Strategiseminar 16. februar 2016 Strategiseminaret 16. februar samlet mellom mer enn 50 eksterne og interne tilhørere/deltakere. Hovedoverskriften for seminaret var Regionale forventninger. UiA Grimstad, Amfiet kl. 10 14 Pål Pedersen, tidligere rektor Universitetet i Nordland (nå Nord universitet): De nye universitetene har tradisjon for utadrettethet. Fagutvikling har skjedd i samarbeid med andre høyskoler og samfunnet. Dette samarbeidet er et kjennetegn ved velferdspolitikken siden 60-tallet, der kunnskapsmiljøene har blitt utviklet i ulike deler av landet. Høyskolene hadde komplementære fag til de gamle universitetene. Vekt på "de korte" profesjonsutdanningene. Offentlig institusjon, og privat næringsliv, trenger mer kompetanse. Utviklingen krever kompetanse. Universitetene er del av samfunnet, og samspiller med samfunnet. Universitetene og høyskolene betyr mye for regionen de ligger i. Fokuset på struktur er egentlig fokus på kvalitet. Agder har gode forutsetninger, med sin gode infrastruktur. Utfordringene for de tre nye universitetene er nokså like. Vi måles på litt ulike parameter, og tallene svinger litt. De nye universitetene har viktige utdanninger og fagområder både regionalt og nasjonalt. ERC-søknader er viktige for universitetene og høyskolene, ikke minst symbolsk. Kanskje ikke så viktig for arbeidslivet, men indirekte fordi de er viktige for fagmiljøene. Samarbeidet med offentlig sektor går stort sett på skinner. Det gjelder først og fremst offentlig sektor som praksisområde for studentene. Det er lite FoU-oppdrag fra offentlig sektor, kommunene har ikke mye midler. Næringslivet er preget av ganske konkrete utfordringer. Et akademisk fokus kan bli annerledes enn næringslivets dag-til-dag-perspektiv. Her kan det ligge bedre til rette for mindre prosjekter. Eksempel fra reiselivsnæringen: Veldig vekst, små aktører. Vanskelig å finne finansiering av forsknings- og utviklingsoppgaver. Her kan det være behov for offentlige tilskudd. Tre sentrale forhold for å bygge de nye universitetene videre: 1) Faglig kompetanse. 2) Fagpolitisk kompetanse. 3) Politisk kompetanse. Hvordan påvirke nasjonal politikk? Samspill med lokal/regional politikk, offentlig og næringsliv. Viktig å bygge møteplasser og utnytte dem. Den store utfordringen kan være den politiske arenaen, der har akademiske institusjoner ikke nødvendigvis kompetanse. Universitetets møtearenaer med samfunnet kan være både åpne og lukkede. Noen aktører vil universitetet ha en tettere dialog med i forhold til nasjonale muligheter. Universitetet blir en aktør i regionen. UiA bør f.eks. bruke Arendalsuka for å utvikle en slik regional/nasjonal rolle.
UiN har vært mindre rettet mot oljerelaterte virksomhet, men proaktiv overfor marine næringer. Her er det stort behov for utdanning. Næringslivet kan lokkes til universitetet også for små oppgaver. Og samtidig må forskerne bli interessert. Sterke fagpersoner tar lettere også små oppgaver. I Nordland er mye av samarbeidet knyttet til EVU, f.eks. luftfartsledelse. Pedersen tror på profilerte universiteter. Institusjonene kan velge mange roller inn, men ikke hele bredden. NMBU, NTNU og UiT-Arktisk er alle profilerte universiteter. NU har kysten som profilering. Astrid Hilde, ordfører Søgne: Den planlagte nye K5-kommunen vil møte utfordringer som digitalisering, aldrende befolkning, og næringsutvikling. UiA er viktige på de store utdanningene. Det kan stilles spørsmål ved nytteverdien av disse. UiA oppleves å være mye for seg selv. Kommunen har litt kontakt når det gjelder sykepleieog lærerutdanning, og det er eksempler som Songdalen undervisningssykehjem. K5-visjonen er Nærhet i hverdagen styrke for fremtiden. UiAs visjon bør støtte opp om kommunenes visjoner og satsingsområder. Det kan bli forbedringer på tverrfaglighet, og på mer samarbeid med både næringsliv og offentlig sektor. UiA må kunne svare på hvorfor det forskes på det det forskes på. UiA må prioritere det det er behov for i regionen. Det må bygges studieplasser der det er behov for utdanningene. Bl.a. bør UiA bygge jusstudiet opp til masternivå. Andre satsingsområder: Klima, miljø, ingeniørutdanning. Prioriteringer: Mer av det vi trenger i regionen. Harald Danielsen, rådmann Arendal: Noe forsvant på veien fra høyskole til universitet. De akademiske ambisjonene økte, men profesjonsutdanningene ble borte. Det spissede fokus forsvant. Mindre prestisje å jobbe med profesjonsutdanningene? Det er for lite praksis i lærerutdanningene. For lite opplæring på læreplaner, lov og rammeverk etc. Opplever at det er en dedikert stab i barnehagene, men en annen tilnærming i skolen. Hvorfor er førskolelærere de beste lederne? Også studentene fra vernepleie er dedikerte og løsningsorienterte. UiA virker lite aktiv i forhold til kommunene, sammenliknet med andre høyskoler. Danielsen trakk fram en erfaring med et lederutviklingsprogram UiA solgte for noen år siden. Det var preget av dårlig kundeorientering. Ramani Nordli, leder ungdommens bystyre Arendal: Mange vet ikke at det finnes et universitet i Agder. UiA bør være tidligere ute for å informere ungdom om universitetet. UiA har imidlertid moderne nettsider. UiA bør undersøke blant elevene på videregående skole hvilke utdanningsinteresser de har. 2
Introvert eller samfunnsengasjert? Det ble stilt spørsmål til innlederne om UiA bør være et introvert (opptatt av egen forskning) eller et samfunnsengasjert universitet. Astrid Hilde mente UiA burde være begge deler. Harald Danielsen ville ikke mene noe spesielt om det, men la vekt på at profesjonsutdanningene ikke måtte bli borte i de akademiske ambisjonene. Ramani Nordli mente forskningen er viktig, ikke minst i forhold til det grønne skiftet. Også hun mente UiA burde dekke begge rollene. Pål Pedersen viste til at profesjonsutdanningene er blitt mer forskningsbasert. De "rendyrkede" profesjonsutdanningene er ikke lenger, utviklinga fortsetter. UiA er godt posisjonert for denne utviklinga. Men universitetene og høyskolene må samarbeide med arbeidslivet om relevansen. Også Frank Reichert trakk fram at UiA må styrke profesjonsutdanningene. Møteplassene og samarbeid Er det behov for flere møteplasser mellom universitetet og regionen? Det var det allmenn enighet om. Det er behov for møteplasser. Det må skapes arenaer for kunnskapsoverføring og forståelse for betydningen av høyere utdanning og forskning. Harald Danielsen pekte på at dette også er et holdningsspørsmål som universitetet og samfunnet rundt sammen må møte. Dag Nordbø mente UiA burde kunne bli best i landet på nettverksbygging med samfunnet. Det må lages møteplasser hele veien. UiA forsøker nå å gripe utfordringene med arbeidsløshet og flyttingen av kompetanse fra regionen. Grønn energi må det utvikles mer kunnskap om. Det er mange muligheter akkurat nå. Innenfor helse og miljø er det store behov for utdanning og kunnskaper. Lukas Wedemeyer (Kr.sand kommune) mente UiA er en bra samarbeidspartner, i mange fora, f.eks. Samarbeidsrådet. UiA må ta vare på det som er bra. Samarbeidet må være konkret samarbeid. Trond Madsen (NHO): Viktig å øke utdanningsnivået i regionen. UiA må videreutvikle det de er gode på. Det må være små barrierer mellom samfunnsaktørene. Vi må ha kondisjon til å ha mange slike samlinger, da kommer det flere. Harald Erlandsen (Grimstad næringsforening): Dette er en bra arena. Litt mingling og dialog. Kan bli flere slike møter. I andre del av møtet mellom UiA og region var det korte innlegg fra Unni Farestveit (Agder Energi), Per Engstrand (Sørlandet sykehus HF) og Stein Gauslaa (tidl. Agderposten). Unni Farestveit: Det grønne skifte ligger nå i bunnen på mye av det strategiarbeidet Agder Energi gjør. Fossil energi brukes i Norge særlig i transportsektoren. Hvordan gjøre eksportenergien gjøres grønn? Det forskes lite på energi i UiA. Andre utviklingstrekk i samfunnet: Sosiale medier, Big data og tingenes internett. 3
Kunnskapen blir utviklet uavhengig av hvor universitetet ligger. Det bygges opp nye samarbeidsmodeller. Det utvikles en sirkulær økonomi. Det bygges verdinettverk. Innovasjon skjer åpent. Det skjer kontinuerlige omstilling. Per Engstrand: Samhandlingen mellom sykehuset og UiA er lite synlig. Er UiA åpent nok. Det er behov for flere/ andre fellesarenaer. Det etterlyses bredere samarbeid i prosessene der sykehuset er medaktør. UiA og sykehuset har samarbeid innenfor forskning, men også det kan bli tettere. Det samarbeides bl.a. på e-helse og om noe utstyr. En kan også tenke registersamordning og samarbeid i arbeidet for å etablere SSHF som universitetssykehus. Om strategiarbeidet: Fra plan til handling. Innsyn åpenhet. Bruke tilgjengelig informasjon. Definere strategiske satsingsområder. Suksessen med strategiplan handler mye om å definere utfordringene, ha gode kriterier for valg av modell, involvere fagpersonene, og bruke planen. Stein Gauslaa: UiA er godt synlig i regionen. Ambisjonen om å bli universitet er oppfylt. Det er god studentsøkning til universitetet. UiA er lokalt støttet av næringslivet. Samhandlingen ganske god, og det er også forståelse hos politikerne. UiA sliter med rammebetingelsene: Sentrale myndigheter ønsket egentlig ikke flere universiteter. Strukturendringene som skjer nå er et forsøk på å holde institusjonene innenfor en nasjonal ramme. Produktivitetskommisjonen som nylig har lagt fram en ny innstilling å peker på nødvendigheten av mer internasjonal konkurranse, mer til de gode miljøene, strukturendringer, klarere skille grunnforskning/anvendt forskning, og mer realfag/teknologi. UiA kan gå enda dypere inn i satsingene. Dyp grunnforskning for å samarbeide med de beste. I kommentarene og spørsmålene etter innleggene ble det bl.a. pekt på: Mye fornyelse ligger i offentlig sektor, i kommunene. Universitetet skal ikke bare fokusere på teknologiutvikling, men ha ansvar for alle menneskelige arenaer. Det grønne skiftet skjer raskt. UiA må løfte seg. Alle ønsker å samarbeide med UiA. Innovasjon, skape flere arbeidsplasser. UiA kan medvirke til å skape arenaer for gründere, studenter med ideer osv. "Grønt skifte" er et bredt begrep. Det må konkretiseres. Hvordan kan UiA bidra? Hvordan bruke SFI i samspillet mellom universitet og næring, og hvordan kan studentene trekke inn? SFI er en arena for universitet, studenter og næringsliv. UiA har også andre midler for studentmedvirkning. Dette utvikles ved andre satsinger, bl.a. har UiA søkt SFFstatus på tre områder. Dette er utfordrende, det krever mye ressurser også fra UiA. 4
Det må arbeides for at alle ansatte får strategien inn i ryggmargen. Regionen må bli stolt av universitetet. Det kan f.eks. skje ved å skape engasjert faglig debatt, som med en uavhengig nettavis. UiA bør bygge videre opp forskning og utdanning innen psykisk helsevern. Området er dårlig forskningsdekket, men politisk prioritert. Oppbyggingen må skje i samhandling med helseforetak og brukere. 5