ELEVENES RETT TIL ET GODT PSYKOSOSIALT SKOLEMILJØ HVILKE PLIKTER HAR SKOLEN? Opplæringslova kapittel 9a Johan Sverre Rivertz Fylkesmannen i Hordaland FmhoJsr(a)fylkesmannen.no
Mål og mening Litt om retten til et godt skolemiljø og kap 9a De ansattes handlingsplikt Skolens plikter Oppfylle kravene til godt skolemiljø Drive et kontinuerlig og systematisk skolemiljøarbeid ( 9a 4) Engasjere elevene i skolemiljøarbeidet ( 9a 5) Informasjonsplikt overfor elever (og foreldre) ( 9a 6) Varslingsplikt Håndtere saker
Det hjelper lite å ha en rett på papiret om den ikke virker i livet Kunnskap om kravene Vilje og evne til å følge dem
Opplæringsloven kap 9a Gir elevene en uttrykkelig rett til et godt fysisk og psykososialt skolemiljø Styrket brukermedvirkning Styrket klageadgang for elever og foreldre Åpner for direkte statlig tilsyn Skjerper kravet til bevisbyrde
RETTEN TIL ET GODT SKOLEMILJØ KRAV TIL SKOLEMILJØET
Opplæringsloven 9a-1 Generelle krav «Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring».
Krav til det psykososiale miljøet 9a-1: «fremjar helse, trivsel og læring» 9a-3: «Skolen skal aktivt og systematisk arbeide for å fremje eit godt psykososialt miljø, der den enkelte eleven kan oppleve tryggleik og sosialt tilhør.» Skolemiljøforskriften 12: «Virksomheten skal fremme trivsel og gode psykososiale forhold»
Hva ligger i «rett»? En individuell rett for den enkelte elev Gjelder alle elever Gjelder uavhengig av skoleeiers økonomi
«lovreglene slår fast at skolemiljøet ikke skal forårsake eller forsterke helseplager eller mistrivsel, eller ødelegge, hindre eller forstyrre læringen.» (Innst.O.nr.7 (2002 03))
«fremme» «ikke bare handler om å hindre plager og dårlig læring, men også om at skolemiljøet skal bidra positivt til elevenes helse, trivsel og læring» Departementets veileder til kap. 9a
Oppll 9a 3 DE ANSATTES HANDLINGSPLIKT
9a 3 andre ledd Dersom nokon som er tilsett ved skolen, får kunnskap eller mistanke om at ein elev blir utsett for krenkjande ord eller handlingar som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal vedkommande snarast: undersøkje saka varsle skoleleiinga dersom det er nødvendig og mogleg, sjølv gripe direkte inn. - Har skolen prosedyrer for dette?
Mobbing definert i forarbeidene «Ein person er mobba når han eller ho, gjentekne gonger og over tid, er utsett for negative handlingar frå ein eller fleire personar. Det er ei negativ eller aggressiv handling når nokon med vilje påfører en annan person skade eller smerte ved fysisk kontakt, ved ord eller på andre måtar. For å kunne bruke nemninga mobbing skal det vere ein viss ubalanse i makt- og styrketilhøvet; den som blir utsett for negative handlingar, har vanskeleg for å forsvare seg og er noko hjelpelaus overfor den eller dei som plagar han eller henne»
Krenkjande ord og handlingar Både direkte mobbing og indirekte mobbing, sosial isolering og utestengning fra gruppa (Ot prp nr 72 (2001-2002). Mer enn mobbing: «..alle former for krenkende ord og handlinger, også slike som negative, enkeltstående utsagn om en persons utseende, klær, tro, dialekt osv». (Veileder til kap 9a) Utfordring å finne balansen mellom uskyldig lek/humor og krenkelse
Mer om retten til godt psykosialt miljø Vanskelig å beskrive Avhenger av den enkeltes subjektive oppfatning Samspill mellom mange indre og ytre faktorer «Skolen kan ikke ha full kontroll over elevenes adferd. Likevel er det en klar målsetting at skolemiljøet skal være fritt for destruktiv adferd, og skolen må arbeide aktivt mot dette målet.» Veileder til kap 9a Skolen må gjøre sitt ytterste for å hindre at elever blir krenket, og at krenkende atferd blir stoppet umiddelbart
9a 3 hvor langt rekker skolens plikt? På skoleveien? - Skoleskyss? Særlig om digitale ytringer - SMS, epost - Blogging, Nettsamfunn Facebook osv - Publisering av videoer/bilder på nett (Youtube) Vanskelig å håndtere, men kan til en viss grad sanksjoneres i ordensreglementet
Hva kan sanksjoneres i ordensreglementet? Forarbeidene: Skolen kan gi regler med virkning utenfor skolen så langt det kan begrunnes direkte i skolegangen (NOU 1995:18 s.227) Formål med ordensreglementet: Å skape et godt lærings- og skolemiljø Kap 9a forhold knyttet til skolen skal ikke være elevene til last. Momenter: - Handling knyttet til hendelser i skoletid/på skolen? - Handling egnet til å gi uttrygghet i skoletiden/fare for nye krenkelser på skolen? - Handling mellom elever som deler skolehverdag?
Skal skolen anmelde elever? Vold, skadeverk, rettsstridig tvang, krenkelse av persons fred = straffbare handlinger «Offentlig påtale finner ikke sted uten fornærmedes begjæring med mindre [ ] allmenne hensyn krever påtale» Skal barn måtte tåle mer på skolen enn voksne på arbeidsplassen? Hvilken hensikt har anmeldelse hvis antatt gjerningsperson er under 15 år? Påtaleinstruksen: - 12 15 år: Politiet skal likevel å etterforske - Under 12 år: Politiet kan etterforske Møte med politiet kan virke skjerpende Utvise eller anmelde? Avveining av handlingens alvorlighet, barnets alder og omstendighetene for øvrig.
9a 3 og skoleledelsen ansvar Har skolen prosedyrer for de ansatte slik at de kan oppfylle sin plikt til å varsle og gripe inn? Har skolen rutiner for å sikre at ledelsen håndterer sakene effektivt? Skolens holdning til skolemiljøarbeidet (og til elevene )
«...skolens ledelse og lærerne må fremstå som tydelig voksne med vilje til å følge opp tiltak for et godt læringsmiljø, og jevnlig ta dette opp til drøfting med elevene. I praksis vil dette si at hele skolesamfunnet må ha en felles strategi for å skape det gode læringsmiljøet der verken mobbing, vold, rasisme eller annen krenkende atferd blir godtatt» Innst O nr 7 (2002-2003)
Oppll 9a 3 HÅNDTERING AV HENSTILLINGER RETTEN TIL ENKELTVEDTAK
9a-3 tredje ledd «Dersom ein elev eller forelder ber om tiltak som vedkjem det psykososiale miljøet [...], skal skolen snarast mogleg behandle saka etter reglane om enkeltvedtak i forvaltningslova.» «Om skolen ikkje innan rimeleg tid har teke stilling til saka, vil det likevel kunne klagast etter føresegnene i forvaltningslova som om det var gjort enkeltvedtak.»
Enkeltvedtak fvl 2 + kap IV VI UTREDNINGSPLIKT INNSYNSRETT ENKELTVEDTAK GRUNNGIVING UNDERRETNING KLAGERETT OSV. 23
Hvorfor enkeltvedtak i skolemiljøsaker? Sikre at noe blir gjort Gir klagerett sikre annenhåndsvurdering av saken 24
Enkeltvedtak noen spørsmål Når skal vi gjøre enkeltvedtak Hva skal vedtaket inneholde Hvem er enkeltvedtaket rettet mot (hvem skal ha enkeltvedtak) 25
Når skal vi gjøre enkeltvedtak Når elever eller foreldre ber om tiltak - Situasjon: mener det psykososiale miljøet ikke er i samsvar med 9a-1 - System, grupper, enkeltelever - Vedvarende hendelser, enkelthendelser Alltid vedtak? - Udir 2 2010: «Det understrekes at skolen alltid skal fatte et enkeltvedtak når elever/foreldrene henstiller om tiltak som berører det psykososiale miljøet. Skolen har en vedtaksplikt.» - Ot.prp. nr. 72: «Klassestyraren har plikt til å bringe saka vidare om ho ikkje kan løysast innanfor klassen» 26
Veiledningsplikten etter fvl 11 «Forvaltningsorganene har innenfor sitt saksområde en alminnelig veiledningsplikt. Formålet med veiledningen skal være å gi parter og andre interesserte adgang til å vareta sitt tarv i bestemte saker på best mulig måte.» Får foreldrene veiledning om 9a 3 tredje ledd når de forteller skolen at barnet deres blir plaget? 27
Oppll 9a 4 SYSTEMATISK SKOLEMILJØARBEID INTERNKONTROLL
9a-4 Systematisk arbeid for å fremje helse, miljø og tryggleik (Internkontroll) «Skolen skal aktivt drive et kontinuerleg og systematisk arbeid for å fremje helsa, miljøet og tryggleiken til elevane, slik at krava i eller i medhald av dette kapitlet blir oppfylte. Skoleleiinga har ansvaret for den daglege gjennomføringa av dette.»
Skolemiljøforskriften 4 Ansvar/internkontroll «Leder av virksomheten har ansvar for å påse at bestemmelsene i eller i medhold av denne forskrift overholdes, og skal rette seg etter de pålegg som kommunen til enhver tid gir. Virksomhetens eier skal påse at det er etablert et internkontrollsystem.»
Kva er internkontroll? Sikre og kontrollere at skulen oppfyller krava i kapittel 9a Arbeide aktivt for å skapa eit godt psykososialt skulemiljø som fremmer helse, trivsel og læring Førebyggja uønska/krenkjande åtferd Rutinar for å oppdaga og handtera situasjonar der elevane sin rett blir krenka Systematisk aktivt kontinuerleg
Definisjoner Internkontroll = systematiske tiltak som virksomheten iverksetter, utøver og vedlikeholder for å sikre at den etterlever HMSkrav, og som kan dokumenteres Oversikt over gjeldende regelverk og et system av rutiner for sikre at dette overholdes
Kortversjonen: Kva kan gå galt, kva gjer vi for at det ikkje skal skje, og kva gjer vi om det likevel skjer
Litt utdyping av kortversjonen Kartlegge krav hva gjelder og hva betyr det konkret for vår skole sette seg konkrete mål! Vurdere risiko Hva kan gå galt? Hvor trykker skolen? Kartlegge utfordringene. Rutiner for å sikre at kravene følges/målene nås Planer for forebygging Hvordan håndtere problemer når de oppstår Kontrollere og dokumentere at rutinene etterleves i praksis
Internkontrollen må vera knytt til krava i kapittel 9a Ein mobbeplan aleine er ikkje nok
Krav til dokumentasjonen Skal vise - at skolen har forstått kravene til skolemiljøet - at skolen har planer for å fremme et godt skolemiljø, og løse eventuelle problemer - hvem som er ansvarlig - at daglige/ukentlige/månedlige rutiner faktisk følges Skal være tilgjengelig for - Tilsynsmyndigheten - Skolemiljørepresentantene, elevrådet, foreldrerådet osv.
Nokre minimumskrav til skriftleg dokumentasjon 1. Mål for skulemiljøet og skulemiljøarbeidet 2. Organisering og ansvar 3. Planer og tiltak for å sikre et godt skolemiljø kva, når og kven 4. Kartlegging rapportar, undersøkingar o.l. 5. Rutinar for å avdekkja, rette opp og førebyggja 6. Evaluering av skulemiljøarbeidet fungerer det? NB! Trenger ikke være særleg omfangsrik. Vise hva som skal gjøres, hvem som skal gjøre det, når det skal gjøres, og hva som faktisk blir gjort.
Kontinuerlig revisjon av skolemiljøarbeidet Virker internkontrollen? Arbeidet må vurderes og revideres løpende.
Noen suksessfaktorer Bevisst ledelse som tar skolemiljø på alvor En god holdning til skolemiljøarbeid og internkontroll som gjennomsyrer hele organisasjonen Skolen involverer elevene og de ansatte i arbeidet, og tydeliggjør hvilke plikter de har
Oppll 9a 5 ff. + kap 11 BRUKERMEDVIRKNING
Brukermedvirkning - oversikt Rett til å bli informert Rett til å bli involvert Rett til å bli hørt
9a-5 Elevdeltaking i skolemiljøarbeidet «Elevane skal engasjerast i planlegginga og gjennomføringa av det systematiske arbeidet for helse, miljø og tryggleik ved skolen. Skolen skal leggje oppgåver til rette for elevane etter kva som er naturleg for dei enkelte klassetrinna.» Skoleledelsens ansvar
9a-6. Informasjonsplikt og uttalerett «[ ] skolemiljøutvalet og [ ] elevrådet og foreldrerådet skal haldast løpande underretta om alle tilhøve deriblant hendingar, planar og vedtak - som har vesentleg betydning for skolemiljøet» «rett til å få framlagt dokumentasjon for det systematiske helse-, miljø- og tryggleiksarbeidet ved skolen»
Skolemiljøutvalg 11 5a Skolemiljøutvalget er et rådgivende organ for skolen i arbeidet med skolemiljøet. Utvalget har ikke beslutningsmyndighet. Skolemiljøutvalget skal medvirke til at skolen, de tilsatte og elevene tar aktivt del i arbeidet med å skape et godt skolemiljø. Lovbestemt utvalg. Alle skoler skal ha et skolemiljøutvalg, se 11-5a
Felles nasjonalt tilsyn 2010 2013 TILSYN MED DET PSYKSOSIALE SKOLEMILJØET 2010 2013
Tema for tilsynet: Delt inn i tre hovedområder: Internkontroll skolens systematiske skolemiljøarbeid forebygging, jf 9a 4 første ledd og 9a 3 første ledd Håndtering av hendelser og anmodninger / klager, jf. oppll. 9a 3 andre og tredje ledd Brukermedvirkning jf. kap. 11 og 9a 5 og 9a 6
Typiske funn i tilsynet Opplæringslova 9a 4 kontinuerleg og systematisk arbeid internkontroll Har planer, men mangler systematisk oversikt over mål, tiltak og ansvarsfordeling Planer ikke knyttet til lovkrav Ikke nok å ha en antimobbeplan! Mangler rutiner for å evaluere skolemiljøarbeidet
Typiske funn forts: De ansatte grep inn ved krenkende atferd Mange skoler hadde ikke rutiner for å gjøre enkeltvedtak Skolemiljøutvalg har ikke, eller fungerer ikke, eller ikke riktig sammensatt
Høyesterettsdommen fra 2012 Norsk Rettstidende 2012 s. 146 Erstatning for mobbing i grunnskolen HR: Ansvar for kumulative feil selv om ingen enkeltperson kunne lastes «Det er etter mitt syn et massivt belegg for å si at skolebarn og deres foreldre har en berettiget forventning om at skolen gjør det som står i dens makt for å avdekke, avverge og motarbeide mobbing»
Kommunens viktigste anførsler Omfanget av mobbingen var ikke kjent for verken lærerne, rektorene eller PP-tjenesten. De enkeltstående episoder man faktisk ble informert om, ble det reagert på. Ikke vurdert hvilke andre tiltak som skulle ha vært iverksatt, og hvorvidt slike tiltak faktisk ville ha hjulpet.
Kommunens anførsler forts. Kommunen har gjort det A med rimelighet kunne ha krevd av skolen. De ansatte opptrådte forsvarlig ut fra hva man dengang visste om skadevirkninger av mobbing. Hensyn til de vanskelige vurderinger lærere og skolepersonell står overfor i hverdagen uheldig med for strenge krav på dette området.
Retten om mobbingen Skilte seg ut spesielt sårbar elev En outsider, som ikke ble innlemmet i klassens normale strukturer Verbalt plaget og ertet i slik utstrekning at det gikk langt utover det som må karakteriseres som vanlig og akseptabelt blant barn i skolesituasjonen Ble trukket inn i ørkesløse diskusjoner uten annet tenkbart formål enn å erte eller plage ham eller stille ham utenfor
Forts. «Det dreide seg altså om et mønster, som fortsatte over flere år, der A ble isolert, ertet, plaget og utsatt for verbal «drittslenging», uten å ha mulighet til å ta igjen»
Kunne de ansatte bebreides? Avgjørende er om kommunens ansatte - lærere, rektorer og PP-tjeneste - kan bebreides at omsorgsplikten overfor A ikke ble tilfredsstillende ivaretatt. ansvar for kumulative feil, der det ikke er nødvendig å påvise at hver enkelts feil eller forsømmelse er tilstrekkelig til at vedkommende kan gjøres ansvarlig.
Hva visste de? mobbingen var kjent for klassestyreren, sosiallæreren, begge de involverte rektorene og tilsatte ved PP-tjenesten. (40) Forholdene hadde gjentatte ganger vært tatt opp både av A og hans foreldre Diskutert internt på skolen, på flere foreldremøter og andre møter. Likevel: Ingen av skolens ansatte - heller ikke klassestyreren - var imidlertid fullt klar over omfanget og hyppigheten av det som skjedde (41)
Klassestyreren gjorde sitt beste (42) Meget gode skussmål Ingen grunn til å tvile på at klassestyreren har forsøkt å gjøre sitt beste Grepet tak i forhold hun har oppfattet som uheldig eller skadelig Hennes målsetting: De involverte skulle skvære opp og bli venner.
Feilvurdering å overlate en så stor del av oppfølgingen til klassestyrer alene. Rektor, sosiallærer og PPT involvert men overlot den konkrete oppfølgingen til klassestyrer (43) Skolens ledelse burde ha benyttet sin posisjon og myndighet til selv å gripe inn overfor mobbingen. (47)
Uheldige valg av tiltak Utgangspunkt at As sosiale umodenhet var hovedårsaken til hans problemer i klassesituasjonen, og at det var her det måtte endringer til. Dette har vært styrende for de tiltak som ble satt inn. (46) Lagmannsretten: Skolen burde ha brukt langt mer tid og energi på å rettlede den sterke parten i konflikten og ikke i så stor grad søkt å justere den svake parten. (46) Høyesterett: Mye informasjon om mobbing, risikotegn og tiltak på denne tiden (48-64)
Dommer Bårdsens særvotum Ot.prp.nr.72 (2001-2002) side 16 en streng norm (74) «Skolen må i så måte ta barna som de er, og sørge for at også særskilte omsorgs- og beskyttelsesbehov blir ivaretatt. Det hører under dette å ha en spesiell oppmerksomhet rettet mot barn som erfaringsmessig kan være mer eksponerte for mobbing, og - ikke minst - ta på alvor henvendelser som gir indikasjoner på at mobbing forekommer. Ved mistanke om mobbing må forholdene undersøkes, og eventuelle tiltak må bygge på et tilstrekkelig avklart grunnlag. [ ]Utviklingen må følges opp over tid, slik at man - for situasjoner som blir mer låste - kan benytte andre, og eventuelt også mer vidtrekkende, virkemidler.» (75)
Forts. FNs Barnekonvensjon artikkel 29 (1) (77) «Det er etter mitt syn et massivt belegg for å si at skolebarn og deres foreldre har en berettiget forventning om at skolen gjør det som står i dens makt for å avdekke, avverge og motarbeide mobbing» (78)