klargjøre prinsipielt, slik at det blir ensartede prinsipper nasjonalt. Det er også uklart hvilke kostnadselementer knyttet til utdanning som er ment dekket gjennom de beløp som i 2006 ble overført til RHF-enes rammebevilgning 6 («Tilskuddet kompenserer for sykehusenes merkostnader ved å motta medisinstudenter i den kliniske virksomheten»). Det gjøres ingen justeringer i takt med endringer i studentantall og/eller endrede undervisningsformer. Mottak av andre studentgrupper fra universitetene i klinisk praksis, som klinisk ernæring og psykologi (og kommende kiropraktorutdanning) eksisterer det ingen kompensasjonsordning for. Samarbeidsorganet for Helse Sør-Øst og Universitetet i Oslo mener at det trengs en gjennomgang og vurdering av ansvar for finansieringsordninger gjennom KD og HOD for utdanning av ulike helseprofesjoner, herunder en vurdering av hvorvidt det er hensiktsmessig med ulike modeller i hver region. Særlig gjelder dette grunnutdanninger og videreutdanninger der UoH-sektoren har et hovedansvar, og der helseforetakene er praksisarena. 5 Se også beskrivelser i nota fra professor Jon Magnussen, NTNU, til HOD https://www.regjeringen.no/contentassets/fd0e230e025b4eb6a9150adbf5ff0f22/notat_finasiering_akuttbehandling_forsk ning_utdanning_april2015.pdf. 6 St.prp 1 (2005-2006), kap 732 post 78: Tilskudd til utdanning kompenserer for sykehusenes merkostnader ved å motta medisinstudenter i den kliniske virksomheten. Tilskuddet foreslås fra 2006 lagt inn i de regionale helseforetakenes basisbevilgning. Fra HODs resultatrapport for 2006 (St.prp 1): Som en oppfølging av Innst. S. nr. 82 (2003-2004) ble tilskuddet til praksisundervisning av medisinerstudenter fra 2006 lagt inn i de regionale helseforetakenes basisbevilgning. Målsetningen var å etablere en mer likeartet praksisfinansiering for studenter fra universiteter og høgskoler, samt en enhetlig finansiering av foretakenes oppgaver knyttet til grunn- videre- og etterutdanning av helsepersonell. 5
Vedlegg 5 Spesialistutdanningen for leger Helsedirektoratet leverte i desember 2014 forslag til HOD om ny legespesialitetsstruktur og spesialistutdanning. Utredningen redegjorde for to modeller; Forskningsmodellen (modell 1) og Nasjonalt senter for spesialistutdanning (modell 2). Etter høringsrunden ga HOD den 27.3.2015 de regionale helseforetakene (RHF-ene) i oppdrag å utrede og konkretisere oppgaver i ny organisatorisk modell, kalt modell 3. Samtidig fikk Helsedirektoratet i oppdrag å utrede og konkretisere direktoratets oppgaver i ny modell. Utredningene fra RHF-ene og Helsedirektoratet ble levert innen fristen 30. august 2015 HOD sin modell 3 er lagt opp i tråd med aktørenes ordinære ansvarsområder, og definerer rammene for oppgavedelingen mellom Helsedirektoratet, RHF-ene, universitetene og Legeforeningen. HOD har lagt til grunn at Helsedirektoratet ivaretar myndighetsansvaret, RHF-ene skal ha det helhetlige «sørge-for»-ansvaret for organisering og gjennomføring av utdanningen, og for at systemer etableres, herunder samarbeidsavtaler med universitetene. Videre legges det opp til at de største universitetssykehusene (regionsykehusene) ivaretar operativt ansvar for teoriundervisning på oppdrag fra RHFet, i samarbeid med universitetene og i tråd med direktoratets føringer. De skal også ivareta ansvar, på oppdrag fra RHF-et, for å tilrettelegge for helhetlige utdanningsløp, i samarbeid med øvrige HF-er, kommuner og RHF. Faste LIS-stillinger vil bli utgangspunkt for utdanningsløpene. RHF-ene har i tråd med dette anbefalt å etablere ett regionalt utdanningssenter i hver region. Samarbeidsorganet for Helse Sør-Øst og Universitetet i Oslo har nedsatt en regional arbeidsgruppe som har fått i mandat å utrede samarbeidet mellom universitetssykehusene og Universitetet i Oslo i den teoretiske undervisningen av legespesialiteter i det framtidige opplegget for spesialistutdanningen. Man har til hensikt å få på plass en samordningsmodell mellom sektorene hvor følgende områder skal varetas: 1. Formaliseringen av samarbeidet om den teoretiske delen av spesialistutdanningen 2. Arbeidsform for det faglig samarbeidet som skal omfatte: Utvikling og gjennomføring av obligatoriske kurs Pedagogisk utdannelse av veiledere Utvikling av e-læringskurs og digitale prøver Kompetansevurdering av leger i spesialisering Pedagogisk kvalitetssikring av simulator- og ferdighetstrening 3. Milepælsplan for teoriutdanningen som må samordnes med den praktiske oppstart av spesialistutdanningens del 1 - del 3. 4. Finansieringsmodell Rapport fra denne regionale gruppen er planlagt ferdigstilt i løpet av desember. Samarbeidsorganet for Helse Sør-Øst og Universitetet i Oslo håper at den nasjonale arbeidsgruppen kan nyttiggjøre seg dette arbeidet fra vår region. 6