Årets nysgjerrigper 2009

Årets nysgjerrigper 2009 Prosjekttittel: Hevingsmidler i boller Klasse: 7A Skole: Jåtten skole (Stavanger, Rogaland) Antall deltagere (elever): 25 Dato: 30.04.2009 Side 1

Tusen takk til Jærbakeren for et kjekt intervju på Klepp. Mailene var også til hjelp. Tusen takk til Mesterbakeren, veldig lærerikt intervju. Proskjektet har vært lærerikt og ikke minst minnerikt. En stor del av læringen har bestått i å få et innblikk i hvordan en forsker i store trekk arbeider. Ikke minst har rapportskrivingen vært lærerik. En utfodring har vært å kunne beskrive i detalj hva vi har gjort underveis. Vi har studert rapporten sammen vhja prosjektor og studert setninger og rettskriving. Alle 25 elevene har bidratt, både i form av hjemmelekser og arbeid på skolen. Ansvarlig veileder: Kristin Håvarstein Deltagere: Knut H., Erlend A., Eivinn C., Rolf-Inge C., Nora E., Grete E., Arvin G., Karen Elisabeth H., Sindre S., Maria J., Simen N., Cathrine L., Torleif B., Joakim M., Julie M., Frida Irene S., Marianne S., Robert M., Magnus V., Anne Marit S., Marie Vy Thy P., Solveig S., Erlend L., Niklas Marco J., Camilla T. Side 2

Dette lurer jeg på Hvilke hevingsmidler hever best i boller? Hvorfor er det slik Bolle; ballong eller pannekake? Hypotese 1: Fersk gjær (uansett type) hever best og den søte typen smaker best. Hypotese 2: Tørr gjær hever bare litt mindre enn fersk gjær, og gir omtrent samme smak. Hypotese 3: Natron hever omtrent like mye som gjær, men smaker ikke så bra. Hypotese 4: Boller med egg blir luftige, men med lite smak. Hypotese 5: Boller med hornsalt hever middels, men får kakemannsmak. Hypotese 6: Boller med bakepulver blir ikke spesielt store, og ikke tror vi de smaker så godt heller. Hypotese 7: Boller med pottaske får rar smak og hever dårlig. Hypotese 8: Eggedosis skal heve bra, men ikke smake så godt. Legg en plan Hvordan kan vi teste hypotesene våre? Hvilke hevingsmidler skal vi teste ut? Hva skal vi måle? Hvilke arbeidsgrupper bør vi dele oss inn i? Ut å hente opplysninger Fakta om hevingsmidler: Natron Pottaske Baking Besøk hos Mesterbakeren Litt om Bakepulver :) Journalister på tur Dette har jeg funnet ut Vi tester ut hypotesene Resultat hypotese 1: fersk gjær Resultat hypotese 2: tørr gjær Resultat hypotese 3: natron Resultat hypotese 4: egg Resultat hypotese 5 : hornsalt Resultat hypotese 6: bakepulver Resultat hypotese 7: pottaske Resultat hypotese 8: pisket egg KONKLUSJON Side 3

Fortell til andre Slik har vi fortalt om prosjektet underveis: Slik skal vi publisere prosjektet i etterkant: Side 4

Dette lurer jeg på Hvilke hevingsmidler hever best i boller? Vi hadde en nysgjerrigpereske fra ifjor, hvor vi la oppi forslag som vi lurte på. Det kunne være alt mellom himmel og jord. Mange var kreative, og vi fikk inn mange forslag. Etter en stund tømte vi esken, og tok en titt på hva vi hadde skrevet. Vi fikk mange forslag, som viste at vi er en veldig fantasifull klasse, men vi fikk jo lov til å skrive alt vi lurte på. Kristin leste opp spørsmålene, og vi snakket om hvordan vi kunne utføre spørsmålene i et prosjekt. Hver elev i klassen fikk en stemme hver, til å stemme på hva vi ville forske på. Hver elev fikk et ark som vi skulle gi nummer på hva vi likte best. Kristin hadde skrevet alle forslagene på datamaskin og printet ut. Vi stemte på forslagene som hørtes spennende ut, og som vi lurte på. Vi vil jo egentlig ha svar på alle spørsmålene, men nå tar vi et spørsmål om gangen. Nysgjerrigper er en fin måte og finne ut av spørsmålene våre på. Vi stemte på det som det gikk an at en 7.klasse kunne få til. Disse tre fikk flest stemmer: 1) Hvilke hevingsmidler hever best i boller? 2) Hvorfor er merkeklær så dyre i forhold til andre klær? 3) Hvor mye godteri må vi spise før vi får sukkerkick? "Hvilke hevemidler hever best i boller?" fikk mest stemmer og vi skal derfor forske på dette. Kristin var redd nr. 3 skulle få flest stemmer, og det var den som var en stemme i fra til å bli vinneren. Side 5

Hvorfor er det slik Bolle; ballong eller pannekake? Er det nå helt sikkert at gjær hever best i boller? Kanskje er det noe vi gjør bare fordi alle andre gjør det? Kanskje finnes det et annet hevingsmiddel som faktisk hever bedre? Bruker vi gjær bare fordi kombinasjonen av heving og smak er bra, eller finnes det faktisk et hevingsmiddel som hever litt mindre, men som gir veldig god smak? Gjær, bakepulver, natron, egg, hornsalt og pottaske. Hva hever best? Vi har stilt noen hypoteser om hvordan de ulike hevingsmidlene fungerer. Vi har satt opp hypotesene i rekkefølge fra det vi tror hever best, til det vi tror hever dårligst. Hypotese 1: Fersk gjær (uansett type) hever best og den søte typen smaker best. Vi tror dette siden det er det vanligste og kanskje eneste hevingsmiddlet som blir brukt i boller. Hypotese 2: Tørr gjær hever bare litt mindre enn fersk gjær, og gir omtrent samme smak. Tørr gjær (uansett type) hever nok nesten like mye som fersk gjær og smaken er nok nesten like god. Vi tror ikke den blir like god som fersk gjær, for da hadde vel de fleste brukt tørr gjær. Hypotese 3: Natron hever omtrent like mye som gjær, men smaker ikke så bra. Vi tror at den hever godt fordi vi har sett at kulturmelk øker veldig i volum når det kommer natron i. Kanskje gjør det det i bolledeig med vann også. Hypotese 4: Boller med egg blir luftige, men med lite smak. Vi har sett at egg i kaker gjør at kaken hever. Noen av oss har hørt at boller blir ekstra luftige hvis de blir tilsatt egg. Egg smaker ikke så mye. Derfor tror vi de ikke gir så mye smak til bollene. Hypotese 5: Boller med hornsalt hever middels, men får kakemannsmak. Vi vet at det blir brukt hornsalt i kakemenn. Disse hever ganske godt i ovnen. Side 6

Hypotese 6: Boller med bakepulver blir ikke spesielt store, og ikke tror vi de smaker så godt heller. Dette tror vi fordi vi ikke har sett noe som hever med bakepulver. Hypotese 7: Boller med pottaske får rar smak og hever dårlig. Vi har aldri hørt om pottaske før vi begynte å undersøke om ulike hevingsmidler. Vi må til apoteket for å få tak i det, og derfor tror vi ikke det fungerer så godt i boller. Hypotese 8: Eggedosis skal heve bra, men ikke smake så godt. Vi har hørt at egg i boller heves bedre hvis vi rører til eggedosis. Egg blir brukt i pannekaker, så det blir spennende å se om det hever godt i boller. Side 7

Legg en plan for undersøkelsen Hvordan kan vi teste hypotesene våre? Vi brukte mye tid og tanker på hvordan vi skulle utføre forskningen vår.vi bestemte oss for å dele oss inn i grupper. Gruppene ble slik: journalister, fotografer, bakere, internettansvarlige og regnskapsansvarlig. Bakerne fikk i oppgave å finne en oppskrift til sitt hevingsmiddel, men det ble et problem at oppskriftene da ville bli så ulike. Vi fant tilslutt ut at vi ville bruke en ferdig melblanding, og så bytte ut gjær med andre hevingsmidler. Da ville forholdene bli mest mulig like. Hvilke hevingsmidler skal vi teste ut? Vi brukte mye tid og tanker på hvordan vi skulle utføre forskningen vår. Det første vi måtte gjøre var å finne ut hvilke hevingsmidler som finnes. Da tok vi internett i bruk, og vi fant ut at hevingsmidler kan være enten kjemiske eller biologiske. Vi bestemte oss for 9 hevingsmidler: fersk gjær (vanlig + søt type), tørrgjær (vanlig + søt type), natron, bakepulver, hornsalt, pottaske og egg. Etter at journalistene hadde vært på bakeribesøk og lært at egg kan være hevingsmiddel hvis vi pisker det til eggedosis, bestemte vi oss for å prøve det også. Da hadde nemlig boller med vanlig egg i vist seg å ikke heve i det hele tatt. Hva skal vi måle? Så begynte vi å planlegge et registreringsskjema. Hva må være med og hvordan kan vi måle bollene? Det kom mange forslag, men klassen bestemte tilslutt at bollene skulle måles på omkrets og volum. For å måle omkrets tok vi en tråd rundt bollen og målte hvor lang den var. Volumet fant vi ved å pakke bollen inn i tynn plast, legge den i vann og måle hvor mye volumet økte med. 5 boller ble nøyaktig målt:) Side 8

Hvilke arbeidsgrupper bør vi dele oss inn i? Journalistene skal undersøke hvem de kan intervjue, og om de kan komme på besøk til noen bakere. Journalistene ringte rundt for å fikse et intervju. Vi fikk svar av noen bakerier på telefon. Da delte vi oss opp i 2 grupper. Noen reiste til Jærbakeren og noen til Mesterbakeren. Noen reiste også til Jåttå vidergående skole, for å intervjue bakerene der. Fotografene skal følge journalistene på oppdrag. I tilleg skal de ta bilder og filme bakerne i aksjon. De skal også ta bilder underveis i prosjektet. Bakerne ble delt inn i grupper etter hevingsmiddel. De fikk først i oppgave å finne en oppskrift til sitt hevingsmiddel, men det ble et problem at oppskriftene da ville bli så forskjellige. Vi fant tilslutt ut at vi ville bruke en ferdig melblanding, og så bytte ut gjær med andre hevingsmidler. Da ville forholdene bli mest mulig like. Internettansvarlige skal legge ut artikler på 7A sin hjemmeside. I tilleg har vi laget en egen Nysgjerrigper-side på skolens hjemmeside. Her vil de samme artiklene bli lagt ut. Adressen er: www.linksidene.no/jaatten Da vi fikk støtte fra Nysgjerrigperfondet, måtte vi også ha en regnskapsfører. Pengene gikk nemlig inn på lærerens private konto, og hun bestemte selv at en elev måtte føre regnskap med tallene. Vi søkte om 440 kroner, og det fikk vi! Vi har brukt 324 kr og resten av pengene, dvs kr 116 kr, skal vi bruke til å lage de bollene vi finner ut blir aller best. De skal vi servere i forbindelse med publisering av prosjektet vårt. Side 9

Ut for å hente opplysninger Fakta om hevingsmidler: Det finnes over tusen forskjellige gjær arter. De gamle egypterne fant ut at brød ble mye luftigere hvis de tilsatte gjær. Gjær er en levende sopp. Som alt annet levende trenger gjærsoppen mat, vann og oksygen. I en deig får gjærsoppen mat fra stivelsen i melet, vann får den fra deigvæsken, og oksygen får den ved at deigen blir knadd. Gjær trives best med en tenperatur 37 grader og dør hvis det blir over 50 grader. Natron Natron er et hvitt pulver som brukes som hevemiddel ved baking, som middel i medisin, eller som brannslukkende middel. Natron er en av bestanddelene i bakepulver. Kan også brukes i hjemmelaget brus. Kan brukes mot halsbrann, og virker klødempende mot eksem. Natron, er et fint, hvitt pulver som brukes i næringsmidler. Det brukes ved baking for at deigen skal heve seg, og sammen med sur melk, rømme og til dels sirup eller honning kan natron erstatte gjær eller bakepulver. Natron er syrenøytraliserende og kan brukes i bakverk med frukt for å dempe surheten. Natron bør siktes sammen med de tørre ingrediensene for å sikre at det ikke klumper seg. Pottaske Navnet kommer av at man tidligere lagde stoffet ved å koke opp aske i potter eller kjeler. Pot er på engelsk ordet for kjele. Man brukte helst aske fra helt tørr bjørkeved, som ble tilsatt og utrørt i vann, som så igjen ble tørrkokt i en kjele.stoffet ble/blir brukt i bakverk som hevemiddel i stedet for natron eller bakepulver. Under påvirkning av syre, blir det dannet CO2, som hever deigen, og gjør bakverket luftig og porøst. Pottaske kan også brukes som syrenøytraliserende middel. Pottaske er et godkjent tilsetningsstoff i matvarer, og har E-nummer: E501. Baking I-style-span" style="font-weight: bold; ">Første dag:nora springer rundt og filmer. Alle er spente på hvordan dette skal gå. Erlend leser oppskriften. Det er fire grupper. Hver gruppe skal bake boller med hvert sitt hevemiddel. 1. Robert og Cathrine skal bake med natron.2. Erlend R og Sindre skal bake med pottaske.3. Anne Marit og Solveig og Marie skal bake med egg.4. Knut og Magnus skal bake med søt, tørr gjær. Erlend og Sindre er litt redd for pottasken. Det står på pakken: Irriterende, unngå innånding av støv. Erlend er redd for kjemisk lungebetennelse. Sindre knivstikker deigen. Med Robert og Cathrine går alt helt fint. Godt samarbeid! Knut og Magnus har komt ganske så sent i gang på grunn av at de måtte finne kroppstemperaturen på vannet. Greit Side 10

samarbeid, men det kan godt bli bedre. Marie, Anne Marit og Solveig har kommet lengst av alle. De er virkelig gode samarbeidere! Veldig bra! Gruppe1, 2 og 3 har kommet i gang med forhevingen nå. Gruppe 4,som sagt har jo kommet ganske så sent i gang, så nå venter vi. 5 min senere.. Nå er gruppe 4 klare for forheving. Camilla leker med melet. Nå rydder hun opp det hun sølte. Kristin forklarer hvordan bakerne skal måle bollene før heving.alle gruppene skal bruke en standard bollepakke, slik at alle får samme oppskriften, men bytter ut det hevingsmiddelet som de skal ha. Sindre og Erlend r sin deig har blitt veldig bra nå, den veier 1362 gram. Knut og Magnus sin deig er ganske så klissete, men den blir veldig bra til slutt, den veier 1340 gram. Knut trenger mer mel. Deigen til Marie, Anne Marit og Solveig er også blitt veldig bra og den veier 1470 gram. Cathrine og Robert sin deig er også kjempe fin og veier 1440 gram. Journalistene, Frida, Grete og Camilla venter på å få smake bollene mmmm De klarer ikke helt å vente helt til bollene er ferdige så,frida og Camilla spiser på deigen til Gruppe 4. De er desperate etter mer. Frida stjeler deigen til Camilla. De sier de ikke har smakt bedre deig. Nå har alle gruppene begynt å rulle bollene. Simen måler alle bollene på gruppe 2, Erlend og Sindre sin gruppe. Fem boller skal være nøyaktig målt. De skal veie 68 gram. Grete og Frida vil finne på noe å gjøre mens vi venter på at bollene skal bli ferdige. De lager danseoppvisning med sangene: Try again, Kiss-Kiss, 4 minutes og Closer. Etter friminuttet: Bakerne fortsetter med rulling av boller og litt vasking av benkene. Gruppene begynner nå på oppvasken. Noe som ikke er like populært. Etter det andre friminuttet:alle gruppene setter bollene sine inn i ovnen. Pottaskebollene blir bare flatere og flatere, de er pannekaker nå! Nå har gruppe 1,2, 3 og 4 tatt ut bollene av ovnen. Gruppe 4 sine boller med gjær så best ut og er blitt størst. Bollene til gruppe 1, med natron har sprukket litt. Bollene til gruppe 3, med egg ser ikke helt ferdige ut og ser litt ut som grøt. Bollene til gruppe 2 så litt ut som scones og er veldig harde. Andre dag: Bakingen gikk sin gang, men jorurnalistene var ikke tilstede. Denne dagen måtte vi ha vikar. Vikaren var kjempeflink, og passet på at alle gjorde jobben sin. Det var derimot vanskelig for vikaren å sjekke alle detaljer, så denne dagen snek det seg inn endel feilkilder. Tredje dag:i dag skal fire nye grupper bake. Gruppe 1: Niklas og Erlend A Gruppe 2: Anne Marit og Marie Gruppe 3: Arvin og Simen Gruppe 4: Cathrine og Solveig Gruppe 5: Julie Og dette baker de med: Gruppe 1: Hornsalt Gruppe 2: Eggedosis Gruppe 3: Søtgjær Gruppe 4: vanlig, tørr gjær Side 11

Gruppe 5: 2 pk gjær Grunnen til at gruppe 1 og 3 måtte gjøre det på ny var fordi, de ikke hadde registrert vekt og måling sist gang. :) Alle begynner med oppskriften. De rører og knar i deigen. Julie baker boller med 2 pakker gjær. Vi skal finne ut om det hever mer og smaker godt. Simen (prøver) vasker benken, men den blir ikke ren. Arvin vasker bare hendene og spiser deig. Simen kjefter på Arvin og når Arvin ikke ser på, så tar Simen en klatt med deig og stapper den i munnen..mmm.. Gruppe 1,2,3,4 har satt deigen til heving. Gruppe 5 har kommet litt sent i gang. De gjør klar steikebrettene med bakepapir. Arvin og Simen hører på veldig dårlige sanger på PC en imens de venter på at deigen har fått nok forheving. Journalistene spiser bollerestene som ligger i bollen. Naaaaaammm.. Grete minner på at Gruppe 1 må huske å registrere mål og omkrets denne gangen. Anne Marit fra gruppe 2 har begynt å rulle boller ut ifra deigen, og er godt i gang. Gruppene begynner å måle bollene og trillet ut og passer på at de 5 forsøkbollene blir like store. De legger bollene på steikebrettet, klar til steiking. Nå har vi litt dårlig tid, hvis vi skal komme ut til friminutt. Alle gruppene skynder seg litt ekstra. Nå er alle bollene ferdige. Julie og Marianne sine boller med 2 pakker gjær, hevde litt mer enn Arvin og Simen sine med en pakke søt gjær og Cathrine og Solveig med vanlig tørr gjær. Bollene med hornsalt smakte som kakemenner og hevde ikke mye. Bollene som Anne Marit og Marie bakte med eggedosis ble litt større enn med bare vanlige egg. Men de hevde ikke mye de heller. De smakte ikke så veldig godt. Side 12

Besøk hos Mesterbakeren Frida, Joakim og Camilla skulle reiste til Mesterbakeren med buss. Vi prøvde å finne ut busstider selv, men måtte få hjelp av Kristin (lærer). Vi så på retur og ikke tur, så vi ble kjørt ut en plass vi aldri vært før. Men vi hadde med oss mobil, så Joakim ringte Siri (moren) og vi ble kjørt til Mesterbakeren. På Mesterbakeren traff vi Arvid som var 47 år. Vi intervjuet ham og fekk omvisning på bakeriet. Vi fikk hver vår pakke med kakemennen, nam-nam. Det var veldig kjekt, og vi fikk lære masse nytt. Litt om Bakepulver :) Bakepulver er et tørt hevemiddel brukt i baking. Det finnes flere utgaver, men inneholder alltid alkali (reagerer i vann), og vanligvis natron. For å holde pulveret tørt er det tilsatt stivelse. Når bakepulveret løses i vann reagerer natronet og alkaliet, og danner karbondioksid, som tar større plass enn pulveret, og hever blandingen. (Skrevet av Torleif) Journalister på tur BVi fikk napp tre steder. Da delte vi oss i tre grupper. Journalistene ringte rundt for å avtale intervju og besøk på telefon. Vi fikk napp tre steder. Da delte vi oss i tre grupper. Gruppen som besøkte Jåttå videregående skole, observerte og tok bilder, men har ikke skriftlig intervju. Frida, Joakim og Camilla skulle reiste til Mesterbakeren med buss. Vi prøvde å finne ut busstider selv, men måtte få hjelp av Kristin (lærer). Vi så på retur og ikke tur, så vi ble kjørt ut en plass vi aldri vært før. Men vi hadde med oss mobil, så Joakim ringte Siri (moren) og vi ble kjørt til Mesterbakeren. På Mesterbakeren traff vi Arvid som var 47 år. Vi intervjuet ham og fekk omvisning på bakeriet. Vi fikk hver vår pakke med kakemennen, nam-nam. Det var veldig kjekt, og vi fikk lære masse nytt. Besøk hos Jærbaker n Julie, Rolf Inge, Erlend A, Maria og Geir reiste til Klepp. Vi tok to busser. Det tok ca. 45 minutter. Når vi kom til bakeriet møte Søren oss. Vi fikk se når de bakte vaniljehorn, som vi fikk smake. Intervjuet gikk bra. Vi fikk også en pakke med boller som vi koste oss med etterpå. Etterpå måtte vi ta bussen hjem til skolen der de hadde gjort et forsøk. På bakeriet lærte vi mye om baking. Vi lærte at pottaske er et kjemisk hevemiddel. Vi lærte også at det er best å forheve og etterheve. Hvis du skal bake med egg, må du lage eggedosis. Spørsmål og svar fra intervjuet: Pottaske er et kjemisk hevingsmiddel. Når du baker med bakepulver så vil det ikke heve så bra og vil ikke smake så mye. Det går an og bake med egg, men du må ha eggedosis. Hvordan hever dere bollene med best resultat? Side 13

Med varmt håndkle. Er det bedre og forheve enn og etterheve? Begge deler Intervju pr. mail med Jærbaker n Hei Og Hå! Vi er to jenter fra klasse 7A på Jåtten skole i Stavanger. Vi holder på med et nysgjerriperprosjekt, og trenger informasjon om hevemidler.vi skal forkske på hva som hever best i boller. Spesielt om bakepulver, natron, hornsalt og gjær og gjerne andre hevingsmidler. Håper dere kan hjelpe oss. Hilsen Julie og Grete. P.S Vi håper på masse svar. SVAR: Heisan Julie og Grete:-) Jeg satte bakerne på oppgaven og fikk følgende svar: Til boller er det best å bruke gjær som hevemiddel. Dette fordi at kjemiske hevemidler setter dårlig smak på bakverket. Det er 2 typer gjær, tørrgjær og fersk gjær. Hornsalt reagerer kun på varme. Blir brukt i tynne kaker hovedsaklig. Bakepulver og natron reagerer på varme + væske. Brukes i for eksempel formkaker. I Tyskland og Danmark har de et hevemiddel som heter "Potaske". Dette er et hevemiddel som kun blir brukt i mørke bakervarer fordi det lager brune prikker i baksten. Håper dette kan hjelpe dere litt i Nysgjerrigperprosjektet deres. Lykke til:-) Med vennlig hilsen Heidi Jærbaker'n Klepp Konditori Side 14

Dette har jeg funnet ut Vi tester ut hypotesene BDa første gruppe hadde trillet ut den første bollen, veide vi den. Den veide 68 gram. Da bestemte vi at alle bollene skulle veie det. Her har det likevel sneket seg inn noen med annen vekt, men det betyr ikke så mye siden vi ser på utviklingen i prosent. Vi lagde 5 prøveboller. De andre bollene var vi ikke så nøye med vekten på. Bollene skulle forheve i 15 minutter og etterheve i 40 min. Bollene skulle stå på 225 grader i 10 min. Vi målte volum og omkrets før heving og etter steking. For å måle volum fylte vi et litermål med 3 dl vann, og la bollen i plastik og la den oppi decilitermålet. Så leste vi av hvor mye vannet hadde steget. Når vi skulle måle omkretsen, tok vi en tråd og la rundt bollen. Deretter målte vi tråden. I etterkant ser vi mange feilkilder, og en av de store er måten å måle volum av bollene på. Det var nok noen av oss som syntes det var vanskelig å lese av og forstå dette. Derfor har det nok oppstått noen feil tall. Vi velger derfor å se på utviklingen av bollenes omkrets når vi skal sammenlikne bollene, og ser helt bort fra volumet. Resultat hypotese 1: fersk gjær Hypotesen stemte, bollene med fersk gjær (søt type) hevet veldig bra. Volumet før heving var 0,6 dl, og volumet etter steking var 1 dl. Omkretsen før heving var 16 cm, og 22 cm etter steking. Omkretsen økte altså med 37,5 %. Fersk gjær vanlig type økte i omkrets med 8 cm, dvs 44 %. Den var ganske god og vokste mye. Dette er en av de beste hevingsmidlene så langt. Søt gjær virker kanskje litt bedre på smak, men hevingen blir stort sett den samme. Da de fleste i klassen syntes at boller med fersk gjær, søt type, smakte best, valgte vi å prøve ut boller med dobbel mengde av denne gjæren. Ville de da ble enda luftigere og bedre? Forsøket viste at disse bollene ble de desidert størte. De økte omkretsen med 57 %. Side 15

Resultat hypotese 2: tørr gjær Boller med tørrgjær, søt type, hevet bra. Omkretsen før heving var 14cm, og etter de var stekt var omkretsen 18cm. Differansen av omkretsen var 4 cm; det vil si 29 % økning. Smaken var veldig god. Bollene ble også noen av de største. Boller med tørrgjær, vanlig type, økte i omkrets med 36%. Resultat hypotese 3: natron Natronbollene økte i omkrets med 21 % og dette stemte ganske godt med vår hypotese. Faktisk så smakte de ganske godt også. Dette var de bollene som "sprakk" mest under steking. Resultat hypotese 4: egg Boller med egg smakte litt godt, men hevet veldig dårlig. Etter steketiden var den fortsatt deigete inni. Omkretsen før heving var 14 cm, og forandret seg ikke i det hele tatt etter steking. Med andre ord, egg bør ikke brukes til boller... Resultat hypotese 5 : hornsalt Bollene med hornsalt økte i omkrets med 29 %. De smakte overraskene ganske godt, de smakte litt som kakemenn. Resultat hypotese 6: bakepulver Bakepulverbollene ble større enn vi hadde trodd. Faktisk var det denne som hevte mest av de kjemiske hevingsmidlene. stemte. Differansen av omkretsen før heving og etter steking var 5 cm. Side 16

Det vil si 31% økning. Resultat hypotese 7: pottaske Det er noe riktig og noe feil. Pottaske hever som en pannekake, kun 14 % i omkrets, men den smaker ikke så rart. Pottaske bør holde seg til det den kan: kakemenn, småkaker og danske julekaker. Jeg ville selv aldri brukt pottaske i boller. Resultat hypotese 8: pisket egg Boller med eggedosis hevet litt bedre, og smaken ble ganske god. Omkretsen økte med 14 %. Boller med eggedosis går an, men anbefales likevel ikke... Side 17

KONKLUSJON Bollene fikk følgende plassering i forhold til prosentvis økning i størrelse: 1. Boller med dobbel gjær, søt type: 57 % 2. Boller med fersk gjær, vanlig type: 44 % 3. Boller med fersk gjær, søt type: 37,5 % 4. Boller med tørrgjær, vanlig type: 36 % 5. Boller med bakepulver: 31 % 6. Boller med hornsalt: 29 % 6. Boller med pisket egg: 29 % 6. Boller med tørrgjær, søt type: 29 % 9. Boller med natron: 21 % 10. Boller med pottaske: 14 % 11. Boller med egg: 0 % Vi valgte ut de fem beste hevingsmidlene, og lot lærerne på skolen ta en blindtest på disse i forhold til smak. Lærerne måtte smake på alle fem. Så skulle de poengsette de tre beste med Side 18

henholdsvis 3-2 - 1 poeng. Poengfordelingen ble slik: 1. Boller med fersk gjær, søt type: 22 poeng 2. Boller med tørr gjær, vanlig type: 21 poeng 3. Boller med dobbel pakke gjær, søt type: 20 poeng 4. Boller med fersk gjær, vanlig type: 15 poeng 5. Boller med bakepulver: 2 poeng Vår konklusjon er at boller med fersk gjær, søt type, er den aller beste å bruke til baking av boller. Denne typen vil vi bake og servere i forbindelse med presentasjon av forskningsprosjektet vårt. Side 19

Fortell til andre Slik har vi fortalt om prosjektet underveis: - Vi har lagt ut info på klassens hjemmeside. - Det er en egen nysgjerrigperside på skolens hjemmeside. - Muntlig til familie, venner og bekjente. Slik skal vi publisere prosjektet i etterkant: - Vi sender rapporten til de som har hjulpet oss med prosjektet. - Vi vil legge ut rapporten på skolens hjemmeside. - Alle deltakerne får et eksemplar. - Vi skal ta kontakt med Rogalands Avis - Vi skal sende rapporten inn til konkurransen Årets nysgjerrigper. - Skolens bibliotek skal få et eksemplar. - Vi skal stille ut bollene for skolens elever Side 20

Registreringsskjema med resultater Takkekort Side 21

Registreringsskjema med resultater Side 22

Takkekort Side 23