2 KONTOPLAN 2.1 Oppbygging Kontostreng for drifts- og investeringsregnskapet i Modum kommune er bygget opp med følgende dimensjoner: - - (- ) (- ) Konto Ansvar Tjeneste Prosjekt Lånenummer Lånenummer brukes mot modulene innlån/utlån. De ulike dimensjonene kan i spørring og rapportering kobles sammen på ulike måter for å presentere ønsket økonomisk informasjon. Administrativ styring og oppfølging vil være fokusert på ansvar, mens politisk styring og prioritering vil være mest opptatt av tjenester. Økonomiavdelingen har ansvar for kontoplanen og endringer i denne. 2.2 Kontoklasse Kontoklasse fremkommer som første siffer i arten. 0 Investeringsregnskap 1 Driftsregnskap 2 Balanseregnskap Eksempel på kontering investeringsregnskap: Konto Ansvar Tjeneste 023000 020000 130000 Eksempel på kontering driftsregnskap: Konto Ansvar Tjeneste 118060 110000 265000 Eksempel på kontering balanseregnskap (brukes av økonomiavdelingen): Konto Ansvar Tjeneste 2100000010 Driftsregnskapet skal omfatte - alle løpende inntekter og innbetalinger i året, samt bruk av driftsfond - anvendelse av midler som nevnt over, avsetninger til fond og overføring til investeringsregnskap.
Investeringsregnskapet Utgifter skal føres i investeringsregnskapet dersom det - gjelder kjøp av varig driftsmiddel med økonomisk levetid på mer enn tre år og - det har anskaffelsespris på mer enn kr 100 000 Investeringer blir registrert i balansen og avskrevet etter gitte regler. Skille mellom vedlikehold (drift) og investering Løpende vedlikeholdsutgifter skal føres i driftsregnskapet. Som vedlikehold av bygninger regnes tiltak for å holde en bygning i stand, med en standard tilsvarende da bygningen stod ferdig som nybygg. Det er vedlikehold når - bygninger males/beises - ytterkledninger blir skiftet til tilsvarende kledning - vinduer blir skiftet ut - taktekking blir skiftet ut - komponenter i ventilasjonsanlegg blir skiftet ut Påkostninger skal utgiftsføres i investeringsregnskapet. Tiltak som fører bygningen til en annen stand eller bedre standard enn den har vært tidligere, regnes som påkostning. Det er påkostning når det blir: - foretatt ombygging eller påbygging - byttet til bygningsdeler med en vesentlig høyere standard - etterisolert i forbindelse med skifte av ytterkledning eller taktekking - installert ventilasjonsanlegg i en bygning som fra før har naturlig ventilasjon Balanseregnskapet skal vise status for kommunens eiendeler, gjeld og egenkapital ved utgangen av regnskapsåret. Se kontoplan under pkt 2.7. All tilgang og bruk av midler skal vises i drifts- og investeringsregnskapet. Registrering kun i balansen er ikke tillatt. For virksomhetsledere er balanse viktig på grunn av avsetning og bruk av fond.
2.3 Ansvar Ansvar defineres som den instans/person som har ansvar for at resultatene skapes og budsjettene holdes. Ansvarsdimensjonen er hierarkisk oppbygd på samme måte som organiseringen av virksomheten. Ansvarsdimensjonen skal dekke de interne behovene innen økonomistyring. Rapporter sortert etter ansvar vil f.eks gi oversikt over den enkelte skole, distrikt nord/sør, Modumheimen samlet eller enkeltavdelinger. 1. siffer i ansvar angir etat: 1 sentraladministrasjonen (rådmann) 2 undervisning (-sjef) 3 helse og sosial (-sjef) 5 kultur (-sjef) 6 teknisk (sjef) 9 Fordelte utgifter (regnskap) I investeringsregnskapet brukes bare ansvar 020000. Eksempel på kontering investeringsregnskap: Konto Ansvar Tjeneste Prosjekt 023000 020000 130000 010190 Ansvar 010000 brukes på kostnader og inntekter utenfor sektorene (eks. reserveposter, skatt, rammetilskudd) i driftsregnskapet. Sektorene samsvarer i med den politiske utvalgsstrukturen. Kommunestyret vedtar driftsbudsjettet med nettoramme pr sektor.
2.4 Tjeneste Tjenester sier noe om hva som gjøres; hvilke aktiviteter/tjenester kommunen bruker for å ivareta bestemte behov hos innbyggerne (grunnskole, botilbud i institusjon, idrett osv.). De tre første sifrene i tjeneste er obligatorisk inndeling i KOSTRA-funksjon. De tre neste sifrene er ytterligere spesifisering utover KOSTRA-funksjon. Økonomisk rapportering til politisk nivå skal være på KOSTRA-funksjon pr sektor. 2.5 Konto Konto beskriver type ressursinnsats som benyttes, hvilken type inntekt eller utgift det er snakk om (lønn, utstyr osv.). Første siffer i kontodimensjonen er kontoklasse. Kontoer i driftsregnskapet begynner på 1, mens kontoer i investeringsregnskapet begynner på 0. Kontodimensjonen er bygget opp slik at den tilfredsstiller obligatorisk Kostra-inndeling (siffer 2-4). 0 lønn lønnsutgifter som er både trekk- og oppgavepliktige, pensjon og arbeidsgiveravgift 1.2 varer og tjenester som inngår i kommunens tjenesteproduksjon Utgifter som er knyttet til kjøp av varer/ tjenester som inngår som produksjonsfaktorer i kommunens egen produksjon. 3 varer og tjenester som erstatter kommunal egenproduksjon 4 overføringsutgifter Tilskudd og overføringer som ikke er knyttet til kjøp eller avtale om produksjon av konkrete tjenester. Videreformidling avtilskudd til andre føres også her. 49x skal kun benyttes til budsjettmessige avsetninger. Arten er ikke gyldig i regnskapet. 5 finansutgifter og finansieringstransaksjoner Utgifter knyttet til opptak av lån, kjøp av aksjer/andeler og utlån. Avsetninger, avskrivinger og overføringer til investeringsregnskapet føres også her. 6 salgsinntekter Kommunale brukerbetalinger, gebyrer, avgifter, husleieinntekter og salgsinntekter. Det er særskilte arter for mva-pliktig omsetning. Art 69x kan benyttes ved fordeling av utgifter og internsalg. Eventuelle avgiftspliktige refusjoner skal også føres her. 7 refusjoner Refusjonsinntekter skal nyttes i de tilfeller der kommunen får betalt for utlegg som den har pådratt seg for andre. Tilskudd som er knyttet til utgifter som kommunen har pådratt seg i forbindelse med produksjon av konkrete tjenester, for eksempel refusjoner knyttet til egne barnehager og gjesteelever. Kommunens andel av inntekter i forbindelse med samarbeidsavtaler med andre kommuner vil som regel være refusjoner. 8 overføringsinntekter Overføringer og tilskudd som kommunen mottar uavhengig av kommunens konkrete tjenesteproduksjon, dvs. at tilskuddets størrelse ikke påvirkes av faktisk tjenesteprod.
9 finansinntekter og finansieringstransaksjoner Inntekter knyttet til opptak av lån (bruk av lån), salg av aksjer/andeler, utbytte/eieruttak og utlån. Bruk av avsetninger, motpost avskrivinger og overføringer fra driftsregnskapet føres også her Driftsutgifter er summen av kontogruppe 0-4 Driftsinntekter er summen av kontogruppe 6-8. 2.6 Prosjekt Prosjektdimensjonen ivaretar behovet for oppfølging av prosjekter, øremerkede tilskudd osv. Denne dimensjonen benyttes når det er behov for å ta ut egne rapporter for eksempel på tvers av tjenester, eller som en del av en tjeneste. Den vil stort sett inneholde tidsbegrensede aktiviteter. Prosjekt er årsuavhengig, dvs. at flere år kan ses i sammenheng. Første siffer i dimensjonen gjenspeiler driftsprosjekt (1) eller investeringsprosjekt (0). 2. siffer sier noe om hvilken sektor som eier prosjektet. Her er det samme inndeling som under ansvar. Alt som føres i investeringsregnskapet skal ha prosjektnummer. Nye prosjektnummer opprettes av økonomiavdelingen.
2.7 Inndeling balanse (se kap. 2.2) Det skal aldri anvises/attesteres mot en balansekonto. Det som er viktigst i balansen for etatsleder/virksomhetsledere er beholdning på fond og oversikt over ubrukte lånemidler. Dette finnes under kapittel 2.51-2.57 og 2.9100. Opplysninger om fondsbeholdninger og ubrukte lånemidler kan fås av økonomiavdelingen. Eiendeler: 2.1 Omløpsmidler 2.10 Kasse, postgiro, bankinnskudd 2.11 Obligasjoner 2.12 Sertifikater 2.13 Kortsiktige fordringer 2.14 Konserninterne kortsiktige fordringer 2.15 Derivater 2.18 Aksjer og andeler 2.19 Premieavvik 2.2 Anleggsmidler 2.20 Pensjonsmidler 2.21 Aksjer og andeler 2.22 Utlån 2.23 Konserninterne langsiktige fordringer 2.24-26 Utstyr, maskiner, transportmidler 2.27-29 Faste eiendommer og anlegg Gjeld 2.3 Kortsiktig gjeld 2.31 Kassakredittgjeld 2.32 Annen kortsiktig gjeld 2.33 Konsernintern kortsiktig gjeld 2.34 Derivater 2.39 Premieavvik 2.4 Langsiktig gjeld 2.40 Pensjonsforpliktelse 2.41 Ihendehaverobligasjon 2.42 Sertifikatlån 2.45 Andre lån 2.47 Konsernintern langsiktig gjeld Egenkapital 2.5 Egenkapital 2.51 Bundne driftsfond 2.52 Ubundne investeringsfond 2.55 Bundne investeringsfond 2.56 Disposisjonsfond
2.58 Endring i regnskapsprinsipp 2.59 Regnskapsmessig mindre-/merforbruk, kapitalkonto Memoriakonti 2.9 Memoriakonti 2.9100 Ubrukte lånemidler 2.9200.2.9899 Andre memoriakonti 2.9999 Motkonto for memoriakontiene 2.8 Hvordan søke opp kontoplan i Visma Klikk økonomi-søk-kontoplan
Hvilken dimensjon du skal søke opp velger du i rullgardin for dimensjon. Klikk på den aktuelle.
Det kan både søkes på id (nummer) og navn. Eksempel på idsøk: Søk på nummer kan gjøres med eksagt verdi, fra en gitt verdi, intervaller og flere enkeltverdier. 101000 betyr bare verdien 101000 >101000 betyr større enn 101000 <101000 betyr mindre enn 101000 101000:199999 betyr fra og med 101000 til og med 199999 101000, 199999 betyr 101000 og 199999. Eksempel på navnsøk: Det kan enten søkes på eksagt verdi eller verdier hvor du erstatter ukent med %. Det vil si bruke % som søketegn. %mm viser alt som slutter på mm mm% - viser alt som begynner på mm %mm% - viser alt som inneholder mm m%m viser alt som starter med m og slutter med m