SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Nanna S. Nordhagen/Liv Hilde Ruud Arkiv: F22 Arkivsaksnr.: 16/3194 BPA-ORDNINGEN - EN GJENNOMGANG Rådmannens innstilling BPA-ordningen en gjennomgang, tas til orientering. Vedlegg Sammenligningstabell Saksbehandlingsprosedyrer Reiser BPA Kortversjon (skriv innenfor rammen) Saken er en oppsummering av status for BPA-ordningen i Modum kommune. Ordningen sammenlignet med 13 andre kommuner. Omsorgslønn er også omtalt. Bakgrunn BPA-ordningen har vært gjenstand for flere politiske behandlinger i de siste årene. Sist BPA-ordningen var en aktuell sak var i hovedutvalg for helse- og sosialsektoren sak 5/15 Status BPA brukerstyrt personlig assistanse, endringer i lovverk (rettighetsfesting) følgende vedtak ble fattet: «Statusrapporten tas til orientering. Hovedutvalget for helse- og sosial ber om at det foretas en brukerundersøkelse innen 1. september 2015. Det har vært gjennomført enkeltundersøkelser, men det har ikke vært gjennomført en undersøkelse som omfatter alle tjenestemottakere, innen helse- og sosialtjenesten. Det er naturlig å planlegge en brukerundersøkelse årskiftet 2016/17. BPA-brukere ble invitert til felles møte 23.11.15, hvor ny leverandører presenterte seg. Virksomhetesoverdragelse
var ikke en kommunal sak ved bytte av leverandør. Det var en dialog mellom ansatte og evt. ny leverandør når bruker hadde valgt leverandør. Formannskapssak 75/15 sept. 2015- Brukerstyrt personlig assistanse orientering om ny tjenestekonsesjonsperiode og valg av tilbydere. Følgende vedtak ble fattet i saken «Formannskapet ber om ny sak, hvor blant annet spørsmål reist i møte bes besvart» Kommunestyresak 85/15 november 2015 Brukerstyrt personlig assistanse (BPA), følgende vedtak ble fattet: «Saken ble tatt til orientering.» I forbindelse med behandling av sak 25/16 Økonomirapport 1.tertial 2016 for helse- og sosialetaten vedtok hovedutvalg for helse- og sosialsektoren følgende vedtak: «I forkant av administrasjonens revurdering og gjennomgang, blir det laget en egen sak om BPAordningen. I denne saken bør medlemmede i hovedutvalget få belyst hvordan man har tenkt eventuelt å redusere utgiftene til ordningen.» Foreliggende sak er et svar på dette siste vedtaket. Saksopplysninger Det har i tidligere politisk behandling vært etterlyst et bedre sammenligningsgrunnlag for å kunne vurdere tjenestenivået i Modum kommune. Den nye tabellen (vedlegg) omfatter både kommunale BPA og ordning med privat leverandør. Tabellen viser en oversikt på volum av tjenester, kostnader av praktisk bistand, driftet som BPA og Omsorgslønn i kommunene tilknyttet til Vestregion. Når Modum kommune henvendte seg til de andre kommunene ble det bedt om bruttotall. Det vil se at tallene i tabellene er uten tilskudd fra staten. Gjennomsnittet for BPA tjenester prosentandel/innbyggere er 0,07%, Kongsberg kommer høyest med 0,11% og Ringerike kommer lavest med andel på 0,04%. Modum ligger med en prosentandel på 0,09, altså noe over snittet. Kostnader for BPA/antall ordninger, er det et snitt på 766.307,- Modum kommer høyest med kostnader på kr 2.083.333 og Jevnaker kommer lavest med kr 210.000, i snitt pr. ordning. Gjennomsnitt for Omsorgslønn prosentandel/innbyggere er 0,20%, Øvre Eiker kommer høyest med 0,31% andel og Lier kommer lavest med 0,12%. Modum har en andel på 0,19%. Jevnaker har ikke registret inn noen tall på omsorgslønn. Det er 7 av 14 kommuner som har opplyst kostnadene på omsorgslønn, i snitt/bruker som står i parentes. I disse 7 kommunene kommer Øvre Eiker høyest med 131.578,- og Røyken lavest med 59.259,-. Modum bruker 96.296,- i snitt per bruker på omsorgslønn. BPA (Brukerstyrt personlig assistanse).
Brukerstyrt personlig assistanse er et viktig bidrag til likeverd, likestilling og samfunnsdeltakelse for personer med nedsatt funksjonsevne og stort behov for bistand. For personer i denne situasjonen betyr BPA mye for muligheten til yrkesdeltakelse, utdanning og et aktivt og selvstendig liv. Rettighetsfestingen av BPA er begrunnet i et ønske om å sikre mennesker med stort behov for praktisk bistand en større mulighet til å ta ansvar for eget liv og egen velferd. I utgangspunktet skal bruker være arbeidsleder selv for ordningen. Er ikke bruker istand til dette, kan pårørende eller andre som kjenner bruker godt være arbeidsleder. Arbeidslederrollen får en ikke noe godtgjøring for. Praktisk bistand Tjenester som omfattes av samme lovhjemmel som praktisk bistand organisert som BPA, jf. helse- og omsorgstjenesteloven 3-2, føreste ledd, bokstav b. Kan ikke bruker selv være arbeidsleder eller sammen med en annen person være det, kan kommunen sammen med bruker være arbeidsgiver og arbeidsleder. Tjenesten må da være praktisk bistand, personlig assistent (ikke organsiert som BPA). Timer til arbeidsledelse omfattes ikke av timetallet i vedtak. Uavhengig av hvem som er arbeidsleder skal driftsmåten bidra til at personen har mulighet til studier, arbeidsdeltagelse eller andre aktiviteter som må antas til å bidra til brukers livskvalitet. Den 1. januar 2015 trådte 2-1 d i pasient- og brukerrettighetsloven om rett til brukerstyrt personlig assistanse i kraft. Rundskriv for rettighetsfesting av BPA, brukes som en veiledning i saksbehandling av lov og skjønnsmessige utmåling av praktisk bistand organisert som en BPA. Rundskrivet beskriver hvem som omfattes av denne rettigheten. Under blir noen av punktene omtalt. 2.1 Rett til tjenester etter pasient- og brukerrettighetsloven 2-1 a. En forutsetning for rett til BPA er at brukeren har rett til nødvendige helse- og omsorgstjenester fra kommunen, jf. pasient- og brukerrettighetsloven 2-1 a andre ledd. Begrepet «nødvendige helse- og omsorgstjenester» er å forstå som nødvendig hjelp med en forsvarlig standard, basert på en individuell helse- og sosialfaglig vurdering av behov. 2.3 Øvre aldersgrense for rett til BPA. Når en person fyller 67 år, er vedkommende ikke lenger omfattet av rettigheten til å ha tjenesten organisert som BPA. Departementet understreker at kommunen fortsatt må vurdere brukere som faller utenfor denne rettigheten, og kan tilby tjenesten BPA der dette vurderes som hensiktsmessig (Jfr. helse og omsorgstjenesteloven 3-8). Dette gjelder også når brukeren er over 67 år. En eventuell avvikling av BPA-ordningen når brukeren fyller 67, må varsles og planlegges i god tid, slik at overgangen til et annet tjenestetilbud skjer på en forutsigbar og forsvarlig måte for brukeren. Dersom en BPA-ordning skal kunne avvikles på dette grunnlaget, må kommunen kunne dekke brukerens behov på en forsvarlig måte gjennom andre tjenester. På vanlig måte må også selve endringen være forsvarlig. En BPA-ordning kan ikke avvikles i vedtaksperioden under henvisning til at personen har fylt 67 år, med mindre personen selv ønsker dette. Det fremgår av forarbeidene til rettighetsbestemmelsen at den ikke bør føre til en fordeling av kommunens ressurser som går på bekostning av brukere som faller utenfor rettigheten.
Timeantallet ved BPA skal derfor i utgangspunktet være det samme som om tjenestene ikke var organisert som BPA. Retten til BPA berører med andre ord i utgangspunktet ikke tjenestemengden til brukeren. Hvis brukerens bistandsbehov er uforutsigbart eller varierende fra uke til uke, vil det være det gjennomsnittlige timebehovet som må legges til grunn ved vurderingen av om vedkommende har rett til BPA. Dersom deler av personens bistandsbehov kan dekkes på en forsvarlig måte ved bruk av for eksempel velferdsteknologiske løsninger, kan dette tas med i vurderingen av timebehovet. Timer til administrasjon av BPA-ordningen, eller til eventuell bistand med dette, regnes ikke med ved rettighetsvurderingen. 4.4 BPA på reise oppholdsprinsippet og lovens virkeområde. Helse- og omsorgstjenesteloven slår fast at kommunen skal sørge for at alle som oppholder seg i kommunen tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester. Kommunen har altså et ansvar for alle som oppholder seg i kommunen, uavhengig av om de bor der eller er der i forbindelse med arbeid, studier eller feriereiser. En konsekvens av oppholdsprinsippet er at en bruker i prinsippet ikke kan ta med seg innvilgede tjenester til en annen kommune og la denne kommunen yte og finansiere tjenestene. En kommune er i utgangspunktet heller ikke forpliktet til å yte helse- og omsorgstjenester til brukere som oppholder seg i en annen kommune. Det å ta med seg tildelte tjenester organisert som BPA til utlandet reiser særskilte spørsmål bruker må avklare med assistentens arbeidsgiver. Brukers reiser til utlandet gjøres i utgangspunktet på eget ansvar. Bruker må imidlertid forsikre seg om at arbeidsgiver har tilstrekkelige forsikringsordninger for assistentene, og for øvrig vil oppfylle sitt arbeidsgiveransvar for assistentene under oppholdet i utlandet. Lengre utenlandsopphold reiser også særskilte spørsmål knyttet til forsvarlighet og kontroll av ordningen som i forkant må avklares med kommunen. Særlig bør en tenke gjennom hva man gjør dersom assistenten blir syk, eller dersom det skulle oppstå uoverensstemmelse mellom bruker og assistent. Vedlegge brev av 28.06.2016 Reiser i inn- og utland der assisten(er) bistår arbeidsleder. Vestregion Omsorgslønn Omsorgslønn er en økonomisk ytelse som kan gis til personer med særlig tyngende omsorgsarbeid, og kan ytes i stedet for eller i tillegg til andre helse-og omsorgstjenester. Omsorgsgiver har ikke rett til omsorgslønn. Kommunen står i utgangspunktet fritt til heller å tilby nødvendige helse- og omsorgstjenester direkte til pasienten/brukeren. I denne vurderingen må det legges vekt på hensynet til kontinuitet, og at den bistanden vedkommende mottar skal være verdig og forsvarlig. Videre må prinsippet om pasient- og brukermedvirkning ivaretas. Når kommunen mottar en søknad om omsorgslønn, må det derfor innhentes opplysninger om hvordan den omsorgstrengende selv ønsker at tjenestetilbudet bør innrettes. Er omsorgsmottakeren et barn, skal barnet høres i den utstrekning alder og modenhet tilsier det. Saksbehandling/tildeling av tjenester
Kommunen står relativt fritt til å utforme et tjenestetilbud som dekker den enkeltes behov for nødvendige og forsvarlige tjenester. Pasienten/brukeren har imidlertid rett til å medvirke i valget mellom ulike tjenester og tiltak, og kommunen skal så langt som mulig utforme tjenestetilbudet i samarbeid med pasienten/brukeren. I denne prosessen skal det legges stor vekt på hva pasienten/brukeren mener ved utforming av tjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 første ledd nr. 6, 3-6 og 3-8, jf. pasient- og brukerrettighetsloven 3-1. Medvirkningens form skal tilpasses den enkeltes evne til å gi og motta informasjon. Viser til vedlegg; rutiner for saksbehandling og tildeling av tjenester i Modum kommune. Konklusjon Denne gjennomgangen viser at Modum kommune ligger på gjennomsnitt når det gjelder andel mottakere av BPA i forhold til innbyggere, men at gjennomsnittelig kostnad pr. ordning er desidert høyest. Gjennomsnittelig kostnad i Modum er 2 mill kroner (bruttotall). Av de tretten kommuner vi kan sammenligne oss med her i tabellen, er det kun tre kommuner som ligger over en million, alle disse kommune har i gjennomsnitt færre ordninger enn Modum. Dette er en av flere faktorer som må legges til grunn ved revurdering av vedtak. Driftsutgiftene for omsorgslønn i 2014 var på 2,6 mill kroner. I budsjettet for 2016 er omsorgslønn lagt inn med 2,8 mill. Det er i midlertid et betydelig merforbruk, slik at prognosen ut året vil være 700 000 kroner i merforbruk.