Konklusjoner fra sluttrapporten

Konklusjoner fra sluttrapporten

P rosjektgruppen sammenstiller til slutt resultatene fra rapporten. De tre forholdene klimasårbarhet, klimatilpasning og hindringer for klimatilpasninsgsarbeidet blir oppsummert og vektlagt innenfor de analyserte kategoriene. KLIMASÅRBARHET Forskningsprosjektet har sett på tre kategorier innenfor sårbarhet: naturlig og samfunnsøkonomisk sårbarhet og institusjonell sårbarhet. Funnene er deretter blitt inndelt i stor, middels og liten sårbarhet. En av konklusjonene forskerne har kommet fram til er at det ikke er tilstrekkelig å se isolert på den naturlige sårbarheten. I flere tilfeller er det helt nødvendig å se både to- og tredimensjonalt på sårbarhetsbegrepet for å kunne identifisere den reelle sårbarheten. Et godt eksempel på dette er jordbruket. Her er ikke den naturlige sårbarheten gradert som spesielt stor, men sett i sammenheng med utviklingen i samfunnet vil den samlede sårbarheten være stor. Derfor er det i mange tilfeller like vesentlig å kunne identifisere den samfunnsøkonomiske sårbarheten - og i mange tilfeller også den institusjonelle - som det er å kartlegge den naturlige sårbarheten alene. Ikke minst er dette viktig for å kunne legge opp riktige strategier og tilpasningstiltak som også vil fungere utover forebygging og skadebegrensning av den naturlige sårbarheten. Utfordringene jordbruket står overfor knytter seg for eksempel i like stor grad til endringer i samfunnet som til endringer i klimaet. I motsetning til sårbarhetskategorien, er det lettere å skille mellom og sammenligne kategoriene av infrastruktur og hvilke utfordringer de står overfor. Her framstår havner som den minst sårbare sektoren, mens jordbruksproduksjon, bygg og vann- og avløp framstår som de mest sårbare. I en mellomkategori ligger transport, IT og strømforsyning. I denne tabellen fra rapporten er de ulike infrastrukturene kategorisert og gradert i de tre sårbarhetsklassene.

KLIMATILPASNING Prosjektet har her skilt mellom tiltak som retter seg mot kommune og fylkeskommune og de som også retter seg mot staten. Tiltakene er deretter delt opp i kategoriene store grep og mindre omfattende grep. Innenfor kategorien store grep som også krever statlig innblanding, har prosjektet plassert følgende tiltak: Vurdere å endre styringsmodell eller styrke kontrollregimet innen både vei og IT sektoren Byggestopp for å ta igjen vedlikeholdsetterslepet innen veisektoren Styrke jordvernet og øke takten dramatisk når det gjelder nydyrkning i jordbrukssektoren Ta igjen vedlikeholdsetterslepet innen It og kraftforsyning. Hovedsakelig statlig oppgave i samarbeid med private aktører klimatilpasningsarbeidet for kommuner og fylkeskommuner: Ta bedre vare på lokal kunnskap og styrke beredskapen innen alle kategorier av infrastruktur Endre prinsipper for utbygging når det gjelder vann og avløp, f. eks. legge opp til utstrakt bruk av lokal overvannshåndtering og åpne overvannsløsninger For mindre omfattende grep der også staten og fylkesmannen har en rolle er følgende tiltak gjeldende for alle kategorier av infrastruktur: Gjennomføre en helhetlig klimasårbarhetsanalyse Følge opp kravet om areal-ros Bygge mer klimarobuste veier Styrke plankompetansen i kommunene Se figuren under for aktuell plassering av de ulike tiltakene i forhold til ansvar mellom kommune, fylke og stat. Når det gjelder de mindre omfattende grepene konkluderer rapporten med at følgende tiltak vil være vesentlige i

HINDRINGER Forskerne bemerker i rapporten at hindringene som her er gjennomgått er hypotetiske og tenkte tilfeller basert på funnene i egne analyser av mulige tilpasningsstrategier. Tilpasningsstrategiene er igjen basert på synspunkter fra lokale informanter bl.a. gjennom intervjuene i sårbarhetsanalysene i kommunene Lyngen, Fredrikstad og Melhus. I tillegg er strategiene og hindringsanalysene forskernes egne analyser ut i fra innsikt og kompetanse, samt litteraturen brukt i dette forskningsprosjektet. I så måte er hindringene i denne analysen begrenset til å beskrive potensielle tilfeller som kan oppstå når klimatilpasning etter hvert blir bedre integrert i kommunalt og fylkeskommunalt planarbeid, og er ikke basert på reelle tilfeller. Hindringene er her inndelt i fire hovedkategorier og vektlagt etter hvor ofte de er oppgitt som begrunnelse for hindring i klimatilpasningsarbeid i intervjuer innenfor rammene i dette prosjektet: Usikkerhet, 9% Organisering, 44% Virkemidler, 24% Mål, 23% For at en slik analyse skal kunne gi et bedre bilde av i hvilke områder det oftest kan oppstå hindringer, er det likevel nødvendig å gå litt mer i dybden i disse hovedkategoriene. Det ble derfor delt inn i ytterligere underkategorier. Av disse ble seks hindringer nevnt oftere enn fem ganger, av totalt 69 tilfeller: Svak lokal kompetanse og administrativ kapasitet Manglende ROS- og/eller klimatilpasningsplanlegging Usikkerhet om klimaframskrivning Manglende hensyn til klimaendringer i planer, rutiner og tiltak Vedlikeholdsetterslep og/eller for lav standard i eksisterende fysisk infrastruktur Dette må allikevel ikke tolkes dit hen at dette nødvendigvis representerer de største hindringene, siden de er nevnt oftest. Noen av disse kan faktisk heller være lettere å omgå enn de som er nevnt færre ganger. Svarprosenten innen hindringskategoriene er mer detaljert beskrevet i sluttrapporten. USIKKERHET Rapporten avslutter med å ta opp en sentral og hyppig nevnt problemstilling i sammenheng med klimatilpasning, nemlig usikkerhet. Det er viktig å være klar over hvordan forskning og beslutningstakere forholder seg til usikkerhet og til det å bringe fram ny kunnskap. Under følger noen punkter som viser noen grunnleggende begrensninger for kunnskap om framtidig klimasårbarhet: Vi vet ikke hvordan utslippene av klimagasser globalt vil utvikle seg. Vi mangler kunnskap om virkningen av viktige negative tilbakekoblingsmekanismer i samspillet mellom klima, natur og samfunn (for eksempel økt temperatur fører til økt smelting av tundraen som igjen fører til økte utslipp av klimagassen metan som så gir økt temperatur). Fra andre studier av negative miljøeffekter av menneskelige inngrep vet vi at det ofte oppstår effekter som man ikke klarer å forutse, og at disse kan vise seg å være viktigere enn de effektene man faktisk klarer å forutse. Uansett hvor gode modeller vi klarer å utvikle så vil tilfeldigheter alltid kunne spille inn og derfor gi oss uforutsigbare effekter. Nedskalering av klima- og samfunnsendringer inneholder ofte mange av usikkerhetene over. Foto: YayMicro

Usikkerhetsmomentene som er funnet gjennom arbeidet med denne rapporten er spredt relativt jevnt mellom de ulike definisjonenen på usikkerhet: Grunnleggende usikkerhet, 21%: Vi kjenner ikke de grunnleggende årsakvirkning sammenhengene eller disse sammenhengende styres utelukkende av tilfeldigheter. Modellusikkerhet, 19%: Vi har en årsak-virkning, men vi har ikke klart å utvikle gode nok modeller for å ta hensyn til disse forholdene på en tilfredsstillende måte i våre framtidsscenarioer. Skalausikkerhet, 33%: Vi har en årsak-virkning og vi har klart å modellere disse sammenhengene, men vi får store variasjoner mellom ulike framskrivinger når vi prøver å skalere ned. Datausikkerhet, 28%: Vi har en årsak-virkning og vi har modellert disse sammenhengene, men har ikke tilstrekkelig datagrunnlag til å få nok pålitelige resultater fra modellene. Vann og avløp: Usikkerhet knyttet bl.a. til framtidige dimensjoneringskriterier - (regional fordeling av) korttidsnedbør og forekomst av skadelige organismer i drikkevann. Veger: Usikkerhet særlig knyttet til regional fordeling av ekstremvær, nedbør og framtidig mobilitet, og mekanismer som styrer forekomst av skred Offentlig transportarbeid: Usikkerhet knyttet til regional fordeling av veistenginger utløst av flom og skred IT og strømforsyning: Usikkerhet særlig knyttet til regional fordeling av ekstremvær, nedbør og elforbruk/- produksjon. Det er likevel viktig at usikkerhet ikke må bli en unnskyldning for ikke å foreta seg noe. I mange tilfeller vil en utsettelse av tiltak kunne øke kostnadene dramatisk. En mer kvalitativ oppsummering av usikkerheten innenfor de analyserte kategoriene er listet opp under. Dette gir et noe bedre bilde av hvilke utfordringer som kan knyttes til usikkerhetsmomentet innenfor de ulike sektorene. Jordbruksproduksjon: Usikkerhet bl.a. knyttet til sumeffekter av klimaendringer på produksjonsvilkår og utviklingen av global matvaresikkerhet Lokalisering av infrastruktur: Usikkerhet knyttet til regional fordeling av ekstremvær, nedbør og framtidig utbyggingsmønster, og mekanismer som styrer forekomst av skred Offentlige bygg: Usikkerhet knyttet til forekomst av vind, regional fordeling av ekstremvær, nedbør og framtidig utbyggingsmønster.