EDACS Eating and Drinking Ability Classification Scale

Like dokumenter
Spisevansker hos barn Hvorfor får noen nesesonde/peg?

Basiskurs 21. august 2015

EDACS EATING AND DRINKING ABILITY CLASSIFICATION SYSTEM KLASSIFIKASJONSSYSTEM FOR SPISE- OG DRIKKEFUNKSJON

Kartlegging av behandlingstilbud for barn med spisevansker Nasjonal kompetansetjeneste for barnehabilitering Spising/ernæring

Tverrfaglighet, utredning og behandling; en utfordrende prosess. Basiskurs Oslo 2018 Psykologspesialist Helle Schiørbeck OUS-Rikshospitalet

Sitte godt-spise bedre motoriske utfordringer og spising Liliana Klimont

Barn med spisevansker

Spisevansker hos barn

Spisevansker hos barn

Utfordringer når spiseutvikling ikke følger forventet forløp

Cerebral parese hos barn og unge i Norge; hva vet vi?

Hjulpet kommunikasjon (ASK) og kognitiv utvikling

BASISKURS. Selvstendighet og mestring - jeg kan! Erfaringer og tiltak ved spise og ernæringsvansker. Monica Berg og Birgit Bjerke

Cerebral pareseregisteret i Norge (CPRN)

Velkommen til CP fagdag i regi av: Cerebral pareseregisteret i Norge Cerebral Parese Oppfølgingsprogram

Basiskurs grunnkurs om barn, mat og spising

Som du roper i konsultasjonen får du svar Avdekker vi for få tilfeller av barn med spisevansker?

Program samarbeidsdager V3

Offentliggjøring fra Cerebral pareseregisteret i Norge (CPRN)

CEREBRAL PARESEREGISTERET I NORGE Et nasjonalt medisinsk kvalitetsregister

Munnmotorikk i spising hva ser vi etter? Logoped MNLL Erik Reichmann, BUK, avdeling for habilitering, Ahus

Ernæring ved avvikende spiseutvikling. Gro Trae, klinisk ernæringsfysiolog Regionalt fagkurs, Stavanger 20.september 2018

Veien til førerkortet Førerkortvurdering for personer med Cerebral parese med behov for spesialstyring ikke ratt

Referansegruppens tilbakemelding for nasjonale kompetansetjenester

Cerebral pareseregisteret i Norge (CPRN) 5års registrering Feltbeskrivelse

hos barn med CP Tone R. Mjøen, ergoterapeutspesialist Guro L. Andersen, barnelege, PhD, leder av Cerebral pareseregisteret i Norge

CP og motorikk. Undervisning om CP for foreldre R1

Aktivitet og stimulering for barn med alvorlig CP - fysioterapi i helhetsperspektiv

Spiseutvikling- går det av seg selv? Spesialpsykolog Helle Schiørbeck Kompetansetjenesten for barn med spise og ernæringsvansker OUS - Rikshospitalet

Fagkurs på Frambu. 29. april

Munnmotorikk og spising. Logoped Torunn Sundgot, HABU Stavanger

Oppsummering av Questback-undersøkelse: brukertilfredshet med Nasjonal kompetansetjeneste for habilitering av barn med spise- og ernæringsvansker.

Erfaringer med bruk av GMFM 88 Goal Total Score i mål, tiltak og evalueringsarbeid

Guidelines Ernæringscreening

ICF anvendt i forskning

Basiskurs Frambu

Ernæring og Duchenne muskeldystrofi

En praktisk tilnærming til tverrfaglig arbeid med småspiste og spisevegrende barn

Målsettinger i et langsiktig perspektiv. Det langsiktige perspektiv S3

Vansker med å spise og drikke på grunn av nedsatt muskelfunksjon i munn og svelg

Oppstartsmøter gruppe S

Spesialsykepleier/Barn Jane Storå

Sein utvikling veks dei det av seg? Fokus på spiseutvikling, språkleg og kognitiv utvikling.

Dysfagi (spise-/svelgevansker)

Spise- og ernæringsvansker hos barn status og muligheter for barn i Agder

Program Tema: Målsettinger i et langsiktig perspektiv mht motorikk, egenledelse og kommunikasjon Gruppearbeid i teamene

Kosthold og ernæring ved nevromuskulære sykdommer

Spiseutvikling; hvordan lærer barn å spise? Basiskurs Oslo, Psykologspesialist Helle Schiørbeck OUS-Rikshospitalet

Ved overvåkning og systematisk analyse ønsker vi å oppnå bedre kunnskap om årsaker og behandling av barn og unge med CP.

Kartlegging av behandlingstilbud til barn med spisevansker 2013/2014

CPCHILD Caregiver Priorities & Child Health Index of Life with Disabilities. Formål og bruk av redskapet. CPCHILD skjema og manual

Fagkurs på Frambu. Spiseutvikling hos barn med sjeldne funksjonshemninger

Program Tema: Målsettinger i et langsiktig perspektiv Gruppearbeid i teamene rundt hvert barn Evaluering med lokale fagfolk

Tilbud til voksne med Cerebral parese

Feltliste: CPRNung Legeskjema (ereg v 0.100)

Utviklingsprosjekt: Etablere tilbud om videofluoroskopi av voksne med dysfagi

Matinntak og ernæringsstatus ved ataxia telangiectasia. Gro Trae Klinisk ernæringsfysiolog Frambu,

Å bli voksen med en «barnesykdom»

God ernæring til barn med spisevansker. Barnehabilitering

HABILITERINGSTJENESTEN SYKEHUSET I VESTFOLD HF. Medisinsk klinikk

Cerebral pareseregisteret i Norge registrering Feltbeskrivelse

Hva er kognitive vansker og hvilke utfall ser vi hos mennesker med CP?

Hva kan dekningsgradsanalysene brukes til?

Smerter og deltakelse hos barn og unge med cerebral parese

Ordinære priser: - 1.konsultasjon ( 1.5 timer+ arbeidsplan): kr ,-

Ernæring og Retts syndrom. Marianne Nordstrøm Klinisk ernæringsfysiolog, PhD Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser

Underernæring og sykdom hos eldre

PERSONALIA TID FOR SYKEHJEM. Navn på beboer: Diagnose: Andre diagnoser: Allergier eller intoleranse: Navn: Nærmeste pårørende: Relasjon: Adresse:

Interventions in the Cerebral palsy follow-up program: Reidun Jahnsen, PT PhD

Velkommen til. CP fagdag i regi av: Cerebral pareseregisteret i Norge (CPRN) Cerebral Parese Oppfølgingsprogram (CPOP)

MAT I MAGEN VIA EN SLANGE ER 4 8 ÅR

Cerebral Parese. Klinisk oversikt - nye behandlingstrategier

Noen barn er kresne. Er det et problem, og hva gjør vi? Psykologspesialist Helle Schiørbeck OUS- Rikshospitalet, Basiskurs Oslo

CEREBRAL PARESEREGISTERET I NORGE Et nasjonalt medisinsk kvalitetsregister

GMFCS E & R Gross Motor Function Classification System Expanded and Revised

Epilepsi og autisme Avdeling for kompleks epilepsi. Revidert 12/2014

FYSIOTERAPI FOR BARN OG UNGE

Fagdag om smerte hos barn/unge med multifunksjonshemming. Barn/unge med multifunksjonshemming Hvem snakker vi om?

Nyhet! INNOWALK Large. Bedre mental og fysisk helse med bevegelsestrening. For voksne med funksjonsnedsettelse

Normal svelgeprosess en illustrasjon

Oppstartsmøter gruppe R

Kan ikke. Tør ikke. Vil ikke spise Gode råd når måltidene blir vanskelige

CEREBRAL PARESE REGISTERET I NORGE

Gjentatte muskel-skjelettsmerter hos barn og unge med cerebral parese

Nevrokognitiv fungering ved autisme og epilepsi

Spiseutvikling-Kritiske faser og utfordringer. Spesialpedagog og Marte meo Supervisor Siri B. Jansen

Sikling en tverrfaglig utfordring Disposisjon. Sjelden medisinsk tilstand (SMT) TAKO-senteret. Hvorfor TAKO-senteret?

Hvorfor spiser ikke barnet mitt?

Modell for Intensiv habilitering- motorisk trening for barn med CP i gruppe

PIH - Fra klinisk utviklingsprosjekt til etablert behandlingstilbud i Helse Sør- øst

Innføring i oralmotorikk gjennom sikling

PALLIASJON OG DEMENS. Demensdage i København Siren Eriksen. Professor / forsker. Leve et godt liv hele livet

Kognisjon hos barn med CP Forslag til oppfølgingsprogram. CPUP dagarna 22. oktober 2012 Torhild Berntsen

E- læring Dysfagi. Presenteres av Slagrehabiliteringssykepleier Solveig Audestad Sunnaas sykehus HF

Håndfunksjon og tiltak for førskolebarn med unilateral eller bilateral CP

Retningslinjer for habiliteringstjenestens oppfølging av barn og unge med Down syndrom

Kartlegging av kommunikative forutsetninger og behov i personens miljø Til bruk ved overganger

Verktøy i kartlegging, valg av mål for barnet og evaluering av fremgang.

PREMATURFØDTE BARN MED SPISEVANSKER: UTFORDRINGER FOR BARNET OG FAMILIEN

Håndfunksjon hos barn med bilateral cerebral parese Ann-Kristin G. Elvrum

Transkript:

EDACS Eating and Drinking Ability Classification Scale Helle Schiørbeck Nasjonal kompetansetjeneste for habilitering av barn med spise- og ernæringsvansker OUS- Rikshospitalet

Klassifikasjon av funksjonsnivå ved CP CFCS (Communication Function Classification System) GMFCS E&R (Gross Motor Function Classification System Extended and Revised) MACS (Manual Ability Classification System) EDACS (Eating and Drincing Ability Classification System) CP COG Oppfølgingsprogram/protokoll, kognisjon i CPOP

Spiseutvikling og spisevansker

Spisevansker i barndom definisjon ikke diagnose 1. Barn som spiser for lite (bl.a. failure to thrive, nedsatt appetitt, vegring) 2. Barn som ikke mestrer de konsistenser på maten som forventes ut fra alder (Bl.a. barn med munnog svelgmotoriske vansker, forsinket eller avvikende spiseutvikling). 3. Barn som er vedvarende kresne med et svært ensidig kosthold, og et vanskelig forhold til nye matvarer ( særspisere, selektivt kosthold) Basert på definisjonen til Jo Douglas (2000)

Spisevansker ved CP I hovedsak relatert til nedsatt munn- og svelgmotorisk funksjon Grovmotorikk, som påvirker bolstabilitet, hodekontroll mm Finmotorisk kontroll, gripe og føre mat til munnen. Magnus Dahlseng m fl (2012): 21% totalt avhengig av assistanse i måltider. 14 % hadde gastrostomi. 20 % hadde vekt og/eller lengde -2 SD under gj.snitt (Zskåre). GMFCS V og IV størst vansker (Quadriplegi og ataksi) Men også ved lettere avvik, de øvrige nivåene

1 Respirasjon Munnmotorikk og svelging Fundamentale og vitale aktiviteter Pusting og spising nært knyttet sammen Kompleks nevromuskulær kontroll Koordinering av pust, sug og svelg 2 Hode- og bolkontroll 3 Spising

Homunculus http://classes.midlandstech.edu/carterp/co urses/bio210/chap12/210_figure_12_07_la beled.jpg

Spising Moden svelging: oralforberedende -oral pharyngeal øsofageal

Vi spiser ikke bare med munnen. Måltidet begynner med sanseopplevelser Lukt. Hvordan maten ser ut.. før vi putter i munnen, smaker, tygger, svelger og fordøyer. Prosessen slutter når vi..

Hva påvirker spising? Nevrologisk/motorisk funksjon - Munnmotorikk - Svelgefunksjon - Grovmotorikk, sittestilling - Finmotorikk, øye-hånd koordinasjon Diagnose. Medisinske faktorer - Allmenntilstand - Medisiner: bivirkninger som påvirker spising/matlyst - Mage-/tarmproblemer (som dysmotilitet, reflux, forstoppelse) - Respirasjon - Syn, hørsel, tannstatus - Sjeldne syndromer, misdannelser - Epilepsi, smerter, spastisitet Psykososiale faktorer - Erfaringer med spising og måltider - Atferd, samhandling og sosiale faktorer - Emosjonell tilpasning - Overfølsomhet for spesifikke stimuli (lukt, smak, berøring) Maten som tilbys - Konsistens -Temperatur - Lukt og smak - Utseende Barnets utviklingsnivå - Spiseutvikling - Motorisk utvikling - Kognitiv utvikling - Sosial utvikling

Eating and Drinking Ability Classification Scale (EDACS) Sellers D, Mandy A, Pennington L, Hankins M and Morris C (2014).

EDACS - formål (og avgrensning) 1. Klassifisere hvordan personer med CP spiser og drikker i hverdagen ut fra 5 funksjonsnivå, som er operasjonalisert gjennom beskrivelse av ferdigheter. 2. Beskriver forutsetninger for å spise og drikke, hovedvekt på oralmotoriske og sensoriske funksjoner. 3. Skalaen som de 5 nivåene representerer er ordinal; det er ikke en fast skala, med lik avstand mellom nivåene. Personer med CP vil ikke fordele seg likt på tvers av nivåene. 4. EDACS er ikke et klinisk kartleggingsverktøy, eller en test. Det favner ikke over alle funksjoner som påvirker spising/drikke. 5. Beregnet på personer med CP fra 3 års alder.

Diane Sellers et al., 2014 Utviklet i samarbeid mellom personer med CP, deres familier, og et utvalg fagpersoner fra flere land, som har markert seg i arbeidet med CP Utsagn om funksjon er evaluert i flere omganger til et gjenstående utvalg med størst grad av enighet Innholdsvaliditet og reliabilitet sikret gjennom fremgangsmåten

EDACS - bakgrunn 1. Klassifiserer vanlige, ikke optimale, prestasjoner. 2. Andre forhold påvirker hvordan man spiser og drikker: grovmotorisk funksjon, støtte/stabilitet og posisjonering, situasjonsvariabler som hvem man evt. får hjelp/assistanse av, allmenntilstand m.fl.. 3. Videre må følgende tas i betraktning: kognitivt funksjonsnivå, epilepsi, medisiner, smerter/ubehag, sanseopplevelser, forstyrrelser fra GI-tractus (GØR, obstipasjon mm).

1. EDACS - Kjernebegrep 1. Sikkerhet refererer til risiko for feilsvelging og aspirasjon forbundet med å spise og drikke. 2. Effektivitet refererer til hvor lang tid og hvilken innsats som er nødvendig for å spise eller drikke. 3. Feilsvelging forekommer når en matbit setter seg fast i luftveiene. 4. Aspirasjon inntreffer når mat eller væske kommer ned i lungene; dette kan ha sammenheng med begrensninger i koordinering av pust og svelging, kontroll over mat eller væske i munnen eller nedsatt svelgerefleks.

2. EDACS - Brukerveiledning 1. Gjennomføre vurderingen sammen med noen som kjenner personen godt. 2. Velge det nivået som beskriver personens generelle ferdigheter. 3. Noen funksjoner er det vanskelig å observere (f.eks. svelgefunksjon), og samarbeid med fagperson som kjenner forutsetningene for trygg og effektiv spising/drikke vil være nødvendig. 4. I grensetilfeller skal det nivået i EDACS som beskriver største grad av begrensninger velges. 5. Forskjellig grad av assistanse vil være nødvendig når man spiser eller drikker avhengig av alder og evner. EDACSnivået som tilkjennes et individ suppleres med en indikasjon på om individet er Uavhengig, har Behov for Assistanse, eller er er Fullstendig Avhengig.

3. EDACS - definisjoner Alderstilpassede konsistenser refererer til konsistens på mat som typisk gis til en bestemt aldersgruppe Aspirasjon defineres som at mat eller væske kommer ned i luftveiene eller lungene under stemmebåndene. Endring i pust kan bli merkbart mens personen spiser eller drikker, noe som kan tyde på vansker med å fjerne mat eller væske fra luftveier og svelg. Feilsvelging er en delvis eller fullstendig blokkering av luftveiene. Konsistens på væske refererer til hvor tykk- eller tynn en væske er. Matens konsistens påvirker hvor lett det er å spise noe. Forskjellige matvarer har en rekke kvaliteter som forutsetter forskjellig grad av anstrengelse, styrke og koordinasjon for å spises.

GENERELLE OVERSIKTER Nivå I Nivå II Nivå III Nivå IV Nivå V Spiser og drikker trygt og effektivt. Spiser og drikker trygt men med noen begrensninger i effektivitet. Spiser og drikker med noen begrensninger i trygghet; det kan være begrensninger i effektivitet. Spiser og drikker med betydelige begrensninger i trygghet. Ikke i stand til å spise eller drikke trygt ernæring gjennom sonde må vurderes for å gi ernæring.

EDACS - identifiseringskart Kan personen bite av og tygge mat med harde klumper uten risiko for feilsvelging JA Kan personen svelge mat og drikke uten risiko for aspirasjon NEI Kan risiko for aspirasjon begrenses og således forhindre skadevirkninger JA Kan personen spise et måltid innenfor samme tidsrom som jevnaldrende NEI Nivå III JA Nivå IV NEI Nivå V JA NEI Nivå I Nivå II

Beovsgradering - assistanse Uavhengig (U) indikerer at et individ er i stand til å føre mat og drikke til munnen uten noen hjelp. Det forutsettes ikke at individer er i stand til å bearbeide maten til rett konsistens for å spise og drikke trygt og/eller effektivt. Det forutsettes heller ikke at individer er i stand til å sitte selvstendig. Behov for Assistanse (BA) indikerer at et individ trenger hjelp til å føre mat og drikke til munnen, enten fra en annen person eller ved hjelp av tilpassede hjelpemidler. Fullstendig avhengig (FA) indikerer at et individ er helt avhengig av en annen for å føre mat og drikke til munnen.

SPISEVANSKER Hvem skal hjelpe meg? Er det du? Eller du? Eller du?

Ja, hvem.? I CPRN! (Guro Andersen, SiV) CPOP? Hvem skal være ansvarlig for å gjennomføre EDACS? Hvilke faggrupper? Hvor ofte, ved hvilken alder? Evaluering av metoden? Hvordan skal resultatet implementeres i klinikk? Videre utredning Tiltak Hva med andre forhold som påvirker spiseutvikling; kartlegging og tiltak?

Hva kan barnet spise, tilpasset alder? Barn spiser aldri i forhold til alder, kun ut fra individuelle funksjonsforutsetninger; motorisk kontroll og erfaring, sensorisk tilvenning og smaker de har lært å like! Hvordan lære å spise mat med klumper? Klumper utfordrer følesansen i munnen og er knyttet opp mot barnets opplevelse av å ha kontroll over maten. Engstelse og tidligere opplevelser av ubehag utfordrer prosessen. Gradvis tilvenning viktig. Husk konsistenstilpasning! TTT!

SPISEVANSKER Hvem skal hjelpe meg? Er det du? Eller du? Eller du?

Referanse: Sellers D, Mandy A, Pennington L, Hankins M and Morris C (2014). Development and reliability of a system to classify the eating and drinking ability of people with cerebral palsy. Developmental Medicine & Child Neurology, 56: 245 251. doi: 10.1111/dmcn.12352 Oversettelse: EDACS er oversatt til norsk i et samarbeid mellom Nasjonal kompetansetjeneste for habilitering av barn med spise- og ernæringsvansker, OUS-Rikshospitalet ved psykologspesialist Helle Schiørbeck, klinisk ernæringsfysiolog Susan Sødal og Cerebral pareseregisteret i Norge (CPRN), Sykehuset i Vestfold ved Guro L. Andersen, MD, PhD og Sandra Julsen Hollung, MSc.